[go: up one dir, main page]

NO20151100L - Terapeutisk humant anti-IL-1R1 monoklonalt antistoff - Google Patents

Terapeutisk humant anti-IL-1R1 monoklonalt antistoff

Info

Publication number
NO20151100L
NO20151100L NO20151100A NO20151100A NO20151100L NO 20151100 L NO20151100 L NO 20151100L NO 20151100 A NO20151100 A NO 20151100A NO 20151100 A NO20151100 A NO 20151100A NO 20151100 L NO20151100 L NO 20151100L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
antibody
amino acid
seq
antibodies
acid sequence
Prior art date
Application number
NO20151100A
Other languages
English (en)
Other versions
NO339345B1 (no
Inventor
Brian Varnum
Alison Witte
Xueming Qian
Frank Martin
Chris Vezina
Haichun Huang
Gary Elliott
Original Assignee
Amgen Inc
Squibb & Sons Llc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Publication of NO20151100L publication Critical patent/NO20151100L/no
Application filed by Amgen Inc, Squibb & Sons Llc filed Critical Amgen Inc
Publication of NO339345B1 publication Critical patent/NO339345B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/24—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against cytokines, lymphokines or interferons
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/2866—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants against receptors for cytokines, lymphokines, interferons
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/395—Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum
    • A61K39/39533—Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum against materials from animals
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/02—Stomatological preparations, e.g. drugs for caries, aphtae, periodontitis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/04—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for ulcers, gastritis or reflux esophagitis, e.g. antacids, inhibitors of acid secretion, mucosal protectants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/12—Antidiarrhoeals
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/14—Prodigestives, e.g. acids, enzymes, appetite stimulants, antidyspeptics, tonics, antiflatulents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/18—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for pancreatic disorders, e.g. pancreatic enzymes
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/02—Nasal agents, e.g. decongestants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/06—Antiasthmatics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00—Drugs for disorders of the urinary system
    • A61P13/10—Drugs for disorders of the urinary system of the bladder
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00—Drugs for disorders of the urinary system
    • A61P13/12—Drugs for disorders of the urinary system of the kidneys
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P15/00—Drugs for genital or sexual disorders; Contraceptives
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P15/00—Drugs for genital or sexual disorders; Contraceptives
    • A61P15/06—Antiabortive agents; Labour repressants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/02—Drugs for dermatological disorders for treating wounds, ulcers, burns, scars, keloids, or the like
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/06—Antipsoriatics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/02—Drugs for skeletal disorders for joint disorders, e.g. arthritis, arthrosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/04—Drugs for skeletal disorders for non-specific disorders of the connective tissue
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/08—Drugs for skeletal disorders for bone diseases, e.g. rachitism, Paget's disease
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/08—Drugs for skeletal disorders for bone diseases, e.g. rachitism, Paget's disease
    • A61P19/10—Drugs for skeletal disorders for bone diseases, e.g. rachitism, Paget's disease for osteoporosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P21/00—Drugs for disorders of the muscular or neuromuscular system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P21/00—Drugs for disorders of the muscular or neuromuscular system
    • A61P21/02—Muscle relaxants, e.g. for tetanus or cramps
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P23/00—Anaesthetics
    • A61P23/02—Local anaesthetics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/02—Drugs for disorders of the nervous system for peripheral neuropathies
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/04—Centrally acting analgesics, e.g. opioids
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/06—Antimigraine agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/08—Antiepileptics; Anticonvulsants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/14—Drugs for disorders of the nervous system for treating abnormal movements, e.g. chorea, dyskinesia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/14—Drugs for disorders of the nervous system for treating abnormal movements, e.g. chorea, dyskinesia
    • A61P25/16—Anti-Parkinson drugs
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/20—Hypnotics; Sedatives
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/28—Drugs for disorders of the nervous system for treating neurodegenerative disorders of the central nervous system, e.g. nootropic agents, cognition enhancers, drugs for treating Alzheimer's disease or other forms of dementia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P27/00—Drugs for disorders of the senses
    • A61P27/02—Ophthalmic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00—Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00—Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/02—Nutrients, e.g. vitamins, minerals
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00—Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/08—Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis
    • A61P3/10—Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis for hyperglycaemia, e.g. antidiabetics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04—Antibacterial agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/14—Antivirals for RNA viruses
    • A61P31/18—Antivirals for RNA viruses for HIV
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A61P35/02—Antineoplastic agents specific for leukemia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A61P35/04—Antineoplastic agents specific for metastasis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A61P37/06—Immunosuppressants, e.g. drugs for graft rejection
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P5/00—Drugs for disorders of the endocrine system
    • A61P5/48—Drugs for disorders of the endocrine system of the pancreatic hormones
    • A61P5/50—Drugs for disorders of the endocrine system of the pancreatic hormones for increasing or potentiating the activity of insulin
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00—Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A61P7/02—Antithrombotic agents; Anticoagulants; Platelet aggregation inhibitors
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00—Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A61P7/04—Antihaemorrhagics; Procoagulants; Haemostatic agents; Antifibrinolytic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00—Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A61P7/08—Plasma substitutes; Perfusion solutions; Dialytics or haemodialytics; Drugs for electrolytic or acid-base disorders, e.g. hypovolemic shock
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/04—Inotropic agents, i.e. stimulants of cardiac contraction; Drugs for heart failure
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/10—Drugs for disorders of the cardiovascular system for treating ischaemic or atherosclerotic diseases, e.g. antianginal drugs, coronary vasodilators, drugs for myocardial infarction, retinopathy, cerebrovascula insufficiency, renal arteriosclerosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/14—Vasoprotectives; Antihaemorrhoidals; Drugs for varicose therapy; Capillary stabilisers
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/505—Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising antibodies
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/20—Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin
    • C07K2317/21—Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin from primates, e.g. man
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50—Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/56—Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments variable (Fv) region, i.e. VH and/or VL
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50—Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/56—Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments variable (Fv) region, i.e. VH and/or VL
    • C07K2317/565—Complementarity determining region [CDR]
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70—Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/76—Antagonist effect on antigen, e.g. neutralization or inhibition of binding

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Neurology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Neurosurgery (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Physical Education & Sports Medicine (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Orthopedic Medicine & Surgery (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Cardiology (AREA)
  • Pain & Pain Management (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Heart & Thoracic Surgery (AREA)
  • Anesthesiology (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Vascular Medicine (AREA)

Abstract

Antistoffer som interagerer med interleukin-1 resepter type 1 (IL-1R1) er beskrevet. Fremgangsmåter for behandling av IL-1-medierte sykdommer ved administrering av en farmasøytisk effektiv mengde antistoffer for IL-1R1 er beskrevet. Fremgangsmåter for å detektere mengden av IL-1R1 i en prøve ved anvendelse av antistoffer for IL-1R1 er beskrevet.

Description

TERAPEUTISK HUMANT ANTI-IL-1R1 MONOKLONALT ANTISTOFF
Foreliggende søknad er relatert til og krever prioritet fra U. S. provisional application Serial Nr. 60/408,719 innlevert 6. september, 2002, fra hvilken redegjørelsene er inkorporert heri ved referanse.
OPPFINNELSENS OMRÅDE
Oppfinnelsen angår antistoff som binder interleukin-1 reseptor type 1 (IL-1R1)-protein. Sammensetninger, spesielt farmasøytiske sammensetninger og fremgangsmåter for behandling av IL-1-medierte sykdommer, slik som reumatoid artritt, osteoartritt, og andre inflammatoriske sykdommer, er også tilveiebrakt.
BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN
Antistoff- utvikling
Inflammasjon er kroppens respons til skader som følger av mekanisk skade, infeksjon, eller antigen-stimulering. Inflammatoriske reaksjoner uttrykkes ofte patologisk. Slike tilstander oppstår når inflammasjonen uttrykkes på en unormalt stor måte, er uhensiktsmessig stimulert, eller vedvarer etter at det skadelige agenset er fjernet.
Den inflammatoriske responsen medieres, inter alia, ved cytokiner. Ett av de mest potente inflammatoriske cytokiner ennå oppdaget er interleukin-1 (IL-1). En økning i IL-1-signalering forårsaker vedvarende inflammasjon assosiert med flere sykdommer, og IL-1 er ansett å være en viktig mediator ved mange sykdommer og medisinske tilstander. Dette cytokinet fremstilles primært (men ikke utelukkende) av celler av makrofag/monocytt-linjen og kan fremstilles i to former: IL-1 alfa (IL-1 a) og IL-1 beta (IL-1 (3). IL-1 stimulerer cellulære responser ved å interagere med et heterodimert reseptorkompleks bestående av to transmembranproteiner, IL-1 reseptor type I (IL-1R1) og IL-1 reseptor aksessor ("accessory") protein (IL-1RAcP). IL-1 bindes først til IL-1R1; IL-1RAcP rekrutteres deretter til dette komplekset (Greenfeder et al., 1995, J. Biol. Chem. 270: 13757-13765; Yoon og Dinarello, 1998, J. Immunoloav 160: 3170-3179; Cullinan et al., 1998, J Immunoloav 161:5614-5620), fulgt av signaltransduksjon som resulterer i induksjon av en cellulær respons.
Cellebaserte bindingsstudier antyder at IL-1RAcP stabiliserer IL-1 R-signaleringskomplekset ved å saktne "ligand off-raten" (Wesche et al., 1998, FEBS Letters 429:303-306). Mens interaksjonen av IL-1 med IL-1 R har blitt grundigkarakterisert, er interaksjonen av IL-1RAcP med ligand-bundet reseptor fortsatt dårlig definert. Siden IL-1RAcP ikke har noen betydelig affinitet for verken IL-1 eller IL-1 R1 alene, men høy affinitet for komplekset, følger det at nye bindingsseter for IL-1RAcP dannes ved IL-1/IL-1R bindingshendelser, som til og med kan omfatte bidrag fra IL-1-rester (Ettorre et al., 1997, Eur. Cytokine Netw. 8: 161-171). Et annet molekyl, IL-1 reseptorantagonist (IL-1 ra) konkurrerer med IL-1 a og IL-1 p om reseptorbinding men mislykkes i å rekruttere IL-1RAcP, noe som resulterer i en opptatt men ikke-signalerende reseptor. IL-1-aktivitet kan i tillegg bli nøytralisert ved IL-1 R type II, en narre ("decoy")-reseptor som binder ligand men ikke deltar i signalering på grunn av et trunkert intracellulært domene. IL-1 ra og IL-1R type II virker ved å redusere alvorlighetsgraden og varigheten av IL-1-medierte inflammatoriske hendelser (Wesche et al., 1998, FEBS Letters 429: 303-306; Dripps et al., 1991, J. Biol. Chem. 266: 10331-10336; Dripps et al., 1991, J. Biol. Chem. 266: 20331-20335).
Interleukin-1-inhibitorer kan fremstilles fra hvilket som helst protein i stand til spesifikt å forhindre aktivering av cellulære reseptorer for IL-1, som kan følge av et antall mekanismer. Slike mekanismer omfatter nedregulering av IL-1-produksjon, binding av fritt IL-1, interferering med IL-1-binding til IL-1 R, interferering med dannelse av IL-1R-IL-1RAcP-komplekset, eller interferering med modulering av IL-1-signalering etter binding til dens reseptor. Klasser av IL-1-inhibitorer omfatter: interleukin-1 reseptorantagonister slik som IL-1 ra, som beskrevet nedenfor; anti-IL-1 R monoklonale antistoffer (for eksempel som fremlagt i publisert europeisk patentsøknad nr. EP 623674, fra hvilken redegjørelsene herved er inkorporert ved referanse); IL-1-bindende proteiner slik som løselige IL-1 reseptorer (for eksempel som fremlagt i U. S. patenter nr. 5,492,888; 5,488,032;
5,464,937; 5,319,071; og 5,180,812; fra hvilke redegjørelsene herved er inkorporert ved referanse);
anti-IL-1 monoklonale antistoffer (for eksempel som fremlagt i internasjonale patentsøknader, publikasjoner nr. WO 9501997, WO
9402627, WO 9006371, U. S. patent nr. 4,935,343, EP 364778, EP 267611 og EP 220063, fra hvilke redegjørelsene herved er inkorporert ved referanse);
IL-1 reseptor hjelpe-proteiner og antistoffer dertil (for eksempel som fremlagt i internasjonale patentsøknader publikasjoner nr. WO 96/23067 og WO 99/37773, fra hvilke redegjørelsene herved er inkorporert ved referanse); og
inhibitorer av interleukin-1 p omdannende enzym (ICE) eller caspase I
(for eksempel som fremlagt i internasjonale patentsøknader publikasjoner nummer WO 99/46248, WO 99/47545, og WO 99/47154, fra hvilke redegjørelsene herved er innlemmet ved referanse), som kan anvendes for å inhibere produksjon og sekresjon av IL-1 P;
interleukin-1 p proteaseinhibitorer; og
andre forbindelser og proteiner som blokkerer in vivo syntese eller
ekstracellulær frigivelse av IL-1.
Eksempler på IL-1-inhibitorer er fremlagt i de følgende referansene: US patenter nr. 5,747,444; 5,359,032; 5,608,035; 5,843,905; 5,359,032; 5,866,576; 5,869,660; 5,869,315; 5,872,095; 5,955,480; og 5,965,564; Internasjonale patentsøknader publikasjoner nr. W098/21957,W096/09323,W091/17184, W096/40907, W098/32733, W098/42325, W098/44940, W098/47892, W098/56377, W099/03837, W099/06426, W099/06042, W091/17249, W098/32733, W098/17661, W097/08174, W095/34326, W099/36426 og W099/36415; europeiske patentsøknader med publikasjonsnumrene EP534978 og EP89479; og fransk patentsøknad nr. FR 2762514. Redegjørelsene fra alle referansene nevnt ovenfor er herved inkorporert ved referanse.
Interleukin-1 reseptor-antagonist (IL-1 ra) er et humant protein som fungerer som en naturlig inhibitor for interleukin-1 og er et medlem av IL-1-familien, som omfatter IL-1 a og IL-1 p. Foretrukne reseptor-antagonister (inkludert IL-1 ra og varianter og derivater derav), så vel som fremgangsmåter for fremstilling og anvendelse derav er beskrevet i U. S. patent nr. 5,075,222; internasjonale patentsøknader, publikasjoner nr. WO 91/08285; WO 91/17184; W092/16221; W093/21946; WO 94/06457; WO 94/21275; WO 94/21235; DE 4219626, WO 94/20517; WO 96/22793; W097/28828; og W099/36541, australsk patentsøknad nr. AU9173636; og fransk patentsøknad nr. FR2706772; fra hvilke redegjørelsene er inkorporert heri ved referanse. Proteinene omfatter glykosylerte så vel som ikke-glykolyserte former av IL-1 reseptor-antagonister.
Spesielt er tre nyttige former av IL-1 ra og varianter derav fremlagt og beskrevet i U. S. patent nr. 5,075,222 ("222-patentet"). IL-1 raa erkarakterisert vedSDS-PAGE som et molekyl på 22-23 kD med et omtrentlig isoelektrisk punkt på 4,8, som elueres fra en Mono Q FPLC-kolonne ved omtrent 52 mM NaCI i Tris-buffer, pH 7,6. IL-1 rap erkarakterisertsom et protein på 22-23 kD, som elueres fra en Mono Q-kolonne ved 48 mM NaCI. Både IL-1 raa og IL-1 rap er glykosylerte. IL-1rax erkarakterisertsom et protein på 20 kD, som elueres fra en Mono Q-kolonne ved 48 mM NaCI, og er ikke glykolsylert. '222-patentet fremlegger også fremgangsmåter for å isolere genene ansvarlige for å kode for inhibitorene, kloning av genet i egnede vektorer og celletyper, og uttrykke genet for å fremstille inhibitorene. Selv om den er effektiv har IL-1 ra relativt kort halveringstid. Ved vanlig anvendelse administreres IL-1 ra én gang per dag. Fagområdet vil følgelig ha fordel av en antagonist for IL-1-reseptoren med en vesentlig lengre halveringstid.
Forhindring av IL-1-signalering ved å inhibere IL-1 fra å binde IL-1 - reseptorer er en tiltalende terapeutisk metode for behandling av IL-1-medierte sykdommer. Det finnes et behov på fagområdet for klinisk effektive inhibitorer for IL-1-signalerings-overføringsbanen ("pathway") som kan forbedre effektene av IL-1-medierte sykdommer og er egnet for levering inn i humane pasienter. Et humant antistoff som blokkerer IL-1-signalering ville være spesielt fordelaktig for å oppfylle dette behovet og ville gi en lengre halveringstid enn behandling som for tiden er tilgjengelig.
OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN
Oppfinnelsen tilveiebringer monoklonale antistoffer som binder til interleukin-1 reseptor type I (IL-1R1). Foretrukket inhiberer antistoffene IL-1 - signalering ved å konkurrere med IL-1 p og IL-1a-binding til IL-1R1. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også hybridom cellelinjer som fremstiller, og mest foretrukket, sekreterer inn i cellekulturmedium de monoklonale antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse. Antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse blokkerer vellykket IL-1-signalering i humane celler og er derved nyttige ved behandling av pasienter med IL-1-medierte sykdommer. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre fusjonsproteiner som omfatter sekvensen av en antistoff Fc-region og én eller flere sekvenser valgt fra gruppen bestående av SEKV ID NR: 10, SEKV ID NR: 12, SEKV ID NR: 14, SEKV ID NR: 16, SEKV ID NR: 18, SEKV ID NR: 20, SEKV ID NR: 22, SEKV ID NR: 24, SEKV ID NR: 26, SEKV ID NR: 28, SEKV ID NR: 30, SEKV ID NR: 32, SEKV ID NR: 34, SEKV ID NR: 36, SEKV ID NR: 38 og SEKV ID NR: 40. Slike molekyler kan fremstilles ved anvendelse av fremgangsmåter som beskrevet, for eksempel, i WO 00/24782, som er innlemmet ved referanse. Slike molekyler kan uttrykkes, for eksempel, i mammalske celler (for eksempel ovarieceller fra kinesisk hamster) eller bakterieceller (for eksempel E. co//'-celler).
I visse aspekter tilveiebringer foreliggende oppfinnelse antistoffer, foretrukket monoklonale antistoffer, mest foretrukket humane antistoffer, som omfatter en tung kjede og en lett kjede, hvori den tunge kjeden omfatter en aminosyresekvens som vist i hvilken som helst av SEKV ID NR: 2, SEKV ID NR: 6, eller SEKV ID NR: 8, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også antistoffer, foretrukket monoklonale antistoffer, mest foretrukket humane antistoffer, omfattende en tung kjede og en lett kjede, hvori den lette kjeden omfatter an aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 4 eller et antigen-bindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav.
I visse aspekter omfatter antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse en tung kjede og en lett kjede, hvori den variable regionen av den tunge kjeden omfatter en aminosyresekvens som vist i hvilke som helst av SEKV ID NR: 10, SEKV ID NR: 14, eller SEKV ID NR: 16 eller et antigen-bindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav. I andre aspekter omfatter den lette kjede variable regionen en aminosyresekvens som vist i hvilke som helst av SEKV ID NR: 12 eller SEKV ID NR: 18, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav. I ytterligere aspekter omfatter den tunge kjeden en aminosyresekvens som vist i hvilken som helst av SEKV ID NR: 20, SEKV ID NR: 22, SEKV ID NR: 24, SEKV ID NR: 26, SEKV ID NR: 28, SEKV ID NR: 30, SEKV ID NR: 32, SEKV ID NR: 34, eller SEKV ID NR: 36, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav. I enda ytterligere aspekter omfatter den lette kjeden en aminosyresekvens som vist i hvilken som helst av SEKV ID NR: 38 eller SEKV ID NR: 40, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav. Slike antistoffkjeder er nyttige ved fremstilling av antistoffer som binder spesifikt til IL-1R1 og også ved fremstilling av bispesifikke antistoffer hvor det resulterende molekylet binder til IL-1R1 og/eller til et annet mål-molekyl (for eksempel TNF eller en TNF-reseptor).
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også antistoffer som binder spesifikt til IL-1 R1, hvori den tunge kjeden omfatter en tung kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 10, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav, og den lette kjeden omfatter en lett kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 12, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav.
I visse aspekter tilveibringer foreliggende oppfinnelse også antistoffer, omfattende en tung kjede og en lett kjede, hvori den tunge kjeden omfatter en første variabel region, og hvori den første variable regionen omfatter en sekvens som har minst 90%, mer foretrukket minst 95%, og mest foretrukket omtrent 99% identitet til aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 10, og hvori den lette kjeden omfatter en andre variabel region, og hvori den andre variable regionen omfatter en sekvens som har minst 90%, mer foretrukket minst 95%, og mest foretrukket omtrent 99%, identitet til aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 12, hvori antistoffet interagerer med IL-1 R1.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre antistoffer som spesifikt binder til IL-1 R1, hvori den tunge kjeden omfatter en tung kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 14, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav, og den lette kjeden omfatter en lett kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 12, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav.
I visse aspekter tilveiebringer foreliggende oppfinnelse antistoffer, omfattende en tung kjede og en lett kjede, hvori den tunge kjeden omfatter en første variabel region, og hvori den første variable regionen omfatter en sekvens som har minst 90%, mer foretrukket minst 95%, og mest foretrukket omtrent 99%, identitet til aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 14, og hvori den lette kjeden omfatter en andre variabel region, og hvori den andre variable regionen omfatter en sekvens som har minst 90%, mer foretrukket minst 95%, og mest foretrukket omtrent 99%, identitet til aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 12, hvori antistoffet interagerer med IL-1 R1.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også antistoffer som binder spesifikt til IL-1 R1, hvori den tunge kjeden omfatter en tung kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 16, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav, og den lette kjeden omfatter en lett kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 18, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav.
I bestemte aspekter tilveiebringer foreliggende oppfinnelse antistoffer, omfattende en tung kjede og en lett kjede, hvori den tunge kjeden omfatter en første variabel region, og hvori den første variable regionen omfatter en sekvens som har minst 90%, mer foretrukket minst 95%, og mest foretrukket omtrent 99%, identitet til aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 16, og hvori den lette kjeden omfatter en andre variabel region, og hvori den andre variable regionen omfatter en aminosyresekvens som har minst 90%, mer foretrukket minst 95%, og mest foretrukket omtrent 99%, identitet til aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 18, hvori antistoffet interagerer med IL-1R1.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også antistoffer som binder spesifikt til IL-1 R1, hvori den tunge kjeden omfatter en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 20, SEKV ID NR: 22, SEKV ID NR: 24, SEKV ID NR: 26, SEKV ID NR: 28, eller SEKV ID NR: 30, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav, og den lette kjeden omfatter en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 38, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre antistoffer som binder spesifikt til IL-1 R1, hvori den tunge kjeden omfatter en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 32, SEKV ID NR: 34, eller SEKV ID NR: 36, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav, og den lette kjeden omfatter en aminosyresekvens som vist i SEKV ID NR: 40, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt
immunoglobulinfragment derav.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også utførelsesformer av alle de forutgående som er enkeltkjede-antistoffer, enkeltkjede Fv-antistoffer, Fab-antistoffer, Fab'-antistoffer og (Fab')2-antistoffer.
I bestemte aspekter tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en lett kjede omfattende en aminosyresekvens som vist i hvilken som helst av SEKV ID NR: 38 eller SEKV ID NR: 40, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav.
I tillegg tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en tung kjede omfattende en aminosyresekvens som vist i hvilken som helst av SEKV ID NR: 20, SEKV ID NR: 22, SEKV ID NR: 24, SEKV ID NR: 26, SEKV ID NR: 28, SEKV ID NR: 30, SEKV ID NR: 32, SEKV ID NR: 34 eller SEKV ID NR: 36, eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment derav.
Foreliggende oppfinnelse angår også isolerte humane antistoffer som spesifikt binder IL-1R1, hvori antistoffet omfatter: (a) human tung kjede struktur ("framework")-regioner, en human tung kjede CDR1-region, en human tung kjede CDR2-region, og en human tung kjede CDR3-region; og (b) human lett kjede struktur ("framework")-regioner, en human lett kjede CDR1-region, en human lett kjede CDR2-region, og en human lett kjede CDR3-region. I visse aspekter kan human tung kjede CDR1 -regionen være tung kjede CDR1-regionen fra 26F5, 27F2 eller 15C4 som vist i Figur 10 og human lett kjede CDR1-regionen kan være lett kjede CDR1-regionen fra 26F5, 27F2 eller 15C4 som vist i Figur 11. I andre aspekter kan human tung kjede CDR2-regionen være tung kjede CDR2-regionen fra 26F5, 27F2 eller 15C4 som vist i Figur 10 og human lett kjede CDR2-regionen kan være lett kjede CDR2-regionen fra 26F5, 27F2 eller 15C4 som vist i Figur 11.1 enda andre aspekter er human tung kjede CDR3-regionen tung kjede CDR3-regionen fra 26F5, 27F2 eller 15C4 som vist i Figur 10, og human lett kjede CDR3-regionen er lett kjede CDR3-regionen fra 26F5, 27F2 eller 15C4 som vist i Figur 11.
I tillegg tilveiebringer oppfinnelsen et isolert humant antistoff som spesifikt binder til interleukin-1 reseptor type 1 (IL-1R1), omfattende: en human tung kjede CDR1-region, hvori tung kjede CDR1 har aminosyresekvensen ifølge SEKV ID NR: 61, SEKV ID NR: 62 eller SEKV ID NR: 63; en human tung kjede CDR2- region, hvori tung kjede CDR2 har aminosyresekvensen ifølge SEKV ID NR: 64, SEKV ID NR: 65 eller SEKV ID NR: 66; og/eller en human tung kjede CDR3-region, hvori tung kjede CDR3 har aminosyresekvensen ifølge SEKV ID NR: 67, SEKV ID NR: 68 eller SEKV ID NR: 69.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også et isolert humant antistoff som spesifikt binder til interleukin-1 reseptor type 1 (IL-1R1), omfattende: en human lett kjede CDR1-region, hvori lett kjede CDR1 har aminosyresekvensen ifølge SEKV ID NR: 70 eller SEKV ID NR: 71; en human tung kjede CDR2-region, hvori tung kjede CDR2 har aminosyresekvensen ifølge SEKV ID NR: 72 eller SEKV ID NR: 73; og/eller en human tung kjede CDR3-region, hvori tung kjede CDR3 har aminosyresekvensen ifølge SEKV ID NR: 74 eller SEKV ID NR: 75.
I bestemte utførelsesformer binder antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse til det tredje domenet av IL-1R1, hvilket er vist i Figur 17. Foretrukket består epitopen for et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse av aminosyresekvensen YSV, som er referert til som Epitop 4 heri og vist i Figur 24. Foreliggende oppfinnelse angår videre fusjonsproteiner og andre molekyler i stand til å binde til Epitop 4 (sammen med de tidligere nevnte antistoffene, samlet referert til heri som "spesifikke bindingspartnere"), slike som kan fremstilles ved anvendelse av fremgangsmåter beskrevet, for eksempel, i WO00/24782, som er inkorporert ved referanse. Slike molekyler kan uttrykkes, for eksempel, i mammalske celler (for eksempel ovarieceller fra kinesisk hamster ("Chinese Hamster Ovary cells")) eller bakterieceller (foreksempel E. co//'-celler).
Videre tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for epitop-kartlegging ("mapping") av et selektert antigen. I ett aspekt omfatter fremgangsmåten trinnene: (a) frembringe en samling av fusjonsproteiner, hvori hvert fusjonsprotein omfatter (i) avidin og (ii) et fragment av antigenet; (b) screene samlingen av fusjonsproteiner med hensyn til binding til ett eller flere spesifikke bindingspartnere for antigenet; (c) isolere fusjonsproteinene på et medium omfattende biotin, hvorved avidinet binder til biotinet; og (d) analysere fusjonsproteinene bundet ved den spesifikke bindingspartneren eller partnerne for å bestemme bindingsseter på antigenet for den spesifikke bindingspartneren eller partnerne. I ett bestemt aspekt er de spesifikke bindingspartnerne antistoffer.
I ytterligere utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for behandling av en IL-1-mediert sykdom, tilstand eller lidelse, omfattende trinnet med å administrere en farmasøytisk effektiv mengde av ett eller et mangfold av monoklonale antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse eller et antigenbindende eller et immunologisk funksjonelt immunoglobulin-fragment derav til et individ med behov derfor.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også fremgangsmåter for å detektere nivået av IL-1R1 i en biologisk prøve, omfattende trinnet med å kontakte prøven med et monoklonalt antistoff ifølge oppfinnelsen eller antigen-bindende fragment derav. Anti-IL-1 R-antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes i hvilken som helst kjent analysemetode, slik som konkurrerende bindings-analyser, direkte og indirekte sandwich-analyser, immunpresipiterings-analyser og enzymbundet immunosorbent-analyser (ELISA) (Se Sola, 1987, Monoclonal Antibodies: A Manual of Techniques, s. 147-158, CRC Press, Inc.) for deteksjon og kvantifisering av IL-1 R. Antistoffene kan binde IL-1 R med en affinitet som er hensiktsmessig for analysemetoden som anvendes.
Spesielt foretrukne utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse vil være innlysende fra den følgende mer detaljerte beskrivelsen av visse foretrukne utførelsesformer og kravene.
KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE
Figurene 1A-1B beskriver en cDNA-sekvens (Fig.lA) som koder for en human anti-IL-1 R1-antistoff tung kjede lgG1 konstant region (SEKV ID NR: 1) og aminosyresekvensen (Fig. 1B) av en human anti-IL-1 R1-antistoff tung kjede lgG1 konstant region (SEKV ID NR: 2). Figurene 2A-2B skildrer en cDNA-sekvens (Fig. 2A) som koder for en human anti-IL-1 R1 antistoff kappa-kjede konstant region (SEKV ID NR: 3) og aminosyresekvensen (Fig. 2B) av en human anti-IL-1 R1 antistoff kappa-kjede konstant region (SEKV ID NR: 4). Figurene 3A-3B skildrer en cDNA-sekvens (Fig. 3A) som koder for en human anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede lgG2 konstant region (SEKV ID NR: 5) og aminosyresekvensen (Fig. 3B) av en human anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede lgG2 konstant region (SEKV ID NR: 6). Figurene 4A-4B skildrer en cDNA-sekvens (Fig. 4A) som koder for en human anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede lgG4 konstant region (SEKV ID NR: 7) og aminosyresekvensen (Fig. 4B) av en human anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede lgG4 konstant region (SEKV ID NR: 8). Figurene 5A-5B skildrer en cDNA-sekvens (Fig.5A) som koder for 26F5 anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede variabel region (SEKV ID NR: 9) og aminosyresekvensen (Fig. 5B) av 26F5 anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede variabel region (SEKV ID NR: 10). Figurene 6A-6B skildrer en cDNA-sekvens (Fig. 6A) som koder for 26F5 anti-IL-1 R1 antistoff kappa-kjede variabel region (SEKV ID NR: 11) og aminosyresekvensen (Fig. 6B) av26F5 anti-IL-1 R1 antistoff kappa-kjede variabel region (SEKV ID NR: 12). Figurene 7A-7B skildrer en cDNA-sekvens (Fig. 7A) som koder for 27F2 anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede variabel region (SEKV ID NR: 13) og aminosyresekvensen (Fig. 7B) av27F2 anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede variabel region (SEKV ID NR: 14). Figurene 8A-8B skildrer en cDNA-sekvens (Fig. 8A) som koder for 15C4 anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede variabel region (SEKV ID NR: 15) og aminosyresekvensen (Fig. 8B) av 15C4 anti-IL-1 R1 antistoff tung kjede variabel region (SEKV ID NR: 16). Figurene 9A-9B skildrer en cDNA-sekvens (Fig. 9A) som koder for 15C4 anti-IL-1 R1 antistoff kappa-kjede variabel region (SEKV ID NR: 17) og aminosyresekvensen (Fig. 9B) av 15C4 anti-IL-1 R1 antistoff kappa-kjede variabel region (SEKV ID NR: 18). Figur 10 viser en aminosyresekvensoppstilling av tunge kjeder fra anti-IL-1R1 antistoffer betegnet 15C4, 27F2 og 26F5. De komplementær-bestemmende regionene ("complementarity determining regions") (CDR'er) er understreket. CDR1 for 26F5 er betegnet SEKV ID NR: 61; for 27F2 er betegnet SEKV ID NR: 62; for 15C4 er betegnet SEKV ID NR: 63. CDR2 for 26F5 er betegnet SEKV ID NR: 64; for27F2 er betegnet SEKV ID NR: 65; for 15C4 er betegnet SEKV ID NR: 66. CDR1 for 26F5 er betegnet SEKV ID NR: 67; for27F2 er betegnet SEKV ID NR: 68; for 15C4 er betegnet SEKV ID NR: 69. Figur 11 viser en aminosyresekvensoppstilling av lette kjeder fra anti-IL-R1-Y-antistoffer betegnet 15C4, 27F2 og 26F5. CDR1 for 26F5/27F2 er betegnet SEKV ID NR: 70; for 15C4 er betegnet SEKV ID NR: 71. CDR2 for 26F5/27F2 er betegnet SEKV ID NR: 72; for 15C4 er betegnet SEKV ID NR: 73. CDR1 for 26F5/27F2 er betegnet SEKV ID NR: 74; for 15C4 er betegnet SEKV ID NR: 75. Figur 12 er et diagram som illustrerer den inhibitoriske effekten av anti-IL-1R1 antistoffer på IL-1R/IL-1(3/IL-1RAcP-kompleksdannelse. Figur 13 er et diagram som viser den inhibitoriske effekten av et anti-IL-1 R1 monoklonalt antistoff som beskrevet heri og betegnet 15C4 på IL-1 R/IL-1 a/IL-
1 RacP-kompleksdannelse.
Figur 14 er et diagram som presenterer anti-IL-1 R1-antistoffenes evne til å blokkere IL-1 (3-binding mens de ikke interfererer betydelig med binding av IL-1 ra sammenlignet med IgG-kontroll. Figur 15A er et diagram som viser inhibering av IL-6-produksjon i primære humane chondrocytter ved anti-IL-1 R1-antistoffer identifisert heri og betegnet 15C4, 26F5 og 27F2 sammenlignet med IL-1 ra. Figur 15B er et diagram som viser inhibering av IL-6-produksjon i primære humane chondrocytter ved IL-1 ra og monoklonale antistoffer 15C4 og 27F2 sammenlignet med klassen av monoklonale antistoffer representert ved 10H7 og 24E12. Figur 16 er et diagram som viser inhibering av IL-6-produksjon i humant helblod ved anti-IL-1 R1 monoklonale antistoffer betegnet 15C4, 26F5 og 27F2 sammenlignet med IL-1 ra. Figur 17 skildrer human aminosyre (SEKV ID NR: 76) og nukleotid (SEKV ID NR: 77) og rotte-nukleotid (SEKV ID NR: 78) og aminosyre (SEKV ID NR: 79) tredje domene IL-1 R1-sekvenser. De nummererte stolpene over den humane sekvensen indikerer de 15 forskjellige setene som er mutert for å konstruere de 15 forskjellige muterte proteinene. Rotte-restene innført ved mutasjon er listet opp under nukleinsyresekvensen fra rotte. Figur 18 viser Western blot-analyse som påviser anti-IL-1 R1 monoklonalt antistoff-gjenkjenning av IL-1 R1-mutanter. Figur 19 er en figur som fremstiller (I) aktivering av IL-1-signalerings-overføringsbanen, som starter med binding av IL-1 (3 til IL-1R1, og rekruttering av IL-1RacP, og tre klasser av anti-IL-1 R1-antistoffer: (II) tredje domene epitop IL-1 blokkerere, (III) tredje domene epitop RAcP-blokkerere og (IV) første/andre domene epitop IL-1-blokkerere. Figur 20 skildrer krystallstrukturen av 15C4 og 27F2 med mutasjon 10 som beskrevet heri. De grå restene angir 15C4- og 27F2-epitopene. Figur 21 skildrer 15C4-epitopene i det tredje domenet fra ekstracellulær IL-1R1. Figur 22 skildrer 24E12-epitoper i det tredje domenet fra ekstracellulær IL-1R1. Figur 23 skildrer aminosyresekvensen (SEKV ID NR: 59) av avidin-human IL-1 R1-FLAG kimært protein ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 24 skildrer aminosyresekvensen (SEKV ID NR: 60) av et avidin-cynomolgus IL-1 R1-FLAG kimært protein. Det rekombinante kylling-avidin (i kursiv) er forbundet med det modne ekstracellulære domenet fra cynomolgus IL-1R1 (understreket, med C-terminal FLAG-tag i fet skrift) ved en linker på 6 aminosyrer. Fire aminosyrer fra humant IL-1R1 som ble innført alene og i kombinasjon inn i cynomolgus-sekvensen finnes i fet skrift under cynomolgus-sekvensen. Epitop 4 er i fet skrift, kursiv og understreket. Figur 25A viser en Western blot-analyse av et anti-humant IL1-R1-antistoff (anti-hu IL1-R1) som binder til IL-1 R1.<*>indikerer at antistoffer ble anvendet ved 5 ug/ml, mens det i resten ble anvendt antistoffer ved 1 ug/ml. Figur 25B viser en oppsummering av den densitometriske analysen av et duplikat sett av Western blot-eksperimenter. Figur 26 viser diagrammer som presenterer binding av anti-hulL1 R1 - antistoffer til avidin IL-1R1-FLAG-proteiner i en multipleks kule ("bead")-basert bindingsanalyse.
DETALJERT BESKRIVELSE AV VISSE FORETRUKNE
UTFØRELSESFORMER
Overskriftene for avsnittene anvendt heri er kun for organiseringsformål og skal ikke oppfattes som begrensende for innholdet som er beskrevet. Alle referanser angitt i foreliggende søknad er inkorporert uttrykkelig ved referanse heri for ethvert formål.
Definisjoner
En sykdom eller medisinsk tilstand anses å være "interleukin-1 (IL-1 )-mediert sykdom" dersom den naturlig forekommende eller eksperimentelt induserte sykdommen eller medisinske tilstanden er forbundet med forhøyede nivåer av IL-1 i kroppsvæsker eller vev eller dersom celler eller vev tatt fra kroppen produserer forhøyede nivåer av IL-1 i kultur. Forhøyede nivåer av IL-1 kan omfatte, for eksempel, nivåer som overgår de som vanligvis finnes i en bestemt celle eller vev, eller kan være ethvert detekterbart nivå av IL-1 i en celle eller vev som normalt ikke uttrykker IL-1. I mange tilfeller gjenkjennes IL-1 medierte sykdommer også ved de følgende to ytterligere betingelsene: (1) patologiske funn forbundet med sykdommen eller den medisinske tilstanden kan etterlignes eksperimentelt i dyr ved administrering av IL-1 eller opp-regulering av ekspresjon av IL-1; og (2) en patologi indusert i eksperimentelle dyremodeller av sykdommen eller den medisinske tilstanden kan hemmes eller oppheves ved behandling med agenser som inhiberer virkningen av IL-1. I de fleste IL-1-medierte sykdommer oppfylles minst to av de tre betingelsene, og i mange IL-1-medierte sykdommer oppfylles alle tre betingelsene.
En ikke-eksklusiv liste over akutte og kroniske IL-1-medierte sykdommer omfatter men er ikke begrenset til de følgende: akutt pankreatitt; amyotrofisk lateralsklerose (ALS); Alzheimers sykdom; kakeksi/anoreksi, inkludert AIDS-indusert kakeksi; astma og andre pulmonale sykdommer; aterosklerose; autoimmun vaskulitt; kronisk tretthetssyndrom; C/osfritf/um-assosierte sykdommer, inkludert Clostridium- assos\ ert. diaré; koronartilstander og indikasjoner, inkludert insufficientia cordis congestiva, koronar restenose, hjerteinfarkt, myokard dysfunksjon (for eksempel relatert til sepsis), og koronararterie "bypass"-transplantasjon; cancer, slik som multippel myelom og myelogen (foreksempel, AML eller CML) og andre leukemier, så vel som tumor-metastase; diabetes (for eksempel insulinavhengig diabetes); endometriose; feber; fibromyalgi; glomerulonefritt; "graft versus host disease"/transplantasjons-awisning; hemoragisk sjokk; hyperalgesi; inflammatorisk tarmsykdom; inflammatoriske tilstander i et ledd, inkludert osteoartritt, arthritis psoriatica og reumatoid artritt; inflammatorisk øyesykdom, som kan være forbundet med, for eksempel, korneal transplantasjon; iskemi, inkludert cerebral iskemi (for eksempel hjerneskade som et resultat av traume, epilepsi, hemoragi eller slag, av hvilke hver kan føre til neurodegenerasjon); Kawasakis sykdom; lærevansker ("learning impairment"); llungesykdommer (for eksempel ARDS); multippel sklerose; myopatier (for eksempel muskel protein metabolism, spesielt ved sepsis); neurotoksisitet (for eksempel som indusert ved HIV); osteoporose; smerte, inkludert cancer-relatert smerte; Parkinsons sykdom; periodontal sykdom; premature rier; psoriasis; reperfusjonsskade; septisk sjokk; bivirkninger av stråleterapi; temporal mandibular ledd-sykdom; søvnforstyrrelser; uveitt; eller en inflammatorisk tilstand som følger avforstrekning, forstuing, bruskskade, traume, ortopedisk kirurgi, infeksjon eller andre sykdomsprosesser. Fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse for behandling av disse akutte og kroniske IL-1-medierte sykdommene, så vel som andre IL-1-medierte tilstander og sykdommer, er beskrevet nedenfor.
Vanlige teknikker kan anvendes for fremstilling av rekombinant DNA, gjennomføring av oligonukleotidsyntese, og utøvelse av vevskultur og transformasjon (for eksempel elektroporering, transfeksjon eller lipofeksjon). Enzymatiske reaksjoner og rensningsteknikker kan utføres i henhold til fabrikantens spesifikasjoner eller som det vanligvis utføres innen fagfeltet eller som beskrevet heri. De tidligere nevnte teknikkene og fremgangsmåtene kan utføres generelt i henhold til konvensjonelle metoder velkjent innen fagfeltet og som beskrevet i forskjellige generelle og mer spesifikke referanser som er angitt og diskutert gjennom hele den foreliggende spesifikasjonen. Se for eksempel Sambrook et al., 2001, Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 3. ed., Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N. Y., som er inkorporert heri ved referanse for ethvert formål. Med mindre spesielle definisjoner er gitt, er nomenklaturen anvendt i forbindelse med, og laboratoriemetodene og teknikkene for, analytisk kjemi, syntetisk organisk kjemi, og medisinsk og farmasøytisk kjemi beskrevet heri de som er velkjente og vanlig anvendt innen fagområdet. Standardteknikker kan anvendes for kjemiske synteser, kjemiske analyser, framasøytisk fremstilling, formulering, og levering, og behandling av pasienter.
Som anvendt i overensstemmelse med foreliggende fremleggelse skal de følgende betegnelsene, med mindre annet er angitt, forstås å ha følgende betydninger: Betegnelsen "isolert polynukleotid" betyr at det aktuelle polynukleotidet, (1) ikke er assosiert (kovalent eller ikke-kovalent) med hele eller en del av andre polynukleotider med hvilke det aktuelle polynukleotidet er forbundet naturlig, (2) er assosiert med et molekyl med hvilket det ikke er forbundet naturlig, eller (3) ikke forekommer i naturen assosiert med andre polynukleotider. Et slikt isolert polynukleotid kan være genomisk DNA, cDNA, mRNA eller annet RNA, av syntetisk opprinnelse, eller hvilken som helst kombinasjon derav.
Betegnelsen "isolert protein" referert til heri betyr at et aktuelt protein (1) er fri fra minst noen andre proteiner med hvilke det normalt ville finnes, (2) er hovedsakelig fri fra andre proteiner fra den samme kilden, for eksempel fra den samme arten, (3) uttrykkes av en celle fra en ulik art, (4) har blitt atskilt fra minst omtrent 50 prosent polynukleotider, lipider, karbohydrater eller annet materiale med hvilket det er forbundet i naturen, (5) ikke er assosiert (ved kovalent eller ikke-kovalent interaksjon) med deler av et protein med hvilket det "isolerte proteinet" er forbundet naturlig, (6) er operabelt forbundet (ved kovalent eller ikke-kovalent interaksjon) med et polypeptid med hvilket det ikke naturlig er forbundet, eller (7) ikke forekommer i naturen. Genomisk DNA, cDNA, mRNA eller annet RNA, av syntetisk opprinnelse, eller hvilken som helst kombinasjon derav kan kode for et slikt isolert protein. Foretrukket er det isolerte proteinet hovedsakelig fri for proteiner eller polypeptider eller andre kontaminanter som finnes i dets naturlige omgivelser som ville interferere med dets terapeutiske, diagnostiske, profylaktiske, forsknings- eller annen anvendelse.
Betegnelsene "polypeptid" eller "protein" betyr ett eller flere kjeder av aminosyrer, hvori hver kjede omfatter aminosyrer kovalent forbundet ved peptidbindinger, og hvori nevnte polypeptid eller protein kan omfatte et mangfold av kjeder ikke-kovalent og/eller kovalent bundet sammen ved peptidbindinger, som har sekvensen av native proteiner, det vil si, proteiner fremstilt ved naturlig forekommende og spesielt ikke-rekombinante celler, eller genetisk konstruerte eller rekombinante celler, og omfatter molekyler som har aminosyresekvensen til det native proteinet, eller molekyler som har delesjoner av, tillegg til, og/eller substitusjoner av én eller flere aminosyrer av den native sekvensen. Betegnelsene "polypeptid" og "protein" omfatter spesielt anti-IL1-R 1-antistoffer, eller sekvenser som har delesjoner av, tilføyelser til, og/eller substitusjoner av én eller flere aminosyrer av et anti-ILR-1 R1-antistoff. Følgelig kan et "polypeptid" eller et "protein" omfatte én (betegnet "en monomer") eller et mangfold (betegnet "en multimer") av aminosyrekjeder.
Betegnelsen "polypeptidfragment" refererer til et polypeptid, som kan være monomerisk eller multimerisk, som har en amino-terminal delesjon, en karboksyl-terminal delesjon, og/eller en intern delesjon eller substitusjon av en naturlig forekommende eller rekombinant fremstilt polypeptid. I visse utførelsesformer kan et polypeptidfragment omfatte en aminosyrekjede som er minst 5 til omtrent 500 aminosyrer lang. Det vil være forstått at i bestemte utførelsesformer er fragmenter minst 5, 6, 8, 10, 14, 20, 50, 70, 100, 110, 150, 200, 250, 300, 350, 400 eller 450 aminosyrer lange. Spesielt nyttige polypeptidfragmenter omfatter funksjonelle domener, inkludert bindingsdomener. I tilfellet av et anti-1L1 -R 1 -antistoff omfatter nyttige fragmenter, men er ikke begrenset til: en CDR-region, spesielt en CDR3-region av den tunge eller lette kjeden; et variabelt domene av en tung eller lett kjede; en del av en antistoffkjede eller bare dens variable region omfattende to CDR'er; og lignende.
Betegnelsen "immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment" som anvendt heri refererer til et polypeptidfragment som inneholder minst de variable domenene av tunge og lette kjeder av immunoglobulinet. Et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment ifølge foreliggende oppfinnelse er i stand til å binde til en ligand, forhindre binding av liganden til dens reseptor, avbryte den biologiske responsen som følger av at ligand bindes til reseptoren, eller hvilken som helst kombinasjon derav. Foretrukket binder et immunologisk funksjonelt immunoglobulinfragment ifølge foreliggende oppfinnelse spesifikt til IL-1 R1.
Betegnelsene "naturlig forekommende" og "nativ" betyr at de biologiske materialene (molekyler, sekvenser, proteinkomplekser, celler og lignende) som betegnelsene anvendes for kan finnes i naturen og ikke er manipulert av mennesket. For eksempel er en polypeptid- eller en polynukleotidsekvens som er til stede i en organisme (inkludert virus) som kan isoleres fra en kilde i naturen og som ikke er forsettelig modifisert av mennesket naturlig forekommende. Likeledes refererer betegnelsene "ikke naturlig forekommende" eller "ikke-nativ" til et materiale som ikke finnes i naturen eller som er strukturelt modifisert eller syntetisert av mennesket.
Betegnelsen "operabelt bundet" betyr at komponentene til hvilke betegnelsen anvendes er i en forbindelse som tillater dem å utføre deres iboende funksjoner under egnede betingelser. Foreksempel er en kontrollsekvens "operabelt bundet" til en proteinkodende sekvens ligert dertil slik at ekspresjon av den proteinkodende sekvensen oppnås under betingelser kompatible med den transskripsjonene aktiviteten av kontrollsekvensene.
Betegnelsen "kontrollsekvens" betyr at den aktuelle polynukleotidsekvensen kan bevirke ekspresjon og prosessering av kodende sekvenser til hvilke den er ligert. Slike kontrollsekvensers egenskaper kan avhenge av vertsorganismen. I bestemte utførelsesformer kan kontrollsekvenser for prokaryoter omfatte en promoter, ribosomalt bindingssete og transkripsjonstermineringssekvens. I andre bestemte utførelsesformer kan kontrollsekvenser for eukaryoter omfatte promotere omfattende én eller et mangfold av gjenkjenningsseter for transkripsjonsfaktorer, transkripsjonsenhancer-sekvenser og transkripsjonstermineringssekvens. I bestemte utførelsesformer kan "kontrollsekvenser" omfatte ledersekvenser og/eller fusjonspartnersekvenser.
Betegnelsen "polynukleotid" betyr enkelt-trådige eller dobbelt-trådige nukleinsyrepolymerer med lengde på minst 10 baser. I visse utførelsesformer kan nukleotidene omfattende polynukleotidet være ribonukleotider eller deoksyribonukleotider eller en modifisert form av den ene eller andre type nukleotid. Nevnte modifikasjoner omfatter basemodifikasjoner slik som bromuridin og inosin-derivater, ribosemodifikasjoner slik som 2', 3'-dideoksyribose, og internukleotidbindingsmodifikasjoner slik som fosforothioat, fosforodithioat, fosforoselenoate, fosforodiselenoate, fosforoanilothioat, fosforaniladate og fosforoamidat. Betegnelsen omfatter enkelt- og dobbelttrådige former av DNA.
Betegnelsen "oligonukleotid" betyr et polynukleotid omfattende en lengde på 200 baser eller færre. I foretrukne utførelsesformer har oligonukleotider en lengde på 10 til 60 baser. I mer foretrukne utførelsesformer har oligonukleotider en lengde på 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19 eller 20 til 40 baser. Oligonukleotider kan være enkelttrådige eller dobbelttrådige, for eksempel, for anvendelse ved konstruksjon av et mutert gen. Oligonukleotider ifølge foreliggende oppfinnelse kan være sense eller antisense-oligonukleotider.
Betegnelsen "naturlig forekommende nukleotider" omfatter deoksyribonukleotider og ribonukleotider. Betegnelsen "modifiserte nukleotider" omfatter nukleotider med modifiserte eller substituerte sukkergrupper eller modifiserte eller substituerte baser. Betegnelsen "oligonukleotidbindinger" omfatter forbindelser slik som fosforothioat, fosforodithioat, fosforoselenoat, fosforodiselenoat, fosforoanilothioat, fosforaniladat, fosforoamidat og lignende. Se for eksempel LaPlanche et al. (1986), Nucl. Acids Res. 14: 9081; Stec et al.
(1984), J. Am. Chem. Soc. 106: 6077; Stein et a/.(1988), Nucl. Acids Res. 16: 3209; Zon et al. (1991), Anti- Cancer Drug Design 6: 539; Zon et al. (1991), Oligonucleotides and Analogues: A Practical Approach, s. 87-108 (F. Eckstein, red.), Oxford University Press, Oxford England; Stec et al., U.S. patent nr.
5,151,510; Uhlmann og Peyman (1990), Chemical Reviews 90: 543, fra hvilke redegjørelsene herved er inkorporert ved referanse for ethvert formål. Et oligonukleotid ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte et merke ("label"), inkludert et radiomerke, et fluorescerende merke, et hapten eller et antigent merke, for deteksjonsanalyse.
Betegnelsen "vektor" betyr hvilket som helst molekyl (for eksempel, nukleinsyre, plasmid eller virus) som anvendes for å overføre kodende informasjon til en vertscelle.
Betegnelsen "ekspresjonsvektor" eller "ekspresjonskonstruksjon" refererer til en vektor som er egnet for transformasjon av en vertscelle og inneholder nukleinsyresekvenser som styrer og/eller kontrollerer (i konjunksjon med vertscellen) ekspresjon av en eller flere heterologe kodende regioner operativt bundet dertil. En ekspresjonskonstruksjon kan omfatte, men er ikke begrenset til, sekvenser som påvirker eller kontrollerer transkripsjon, translasjon og RNA-splicing, dersom intronerertil stede, av en kodende region operabelt bundet dertil.
Betegnelsen "vertscelle" betyr en celle som er transformert, eller er i stand til å bli transformert, med en nukleinsyresekvens og derved uttrykker et valgt gen av interesse. Betegnelsen omfatter etterkommere av den parentale cellen, enten etterkommerne er identiske i morfologi eller i genetisk egenart med den opprinnelige parentale cellen eller ikke, så lenge det utvalgte genet er til stede.
Betegnelsen "transduksjon" betyr overføring av gener fra en bakterie til en annen, vanligvis gjennom fag. "Transduksjon" refererer også til ervervelse og overføring av eukaryote cellulære sekvenser ved retroviruser.
Betegnelsen "transfeksjon" betyr opptak av fremmed eller eksogent DNA ved en celle, og en celle er "transfektert" når det eksogene DNA er innført inn i cellemembranen. Flere transfeksjonsteknikker er velkjente på området og er fremlagt heri. Se for eksempel Graham et al., 1973, Virology 52: 456; Sambrook et al., 2001, MolecularCloning: A Laboratory Manual, Id. ; Davis et al., 1986, Basic Methods in Molecular Biology, Elsevier; og Chu et al., 1981, Gene 13: 197. Slike teknikker kan anvendes for å innføre én eller flere eksogene DNA-andeler inn i egnede vertsceller.
Betegnelsen "transformasjon" refererer til en endring i en celles genetiske egenskaper, og en celle har blitt transformert når den har blitt modifisert til å inneholde nytt DNA. For eksempel er en celle transformert hvor den er genetisk modifisert fra dens native tilstand ved transfeksjon, transduksjon eller andre teknikker. Etter transfeksjon eller transduksjon kan det transformerende DNA rekombineres med det fra cellen ved fysisk integrering inn i cellens kromosom, eller kan opprettholdes transient som et episomalt element uten å replikeres, eller kan replikere uavhengig som et plasmid. En celle anses å ha blitt "stabilt transformert" når det transformerende DNA replikeres med delingen av cellen.
Betegnelsen "antigen" refererer til et molekyl eller en andel av et molekyl i stand til å bindes av et selektivt bindingsagens, slik som et antistoff, og i tillegg i stand til å anvendes i et dyr for å fremstille antistoffer i stand til å binde til en epitop av dette antigenet. Et antigen kan ha én eller flere epitoper.
Betegnelsen "epitop" omfatter enhver determinant, foretrukket en polypeptid-determinant, i stand til å binde spesifikt til et immunoglobulin eller T-celle-reseptor. I bestemte utførelsesformer omfatter epitopdeterminanter kjemisk aktive overflategrupperinger av molekyler slik som aminosyrer, sidekjeder av sukker, fosforyl, eller sulfonyl, og kan, i visse utførelsesformer, ha spesielle tredimensjonale strukturelle karakteristika, og/eller spesielle ladningsegenskaper. En epitop er en region av et antigen som bindes av et antistoff. I bestemte utførelsesformer er et antistoff sagt å spesifikt binde et antigen når det fortrinnsvis gjenkjenner dets mål-antigen i en sammensatt blanding av proteiner og/eller makromolekyler. I foretrukne utførelsesformer er et antistoff sagt å spesifikt binde et antigen når dissosiasjonskonstanten er mindre enn eller lik omtrent 10 nM, mer foretrukket når dissosiasjonskonstanten er mindre enn eller lik omtrent 100 pM, og mest foretrukket når dissosiasjonskonstanten er mindre enn eller lik omtrent 10 pM.
Betegnelsen "identitet" refererer til en forbindelse mellom sekvensene av to eller flere polypeptidmolekyler eller to eller flere nukleinsyremolekyler, som bestemt ved sammenligning av sekvensene derav. Innen fagområdet betyr "identitet" også graden av sekvensslektskap mellom nukleinsyremolekyler eller polypeptider, alt etter omstendighetene, som bestemt ved matchen mellom sekvenser av to eller flere nukleotider eller to eller flere aminosyrer. "Identitet" måler prosentandelen av identiske matcher mellom de minste av to eller flere sekvenser med gap-oppstillinger ("alignments") (om noen) taklet av en bestemt matematisk modell eller dataprogram (dvs. "algoritmer").
Betegnelsen "likhet" anvendes innen fagområdet med hensyn til et beslektet konsept; i kontrast til "identitet" refererer "likhet" imidlertid til et mål for slektskap som omfatter både identiske matcher og konservative substitusjonsmatcher. Dersom to polypeptidsekvenserhar, foreksempel, 10/20 identiske aminosyrer, og alle de resterende er ikke-konservative substitusjoner vil prosentandel identitet og likhet begge være 50%. Dersom det i det samme eksemplet er fem flere posisjoner hvor det er konservative substitusjoner, forblir prosentandelen identitet 50%, men prosentandelen likhet ville være 75% (15/20). I tilfeller hvor det er konservative substitusjoner vil derfor prosentandelen likhet mellom to polypeptider være høyere enn prosentandelen identitet mellom de to polypeptidene.
Identitet og likhet for beslektede nukleinsyrer og polypeptider kan lett beregnes ved kjente metoder. Slike metoder omfatter, men er ikke begrenset til, de som er beskrevet i Computational Molecular Biology, (Lesk, A. M., ed.), 1988, Oxford University Press, New York, Biocomputing : Informatics and Genome Projects, (Smith, D. W., red.), 1993, Academic Press, New York; Computer Analysis of Sequence Data, Part 1, (Griffin, A. M., og Griffin, H. G., red.), 1994, Humana Press, New Jersey; von Heinje, G., Sequence Analysis in Molecular Biology, 1987, Academic Press ; Sequence Analysis Primer, (Gribskov, M. og Devereux, J. , red.), 1991, M. Stockton Press, New York; Carillo et a/.,1988, SIAM J. Applied Math. 48: 1073; og Durbin et al., 1998, Biological Sequence Analysis, Cambridge University Press.
Foretrukne metoder for å bestemme identitet er konstruert for å gi den største matchen mellom sekvensene som testes. Metoder for å bestemme identitet er beskrevet i offentlig tilgjengelige dataprogrammer. Foretrukne dataprogram-metoder for bestemmelse av identitet mellom to sekvenser omfatter, men er ikke begrenset til, GCG-programpakken, inkludert GAP (Devereaux et al., 1984, Nucl. Acid. Res. 12:387; Genetics Computer Group, University of Wisconsin, Madison, Wl), BLASTP, BLASTN og FASTA (Altschul et al., 1990, J. Mol. Biol. 215:403-410). BLASTX-programmet er offentlig tilgjengelig fra National Center for Biotechnology Information (NCBI) og andre kilder (BLAST Manual, Altschul et al., NBC/NLM/NIH Bethesda, MD 20894; Altschul et al., 1990, supra). Den velkjente Smith Waterman-algoritmen kan også anvendes for å bestemme identitet.
Bestemte oppstillings ("alignment")-systemer for oppstilling av to aminosyresekvenser kan resultere i matching av kun en liten region av de to sekvensene, og denne lille oppstilte regionen kan ha svært høy sekvensidentitet selv om det ikke er noe betydelig slektskap mellom de to full-lengdesekvensene. I bestemte utførelsesformer vil følgelig den valgte oppstillingsmetoden (GAP-program) resultere i en oppstilling som strekker seg over minst 50 tilstøtende aminosyrer av mål-polypeptidet.
Ved anvendelse av datamaskinalgoritmen GAP (Genetics Computer Group, University of Wisconsin, Madison, Wl), oppstilles to polypeptider for hvilke prosentandelen sekvensidentitet skal bestemmes for optimal matching av deres respektive aminosyrer (det "matchende spennet" som bestemt ved algoritmen). I bestemte utførelsesformer anvendes en gap åpnings ("opening")-handikap ("penalty") (som beregnes som tre ganger den gjennomsnittlige diagonalen; hvor den "gjennomsnittlige diagonalen" er gjennomsnittet av diagonalen av sammenligningsmatrisen som anvendes; "diagonalen" er score eller antall anvist til hver perfekt aminosyre-match ved den bestemte sammenligningsmatrisen), og et gap-forlengelses ("extension")-handikap (som vanligvis er 1/10 av gap-åpnings-handikappet), så vel som en sammenligningsmatrise slik som PAM250 eller BLOSUM 62 i konjunksjon med algoritmen. I bestemte utførelsesformer anvendes også en standard sammenligningsmatrise (se Dayhoff et al., 1978, Atlas of Protein Sequence and Structure 5: 345-352 for PAM 250-sammenligningsmatrisen; Henikoff et al., 1992, Proe. Nati. Acad. Sei USA 89:10915-10919 for BLOSUM 62-sammenligningsmatrisen) ved algoritmen.
I bestemte utførelsesformer omfatter parametrene for en polypeptidsekvens-sammenligning følgende: Algoritme: Needleman et al. (1970), J. Mol. Biol. 48:443-453;
Sammenligningsmatrise: BLOSUM 62 fra Henikoff et al. (1992), supra;
Gap handikap ("penalty"): 12
Gap-lengde handikap: 4
Terskel for likhet: 0
GAP-programmet kan være nyttig med de ovennevnte parametrene. I bestemte utførelsesformer er de ovennevnte parametrene standardparametrene for polypeptidsammenligninger (sammen med ingen handikap for ende-gaps) ved anvendelse av GAP-algoritmen.
Betegnelsen "naturlig forekommende" som anvendt for å referere til aminosyrer, refererer til de tjue konvensjonelle aminosyrene. Se Immunology- A Synthesis, 2nd Edition, (E. S. Golub og D. R. Gren, red.), Sinauer Associates: Sunderland, MA (1991), inkorporert heri ved referanse for ethvert formål.
Peptidanaloger anvendes vanligvis i den farmasøytiske industrien som ikke-peptid-medikamenter med egenskaper analoge med de for templat-peptidet. Disse typene av ikke-peptid-forbindelser er betegnet "peptid-etterligninger ("mimetics") eller "peptidomimetics". Se Fauchere (1986), Adv. Drug Res. 15:29; Veber & Freidinger, 1985, TINSs. 392; og Evans et al. (1987), J. Med. Chem. 30:1229, som er inkorporert heri ved referanse for ethvert formål. Slike forbindelser utvikles ofte ved hjelp av datastyrt molekylmodellering. Peptid-etterligninger som er strukturelt like terapeutisk nyttige peptider kan anvendes for å fremstille en lignende terapeutisk eller profylaktisk virkning. Generelt er peptid-etterligninger strukturelt lik et paradigme-peptid eller polypeptid (dvs. et peptid eller polypeptid som har en biokjemisk egenskap eller farmakologisk aktivitet), slik som humant antistoff, men har én eller flere peptidbindinger eventuelt erstattet av en binding valgt fra:-CH2-NH-, -CH2-S-, -CH2-CH2-, -CH=CH-(cis og trans), -COCH2-, - CH(OH)CH2- og -CH2SO-, ved fremgangsmåter velkjent på fagområdet. Systematisk substitusjon av én eller flere aminosyrer av en konsensus-sekvens med en D-aminosyre av samme type (for eksempel D-lysin i stedet for L-lysin) kan anvendes i visse utførelsesformer for å frembringe mere stabile peptider. I tillegg kan tvungene peptider omfattende en konsensus-sekvens eller en hovedsakelig identisk konsensus sekvens-variasjon frembringes ved fremgangsmåter kjent på området (Rizo & Gierasch, 1992, Ann. Rev. Biochem. 6J.:387, inkorporert heri ved referanse for ethvert formål); for eksempel ved å tilføye interne cysteinrester i stand til å danne intramolekylære disulfidbruer som sykliserer peptidet.
"Antistoff" eller "antistoff-peptid (er)" refererer til et intakt antistoff, eller et bindende fragment derav som konkurrerer med det intakte antistoffet om spesifikk binding og inkluderer kimære, humaniserte, fullstendig humane og bispesifikke antistoffer. I bestemte utførelsesformer fremstilles bindende fragmenter ved rekombinant DNA-teknikker. I ytterligere utførelsesformer fremstilles bindende fragmenter ved enzymatisk eller kjemisk kløyving av intakte antistoffer. Bindende fragmenter omfatter, men er ikke begrenset til, Fab, Fab', F(ab')2, Fv og enkelt kjede-antistoffer.
Betegnelsen "tung kjede" omfatter en full-lengde tung kjede og fragmenter derav som har tilstrekkelig variabel region-sekvens til å meddele spesifisitet for IL-1R1. En full-lengde tung kjede inkluderer et variabel region-domene, Vh, og tre konstant region-domener, Ch1, Ch2 og Ch3. VH-domenet er ved polypeptidets amino-terminale ende, og CH3-domenet er ved karboksy-terminalen.
Betegnelsen "lett kjede" inkluderer en full-lengde lett kjede og fragmenter derav som har tilstrekkelig variabel region-sekvens til å meddele spesifisitet for IL-1R1. En full-lengde lett kjede inkluderer et variabel region-domene, Vl, og et konstant region-domene, Cl. Lik den tunge kjeden er variabel region-domenet fra den lette kjeden ved polypeptidets amino-terminale ende.
Et "Fab-fragment" utgjøres av én lett kjede og Ch1 og variable regioner fra én tung kjede. Den tunge kjeden av et Fab-molekyl kan ikke danne en disulfid-binding med et annet tung kjede-molekyl.
Et "Fab'-fragment" inneholder én lett kjede og én tung kjede som inneholder mer av den konstante regionen, mellom Ch1 og Ch2-domenene, slik at en interkjede disulfidbinding kan dannes mellom to tunge kjeder for å danne et F(ab')2-molekyl.
Et" F(ab')2-fragment" inneholder to lette kjeder og to tunge kjeder inneholdende en del av den konstante regionen mellom Ch1 og CH2-domenene, slik at en interkjede disulfid-binding dannes mellom to tunge kjeder.
"Fv-regionen" omfatter de variable regionene fra både de tunge og lette kjedene, men mangler de konstante regionene.
"Enkelt-kjede antistoffer" er Fv-molekyler hvor de tung og lett kjede variable regionene har blitt forbundet med en fleksibel linker til å danne en enkelt polypeptidkjede, som danner en antigen-bindende region. Enkelt kjede-antistoffer diskuteres i detalj i internasjonal patentsøknad, publikasjon nr. WO88/01649 og U.S. patenter nr. 4,946,778 og 5,260,203, fra hvilke fremleggelsene er inkorporert heri ved referanse for ethvert formål.
Et "bivalent antistoff' annet enn et "multispesifikt" eller "multifunksjonelt" antistoff er i bestemte utførelsesformer forstått å omfatte bindings-seter som har identisk antigen spesifisitet.
Et "bispesifikt" eller "bifunksjonelt" antistoff er et hybrid-antistoff som har to forskjellige par av tung/lett kjede og to forskjellige bindings-seter. Bispesifikke antistoffer kan fremstilles ved mange forskjellige metoder omfattende, men ikke begrenset til, fusjon av hybridomer eller kobling av Fab'-fragmenter. Se, for eksempel, Songsivilai & Lachmann (1990), Clin. Exp. Immunol. 79:315-321; Kostelny et al. (1992), J. Immunol. 148:1547-1553.
Ved vurdering av antistoff-binding og spesifisitet i henhold til foreliggende oppfinnelse "inhiberer et antistoff hovedsakelig" adhesjon av en ligand til en reseptor når et overskudd av antistoff reduserer mengden av reseptor bundet til counterreseptor ved minst omtrent 20%, 40%, 60%, 80%, 85% eller mer (som målt i en in vitro konkurrerende bindings-analyse).
Betegnelsen "agens" betyr en kjemisk forbindelse, en blanding av kjemiske forbindelser, et biologisk makromolekyl, eller et ekstrakt fremstilt av biologisk materiale.
Betegnelsen "merke ("label")" eller "merket" refererer til inkorporering av en detekterbar markør, for eksempel, ved inkorporering av en radiomerket aminosyre eller festing av biotin-andeler til et polypeptid, hvilke kan detekteres ved merket avidin (for eksempel streptavidin foretrukket omfattende en detekterbar markør slik som en fluorescerende markør, en kjemiluminescent markør eller en enzymatisk aktivitet som kan detekteres ved optiske eller kolorimetriske metoder). I visse utførelsesformer kan merket også være terapeutisk. Ulike metoder for merking av polypeptider og glykoproteiner er kjent på området og kan anvendes fordelaktig ved fremgangsmåtende fremlagt heri. Eksempler på merker for polypeptider inkluderer, men er ikke begrenset til, de følgende: radioisotoper eller radionuklider (foreksempel<3>H, 14C, 15N,35S,<9>0Y,99mTc, 111ln 125l,<131>l), fluorescerende merker (for eksempel fluorescein isothiocyanat (FITC), rhodamin eller lantanidfosfor), enzymatiske merker (for eksempel pepperrot peroxidase, p-galaktosidase, luciferase, alkalisk fosfatase), kjemiluminescente merker, hapten-merker slik som biotinyl-grupper, og prebestemte polypeptidepitoper gjenkjent av en sekundær reporter (for eksempel leucin zipper par-sekvenser, bindingsseter for sekundære antistoffer, metall bindingsdomener, epitop-tags). I visse utførelsesformer festes merker ved spacer-armer (slik som (ChbK hvor n < omtrent 20) av ulike lengder for å redusere potensiell sterisk hindring.
Betegnelsen "biologisk prøve" inkluderer, men er ikke begrenset til, hvilken som helst mengde av en substans fra et levende vesen eller tidligere levende vesen. Slike levende vesen omfatter, men er ikke begrenset til, mennesker, mus, aper, rotter, kaniner og andre dyr. Slike substanser omfatter, men er ikke begrenset til, blod, serum, urin, celler, organer, vev, ben, benmarg, lymfe, lymfeknuter, synovialvev, chondrocytter, synovial-makrofager, endotelceller, vasculært vev (spesielt betent vaskulært vev) og hud. Betegnelsen "farmasøytisk agens" og "medikament" refererer til en kjemisk forbindelse eller sammensetning i stand til å indusere en ønsket terapeutisk effekt når den administreres passende til en pasient.
Betegnelsen "pasient" omfatter mennesker og dyr.
Hvis ikke annet er nødvendig gjennom konteksten, skal entallsbetegnelser omfatte flertallsformer og flertallsbetegnelser skal omfatte entallsformer.
Aminosyrer
De tjue naturlig forekommende aminosyrene og deres forkortelser følger konvensjonell anvendelse. Se Immunology- A Synthesis, 2nd Edition, (E. S. Golub og D. R. Gren, red.), Sinauer Associates: Sunderland, MA (1991), inkorporert heri ved referanse for ethvert formål. Stereoisomerer (for eksempel D-aminosyrer) av de tjue konvensjonelle aminosyrene, ikke-naturlige aminosyrer slik som a-, a-disubstituerte aminosyrer, N-alkylaminosyrer og andre ukonvensjonelle aminosyrer kan også være egnede komponenter for polypeptider ifølge foreliggende oppfinnelse. Eksempler på ukonvensjonelle aminosyrer omfatter: 4-hydroksyprolin, v-karboksyglutamat, e-N,N,N-trimetyllysin, e-N-acetyllysin, O-fosfoserin, N-acetylserin, N-formylmetionin, 3-methylhistidin, 5-hydroksylysin, o-N-metylarginin og andre lignende aminosyrer og iminosyrer (for eksempel, 4-hydroksyprolin). I polypeptidnotasjonen anvendt heri, er venstre-retningen den amino-terminale retningen og retningen mot høyre er den karboksyl-terminale retningen, i overensstemmelse med standard anvendelse og konvensjon.
På lignende måte er, dersom ikke spesifisert på annen måte, den venstre enden av enkelttrådige polynukleotidsekvenser 5'-enden; den venstre retningen av dobbelt-trådige polynukleotidsekvenser er referert til som 5'-retningen. Retningen for 5' til 3'-tilføyelser for voksende RNA-transkripter refereres til som transkripsjonsretningen; sekvens-områder på DNA-tråden som har den samme sekvensen som RNA-transkriptet som er 5' for 5'-enden av RNA-transkriptet refereres til som "oppstrøms sekvenser"; sekvens-områder på DNA-tråden som har den samme sekvensen som RNA-transkriptet som er 3' for 3'-enden av RNA-transkriptet er referert til som "nedstrøms sekvenser".
Naturlig forekommende aminosyrerester kan deles inn i klasser basert på vanlige egenskaper for sidekjedene: 1) hydrofob: norleucin (Nor eller Nie), Met, Ala, Val, Leu, Ile; 2) nøytral hydrofil: Cys, Ser, Thr, Asn, Gin; 3) sur: Asp, Glu; 4) basisk: His, Lys, Arg;
5) rester som påvirker kjede-orientering: Gly, Pro; og
6) aromatisk: Trp, Tyr, Phe.
Konservative aminosyresubstitusjoner kan omfatte utveksling av et medlem av en av disse klassene med et annet medlem av den samme klassen. Konservative aminosyresubstitusjoner kan omfatte ikke-naturlig forekommende aminosyrerester, som typisk inkorporeres ved kjemisk peptidsyntese heller enn ved syntese i biologiske vev. Disse omfatter peptid-etterligninger og andre omvendte eller inverterterte former av aminosyre-andeler.
Ikke-konservative substitusjoner kan omfatte utveksling av et medlem fra én av disse klassene med et medlem fra en annen klasse. Slike substituerte rester kan innføres, for eksempel, inn i regioner av et humant antistoff som er homologt med ikke-humane antistoffer, eller inn i de ikke-homologe regionene av molekylet.
Ved utførelse av slike endringer kan, i henhold til visse utførelsesformer, den hydropatiske indeksen for aminosyrer tas i betraktning. Hver aminosyre har blitt tildelt en hydropatisk indeks på grunnlag at dens hydrofobisitet og ladningsegenskaper. De er: isoleucin (+4,5); valin (+4,2); leucin (+3,8); phenylalanin (+2,8); cystein/cystin (+2,5); metionin (+1,9); alanin (+1,8); glycin (-0,4); threonin (-0,7); serin (-0,8); tryptophan (-0,9); tyrosin (-1,3); prolin (-1,6); histidin (-3,2); glutamat (-3,5); glutamin (-3,5); aspartat (-3,5); asparagin (-3,5); lysin (-3,9); og arginin (-4,5).
Betydningen av den hydropatiske aminosyreindeksen ved meddeling av interaktiv biologisk funksjon for et protein er forstått innen fagområdet (se for eksempel, Kyte et al., 1982, J. Mol. Biol. 157:105-131). Det er kjent at visse aminosyrer kan erstattes av andre aminosyrer som har en lignende hydropatisk indeks eller score og fortsatt opprettholde en lignende biologisk aktivitet. Ved utførelse av endringer basert på den hydropatiske indeksen er, i visse utførelsesformer, substitusjon av aminosyrer hvis hydropatiske indekser er innenfor ± 2 omfattet. I visse utførelsesformer er de som er innenfor ± 1 omfattet, og i visse utførelsesformer er de innenfor ± 0,5 inkludert.
Det er også forstått innenfor fagfeltet at substitusjon av lignende aminosyrer kan utføres effektivt på grunnlag av hydrofilisitet, spesielt hvor det biologisk funksjonelle proteinet eller peptidet som derved dannes er ment for anvendelse i immunologiske utførelsesformer, som fremlagt heri. I visse utførelsesformer korrelerer den største lokale gjennomsnittlige hydrofilisiteten av et protein, som bestemt ved hydrofilisiteten av dets tilliggende aminosyrer, med dets immunogenisitet og antigenisitet, dvs. med en biologisk egenskap for proteinet.
De følgende verdiene for hydrofilisitet har blitt anvist til disse aminosyrerestene: arginin (+3,0); lysin (+3,0); aspartat (+3,0 ± 1); glutamat (+3,0 1); serin (+0,3); asparagin (+0,2); glutamin (+0,2); glycin (0); threonin (-0,4); prolin (-0,5 ± 1); alanin (-0,5); histidin (-0,5); cystein (-1,0); methionin (-1,3); valin (-1,5); leucin (-1,8); isoleucin (-1,8); tyrosin (-2,3); phenylalanin (-2,5) og tryptofan (-3.4). Ved utførelse av endringer basert på lignende hydrofilisitetsverdier er, i visse utførelsesformer, substitusjonen av aminosyrer hvis hydrofilisitet er innenfor ± 2 inkludert, i visse utførelsesformer er de innenfor ± 1 inkludert og i visse utførelsesformer er de innenfor ± 0,5 inkludert. En kan også identifisere epitoper fra primære aminosyresekvenser på grunnlag av hydrofilisitet. Disse regionene er også referert til som "epitopiske kjerne-regioner."
Eksempler på aminosyresubstitusjoner er vist i Tabell 1.
Fagfolk vil være i stand til å bestemme egnede varianter av polypeptider som vist heri ved anvendelse av velkjente teknikker. I bestemte utførelsesformer kan fagfolk identifisere egnede områder av molekylet som kan endres uten ødeleggelse av aktivitet ved målrettings-regioner som ikke er antatt å være viktige for aktivitet. I andre utførelsesformer kan fagfolk identifisere rester og andeler av molekylene som er konservert blant lignende polypeptider. I ytterligere utførelsesformer kan til og med områder som kan være viktige for biologisk aktivitet eller for struktur underlegges konservative aminosyresubstitusjoner uten ødeleggelse av den biologiske aktiviteten eller uten å påvirke polypeptidstrukturen negativt.
I tillegg kan fagfolk betrakte studier av struktur-funksjon for å identifisere rester i lignende polypeptider som er viktige for aktivitet eller struktur. Med henblikk på en slik sammenligning kan fagfolk predikere betydningen av aminosyrerester i et protein som korresponderer med aminosyrerester viktige for aktivitet eller struktur i lignende proteiner. Fagfolk på området kan velge kjemisk lignende aminosyresubstitusjoner for slike predikerte viktige aminosyrerester.
Fagfolk kan også analysere den tredimensjonale strukturen og aminosyresekvensen i relasjon til den strukturen i lignende polypeptider. Med henblikk på slik informasjon kan fagfolk predikere oppstillingen ("alignment") av aminosyrerester for et antistoff med hensyn til dets tredimensjonale struktur. I bestemte utførelsesformer kan fagfolk velge å ikke gjøre radikale endringer for aminosyrerester predikert å være på overflaten av proteinet, siden slike rester kan være implisert i viktige interaksjoner med andre molekyler. Enn videre kan fagfolk frembringe testvarianter inneholdene en enkelt aminosyresubstitusjon ved hver ønsket aminosyrerest. Variantene kan deretter screenes ved anvendelse av aktivitetsanalyser kjent for fagfolk på området. Slike varianter kunne anvendes for å samle informasjon om egnede varianter. Dersom en for eksempel oppdaget at en endring av en bestemt aminosyrerest resulterte i ødelagt, uønsket redusert, eller uegnet aktivitet, kunne varianter med en slik endring unngås. Med andre ord kan fagfolk, basert på informasjon samlet fra slike rutineforsøk, lett bestemme aminosyrene hvor ytterligere substitusjoner burde unngås enten alene eller i kombinasjon med andre mutasjoner.
Flere vitenskapelige publikasjoner har blitt viet til predikering av sekundærstruktur. Se Moult, 1996, Curr. Op. in Biotech. 7:422-427; Chou et al., 1974, Biochemistry 13:222-245; Chou et al., 1974, Biochemistrv 113:211 -222; Chou et al., 1978, Adv. Enzymol. Relat. Areas Mol. Biol. 47:45-148; Chou et al., 1979, Ann. Rev. Biochem. 47:251-276; og Chou et al., 1979, Biophys. J. 26:367-384. Datamaskinprogrammer er dessuten for tiden tilgjengelige for å bistå ved predikering av sekundærstruktur.
En metode for predikering av sekundærstruktur er basert på homologi-modellering. For eksempel har to polypeptider eller proteiner som har en sekvensidentitet større enn 30%, eller likhet større enn 40% ofte lignende strukturelle topologier. Den nyere veksten av protein struktur-databasen (PDB) har gitt økt predikerbarhet av sekundærstruktur, inkludert det potensielle antallet folder innenfor strukturen til et polypeptid eller protein. Se Holm et al., 1999, Nucl. Acid. Res. 27:244-247. Det har blitt foreslått (Brenner et al., 1997, Curr. Op. Struct. Biol. 7: 369-376) at det finnes et begrenset antall folder i et gitt polypeptid eller protein og at straks et kritisk antall strukturer har blitt bestemt, vil strukturell predikering bli dramatisk mer nøyaktig.
Ytterligere metoder for å predikere sekundærstruktur omfatter "threading"
(Jones, 1997, Curr. Opin. Struct. Biol. 7:377-87; Sippl et al., 1996, Structure 4:15-19)," profilanalyse" (Bowie et al., 1991, Science 253:164-170; Gribskovef a/., 1990, Meth. Enzym. 183:146-159; Gribskovef al., 1987, Proe. Nat. Acad. Sei. 84:4355-4358), og "evolusjonær linkage" (Se Holm, 1999, supra; og Brenner, 1997, supra).
I bestemte utførelsesformer omfatter antistoffvarianter glykosyleringsvarianter hvori antallet og/eller type glykosyleringssete har blitt endret sammenlignet med aminosyresekvensene av det parentale polypeptidet. I visse utførelsesformer omfatter proteinvarianter et større eller mindre antall N-bundne glykosyleringsseter enn det native proteinet. Et N-bundet glykosyleringssete erkarakterisert vedsekvensen: Asn-X-Ser eller Asn-X-Thr, hvori aminosyreresten angitt som X kan være hvilken som helst aminosyrerest unntatt prolin. Substitusjonen av aminosyrerester for å danne denne sekvensen gir et potensielt nytt sete for tilføyelsen av en N-bundet karbohydratkjede. Alternativt vil substitusjoner som fjerner denne sekvensen fjerne en eksisterende N-bundet karbohydratkjede. Også gitt er en rearrangering av N-bundne karbohydratkjeder hvori ett eller flere N-bundne glykosyleringsseter (typisk de som er naturlig forekommende) fjernes og ett eller flere nye N-bundne seter dannes. Ytterligere foretrukne antistoff-varianter omfatter cystein-varianter hvori én eller flere cysteinrester er deletert fra eller erstattet med en annen aminosyre (for eksempel serin) sammenlignet med den parentale aminosyresekvensen. Cysteinvarianter kan være nyttige når antistoffer må refoldes til en biologisk aktiv konformasjon slik som etter isolering av uløselige inklusjonslegemer. Cysteinvarianter har generelt færre cysteinrester enn det native proteinet, og finnes typisk i like tall for å minimalisere interaksjoner som følger av uparede cysteiner.
Ifølge bestemte utførelsesformer er aminosyresubstitusjoner de som: (1) reduserer følsomhet for proteolyse, (2) reduserer følsomhet for oksydasjon, (3) endrer bindingsaffinitet for dannelse av proteinkomplekser, (4) endrer bindingsaffiniteter, og/eller (5) meddeler eller modifiserer andre fysiokjemiske eller funksjonelle egenskaper for slike polypeptider. Ifølge bestemte utførelsesformer kan enkle eller multiple aminosyresubstitusjoner (i visse utførelsesformer, konservative aminosyresubstitusjoner) foretas i den naturlig forekommende sekvensen (i visse utførelsesformer, i delen av polypeptidet som er utenfor domene (r) som danner intermolekylære kontakter). I foretrukne utførelsesformer endrer ikke en konservativ aminosyresubstitusjon typisk hovedsakelig de strukturelle egenskapene for den parentale sekvensen (for eksempel skulle en erstatnings-aminosyre ikke være tilbøyelig til å bryte en heliks som forekommer i den parentale sekvensen, eller ødelegge andre typer sekundærstruktur som karakteriserer den parentale sekvensen). Eksempler på arts-gjenkjente polypeptid sekundære og tertiære strukturer er beskrevet i Proteins, Structures and Molecular Principles, (Creighton, red.), 1984, W. H. Freeman og Company, New York; Introduction to Protein Structure (C. Branden og J. Tooze, red.), 1991, Garland Publishing, New York, N. Y.; og Thornton et al. (1991), Nature 354:105, av hvilke hver er inkorporert heri ved referanse.
Fremstilling av antistoffer
Strukturelle enheter hos naturlig forekommende antistoff omfatter typisk en tetramer. Hver slik tetramer er typisk sammensatt av to identiske par av polypeptidkjeder, hvor hvert par har én full-lengde "lett" kjede (som typisk har en molekylvekt på omtrent 25 kDa) og én full-lengde "tung" kjede (som typisk har en molekylvekt på omtrent 50-70 kDa). Den amino-terminale delen av hver kjede omfatter typisk en variabel region på omtrent 100 til 110 eller flere aminosyrer som typisk er ansvarlig for antigengjenkjennelse. Den karboksytermiale delen av hver kjede definerer typisk en konstant region ansvarlig for effektor-funksjon. Humane lette kjeder klassifiserer typisk som kappa og lambda lette kjeder. Tunge kjeder klassifiseres typisk som mu, delta, gamma, alfa eller epsilon, og definerer antistoffets isotype som IgM, IgD, IgG, IgA og IgE, henholdsvis. IgG har flere underklasser, inkludert, men ikke begrenset til, lgG1, lgG2, lgG3 og lgG4. IgM har underklasser omfattende, men ikke begrenset til, IgMI og lgM2. IgA deles på lignende måte inn i underklasser omfattende, men ikke begrenset til, IgAI og lgA2. Innenfor de full-lengde lette og tunge kjedene forbinder typisk en "J"-region på omtrent 12 eller flere aminosyrer den variable regionen og de konstante regionene, med den tunge kjeden også omfattende en "D"-region på omtrent 10 flere aminosyrer. Se, for eksempel, Fundamental Immunology, Ch. 7, andre ed., (Paul, W., red.), 1989, Raven Press, N. Y. (inkorporert ved referanse i sin helhet for alle formål). Kombinasjonen av de variable regionene av hvert par av lett kjede/tung kjede danner typisk det antigen-bindende setet.
De variable regionene av hver av de tunge kjedene og lette kjedene fremviser typisk den samme generelle strukturen omfattende fire relativt konserverte struktur ("framework")-regioner (FR) forbundet ved tre hypervariable regioner, også kalt komplementær-bestemmende regioner eller CDR'er. CDR'ene fra de to kjedene av hvert par er typisk rettet inn av struktur ("framework")-regionene, hvilken oppstilling ("alignment") kan muliggjøre binding til en spesifikk epitop. Fra N- terminal til C-terminal omfatter typisk både lette og tunge kjede variable regioner domenene FR1, CDR1, FR2, CDR2, FR3, CDR3 og FR4. Anvisningen av aminosyrer til hvert domene er typisk i overensstemmelse med definisjonene ifølge Kabat Sequences of Proteins of Immunologcal Interest (1987 og 1991, National Institutes of Health, Bethesda, Md.), Chothia & Lesk, 1987, J. Mol. Biol. 196:901-917, eller Chothia et al., 1989, Nature 342:878-883).
Antistoffer ble nyttige og av interesse som farmasøytiske midler med utviklingen av monoklonale antistoffer. Monoklonale antistoffer fremstilles ved anvendelse av hvilke som helst fremgangsmåter som fremstiller antistoffmolekyler ved kontinuerlige cellelinjer i kultur. Eksempler på egnede metoder for fremstilling av monoklonale antistoffer omfatter hybridom-metodene ifølge Kohler et al. (1975, Nature 256:495-497) og human B-cell hybridom-metoden (Kozbor, 1984, J. Immunol. 133:3001; og Brodeur et al., 1987, Monoclonal Antibody Production Techniques and Applications, (Marcel Dekker, Inc., New York), s. 51-63).
Monoklonale antistoffer kan modifiseres for anvendelse ved behandling. Ett eksempel er et "kimært" antistoff i hvilket en del av den tunge kjeden og/eller lette kjeden er identisk med eller homolog til en tilsvarende sekvens i antistoffer avledet fra en bestemt art eller tilhørende til en bestemt antistoffklasse eller underklasse, mens resten av kjeden(e) er identisk med eller homolog til en tilsvarende sekvens i antistoffer avledet fra en annen art eller tilhørende til en annen antistoffklasse eller underklasse. Andre eksempler er fragmenter av slike antistoffer, så lenge de fremviser den ønskede biologiske aktiviteten. Se U.S. patent nr. 4,816 567; og Morrison et al. (1985), Proe. Nati. Acad. Sei. USA QV. 6851-6855. En relatert utvikling er det "CDR-bundne" antistoffet, hvor antistoffet omfatter én eller flere komplementær-bestemmende regioner (CDR'er) fra en bestemt art eller tilhørende til en bestemt antistoffklasse eller underklasse, mens resten av antistoffkjeden(e) er identisk med eller homolog til en tilsvarende sekvens i antistoffer avledet fra en annen art eller tilhørende til en annen antistoffklasse eller underklasse.
En annen utvikling er det "humaniserte" antistoffet. Metoder for humanisering av ikke-humane antistoffer er velkjent på området. (Se U.S. patenter nr. 5,585,089, og 5,693,762). Generelt fremstilles et humanisert antistoff av et ikke-humant dyr, og deretter modifiseres visse aminosyrerester, typisk fra ikke-antigen-gjenkjennende deler of antistoffet, til å være homologe med nevnte rester i et humant antistoff av tilsvarende isotype. Humanisering kan utføres, for eksempel, ved anvendelse av metoder beskrevet innenfor fagfeltet (Jones et al., 1986, Nature 321:522-525: Riechmann et al., 1988, Nature 332:323-327: Verhoeyen et al., 1988, Science 239:1534-1536), ved å erstatte minst en del av en variabel region fra gnager med den tilsvarende regionen av et humant antistoff.
Nyere og mer lovende er utviklingen av humane antistoffer uten eksponering av antigen for mennesker ("fullstendig humane antistoffer"). Ved anvendelse av transgene dyr (for eksempel mus) som er i stand til å produsere et repertoar av humane antistoffer i fravær av endogen mus immunglobulin-produksjon, fremstilles slike antistoffer ved immunisering med et antigen (som typisk har minst 6 tilstøtende aminosyrer), eventuelt konjugert til en bærer. Se, for eksempel, Jakobovits et al., 1993, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 90:2551-2555; Jakobovits et al., 1993, Nature 362:255-258; og Bruggermann et al., 1993, Year in Immunol. 7:33. I ett eksempel på disse metodene fremstilles transgene dyr ved å utelukke de endogene mus immunglobulin-loci som koder for lett og tung mus immunglobulinkjeder deri, og insertere loci som koder for human tung og lett kjede-proteiner inn i genomet derav. Delvis modifiserte dyr som har mindre enn fullstendig komplett antall modifikasjoner, krysses deretter for å oppnå et dyr med alle de ønskede immunsystem-modifikasjonene. Når et immunogen administreres til disse transgene dyrene vil de produsere antistoffer som er immunspesifikke for disse antigenene som har humane (heller enn murine) aminosyresekvenser, inkludert variable regioner. Se PCT-publikasjoner nr. W096/33735 og W094/02602, inkorporert ved referanse. Ytterligere fremgangsmåter er beskrevet i U.S. patent nr. 5,545,807, PCT-publikasjoner nr. W091/10741,W090/04036 og i EP 546073B1 og EP 546073A1, inkorporert ved referanse. Humane antistoffer kan også fremstilles ved ekspresjon av rekombinant DNA i vertsceller eller ved ekspresjon i hybridomceller som beskrevet heri.
Fullstendig humane antistoffer kan også fremstilles fra fag-display-biblioteker (som fremlagt i Hoogenboom et al., 1991, J. Mol. Biol. 227:381; og
Marks et al., 1991, J. Mol. Biol. 222:581). Disse fremgangsmåtene etterligner immunseleksjon gjennom fremvisning ("display") of antistoffrepertoar på overflaten av filamentøs bakteriofag, og senere seleksjon av fag ved deres binding til et valgt antigen. En slik teknikk er beskrevet i PCT-publikasjon nr. W099/10494, inkorporert ved referanse, som beskriver isolering av høy-affinitets og funksjonelt agonistiske antistoffer for MPL-og msk-reseptorer ved anvendelse av en slik metode.
Når nukleotidsekvensene som koder for slike antistoffer først er bestemt, kan kimære, CDR-bundne, humaniserte og fullstendig humane antistoffer også fremstilles ved rekombinante fremgangsmåter. Nukleinsyrer som koder for antistoffene innføres inn i vertsceller og uttrykkes ved anvendelse av materialer og fremgangsmåter generelt kjent på området.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer ett eller et mangfold av fullstendige humane monoklonale antistoffer mot human IL-1R1. Foretrukket binder antistoffene det tredje domenet av IL-1R1. I foretrukne utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse nukleotidsekvenser som koder for, og aminosyresekvenser omfattende, tung og lett kjede immunoglobulinmolekyler, spesielt sekvenser tilsvarende til de variable regionene derav. I foretrukne utførelsesformer tilveiebringes sekvenser som korresponderer til komplementær-bestemmende regioner (CDR's), spesielt fra CDR1 til CDR3. I ytterligere foretrukne utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse hybridomcellelinjer som uttrykker slike immunoglobulinmolekyler og monoklonale antistoffer fremstilt derfra, mest foretrukket rensede humane monoklonale antistoffer mot human IL-1R1.
Evnen til å klone og rekonstruere humane loci av megabase-størrelse i kunstige gjærkromosomer (YAC) og innføre dem inn i kjønnscellelinjen fra mus
tilveiebringer en fordelaktig metode for å klarlegge de funksjonelle komponentene fra svært store eller uferdig kartlagte loci så vel som frembringelse av anvendelige modeller for humane sykdommer. Videre tilveiebringer utnyttelse av slik teknologi for substitusjon av loci fra mus med deres humane ekvivalenter unik innsikt i ekspresjon og regulering av humane genprodukter under utvikling, deres kommunikasjon med andre systemer, og deres engasjement i sykdomsinduksjon og -progresjon.
En viktig praktisk anvendelse av en slik strategi er "humaniseringen" av det humorale immunsystemet hos mus. Innføring av humane immunoglobulin (Ig)-loci inn i mus i hvilke de endogene lg-genene har blitt inaktivert gir muligheten til å undersøke mekanismene som ligger til grunn for programmert ekspresjon og sammensetting av antistoffer så vel som deres rolle i utvikling av B-celler. Dessuten tilveiebringer en slik strategi en kilde for fremstilling av fullstendig humane monoklonale antistoffer (MAb), spesielt for anvendelse som terapeutiske midler. Fullstendig humane antistoffer er forventet å minimalisere de immunogene og allergiske responsene intrinsiske til mus eller muse-derivatiserte Mab, og derved å øke effektiviteten og sikkerheten av administrerte antistoffer ved terapeutiske anvendelser. Fullstendig humane antistoffer kan anvendes ved behandling av kroniske og tilbakevendende humane sykdommer, slik som osteoartritt, reumatoid artritt og andre inflammatoriske tilstander, for hvilke behandling krever gjentatt administrering av antistoff.
Fagfolk på området kan konstruere stammer av mus med manglende evne til å fremstille mus-antistoff med store fragmenter av de humane lg-loci slik at slike mus fremstiller humane antistoffer i fravær av mus-antistoffer. Store human lg-fragmenter kan opprettholde den store variable gendiversiteten så vel som den korrekte reguleringen av antistoffproduksjon og ekspresjon. Ved å utnytte musens maskineri for antistoff-diversifisering og seleksjon og mangel på immunologisk toleranse for humane proteiner, gir det reproduserte humane antistoff-repertoaret i disse musestammene antistoffer med høy affinitet mot ethvert antigen av interesse, inkludert humane antigener. Ved anvendelse av hybridomteknologien kan antigen-spesifikke humane Mab med ønsket spesifisitet fremstilles og selekteres.
I visse utførelsesformer kan fagfolk anvende konstante regioner fra arter andre enn mennesket sammen med human variabel region(er) i slike mus for å fremstille kimære antistoffer. Antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved å immunisere slike dyr med full-lengde IL-1R1, løselige former av IL-1R1 eller et fragment derav. Se, foreksempel, internasjonal patentsøknad, publikasjon WO 93/12227).
CDR'ene fra lett og tung kjede variable regioner av anti-IL-1 R1-antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse kan bindes til struktur ("framework")-regioner (FR) fra samme, eller en annen, art. I visse utførelsesformer kan CDR'ene fra lett og tung kjede variable regioner av anti-IL-1 R1 -antistoff bindes til konsensus human FR. For å danne konsensus human FR'er, oppstilles FR'er fra flere humane tung kjede eller lett kjede aminosyresekvenser for å identifisere en konsensus aminosyresekvens. FR'ene fra anti-IL-1 R1-antistoff tung kjede eller lett kjede kan erstattes med FR'ene fra en ulik tung kjede eller lett kjede. Sjeldne aminosyrer i FR'ene fra de tunge og lette kjedene av anti-IL-1 R1-antistoff blir typisk ikke erstattet, mens resten av FR-aminosyrene kan erstattes. Sjeldne aminosyrer er spesifikke aminosyrer som er i posisjoner i hvilke de vanligvis ikke finnes i FR'er. De bundne variable regionene fra anti-IL-1 R1-antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes med en konstant region som er forskjellig fra den konstante regionen fra anti-IL-1 R1-antistoff. Alternativt er de bundne variable regionene del av et enkeltkjede Fv-antistoff. CDR-binding er beskrevet, for eksempel i U.S. patenter nr. 6,180,370, 5,693,762, 5,693,761, 5,585,089 og 5,530,101, hvilke herved er inkorporert ved referanse for ethvert formål.
I bestemte utførelsesformer tilveiebringer oppfinnelsen anti-IL1-R1-antistoffer som omfatter en human tung kjede CDR1-region med en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR: 61, SEKV ID NR: 62 eller SEKV ID NR: 63; en human tung kjede CDR2-region med en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR: 64, SEKV ID NR: 65 eller SEKV ID NR: 66; og/eller en human tung kjede CDR3-region med en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR: 67, SEKV ID NR: 68 eller SEKV ID NR: 69.
I andre utførelsesformer tilveiebringer fordeliggende oppfinnelse anti-IL1-R1-antistoffer som omfatter en human lett kjede CDR1-region med en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR: 70 eller SEKV ID NR: 71; en human tung kjede CDR2-region med en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR: 72 eller SEKV ID NR: 73; og/eller en human tung kjede CDR3-region med en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR: 74 eller SEKV ID NR: 75.
Antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles foretrukket ved anvendelse av transgene mus som har en vesentlig andel av det humane antistoff-produserende locuset insertert i antistoff-produserende celler hos musene, og som er ytterligere konstruert til å være mangelfulle med hensyn til fremstilling av endogene, murine, antistoffer. Slike mus er i stand til å fremstille humane immunoglobulinmolekyler og antistoffer og fremstiller ikke eller fremstiller vesentlig reduserte mengder av murine immunoglobulinmolekyler og antistoffer. Teknologier anvendt for å oppnå dette resultatet er fremlagt i patentene, søknadene og referansene som er fremlagt i spesifikasjonen heri. I foretrukne utførelsesformer kan fagfolk anvende metoder som fremlagt i internasjonal patentsøknad, publikasjon nr. WO 98/24893, som herved er inkorporet ved referanse for ethvert formål. Se også Mendez et al., 1997, Nature Genetics 15:146-156, som herved er inkorporert ved referanse for ethver formål.
De monoklonale antistoffene (MAb) ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved et mangfold av teknikker, inkludert konvensjonell monoklonal antistoff-metodologi, for eksempel standard somatisk celle hybridiseringsteknikk ifølge Kohler og Milstein, 1975, Nature 256:495. Selv om somatisk celle-hybridisering er foretrukket kan i prinsippet andre teknikker for fremstilling av monoklonale antistoffer anvendes, for eksempel viral eller oncogen transformasjon av B-lymfocytter.
I en foretrukket utførelsesform kan humane monoklonale antistoffer rettet mot IL-1R1 frembringes ved anvendelse av mus referert til som "HuMab"-mus, inneholde et humant immunoglobulin gen-minilocus som koder for ikke-rearrangerte humane tung (u og y) og k lett kjede immunoglobulinsekvenser, sammen med målrettede mutasjoner som inaktiverer de endogene, u og k kjede-loci. Lonberg et al., 1994, Nature 368:856-859. Følgelig fremviser musene redusert ekspresjon av mus IgM eller k og i respons til immunisering gjennomgår de innførte humane tunge og lette kjede transgenene klasse-switching og somatisk mutasjon for å frembringe humane IgG k monoklonale antistoffer med høy affinitet. Lonberg et al., supra; Lonberg og Huszar, 1995, Intern. Rev. Immunol. 13:65-93; Harding og Lonberg, 1995, Ann. N. Y. Acad. Sei. 764:536-546. Fremstilling av HuMab-mus er beskrevet i detalj i Taylor et al., 1992, Nucleic Acids Res. 20:6287-6295; Chen et al., 1993, International Immunology 5:647-656; Tuaillon et al., 1994, J. Immunol. 152:2912-2920; Lonberg et al., 1994, Nature
368:856-859; Lonberg, 1994, Handbook of Exp. Pharmacology 113:49-101; Taylor et al., 1994, Internasjonal Immunology6:579-591; Lonberg & Huszar, 1995, Intern. Rev. Immunol. 13:65-93; Harding & Lonberg, 1995, Ann. N. Y. Acad. Sei 764:536-546; Fishwild et al., 1996, Nature Biotechnology 14:845-851, fra hvilke innholdene herved er inkorporert ved referanse i sin helhet. Se videre U.S. patenter nr. 5,545,806; 5,569,825; 5,625,126; 5,633,425; 5,789,650; 5,877,397; 5,661,016; 5,814,318; 5,874,299; og 5,770,429; alle ved Lonberg og Kay, så vel som U.S.
patent nr. 5,545,807 ved Surani et al.; Internasjonale patentsøknader, publikasjoner nr. WO 93/1227, publisert 24. juni 1993; WO 92/22646, publisert 23. desember 1992; og WO 92/03918, publisert 19. mars 1992, fra hvilke fremleggelsene herved er inkorporert ved referanse i sin helhet. Alternativt kan de HCo7 og Hco12 transgene musestammene beskrevet i eksemplene nedenfor anvendes for å frembringe humane anti-IL-1 R1-antistoffer.
Fordelaktig fremstilles fullstendige humane monoklonale antistoffer spesifikke for IL-1R1 som følger. Transgene mus inneholdende humane immunglobulingener immuniseres med det IL-1 R1-relaterte antigenet av interesse. Lymfatiske celler (slik som B-celler) fra musene som uttrykker antistoffer oppnås. Slike oppnådde celler fusjoneres med en myeloid-type cellelinje for å fremstille immortaliserte hybridomcellelinjer, og slike hybridomcellelinjer screenes og selekteres for å identifisere hybridomcellelinjer som produseres antistoffer spesifikke for antigenet av interesse. I bestemte utførelsesformer tilveiebringes produksjon av en hybridomcellelinje som produserer antistoffer spesifikke for IL-1R1.
I foretrukne utførelsesformer fremstilles antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse ved hybridomlinjer. I disse utførelsesformene binder antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse til IL-1R1 med en dissosiasjonskonstant (Kd) på mellom omtrent 4 pM og 100 pM. I bestemte utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse binder antistoffene til IL-1R1 med en Kdpå mindre enn omtrent 20 pM. I andre utførelsesformer binder antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse til det tredje domenet av IL-1 R1. Nukleotid og aminosyresekvensene av det tredje domenet fra human og rotte IL1-R1 er vist i Figur 17.
I foretrukne utførelsesformer er antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse av isotypen lgG1, lgG2, eller lgG4, med lgG2-isotypen som den mest foretrukne. I foretrukne utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter antistoffene en human kappa lett kjede og en human lgG1, lgG2 eller lgG4 tung kjede. I spesielle utførelsesformer er de variable regionene av antistoffene ligert til en konstant region andre enn den konstante regionen for lgG1, lgG2 eller lgG4-isotype. I bestemte utførelsesformer har antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse blitt klonet for ekspresjon i mammalske celler.
I bestemte utførelsesformer vil konservative aminosyresubstitusjoner av de tunge og lette kjedene av anti-IL-1 R1-antistoff (og tilsvarende modifikasjoner av de kodende nukleotidene) produsere anti-IL-1 R1-antistoffer som har funksjonelle og kjemiske egenskaper lik de for anti-IL-1 R1-antistoff. I kontrast kan vesentlige modifikasjoner i de funksjonelle og/eller kjemiske egenskapene for anti-IL-1 R1-antistoff oppnås ved å velge substitusjoner i aminosyresekvensen for de tunge og lette kjedene som er betydelig forskjellige i deres effekt av å opprettholde (a) strukturen av den molekylære ryggraden i området for substitusjonen, for eksempel, som en konvolutt ("sheet") eller helisk konformasjon, (b) ladningen eller hydrofobisiteten av molekylet ved mål-setet, eller (c) omfanget av sidekjeden.
For eksempel kan en "konservativ aminosyresubstitusjon" omfatte en substitusjon av en nativ aminosyrerest med en ikke-nativ rest slik at det er liten eller ingen effekt på polariteten eller ladningen av aminosyreresten ved den posisjonen. Enn videre kan hvilken som helst nativ rest i polypeptidet også substitueres med alanin, som tidligere har blitt beskrevet for "alanin scanning mutagenese" (Wells, 1991, Methods Enzymol. 202:390 (red. J. J. Langone), Academic Press, London).
Ønskede aminosyresubstitusjoner (enten de er konservative eller ikke-konservative) kan bestemmes av fagfolk på det tidspunktet slike substitusjoner er ønsket. I bestemte utførelsesformer kan aminosyresubstitusjoner anvendes for å identifisere viktige rester av anti-IL-1 R1-antistoff, eller for å øke eller minske affiniteten av anti-IL-1 R1-antistoffene beskrevet heri.
I alternative utførelsesformer kan antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse uttrykkes i cellelinjer andre enn hybridomcellelinjer. I disse utførelsesformene kan sekvenser som koder for bestemte antistoffer anvendes for transformasjon av en egnet mammalsk vertscelle. Ifølge disse utførelsesformene kan transformasjon oppnås ved anvendelse av hvilken som helst fremgangsmåte for innføring av polynukleotider inn i en vertscelle, inkludert, for eksempel pakking av polynukleotid i et virus (eller inn i en viral vektor) og transduksjon av en vertscelle med viruset (eller vektoren) eller ved transfeksjonsmetoder kjent på området. Slike fremgangsmåter er eksemplifisert ved U.S. patenter nr. 4,399,216, 4,912,040, 4,740,461 og 4,959, 455 (av hvilke alle herved er inkorporert heri ved referanse for ethvert formål). Generelt kan den anvendte transformasjonsmetoden avhenge av verten som skal transformeres. Metoder for innføring av heterologe polynukleotider inn i mammalske celler er velkjent på området og omfatter, men er ikke begrenset til, dekstran-mediert transfeksjon, kalsiumfosfatpresipitering, polybren-mediert transfeksjon, protoplastfusjon, elektroporering, innkapsling av polynukleotid (er) i liposomer, og direkte mikroinjeksjon av DNA inn i kjernen.
I henhold til bestemte utførelsesformer av fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse, inserteres et nukleinsyremolekyl som koder for aminosyresekvensen av en tung kjede konstant region, en tung kjede variabel region, en lett kjede konstant region, eller en lett kjede variabel region av et IL-1R1-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse inn i en egnet ekspresjonsvektor ved anvendelse av standard ligeringsteknikker. I en foretrukket utførelsesform, er IL-1R1 tung eller lett kjede konstant region føyd til C-terminalen av den passende variable regionen og er ligert inn i en ekspresjonsvektor. Vektoren velges typisk for å være funksjonell i den bestemte anvendte vertscellen (dvs. vektoren er kompatibel med vertscellemaskineriet slik at amplifisering av genet og/eller ekspresjon av genet kan forekomme). Se Goeddel (ed.), 1990, Meth. Enzymol. Vol. 185, Academic Press. N. Y. for en oversikt over ekspresjonsvektorer.
Ekspresjonsvektorer anvendt i hvilken som helst av vertscellene vil typisk inneholde sekvenser for opprettholdelse av plasmid og for kloning og ekspresjon of eksogene nukleotidsekvenser. Slike sekvenser, samlet referert til som "flankerende sekvenser" vil i bestemte utførelsesformer typisk omfatte en eller flere av de følgende nukleotidsekvensene: en promoter, en eller flere enhancersekvenser, et replikasjonsorigo, en transkripsjonsterminerings-sekvens, en fullstendig intronsekvens inneholdende et donor og akseptor-spleisingssete, en sekvens som koder for en ledersekvens for polypeptidsekresjon, et ribosombindingssete, en polyadenyleringssekvens, en polylinker-region for å insertere nukleinsyren som koder for polypeptidet som skal uttrykkes, og et selekterbart markørelement. Hver av disse sekvensene er diskutert nedenfor.
Eventuelt kan vektoren inneholde en "tag"-kodende sekvens, dvs. et oligonukleotidmolekyl lokalisert ved 5' eller 3'-enden av den IL-1R1-polypeptidkodende sekvensen; hvor oligonukleotidsekvensen koder for polyHis (for eksempel heksaHis), eller en annen "tag" slik som FLAG, HA (hemaglutinin influensavirus), eller mye for hvilken det finnes kommersielt tilgjengelige antistoffer. Denne tag'en fusjoneres typisk til polypeptidet ved ekspresjon av polypeptidet, og kan tjene som et middel for affinitetsrensning eller deteksjon av IL-1 R1-antistoffet fra vertscellen. Affinitetsrensning kan utføres, for eksempel, ved kolonnekromatografi ved anvendelse av antistoffer mot tag'en som en affinitetsmatriks. Eventuelt kan tag'en senere fjernes fra det rensede IL-1R1-polypeptidet ved forskjellige metoder for eksempel ved anvendelse av bestemte peptidaser for kløyving.
Flankerende sekvenser kan være homologe (dvs. fra samme art og/eller stamme som vertscellen), heterologe (dvs. fra en art annen enn vertscellearten eller stammen), hybrid (dvs. en kombinasjon av flankerende sekvenser fra mer enn én kilde), syntetiske eller native. Som sådan kan kilden for en flankerende sekvens være hvilken som helst prokaryot eller eukaryot organisme, hvilken som helst vertebrat eller invertebrat-organisme, eller hvilken som helst plante, gitt at den flankerende sekvensen er funksjonell i, og kan aktiveres av, vertscellemaskineriet.
Flankerende sekvenser anvendbare i vektorene ifølge foreliggende oppfinnelse kan oppnås ved hvilke som helst av flere fremgangsmåter velkjente på området. Flankerende sekvenser nyttige heri vil typisk ha blitt tidligere identifisert ved kartlegging og/eller ved restriksjonsendonuklease-kløyving og kan følgelig isoleres fra den egnede vevskilden ved anvendelse av de passende restriksjonsendonukleasene. I noen tilfeller kan den fullstendige nukleotidsekvensen av en flankerende sekvens være kjent. Her kan den flankerende sekvensen syntetiseres ved anvendelse av fremgangsmåtene beskrevet heri for nukleinsyresyntese eller kloning.
Der hvor hele eller bare en del av den flankerende sekvensen er kjent, kan den oppnås ved anvendelse av polymerasekjedereaksjon (PCR) og/eller ved screening av et genomisk bibliotek med en egnet probe slik som et oligonukleotid og/eller flankerende sekvensfragment fra samme eller en annen art. Der hvor den flankerende sekvensen ikke er kjent, kan et fragment av DNA inneholdende en flankerende sekvens isoleres fra en større del av DNA som kan inneholde, for eksempel, en kodende sekvens eller til og med et annet gen eller gener. Isolering kan utføres ved restriksjonsendonukleasekløyving for å fremstille det riktige DNA-fragmentet fulgt av isolering ved anvendelse av rensing ved agarosegel, Qiagen<®>kolonnekromatografi (Chatsworth, CA), eller andre metoder kjent for fagfolk. Valg av egnede enzymer for å oppnå dette målet vil være innlysende for fagfolk på området.
Et replikasjonsorigo er typisk en del av de prokaryote ekspresjonsvektorene som erverves kommersielt, og origo bistår ved amplifiseringen av vektoren i en vertscelle. Dersom den utvalgte vektoren ikke inneholder et replikasjonsorigo-sete, kan ett syntetiseres kjemisk basert på en kjent sekvens, og ligeres inn i vektoren. For eksempel er replikasjonsorigo fra plasmidet pBR322 (New England Biolabs, Beverly, MA) egnet for de fleste gram-negative bakterier og forskjellige virale origo (for eksempel SV40, polyoma, adenovirus, vesicular stomatitt-virus (VSV), eller papillomaviruser slik som HPV eller BPV) er nyttige for kloningsvektorer i mammalske celler. Generelt er replikasjonsorigo-komponenten ikke krevet for mammalske ekspresjonsvektorer (for eksempel anvendes SV40-origo ofte kun fordi det også inneholder virus tidlig promoter).
En transkripsjonsterminerings-sekvens er typisk lokalisert 3' for enden av en polypeptidkodende region og tjener til å terminere transkripsjon. Vanligvis er en transkripsjonsterminerings-sekvens i prokaryote celler et G-C-rikt fragment fulgt av en poly-T-sekvens. Mens sekvensen lett klones fra et bibliotek eller til og med erverves kommersielt som del av en vektor, kan den også lett syntetiseres ved anvendelse av fremgangsmåter for nukleinsyresyntese slik som de beskrevet heri.
Et selekterbar markør-gen koder for et protein nødvendig for overlevelse og vekst av en vertscelle dyrket i et selektivt dyrkningsmedium. Typiske seleksjonsmarkørgener koder for proteiner som (a) meddeler resistens for antibiotika eller andre toksiner, for eksempel ampicillin, tetracyclin, eller kanamycin for prokaryote vertsceller; (b) supplerer auksotrofe mangler for cellen; eller (c) supplerer kritiske næringsmidler som ikke er tilgjengelige fra sammensatte eller definerte medier. Foretrukne selekterbare markører er kanamycinresistensgenet, ampicillinresistensgenet, og tetracyclinresistensgenet. Et neomycinresistensgen kan også anvendes for seleksjon i både prokaryote og eukaryote vertsceller.
Andre selekterbare gener kan anvendes for å amplifisere genet som vil uttrykkes. Amplifisering er fremgangsmåten hvori gener som er mere etterspurt for fremstilling av et protein kritisk for vekst eller overlevelse av celler er gjentatt generelt i tandem innenfor kromosomene for suksessive generasjoner av rekombinante celler. Eksempler på egnede selekterbare markører for mammalske celler omfatter dihydrofolate reduktase (DHFR) og promoterfri tymidin kinase. Mammalske celletransformanter settes under seleksjonstrykk hvori kun transformantene er unikt tilpasset til å overleve i kraft av det selekterbare genet til stede i vektoren. Seleksjonstrykk pålegges ved å dyrke de transformerte cellene under betingelser hvor konsentrasjonen av seleksjonsmiddel i mediet suksessivt økes, og derved fører til amplifisering av både det selekterbare genet og DNA som koder for et annet gen, slik som IL-1 R1-polypeptid omfattende vektoren. Som et resultat syntetiseres økte mengder av et polypeptid slik som IL-1 R1-polypeptid fra det amplifiserte DNA'et.
Et ribosombindingssete er vanligvis nødvendig for translasjonsinitiering av mRNA og erkarakterisert veden Shine-Dalgarno-sekvens (prokaryoter) eller en Kozak-sekvens (eukaryoter). Elementet er typisk lokalisert 3' for promoteren og 5' for den kodende sekvensen for polypeptidet som skal uttrykkes.
I noen tilfeller, for eksempel hvor glykosylering er ønsket i et eukaryot vertscelle ekspresjons-system, kan en manipulere de forskjellige pre- eller prosekvensene for å forbedre glykosylering eller utbytte. For eksempel kan en endre peptidasekløyvingssetet for et bestemt signalpeptid, eller tilføye pro-sekvenser, som også kan påvirke glykosylering. Det endelige proteinproduktet kan ha, i -1-posisjonen (relativt til den første aminosyren av det modne proteinet) en eller flere ytterligere aminosyrer som hører til ekspresjon, som ikke kan ha blitt fullstendig fjernet. For eksempel kan det endelige proteinproduktet ha en eller to aminosyrerester funnet i peptidasekløyvingssetet, knyttet til amino-terminalen. Alternativt kan anvendelse av noen enzymkløyvingsseter resultere i en lett trunkert form av det ønskede polypeptidet, dersom enzymet kløyver ved et slikt sete inne i det modne polypeptidet.
Ekspresjons- og kloningsvektorene ifølge foreliggende oppfinnelse vil typisk inneholde en promoter som gjenkjennes av vertsorganismen og er operabelt bundet til molekylet som koder for anti-IL-1 R1-antistoffet. Promotere erikke-transkriberte sekvenser lokalisert oppstrøms (dvs. 5') for startkodonet for et strukturelt gen (generelt innenfor omtrent 100 til 1000 bp) som kontrollerer transkripsjonen av det strukturelle genet. Promotere grupperes tradisjonelt inn i en av to klasser: induserbare promotere og konstitutive promotere. Induserbare promotere initierer økte nivåer av transkripsjon fra DNA under deres kontroll i respons til noen endringer i dyrkingsbetingelser, for eksempel tilstedeværelse eller fravær av et næringsstoff eller en endring i temperatur. Konstitutive promotere, på den andre side, initierer uavbrutt fremstilling av genprodukt; det vil si at det er liten eller ingen kontroll over genekspresjon. Et stort antall promotere, gjenkjent av en rekke potensielle vertsceller, er velkjente. En egnet promoter bindes operabelt til DNA som koder for tung kjede eller lett kjede omfattende et anti-IL-1 R1-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse ved å fjerne promoteren fra DNA-kilden ved restriksjonsenzymkløyving og insertering av den ønskede promotersekvensen inn i vektoren.
Egnede promotere for anvendelse med gjærverter er også velkjente på området. Gjær-enhancere anvendes fordelaktig med gjærpromotere. Egnede promotere for anvendelse med mammalske vertsceller er velkjente og omfatter, men er ikke begrenset til, de oppnådd fra genomene fra virus slik som polyoma-virus, fowlpox virus, adenovirus (for eksempel Adenovirus 2), bovint papilloma-virus, avian sarcoma virus, cytomegalovirus, retroviruser, hepatitt-B virus og mest foretrukket Simian Virus 40 (SV40). Andre egnede mammalske promotere omfatter heterologe mammalske promotere, for eksempel, varmesjokk-promotere og aktin-promoteren.
Ytterligere promotere som kan være av interesse omfatter, men er ikke begrenset til: SV40 tidlig promoter-regionen (Bernoist og Chambon, 1981, Nature 290:304-10); CM V-p ro mote ren; promoter inneholdt i den 3' "long terminal repeaf fra Rous sarcoma virus (Yamamoto et al., 1980, Ce//22:787-97); herpes thymidin kinase-promoteren (Wagner et al., 1981, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 78:1444-45); de regulatoriske sekvensene for metallothionin-genet (Brinster et al., 1982, Nature 296:39-42); prokaryote ekspresjonsvektorer slik som beta-laktamase-promoteren (Villa-Kamaroff et al., 1978, Proc. Natl. Acad. Sei. USA 75:3727-31); eller tac-promoteren (DeBoer et al., 1983, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 80:21-25). Også av interesse er de følgende transkripsjonene kontrollregionene fra dyr, som utviser vevsspesifisitet og har blitt anvendt i transgene dyr: elastase l-gen kontroll-regionen som er aktiv i pankreatiske akinære celler (Swift et al., 1984, Cell 38:639-46; Ornitz et al., 1986, Cold Spring Harbor Symp. Quant. Biol. 50:399-409 (1986); MacDonald, 1987, Hepatology 7:425-515); insulingen kontroll-regionen som er aktiv i pankreatiske betaceller (Hanahan, 1985, Nature 315:115-22); immunoglobulingen kontroll-regionen som er aktiv i lymfoide celler (Grosschedl et al., 1984, Cell 38:647-58; Adames ef al., 1985, Nature 318:533-38: Alexander et al., 1987, Mol. Cell. Biol. 7:1436-44); mus brysttumor virus kontroll-regionen som er aktiv i testikkel-, bryst-, lymfoide og mast-celler (Leder et al., 1986, Cell 45:485-95); albumingen kontroll-regionen som er aktiv i lever (Pinkert et al., 1987, Genes and Devel. 1:268-76); alfa-feto-proteingen kontroll-regionen som er aktiv i lever (Krumlauf et al., 1985, Mol. Cell. Biol. 5:1639-48; Hammer et al., 1987, Science 235:53-58); alfa 1-antitrypsingen kontroll-regionen som er aktiv i lever (Kelsey et al., 1987, Genes and Devel. 1:61-71); beta-globingen kontroll-regionen som er aktiv i myeloid -celler (Mogram et al., 1985, Nature 315:338-40; Kollias et al., 1986, Cell 46:89-94); myelin basisk protein-gen kontroll-regionen som er aktiv i oligodendrocytt-celler i hjernen (Readhead et al., 1987, Cell 48:703-12); myosin lett kjede-2-gen kontroll-regionen som er aktiv i skjelettmuskel (Sani, 1985, Nature 314:283-86); og gonadotrop frigivelse hormon-gen kontroll-regionen som er aktiv i hypotalamus (Mason et al., 1986, Science 234:1372-78).
En enhancer-sekvens kan inserteres inn i vektoren for å øke transkripsjonen av DNA som koder for lett kjede eller tung kjede omfattende et anti-IL-1 R1-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse ved høyere eukaryoter. Enhancere er c/s-virkende elementer av DNA, vanligvis med en lengde på omtrent 10-300 bp, som virker på promoteren til å øke transkripsjon. Enhancere er relativt uavhengige av orientering og posisjon. De har blitt funnet 5' og 3' for transkripsjonsenheten. Flere enhancersekvenser tilgjengelige fra pattedyrgener (for eksempel, globin, elastase, albumin, alfa-feto-protein og insulin) er kjent. Imidlertid anvendes typisk en enhancerfra et virus. SV40-enhanceren, cytomegalovirus tidlig promoter-enhanceren, polyoma-enhanceren og adenovirus-enhancere kjent på området er eksempler på forsterkende elementer for aktivering av eukaryote promotere. Mens en enhancer kan splices inn i vektoren ved en posisjon 5' eller 3' for et nukleinsyremolekyl, er den typisk lokalisert ved et sete 5' fra promoteren.
Ekspresjonsvektorer ifølge foreliggende oppfinnelse kan konstrueres fra en utgangsvektor slik som en kommersielt tilgjengelig vektor. Slike vektorer kan inneholde alle de ønskede flankerende sekvensene, eller ikke. Der hvor en eller flere av de flankerende sekvensene beskrevet heri ikke allerede er til stede i vektoren, kan de oppnås individuelt og ligeres inn i vektoren. Fremgangsmåter anvendt for å oppnå hver av de flankerende sekvensene er velkjent for fagfolk på området.
Etter at vektoren er konstruert og et nukleinsyremolekyl som koder for lett kjede eller tung kjede eller lett kjede og tung kjede omfattende et anti-IL-1 R1-antistoff har blitt insertert inn i det riktige setet av vektoren, kan den komplette vektoren inserteres inn i en egnet vertscelle for amplifisering og/eller polypeptidekspresjon. Transformasjonen av en ekspresjonsvektor for et anti-IL- 1R1-antistoff inn i en valgt vertscelle kan utføres ved velkjent metoder omfattende transfeksjon, infeksjon, kalsiumfosfat ko-presipitering, elektroporering, mikroinjeksjon, lipofeksjon, DEAE- dekstranmediert transfeksjon eller andre kjente teknikker. Den valgte metoden vil delvis være en funksjon av typen av vertscelle som skal anvendes. Disse metodene og andre metoder er velkjente for fagfolk, og er vist, for eksempel i Sambrook et al., supra.
Vertscellen, når den er dyrket under passende betingelser, syntetiserer et anti-IL-1 R1-antistoff som senere kan oppsamles fra dyrkningsmediet (dersom vertscellen sekreterer det inn i mediet) eller direkte fra vertscellen som fremstiller det (dersom det ikke sekreteres). Valget av en egnet vertscelle vil avhenge av forskjellige faktorer, for eksempel ønskede ekspresjonsnivåer, polypeptidmodifikasjoner som er ønskelige eller nødvendige for aktivitet (for eksempel glykosylering eller fosforylering) og letthet av folding til et biologisk aktivt molekyl.
Mammalske cellelinjer tilgjengelige som verter for ekspresjon er velkjente på området og omfatter, men er ikke begrenset til, mange immortaliserte cellelinjer tilgjengelige fra American Type Culture Collection (A.T.C.C.), inkludert men ikke begrenset til Kinesisk hamster ovarie (CHO)-celler, HeLa-celler, baby hamster nyre (BHK)-celler, ape nyre-celler (COS), humane hepatocellulære carcinom-celler (for eksempel Hep G2), og flere andre cellelinjer. I bestemte utførelsesformer kan en velge cellelinjer ved å bestemme hvilke cellelinjer som har høye ekspresjonsnivåer og produserer antistoffer med konstitutive IL-1 R1-bindende egenskaper. I en annen utførelsesform kan en velge en cellelinje fra B-cellelinjen som ikke fremstiller sitt eget antistoff men har kapasitet til å fremstille og sekretere et heterologt antistoff (for eksempel mus myelom-cellelinjer NSO og SP2/0).
Antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse er nyttige for deteksjon av IL-1 R1
i biologiske prøver og identifikasjon av celler eller vev som fremstiller IL-1 R1-protein. Nevnte antistoffer som binder til IL-1R1 og blokkerer interaksjon med andre bindende forbindelser har terapeutisk anvendelse i modulering av IL-1 - medierte sykdommer. I foretrukne utførelsesformer kan antistoffer for IL-1R1 blokkere IL-1 R1-binding til IL-1 p eller IL-1a, som kan resultere i ødeleggelse av IL-1 signal transduksjonskaskaden.
Antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse som spesifikt binder til IL-1R1 kan være nyttige ved behandling av IL-1-medierte sykdommer, som diskutert nedenfor. Nevnte antistoffer kan anvendes i bindingsanalyserfor å detektere IL-1R1-binding og deres kapasitet til å inhibere IL-1R1 fra å danne et kompleks med IL-1 (3, og IL-1 R aksessor ("accessory") protein (IL-1RAcP) eller med IL-1 a og IL-
1 RacP.
I bestemte utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for behandling av medisinske sykdommer forbundet med IL-1 - medierte inflammatoriske reaksjoner eller IL-1-mediert immunregulatoriske reaksjoner. Fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter administrering av et anti-lL1R1 -antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse til et individ som er rammet av en inflammatorisk eller immunregulatorisk sykdom som er mediert av IL-1. Som anvendt heri er betegnelsene "lidelse", "sykdom", "medisinsk tilstand" eller "unormal tilstand" anvendt vekslende med betegnelsen "medisinsk sykdom".
I en bestemt utførelsesform omfatter fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse å administrere et anti-IL-1 R1-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse til en pasient, og derved forhindre binding av IL-1 til dens celleoverflatereseptor (IL-1R1).
For å behandle en medisinsk sykdomkarakterisert vedunormal eller overskytende ekspresjon av IL-1 eller unormal eller overflødig IL-1-signalering, administreres et molekyl omfattende et IL-1 R type l-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse til pasienten i en mengde og i et tidsrom tilstrekkelig til å indusere en vedvarende forbedring i minst én indikator som reflekterer alvorlighetsgraden av lidelsen. En forbedring anses som "vedvarende " hvis pasienten fremviser forbedringen ved minst to anledninger adskilt med én til fire uker. Graden av forbedring bestemmes basert på tegn eller symptomer, og det kan også anvendes spørreskjema som deles ut til pasienten, for eksempel spørreskjema angående livskvalitet.
Forskjellige indikatorer som reflekterer graden av pasientens sykdom kan vurderes for å bestemme hvorvidt mengden og tidsrommet for behandlingen er tilstrekkelig. Baseline-verdien for den valgte indikatoren eller indikatorene bestemmes ved undersøkelse av pasienten før administrering av den første dosen av antistoffet. Foretrukket gjøres baseline-undersøkelsen innenfor omtrent 60 dager for administrering av den første dosen. Dersom IL-1R-antistoffet administreres for å behandle akutte symptomer, slik som for eksempel for å behandle traumatiske skader (traumatisk kneskade, slag, hodeskade, osv.) administreres den første dosen så snart som praktisk mulig etter at skaden eller hendelsen har oppstått.
Forbedring induseres ved gjentatt administrering av en dose antistoff til pasienten manifesterer en forbedring over baseline for den valgte indikatoren eller indikatorene. Ved behandling av kroniske tilstander oppnås denne graden av forbedring ved gjentatt administrering av dette medikamentet over en periode på minst en måned eller mer, for eksempel i én, to eller tre måneder eller lengre, eller på ubestemt tid. En periode på én til seks uker, eller til og med en enkelt dose, er ofte tilstrekkelig for behandling av akutte tilstander.
Selv om omfanget av pasientens sykdom etter behandling kan virke forbedret i henhold til én eller flere indikatorer, kan behandling fortsettes på ubestemt tid ved samme nivå eller med en redusert dose eller hyppighet. Når behandling først har blitt redusert eller stanset, kan det senere fortsettes på det opprinnelige nivået dersom symptomer skulle dukke opp igjen.
Hvilken som helst effektiv administreringsrute kan anvendes for terapeutisk administrering av antistoffet. Antistoffet kan injiseres via intraartikulær, intravenøs, intramuskulær, intralesjonal, intraperitoneal, intrakranial, inhalering eller subkutane ruter ved bolusinjeksjon eller ved kontinuerlig infusjon. For eksempel kan lungesykdommer involvere intranasal og inhaleringsmetoder. Andre egnede metoder for administrering omfatter langvarig frigivelse fra implantater, aerosol inhalering, øyedråper, orale preparater inkludert piller, sukkeroppløsning, pastiller eller tyggegummi, og topiske preparater slik som lotion, geler, spray, salver eller andre egnede teknikker. Administrering ved inhalering er spesielt fordelaktig ved behandling av sykdommer forbundet med pulmonale lidelser.
I én utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse kan et anti-IL-1 R1-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse administreres én gang per måned. I en annen utførelsesform administreres antistoffet én gang hver andre uke eller én gang per uke for behandling av de forskjellige medisinske lidelsene fremlagt heri. I enda en annen utførelsesform administreres antistoffet minst to ganger per uke, og i en annen utførelsesform administreres det minst én gang per dag. En voksen pasient er en person som er 18 år gammel eller eldre. Dersom den injiseres varierer den effektive mengden, per voksen dose, fra 1-200 mg/m<2>, eller fra 1-40 mg/m<2>eller omtrent 5-25 mg/m<2>. Alternativt kan en ensartet dose administreres, hvis mengde kan variere fra 2-400 mg/dose, 2-100 mg/dose eller fra omtrent 10-80 mg/dose. Hvis dosen skal administreres mer enn én gang per uke, er et eksempel på et doseområde det samme som de foregående beskrevne doseområdene eller lavere. I én utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse, behandles de forskjellige indikasjonene beskrevet nedenfor ved administrering av et preparat akseptabelt for injeksjon inneholdende IL-1 reseptor-antistoff ved 80-100 mg/dose, eller alternativt, inneholdende 80 mg per dose. Dosen administreres gjentatte ganger. Dersom det anvendes en annen administreringsrute enn injeksjon justeres dosen passende i overensstemmelse med standard medisinsk praksis. Dersom administreringsruten for eksempel er inhalering, kan dosering være én til sju ganger per uke ved doseområder fra 10 mg/dose til 50 mg per dose.
I foretrukne utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse også farmasøytiske sammensetninger omfattende en terapeutisk effektiv mengde av én eller et mangfold av antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse sammen med farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel, bærer, oppløsningsmidler, emulgeringsmiddel, konserveringsmiddel og/eller adjuvans. Foretrukket er akseptable formuleringsmaterialer ikke-toksiske for mottagere ved doseringene og konsentrasjonene som anvendes. I foretrukne utførelsesformer tilveiebringes farmasøytiske sammensetninger omfattende en terapeutisk effektiv mengde av anti-IL-1 R1 -antistoffer.
I bestemte utførelsesformer kan den farmasøytiske blandingen inneholde formuleringsmateriale for modifisering, opprettholdelse eller konservering, for eksempel, pH, osmolaritet, viskositet, renhet, farge, isotonisitet, lukt, sterilitet, stabilitet, hastighet for oppløsning eller frigivelse, adsorpsjon eller penetrering av blandingen. I slike utførelsesformer inkluderer egnede formuleringsmaterialer, men er ikke begrenset til, aminosyrer (for eksempel glycin, glutamin, asparagin, arginin eller lysine); antimikrobielle agenser; antioksydanter (for eksempel askorbinsyre, natriumsulfitt eller natrium hydrogen-sulfitt); buffere (foreksempel borat, bikarbonat, Tris-HCI, citrater, fosfater eller andre organiske syrer); fyllstoffer (for eksempel mannitol eller glycin); chelatdannere (for eksempel etylendiamin-tetraeddiksyre (EDTA)); kompleksdannere (for eksempel koffein, polyvinylpyrrolidon, beta-syklodekstrin eller hydroksypropyl-beta-syklodekstrin); fyllstoff; monosakkarider; disakkarider; og andre karbohydrater (for eksempel glukose, mannose eller dekstriner); proteiner (for eksempel serumalbumin, gelatin eller immunglobuliner); farge-, smak- og fortynningsmidler; emulgeringsmidler; hydrofile polymerer (for eksempel polyvinylpyrrolidon); polypeptider med lav molekylvekt; salt-dannende counterioner (for eksempel natrium); konserveringsmidler (for eksempel benzalkoniumklorid, benzosyre, salicylsyre, thimerosal, fenetylalkohol, metylparaben, propylparaben, klorheksidin, sorbinsyre eller hydrogenperoksyd); løsningsmidler (for eksempel glycerin, propylenglykol eller polyetylenglykol); sukkeralkoholer (for eksempel mannitol eller sorbitol); suspenderingsmidler; surfaktanter eller fuktemidler (for eksempel pluronics, PEG, sorbitanestere, polysorbater for eksempel polysorbat 20, polysorbat 80, triton, trimetamin, lecithin, kolesterol, tyloxapal); stabilitetsforbedrende midler (for eksempel sukrose eller sorbitol); tonisitets-fremmende midler (for eksempel alkalimetall-halider, foretrukket natrium eller kaliumklorid, mannitolsorbitol); leveringsvehikler; fortynningsmidler; eksipienser og/eller farmasøytiske adjuvanser. Se Remington' s Pharmaceutical Sciences, 18th Edition, (A. R.Gennaro, red.), 1990, Mack Publishing Company.
I bestemte utførelsesformer vil den optimale farmasøytiske blandingen bestemmes av fagfolk på området avhengig av, for eksempel, den tilsiktede administrasjonsruten, leveringsformat og ønket dosering. Se, foreksempel, Remington' s Pharmaceutical Sciences, supra. I bestemte utførelsesformer kan slike blandinger påvirke den fysiske tilstanden, stabiliteten, hastigheten av frigivelse in vivo og hastigheten av in vivo spalting av antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse.
I bestemte utførelsesformer kan den primære vehikkelen eller bæreren i en farmasøytisk blanding være enten vandig eller ikke-vandig av natur. For eksempel kan en egnet vehikkel eller bærer være vann for injeksjon, fysiologisk saltløsning eller kunstig cerebrospinalvæske, muligens supplert med andre materialer vanlige i blandinger for parenteral administrering. Nøytralt bufret saltoppløsning eller saltoppløsning blandet med serumalbumin er ytterligere eksempler på vehikler. I foretrukne utførelsesformer omfatter farmasøytiske blandinger Tris-buffer på ca. pH 7,0-8,5, eller acetat-buffer på ca. pH 4,0-5,5, og kan videre omfatte sorbitol eller en egnet erstatning derfor. I bestemte utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse kan anti-IL-1 R1 antistoff-blandinger fremstilles for lagring ved å blande den valgte sammensetningen som har den ønskede graden av renhet med eventuelle formuleringsmidler ( Remington' s Pharmaceutical Sciences, supra) i form av en lyofilisert blokk eller en vandig løsning. Videre kan, i bestemte utførelsesformer, anti-IL-1 R1 antistoff-produktet formuleres som et lyofilisat ved anvendelse av egnede eksipienser slik som sukrose.
De farmasøytiske blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse kan velges for parenteral levering. Blandingene kan velges for inhalering eller for levering gjennom fordøyelseskanalen, for eksempel oralt. Fremstilling av slike farmasøytisk akseptable blandinger er innenfor teknikkens stand.
Formuleringskomponentene er til stede foretrukket i konsentrasjoner som er aksepterbare for setet for administrering. I bestemte utførelsesformer anvendes buffere for å opprettholde blandingen ved fysiologisk pH eller ved en litt lavere pH, typisk innenfor et pH-område på omtrent 5 til omtrent 8.
Når parenteral administrering overveies, kan de terapeutiske blandingene for anvendelse i foreliggende oppfinnelse tilveiebringes i form av en pyrogen-fri, parenteralt akseptabel vandig løsning omfattende det ønskede anti-IL-1 R1 - antistoffet i en farmasøytisk akseptabel vehikkel. En spesielt egnet vehikkel for parenteral injeksjon er sterilt destillert vann i hvilket anti-IL-1 R1-antistoffet formuleres som en steril, isoton løsning, riktig konservert. I bestemte utførelsesformer kan preparatet omfatte formulering av det ønskede molekylet med et agens, for eksempel som injiserbare mikrosfærer, bio-nedbrytbare partikler, polymere forbindelser (for eksempel polymelkesyre eller polyglykolsyre), perler eller liposomer, som kan tilveiebringe kontrollert eller vedvarende frigivelse av produktet som kan leveres via depotinjeksjon. I bestemte utførelsesformer kan også hyaluronsyre anvendes, som har effekten av å fremme langvarig varighet i sirkulasjonen. I visse utførelsesformer kan implanterbare medikamentleverings-anordninger anvendes for å innføre det ønskede antistoffmolekylet.
Farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for inhalering. I disse utførelsesformene formuleres anti-IL-1 R1-antistoffer som et tørt pulver for inhalering. I foretrukne utførelsesformer kan anti-IL-1 R1 antistoff inhalerings-løsninger også formuleres med et drivmiddel for aerosol-levering. I visse utførelsesformer kan løsninger finfordeles. Pulmonale administrerings- og formuleringsmetoder er derfor ytterligere beskrevet i internasjonal patentpublikasjon nr. W094/20069, inkorporert ved referanse, hvilken beskriver pulmonal levering av kjemisk modifiserte proteiner.
Det er også medregnet at formuleringer kan administreres oralt. Anti-IL-1R1-antistoffer som administreres på denne måten kan formuleres med eller uten bærere sedvanligvis anvendt ved sammensetning av faste doseringsformer slik som tabletter og kapsler. I visse utførelsesformer kan en kapsel utformes til å frigi den aktive delen av formuleringen ved det stedet i magetarmkanalen når biotilgjengeligheten er maksimert og pre-systemisk degradering er minimalisert. Ytterligere midler kan inkluderes for å lette absorpsjon av anti-IL-1 R1-antistoffet. Fortynningsmidler, smakstilsetninger, voks med lavt smeltepunkt, vegetabilske oljer, smøremidler, oppslemmingsmidler, tablett-desintegrasjonsmidler og bindemidler kan også anvendes.
En farmasøytisk blanding ifølge foreliggende oppfinnelse er foretrukket gitt til å omfatte en effektiv mengde av ett eller et mangfold anti-IL-1 R1-antistoff i en blanding med ikke-toksiske eksipienser som er egnet for fremstilling av tabletter. Ved å oppløse tablettene i sterilt vann, eller en annen passende vehikkel, kan løsninger fremstilles i enhetsdose-former. Egnede eksipienser omfatter, men er ikke begrenset til, inerte fortynningsmidler, for eksempel kalsiumkarbonat, natriumkarbonat eller bikarbonat, laktose eller kalsiumfosfat, eller bindingsmidler, for eksempel stivelse, gelatin, eller akasie; eller glattemidler for eksempel magnesiumstearat, stearinsyre eller talkum.
Ytterligere farmasøytiske blandinger vil være innlysende for fagfolk, inkludert formuleringer som omfatter anti-IL-1 R1-antistoffer i vedvarende eller kontrollerte leveringsformuleringer. Teknikker for formulering av et mangfold av andre vedvarende eller kontrollert frigivelses-midler, for eksempel liposombærere, bio-nedbrytbare mikropartikler eller porøse perler og depotinjeksjoner, er også kjent for fagfolk. Se foreksempel internasjonal patentpublikasjon nr. W093/15722, inkorporert ved referanse, som beskriver kontrollert frigivelse av porøse polymere mikropartikler for levering av farmasøytiske blandinger. Preparater for vedvarende frigivelse kan omfatte semipermeable polymermatrikser i form av formede artikler, for eksempel filmer, eller mikrokapsler. Matrikser for vedvarende frigivelse kan omfatte polyestere, hydrogeler, polylaktider (som fremlagt i U.S. patent nr. 3,773,919 og europeisk patentsøknad, publikasjon nr. EP 058481), kopolymerer av L-glutaminsyre og gammaetyl-L-glutamat (Sidman et al., 1983, Biopolymers 22:547-556), poly (2-hydroksyetyl-metakrylat) (Langer et al., 1981, J. Biomed. Mater. Res. 15:167-277 og Langer, 1982, Chem. Tech. 12:98-105), etylenvinylacetat (Langer et al., supra) eller poly-D(-)-3-hydroksysmørsyre (europeisk patentsøknad, publikasjon nr. EP 133,988). Vedvarende frigivelses-sammensetninger kan også omfatte liposomer som kan fremstilles ved hvilke som helst av flere metoder kjent på området. Se for eksempel Eppstein et al., 1985, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 82:3688-3692; Europeiske patentsøknader, publikasjoner nr. EP 036,676; EP 088,046 og EP 143,949.
Farmasøytiske blandinger anvendt for administrering in vivo gis typisk som sterile preparater. Sterilisering kan utføres ved filtrering gjennom sterile filtreringsmembraner. Når sammensetningen er lyofilisert kan sterilisering ved anvendelse av denne metoden utføres enten før eller etter lyofilisering og rekonstituering. Blandinger for parenteral administrering kan lagres i lyofilisert form eller i en løsning. Parenterale blandinger anbringes generelt inn i en beholder som har en steril adgangsåpning, for eksempel, en intravenøs løsningsbag eller ampulle med en kork som kan gjennomtrenges med en subkutan injeksjonskanyle.
Når den farmasøytiske blandingen først er formulert kan den lagres i sterile ampuller som en løsning, suspensjon, gel, emulsjon, fast stoff eller som et dehydrert eller lyofilisert pulver. Slike formuleringer kan lagres enten i en form som er klar til bruk eller i en form (for eksempel lyofilisert) som rekonstitueres før administrering.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også kit for fremstilling av en enkelt-dose administreringsenhet. Kitene ifølge foreliggende oppfinnelse kan hver inneholde både en første beholder med et tørket protein og en andre beholder med en vandig formulering. I visse utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes kit inneholdende enkelt og flerkammer ferdigfylte sprøyter (for eksempel liquid sprøyter og lyosyringes).
Den effektive mengden av en anti-IL-1 R1 antistoff-inneholdende farmasøytisk blanding som skal anvendes terapeutisk vil avhenge, for eksempel, av de terapeutiske kontekstene og målene. Fagfolk på området vil forstå at de formålstjenlige doseringsnivåene for behandling vil variere avhengig, delvis, av molekylet som leveres, indikasjonen for hvilken anti-IL-1 R1-antistoffet anvendes, administrasjonsruten, og pasientens størrelse (kroppsvekt, kroppsoverflate eller organstørrelse) og/eller tilstand (alderen og generell helse). I visse utførelsesformer kan klinikeren titrere doseringen og modifisere administrasjonsruten for å oppnå den optimale terapeutiske effekten. En typisk dosering kan variere fra omtrent 0,1 ug/kg til opptil omtrent 100 mg/kg eller mer, avhengig av faktorene nevnt ovenfor. I foretrukne utførelsesformer kan doseringen variere fra 0,1 ug/kg opp til omtrent 100 mg/kg; mer foretrukket fra 1 ug/kg opp til omtrent 100 mg/kg; eller enda mer foretrukket fra 5 ug/kg opp til omtrent 100 mg/kg.
Doseringshyppigheten vil avhenge av de farmakokinetiske parametrene av det bestemte anti-IL-1 R1-antistoffet i den anvendte formuleringen. Typisk administrerer en kliniker blandingen inntil det nås en dosering som oppnår den ønskede effekten. Blandingen kan derfor administreres som en enkelt dose, eller som to eller flere doser (som kan inneholde den samme mengden av det ønskede molekylet, eller ikke) overtid, eller som en kontinuerlig infusjon via en implanteringsinnretning eller kateter. Ytterligere forbedring av den passende doseringen gjøres rutinemessig av fagfolk på området og er innenfor området av oppgaver som rutinemessig utføres av dem. Passende doseringer kan fastslås gjennom anvendelse av egnede dose-respons-data.
Administrasjonsruten for den farmasøytiske blandingen er i overensstemmelse med kjente metoder, for eksempel oralt, gjennom injeksjon ved intravenøs, intraperitoneal, intracerebral (intra-parenchymal), intracerebroventrikulær, intramuskulær, intra-okular, intraarteriell, intraportal eller intralesjonale ruter; ved vedvarende frigivelses-systemer eller ved implantasjonsanordninger. I visse utførelsesformer kan blandingene administreres ved bolusinjeksjon eller kontinuerlig ved infusjon, eller ved
implantasjonsinnretninger.
Blandingen kan også administreres lokalt via implantasjon av en membran, svamp eller et annet passende materiale til hvilket det ønskede molekylet har blitt absorbert eller innkapslet. I visse utførelsesformer, hvor en implantasjonsinnretning anvendes, kan innretningen implanteres inn i hvilket som helst egnet vev eller organ, og levering av det ønskede molekylet kan være via diffusjon, styrt frigivelsesbolus eller kontinuerlig administrering.
Det kan også være ønskelig å anvende farmasøytiske blandinger med anti-IL-1 R1-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse ex vivo. I slike tilfeller eksponeres celler, vev eller organer som er fjernet fra pasienten for farmasøytiske blandinger med anti-IL-1 R1-antistoff hvor cellene, vevene og/eller organene deretter implanteres tilbake inn i pasienten.
Spesielt kan anti-IL-1 R1-antistoffer leveres ved implantering av visse celler som har blitt genetisk konstruert, ved anvendelse av fremgangsmåter slik som de beskrevet heri, for å uttrykke og sekretere polypeptidet. I bestemte utførelsesformer kan slike celler være dyre- eller humane celler, og kan være autologe, heterologe eller xenogene. I visse utførelsesformer kan cellene være immortaliserte. I andre utførelsesformer, for å minske sjansen for en immunologisk respons, kan cellene innkapsles for å unngå infiltrering av omliggende vev. I ytterligere utførelsesformer er innkapslingsmaterialene typisk biokompatible, semipermeable polymeriske kapslinger eller membraner som tillater frigivelse av proteinprodukt(ene) men forhindrer ødeleggelse av cellene ved pasientens immunsystem eller ved andre skadelige faktorer fra de omgivende vevene.
I visse utførelsesformer omfatter foreliggende oppfinnelse videre administrering av et anti-IL-1 R1-antistoff eller farmasøytisk blanding ifølge foreliggende oppfinnelse samtidig med ett eller flere andre medikamenter som administreres til den samme pasienten, hvor hvert medikament administreres i overensstemmelse med et regime passende for det medikamentet. Dette omfatter forbehandling, samtidig behandling, sekvensiell behandling og alternerende regimer. Eksempler på slike medikamenter omfatter, men er ikke begrenset til, antivirale, antibiotika, analgetikum, kortikosteroider, antagonister for inflammatoriske cytokiner, sykdomsmodifiserende anti-reumatiske medikamenter (DMARD), og ikke-steroidale anti-inflammatoriske midler.
I andre utførelsesformer kan et anti-IL-1 R1-antistoff eller farmasøytisk blanding ifølge foreliggende oppfinnelse administreres i kombinasjon med andre cytokin-inhibitorer, omfattende de som antagoniserer, foreksempel, RANKL, TGFp, IFNy, IL-6 eller IL-8 og TNF, spesielt TNFa. I kombinasjon med IL-6, kan et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes for å behandle og forhindre tilbakefall av slagtilfeller, inkludert slagtilfeller indusert av GABAa-reseptorantagonisme, slagtilfeller forbundet med EEG iktal-episoder og motor limbiske slagtilfeller som oppstår under status epileptikus. I kombinasjon med IFNy-inhibitorer, er et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse nyttig for behandling av idiopatisk pulmonalfibrose og cystisk fibrose. Kombinasjonen av et IL-1 reseptor-antistoff og RANKL-inhibitorer, for eksempel et RANKL-antistoff er nyttig for å forhindre ben-destruksjon i forskjellige settinger inkludert men ikke begrenset til forskjellige reumatiske lidelser, osteoporose, multippel myelom eller andre maligniteter som forårsaker ben-degenerering, eller anti-tumorterapi tilsiktet å forhindre metastase for ben, eller bendestruksjon forbundet med protese slitasje debris eller med periodontitt. I tillegg kan antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse administreres i kombinasjon med IL-17-inhibitorer slik som løselige former av en IL-17-reseptor (for eksempel IL- 17R: Fc) eller et IL-17-antistoff eller IL-17R-antistoff, IL-18-bindende protein, løselige former av IL-18-reseptorer og IL-18-antistoffer, antistoffer mot IL-18-reseptorer eller antistoffer mot CD30-ligand eller mot CD4.
Foreliggende oppfinnelse omfatter videre fremgangsmåter for anvendelse av et anti-IL1 R1-antistoff eller farmasøytisk blanding ifølge foreliggende oppfinnelse for behandling av de heri fremlagte medisinske sykdommene i kombinasjon med en TNF-inhibitor, foretrukket TNFR:Fc(ENBREL<®>) og hvilken som helst kombinasjon av de ovenfor beskrevne cytokinene eller cytokin-inhibitorene som er aktive agenser i kombinasjonsbehandlinger. I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan kombinasjonsbehandlings-metoder anvendes for behandling av reumatoid artritt, slag, astma, psoriasis, osv.
Tilstander effektivt behandlet med et anti-IL-1 R1-antistoff eller farmasøytisk blanding beskrevet heri inkluderer pulmonale sykdommer for eksempel astma, kronisk obstruktiv pulmonal sykdom, pulmonal alveolær proteinose, bleomycin-indusert pneumopati og fibrose, strålingsindusert pulmonalfibrose, cystisk fibrose, collagenakkumulering i lungene og ARDS, som alle kan behandles med kombinasjoner av et antistoff mot IL-1 R og en IL-4-inhibitor og/eller IL-13-inhibitor, foreksempel IL-4R-antistoff som inhiberer IL-13 og IL-4-aktivitet. De fremlagte antistoffene og farmasøytiske blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er også nyttige for behandling av bronkopulmonal dysplasi (BPD); kronisk obstruktive pulmonal sykdommer (for eksempel emfysem og kronisk bronkitt), og kronisk fibrotisk lungesykdom hos for tidlig fødte barn. I tillegg anvendes forbindelsene, blandingene og kombinasjonsbehandlingene ifølge foreliggende oppfinnelse for behandling av yrkesmessige lungesykdommer, inkludert asbestose, kullarbeideres pneumokoniose, silikose eller lignende tilstander forbundet med langvarig eksponering for små partikler. I andre aspekter ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes de fremlagte forbindelsene, blandingene og kombinasjonsterapiene for behandling av bronchioliterans organizing pneumoni, pulmonalfibrose, inkludert idiopatisk pulmonalfibrose og strålingsindusert pulmonalfibrose; pulmonal sarkoidose; og allergier, inkludert allergisk ri nitt, kontaktdermatitt, atopisk dermatitt og astma.
Slike kombinasjoner en også nyttige for behandling av pasienter som lider av forskjellige hudlidelser, inludert men ikke begrenset til dermatitis herpetiformis (Duhrings sykdom), atopisk dermatitt, kontaktdermatitt, urtikaria (inkludert kronisk idiopatisk urtikaria), og autoimmune blæredannende ("blistering") sykdommer, inkludert pemphigus vulgaris og bullous pemfigoid. Andre sykdommer som kan behandles med kombinasjonen av et IL-1 R-antistoff og en IL-4 og/eller IL-13-inhibitor omfatter myesthenia gravis, sarkoidose, inkludert pulmonal sarkoidose, sklerodermi, reaktiv artritt, hyper IgE -syndrom, multippel sklerose og idiopatisk hypereosinofil-syndrom. Kombinasjonen anvendes også for behandling av allergiske reaksjoner overfor medisinering og som en adjuvans ved immunbehandling ved allergi. IL-1 reseptor-antistoffer og farmasøytiske blandinger beskrevet heri er nyttige for behandling av protozosykdommer, inkludert malaria og schistosomiasis og for å behandle erythema nodosum leprosum; bakteriell eller viral meningitt; tuberkulose, inkludert pulmonal tuberkulose; og pneumonitt etter en bakteriell eller viral infeksjon inkludert influensainfeksjon og mononukleose.
Kardiovaskulære lidelser og skader kan behandles og/eller forhindres med fremlagte enten farmasøytiske blandinger eller anti-IL1-R 1-antistoffer alene eller i kombinasjon med andre cytokin-inhibitorer. Kardiovaskulære sykdommer som kan behandles omfatter aortisk aneurisme; inkludert abdominal aortisk aneurisme, akutt koronarsyndrom, arteritt; vaskulær okklusjon, inkludert cerebral arterie-okklusjon; komplikasjoner ved koronar "bypass-kirurgi"; iskemi/reperfusjons-skade; hjertesykdom, inkludert aterosklerostisk hjertesykdom, myocarditis, inkludert kronisk autoimmun myokarditt og viral myokarditt; hjertefeil, inkludert kronisk hjertefeil, insufficientia cordis congestiva, kakeksi av hjertefeil; hjerteinfarkt; restenose og/eller aterosklerose etter hjertekirurgi eller etter karotid arterie ballong angioplastiske metoder; silent myokard-iskemi; venstre ventrikulære pumpe dysfunksjon, komplikasjoner etter implantasjon av venstre ventrikulær hjelpe-anordninger; Raynauds fenomen; tromboflebitt; vaskulitt, inkludert Kawasakis vaskulitt; veno-okklusiv sykdom, giant cell-arteritt, Wegeners granulomatose; mental forvirring etter kardio pulmonal "by-pass"-kirurgi, og Schoenlein-Henoch purpura.
I visse utførelsesformer kan anti-IL-1 R1-antistoffer og farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse også anvendes for å behandle kroniske smerte-tilstander, for eksempel kronisk bekkensmerte, inkludert kronisk prostatitt/bekkensmerte-syndrom, og postherpetisk smerte.
Lidelser i det endokrine systemet omfatter juvenil diabetes (inkluderer autoimmun diabetes mellitus og insulin-avhengige typer av diabetes) og aldersdiabetes (inkluderer ikke-insulin avhengig og fedme-mediert diabetes) kan også behandles med anti-IL-1 R1-antistoffer eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse. Slik behandling omfatter sekundære tilstander forbundet med diabetes, for eksempel diabetisk retinopati, nyretransplantasjons-avvisning hos diabetiske pasienter, fedme-mediert insulinresistens og nyresvikt, som i seg selv kan være forbundet med proteinurea og hypertensjon. Andre endokrine lidelser kan også behandles med disse forbindelsene og omfatter polycystisk ovariesykdom, X-bundet adrenoleukodystrofi, hypotyroidisme og tyroiditt, inkludert Hashimotos tyroiditt (dvs. autoimmun tyroiditt), tyroidcelle-dysfunksjon, inkludert eutyroid kvalme syndrom.
Tilstander for det gastrointestinale systemet kan behandles eller forhindres med anti-IL-1 R1-antistoffer eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse, alene eller i kombinasjon med andre terapeutiske midler. Disse tilstandene inkluderer cøliaki, Crohns sykdom; ulcerøs colitt; idiopatisk gastroparese; pankreatitt, inkludert kronisk pankreatitt; akutt pankreatitt, inflammatorisk tarmsykdom og magesår, inkludert gastrisk og duodenal magesår.
Lidelser i urogenital-systemet kan også behandles eller forhindres med anti-IL-1 R1-antistoffene eller farmasøytiske blandinger beskrevet heri. Slike lidelser omfatter glomerulonefrit, inkludert autoimmun glomerulonefrit, glomerulonefritt som skyldes eksponering for toksiner eller glomerulonefritt sekundært til infeksjoner med hemolytiske streptokokkus eller andre infeksiøse agens. Uremisk syndrom og dets kliniske komplikasjoner (for eksempel nyresvikt, anemi, og hypertrofisk kardiomyopati), inkludert uremisk syndrom forbundet med eksponering for miljøtoksiner, medikamenter eller andre årsaker kan også behandles med forbindelsene, blandingene og kombinasjonsbehandlingene ifølge foreliggende oppfinnelse. Komplikasjoner som oppstår fra inflammasjon i galleblæreveggen som fører til endring i absorptiv funksjon kan behandles eller forhindres med antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse. Inkludert i slike komplikasjoner er kolelitiase (gallestener) og choliedokolelitiase (gallegang-stener) og tilbakefall av kolelitiase og choliedokolelitiase. Ytterligere tilstander som kan behandles med forbindelsene, blandingene og kombinasjonsterapiene ifølge foreliggende oppfinnelse er komplikasjoner av hemodialyse; prostatatilstander, inkludert benign prostatisk hypertrofi, ikke-bakteriell prostatitt og kronisk prostatitt; og komplikasjoner av hemodialyse.
Også tilveiebrakt heri er fremgangsmåter for anvendelse av anti-IL-1 R1-antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse, sammensetninger og kombinasjonsterapier for å behandle forskjellige hematologiske og onkologiske lidelser. For eksempel kan anti-IL-1 R1-antistoffer, alene eller i kombinasjon med andre cytokininhibitorer eller andre aktive agenser som beskrevet ovenfor, anvendes for å behandle forskjellige former for cancer, inkludert akutt myelogen leukemi, kronisk myelogen leukemi, Epstein-Barr virus-positiv nasopharyngeal karcinom, glioma, colon, mage, prostata, nyrecelle, livmorhalskreft og ovariekreft, lungekreft (SCLC og NSCLC), inkludert cancer-assosiert kakeksi, tretthet, asteni, paraneoplastisk syndrom av kakeksi og hypercalcemi. Faste tumorer, inkludert sarkom, osteosarkom og karcinom, foreksempel adenokarcinom (for eksempel brystkreft) og skjelettcelle-karcinom kan også behandles. Ytterligere cancere som kan behandles omfatter esophogeal cancer, gastrisk cancer, galleblære karcinom, leukemi, inkludert akutt myelogen leukemi, kronisk myelogen leukemi, myeloid leukemi, kronisk eller akutt lymfoblastisk leukemi og hairy cell leukemi. Andre maligniteter med invasiv metastatisk potensiale, inkludert multippel myelom kan behandles med de aktuelle forbindelsene, blandingene og
kombinasjonsbehandlingene.
I tillegg kan de fremlagte anti-IL-1 R1 -antistoffene anvendes for å behandle anemier og hematologiske lidelser, inkludert kronisk idiopatisk neutropeni, anemi fra kronisk sykdom, aplastisk anemi, inkludert Fanconis aplastisk anemi; idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP); trombotisk trombocytopenisk purpura, myelodysplastiske syndromer (inkludert motstandsdyktig anemi, motstandsdyktig anemi med innringede sideroblaster, motstandsdyktig anemi med overskytende blåster, motstandsdyktig anemi med overskytende blåster i transformasjon); myelofibrose/myeloid metaplasi; og sigdcelle vasokklusiv krise.
Forskjellige lymfoproliferative lidelser kan også behandles med anti-IL-1 R1 - antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse, inkludert autoimmun lymfoproliferativt syndrom (ALPS), kronisk lymfoblastisk leukemi, "håret celle"-leukemi, kronisk lymfatisk leukemi, perifer T-celle-lymfom, small lymfe lymfom, mantle celle lymfom, follikel lymfom, Burkitts lymfom, Epstein-Barr virus-positivt T-celle-lymfom, histiocytisk lymfom, Hodgkins sykdom, diffus aggresiv lymfom, akutte lymfe leukemier, T gamma lymfoproliferativ sykdom, kutan B-celle-lymfom, kutan T-celle-lymfom (dvs. mycosis fungoides) og Sézary syndrom.
Arvelige tilstander for eksempel Gauchers sykdom, Huntingtons sykdom, lineær IgA-syndrom, og muskulær dystrofi kan behandles med antitoffene ifølge foreliggende oppfinnelse.
Andre tilstander som kan behandles eller forhindres ved de fremlagte IL-1 reseptor-antistoffene eller farmasøytiske blandinger inkluderer de som følger av skader i hodet eller ryggmargen inkludert subduralt hematom på grunn av traume i forhold til hodet. I forbindelse med denne behandlingen er sammensetninger og kombinasjoner beskrevet egnet for forebygging av kranieneurologisk skade og forebygging og behandling av cervikogen hodepine. Blandingene og kombinasjonene beskrevet er videre egnet for behandling av neurologiske bivirkninger forbundet med bestråling av hjernen.
Anti-IL-1 R1-antistoffer og farmasøytisk blanding ifølge foreliggende oppfinnelse er også nyttige for behandling av tilstander i leveren slik som hepatitt, inkludert akutt alkoholisk hepatitt, akutt medikament-indusert eller viral hepatitt, hepatitt A, B og C, skleroserende cholangitt, hepatisk sinusoid epitel og inflammasjon i leveren av ukjente årsaker.
Lidelser som omfatter hørselstilstander og som er forbundet med unormal IL-1-ekspresjon kan behandles med anti-IL-1 R1-antistoffene eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse. Slike lidelser omfatter cochlear nerve-assosiert hørselstap som er antatt å følge av en autoimmun prosess, dvs. autoimmunt hørselstap. Menieres syndrom og cholesteatom, en mellomørelidelse ofte assosiert med hørselstap kan også behandles eller forebygges med anti-IL-1R1-antistoffene eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse.
Ikke-artritt-lidelser i benene og leddene kan også behandles med antistoffene beskrevet heri. Dette medregner osteoklast-lidelser som fører til bentap, for eksempel men ikke begrenset til osteoporose, inkludert post-menopausal osteoporose, osteoartritt, periodontitt som fører til løsning eller tap av tenner, og proteseløsning etter ledd-erstatning (generelt forbundet med en inflammatorisk respons til slitasje debris). Denne sistnevnte tilstanden er også kalt "ortopedisk implantasjonsosteolyse". En annen tilstand som kan behandles med forbindelsene, blandingene og kombinasjonsterapiene ifølge foreliggende oppfinnelse er temporal mandibular ledd-dysfunksjon (TMJ).
Anti-IL-1 R1-antistoffene eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse kan også anvendes for å behandle reumatiske lidelser inkludert voksen og barne-reumatoid artritt; skleroderma; systemisk lupus erytematosus; gikt; osteoartritt; polymyalgia rheumatica; seronegativ spondylartropatier, inkludert ankylosing spondylitt, og Reiters sykdom, arthritis psoriatica og kronisk Lyme artritt. Antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse er også nyttige for å behandle inflammasjon i voluntær muskel og andre muskler, inkludert dermatomyositt, inklusjonslegeme myositt, polymyositt og lymfangioleimyomatose.
En annen anvendelse for antistoffene og farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er behandlingen og/eller forebyggingen av primær amyloidose og den sekundære amyloidosen som er karakteristisk for forskjellige tilstander inkludert Alzheimers sykdom, sekundær reaktiv amyloidose; Downs syndrom; og dialyse-assosiert amyloidose. Arvelige periodiske feber syndromer, inkludert familiær Mediterranean feber, hyperimmunglobulin D og periodisk feber-syndrom og TNF-reseptor assosiert periodiske syndromer (TRAPS) kan også behandles med antistoffene farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse.
I andre utførelsesformer kan antistoffene eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes for å behandle lidelser som omfatter huden eller mukøse membraner. Slike lidelser omfatter akantolytiske sykdommer, inkludert Dariers sykdom, keratosis follicularis og pemphigus vulgaris. Ytterligere hudlidelser som kan behandles ved anvendelse av antistoffer ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter kviser, acne rosacea, alopecia areata, aftøs stomatitt, bulløs pemfigoid, brannskade, eksem, erythema, inkludert erythema multiforme og erythema multiforme bullosum (Stevens-Johnson syndrom), inflammatorisk hudsykdom, lichen planus, lineær IgA bulløs sykdom (kronisk bulløs dermatose i barndom), tap av hudelastisitet, mukosaoverflate magesår, inkludert gastrisk magesår, neutrofil dermatitt (Sweets syndrom), dermatomyositt, pityriasis rubra pilaris, psoriasis, pyoderma gangrenosum, multisentrisk reticulohistiocytose, og toksisk epidermal nekrolyse. Andre hudrelaterte tilstander som kan behandles ved behandlingene og kombinasjonsterapier ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter dermatitis herpetiformis.
Ytterligere lidelser som kan behandles med antistoffene eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer "graft-versus-host disease", og komplikasjoner som følger av fast organ transplantasjon, for eksempel hjerte, lever, hud, nyre, lunge (lungetransplantasjon luftkanal obliterasjon) eller andre transplantasjoner, inkludert benmargtransplantasjon.
Okulære lidelser kan også behandles eller forebygges med de fremlagte anti-IL-1 R1-antistoffene eller farmasøytiske blandingene, inkludert rhegmatogen netthinneavløsning, og inflammatorisk øyesykdom, inkludert inflammatorisk øyesykdom forbundet med røyking og makulær degenerasjon.
Antistoffer eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse, som beskrevet heri, er nyttige for behandling av lidelser som påvirker det kvinnelige forplantningssystemet. Eksempler omfatter, men er ikke begrenset til, multippel implantasjonsfeil/infertilitet; tap av foster syndrom eller IV embryotap (spontanabort); preeklapsi svangerskap eller eklampsi; endometriose, kronisk cervicitt, og premature rier.
I tillegg er antistoffene eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse nyttige for behandling og/eller forebygging av isjas, aldringssymptomer, harde medikamentreaksjoner (for eksempel 11-2 toksisitet eller bleomycin-indusert pneumopati og fibrose), eller for å undertrykke den inflammtoriske responsen før, under eller etter transfusjon av røde blodceller ved hjerte- eller annen kirurgi, eller ved behandling av en traumatisk skade i et lem eller ledd, for eksempel traumatisk kneskade. Forskjellige andre medisinske lidelser som kan behandles med de fremlagte anti-IL-1 R1-antistoffene eller farmasøytiske blandinger omfatter; multippel sklerose; Behcets syndrom; Sjogrens syndrom; autoimmun hemolytisk anemi; beta thalassemi; amyotrofisk lateral sklerose (Lou Gehrigs sykdom); Parkinsons sykdom; og tenosynovitt av ukjent årsak, så vel som forskjellige autoimmune lidelser eller sykdommer forbundet med arvelige mangler, inkludert x-bundet mental retardasjon.
Videre er anti-IL-1 R1-antistoffene eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse nyttige for behandling av skader i sentralnervesystemet (CNS), omfattende effektene av neurotoksiske neurotransmittere avgitt under eksitering av inflammasjon i sentralnervesystemet og for å inhibere eller forebygge utviklingen av glial arr ved seter for skader i sentralnervesystemet. I forbindelse med epilepsi og behandling av slagtilfeller, reduksjon av alvorlighetsgraden og antall av tilbakevendendeslagtilfeller, og reduksjon av alvorlighetsgraden av de skadelige effektene av slagtilfeller, reduksjon av neuronalt tap, neuronal degenerasjon og gliose forbundet med slagtilfeller.
Ytterligere anvendelser for antistoffene eller farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer, men er ikke begrenset til, behandling av kritisk sykdom polyneuropati og myopati (CIPNM) akutt polyneuropati; anorexia nervosa; Bells palsy; kronisk tretthetssyndrom; overførbar demens, inkludert Creutzfeld-Jacob sykdom; demyelinerende neuropati; Guillain-Barre syndrom; vertebral diskus sykdom; Gulf-krig syndrom; kronisk inflammatorisk demyelinerende polyneuropati, myasthenia gravis; silent cerebral iskemi; søvnforstyrrelser, inkludert narkolepsi og søvnapne; kronisk neuronal degenerering; og slag, inkludert cerebral iskemiske sykdommer. Ytterligere anvendelser for antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse er anoreksi og/eller anorektiske tilstander, peritonitt, endotoksemia og septisk sjokk, granulomdannelse, heteslag, Churg-Strauss syndrom, kronisk inflammasjon etter akutte infeksjoner for eksempel tuberkulose og spedalskhet, systemisk sklerose og hypertrofisk arrdanning.
I andre utførelsesformer kan avidin-fusjonsproteiner omfattende en aminosyresekvens fra én av IL-1 R1-antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse konstrueres for forskjellige formål. Avidin-fusjonsproteiner kan frembringes, for eksempel, ved anvendelse av en mammalsk ekspresjonsvektor inneholdende cDNA-sekvens som koder for rekombinant avidin fra kylling beliggende inntil et multippelt kloningssete for insersjon av en spesifikk mål-gen fusjonspartner. Vektoren kan omfatte en avidinsekvens med dens endogene signalsekvens for å muliggjøre sekresjon av atskilte fusjonsgenpartnere som ikke naturlig inneholder signalsekvenser. Fusjonsproteinet uttrykt av vektoren har en avidin protein-tag ved den N-terminale delen avfusjonspartneren. Fusjons-strategien som beskrevet heri har evnen til å sekretere proteiner som vanligvis uttrykkes intracellulært, for eksempel signaltransduksjonsgener eller nukleære hormonreseptorer.
Alternativt kan det anvendes en vektor som koder for avidin uten dets endogene signalsekvens, hvilket vil resultere i C-terminal merking av fusjonsproteinpartnerne. En C-terminal avidinfusjon tar også med i beregningen proteinsekresjon basert på den endogene signalsekvensen av fusjonspartneren. En slik strategi kan anvendes for å ta hensyn til korrekt proteinprosessering og folding eller for å bestemme validiteten av en foreslått signalsekvens. I tillegg kan vektoren omfatte en kort nukleotidsekvens som koder for en aminosyresekvens, som kan fungere som et spesifikt enzym-kløyvbart substrat, mellom avidin og fusjonspartner-sekvensene. Slike enzym-kløyvbare sekvenser tar hensyn til separasjon av fusjonspartneren fra avidinet for rensing eller frigivelse av protein.
Avidin-fusjonsproteiner ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes, for eksempel, ved antistoff-screening, funksjonell karakterisering (bestemmelse av et antistoffs nytte som en agonist eller antagonist, nøytraliserende agens, osv.), epitop-kartlegging, eller immuniseringsstrategier. Avidinfusjoner av et mål-protein kan også anvendes i farmakokinetikk, aktivitet eller andre standardanalyseformater utformet for å teste prekliniske prøver eller kliniske pasientprøver for tilstedeværelse av det terapeutiske antistoffet i blod, urin eller andre vevsprøver. Avidin fusjonsprotein-partnere kan fremstilles som full-lengde eller trunkerte sekvenser, spesielt isolerte strukturelle domener, eller som kimære sekvenser med andre homologer av fusjonspartneren fra andre arter.
Avidin-fusjonsproteiner kan uttrykkes ved anvendelse av hvilke som helst standardmetoder for innføring av gener inn i celler, som beskrevet heri og kjent på området. Proteinene kan uttrykkes i, for eksempel, 293 eller CHO-celler ved å transfektere cellene med en avidin-fusjonskonstruksjon i en løsning av lipider, for eksempel i Lipofectamin (Invitrogen, Carlsbad, CA).
Kondisjonerte medier og/eller cellelysater fra celler som uttrykker fusjonsproteinene kan oppsamles og anvendes i et analysesubstrat, for eksempel biotin-belagte polystyren-kuler eller biotin-belagte ELISA-plater. Oppsamling av det kondisjonerte mediet og/eller cellelysatet kan utføres på et tidspunkt som tillater optimal ekspresjon av fusjonsproteinet. Tidspunktet kan bestemmes eksperimentelt av fagfolk på området, men er vanligvis omtrent 48 timer etter transfeksjon. Fusjonsproteiner kan også analyseres ved cellemembranen eller intracellulært for ekspresjon og funksjonalitet ved binding av kjente ligander, reseptorer eller antistoffer.
Avidin -fusjonsproteiner ifølge foreliggende oppfinnelse kan analyseres ved hvilken som helst kjent eller tidligerekarakterisertmetode som benytter biotin-avidin-interaksjoner. Slike metoder omfatter, men er ikke begrenset til, flow- cytometri og fluorescensavbildning/mikroskopi. For eksempel kan avidinfusjoner uttrykt i medier eller cellelysater påføres på biotin-belagte perler og farges med et fluorescens-merket anti avidin-antistoff for å angi ekspresjonsnivå. Det kan også anvendes fluorescerende antistoffer som gjenkjenner den spesifikke fusjonsproteinpartneren i et multikolorimetrisk analyseformål I tillegg kan umerkede antistoffer spesifikke for fusjonsproteinpartneren anvendes samtidig med fluorescens-merkede antistoffer i en konkurranse-analyse.
I visse utførelsesformer tilveiebringer foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for kartlegging av epitoper ved anvendelse av avidin-fusjonsproteiner. Et eksempel på en fremgangsmåte for epitop-mapping ifølge foreliggende oppfinnelse er gitt nedenfor med hensyn til mapping av epitoper for anti-IL-1 R1-antistoffer. Imidlertid vil fagfolk på området forstå at slike fremgangsmåter lett kan anvendes for kartlegging av epitoper for hvilket som helst antistoff og ikke er begrenset til anti-IL-1 R1 -antistoffer. For eksempel kan cDNA som koder for avidin fra kylling (med endogen signalsekvens) forbindes med 5'-enden av cDNA'er som koder for et protein av interesse (dvs. et protein som gjenkjennes av antistoffer for hvilke bestemmelse av en epitop er ønsket) fusjonert til en FLAG-tag-sekvens ved 3'-enden. De FLAG-merkede fusjonsgenene kan samles i en ekspresjonsvektor ved anvendelse av konvensjonelle molekylære teknikker. Et panel av mutante avidin FLAG-merkede proteiner i hvilke bestemte aminosyrer har blitt substituert (for eksempel med tilsvarende aminosyrerester fra en annen dyreart) kan frembringes ved anvendelse av konvensjonelle teknikker. Mutant og villtype-proteinene kan uttrykkes i vertsceller og binding av villtype eller mutante proteiner med et antistoff av interesse kan detekteres ved anvendelse av, for eksempel, Western blot-analyse eller perle-baserte bindingsanlyser som beskrevet heri. Følgelig kan en epitop defineres ved å bestemme hvilke substitusjoner i de mutante proteinene som ødelegger binding til antistoffet av interesse.
EKSEMPLER
De følgende eksemplene, inkludert de utførte eksperimentene og resultatene oppnådd er gitt kun for å illustrere og skal ikke oppfattes som begrensende for foreliggende oppfinnelse.
Eksempel 1
Fremstilling av humane monoklonale antistoffer mot interleukin-1
reseptor-type I ( IL- 1R1)
Transgen HuMab- mus
Fullstendig humane monoklonale antistoffer for IL-1 reseptor type I (IL-1R1) ble fremstilt ved anvendelse av HCo7-stammen av transgene mus, som uttrykker humane antistoffgener. I hver av disse musestammene, har det endogene mus kappa lett kjede-genet blitt homozygot ødelagt som beskrevet i Chen et al. (1993, EMBO J. 12:811-820), og det endogene mus tung kjede-genet har blitt homozygot ødelagt som beskrevet i Eksempel 1 fra internasjonal patentsøknad, publikasjon nr. WO01/09187 (inkorporert ved referanse). Hver av disse musestammene bærer et human kappa lett kjede transgen, KCo5, som beskrevet i Fishwild et al. (1996, Nature Biotechnology 14:845-851). HCo7-stammen bærer det HCo7 humane tung kjede transgenet som beskrevet i U. S. patenter nr. 5,545,806; 5,625,825; og 5,545,807 (inkorporert ved referanse). HCo7-strammen er referert til heri som HuMab-mus.
HuMab- immuniseringer
For å frembringe fullstendig humane monoklonale antistoffer for IL-1 R1, ble HuMab-mus immunisert med renset rekombinant IL-1R1 avledet fra insekt- eller mammalske celler (for eksempel CHO-celler) som antigen. Generelle immuniseringsplaner for HuMab-mus er beskrevet i Lonberg et al. (1994, Nature 368:856-859; Fishwild et al., supra; og internasjonal patentsøknad, publikasjon nr. W098/24884, fra hvilke teoriene er inkorporert ved referanse). Mus var 6-16 uker gamle ved den første infusjonen av antigen. Et renset rekombinant preparat (25-50 mg) av IL-1 R1-antigen (for eksempel renset fra transfekterte insekt eller mammalske celler som uttrykker IL-1R1) ble anvendt for å immunisere HuMab-musene intraperitonealt (IP) eller subkutant (Sc).
Immuniseringer av HuMab transgene mus ble utført ved anvendelse av antigen i complete Freunds adjuvans og to injeksjoner, fulgt av 2-4 ukers IP-immunisering (opp til totalt 11 immuniseringer) med antigenet i incomplete Freunds adjuvans. Flere dusin mus ble immunisert for hvert antigen. Totalt ble 149 mus fra HCo7-stammen immunisert med IL-1R1. Immuneresponsen ble overvåket ved retroorbitale blødninger.
For å selektere HuMab-mus som produserer antistoffer som binder IL-1 R1, ble sera fra immuniserte mus testet ved ELISA som beskrevet av Fishwild et al., supra. I korthet ble mikrotiterplater belagt med renset rekombinant IL-1R1 fra insekt- eller mammalske celler ved 1-2 ug/mL i PBS og 50 uL/brønn inkubert ved 4°C over natten, og deretter blokkert med 200 ul/brønn 5% kyllingserum i PBS/Tween (0,05%). Fortynninger av plasma fra IL-1 R1-immuniserte mus ble tilsatt til hver brønn og inkubert i 1 -2 timer ved romtemperatur. Platene ble vasket med PBS/Tween og deretter inkubert med en geit-anti-human IgG Fc-spesifikk polyklonal reagens konjugert til pepperrot-peroxidase (HRP) i 1 time ved romtemperatur. Plater ble vasket med PBS/Tween og inkubert med en geit anti-human IgG Fc-spesifikk polyklonal reagens konjugert til pepperrot-peroxidase (HRP) i 1 time ved romtemperatur. Etter vasking ble platene fremkalt med ABTS-substrat (Sigma Chemical Co., St. Louis, MO, Katalog Nr. A-1888, 0,22 mg/ml) og analysert spektrofotometrisk ved OD 415-495. Mus med tilstrekkelig titere av anti-IL-1 R1 humant immunoglobulin ble anvendt for fremstilling av monoklonale antistoffer som beskrevet nedenfor.
Fremstilling av hvbridomer som produserer humane monoklonale antistoffer mot IL- 1R1
Mus ble preparert for monoklonal antistoff-produksjon ved å booste dem med antigen intravenøst 2 dager før avliving, og milter ble deretter fjernet. Muse-splenocyttene ble isolert fra HuMab-musene og fusjonert med PEG til en mus myelom-cellelinje ved anvendelse av standard fremgangsmåter. Typisk ble det utført 20-30 fusjoner for hvert antigen.
I korthet ble enkeltcellesuspensjoner av milt-lymfocytter fra immuniserte mus fusjonert til en fjerdedel av antallet av P3X63-Ag8.653 ikke-sekreterende mus-myelomceller (A.T.C.C., aksesjonsnr. CRL 1580) eller SP2/0 ikke-sekreterende mus-myelomceller (A.T.C.C., CRL 1581) med 50% PEG (Sigma). Celler ble platet ut ved omtrent 1x10<5>/brønn mikrotiterplater med flat bunn, fulgt av inkubasjon i ca. 2 uker i selktivt medium inneholdende 10% føtalt bovint serum, 10% P388D1- (A.T.C.C., Aksesjonsnr. CRL TIB-63) kondisjonert medium, 3-5% origen (IGEN) i DMEM (Mediatech, Katalog nr. CRL 10013, med høy glukose, L-glutamin og natriumpyruvat) pluss 5 mM HEPES, 0,055 mM 2-merkaptoetanol, 50 mg/ml gentamycin og 1x HAT (Sigma, Katalog nr. CRLP-7185). Etter 1-2 uker ble celler dyrket i medium hvor HAT var erstattet med HT.
De resulterende hybridomene ble screenet for fremstilling av antigen-spesifikke antistoffer. Individuelle brønner ble screenet ved ELISA (beskrevet ovenfor) for humane anti-IL-1 R1 monoklonale IgG-antistoffer. Når omfattende hybridomvekst først oppstod ble medium overvåket vanligvis etter 10-14 dager. Antistoff-sekreterende hybridomer ble platet ut på nytt, screenet igjen og, dersom fortsatt positiv for human IgG, ble anti-IL-1 R1 monoklonale antistoffer subklonet minst to ganger ved begrensende fortynning. De stabile subklonene ble deretter dyrket in vitro for å frembringe små mengder av et antistoff i vevskulturmedium for karakterisering.
Seleksjon av humane monoklonale antistoffer som binder til IL- 1 R1
En ELISA-analyse som beskrevet ovenfor ble anvendt for å screene for hybridomer som fremviste positiv reaktivitet med IL-1R1-immunogen. Hybridomer som sekreterer et monoklonalt antistoff som bandt med stor begjærlighet til IL-1 R1 ble subklonet og ytterligerekarakterisert. En klon fra hvert hybridom, som opprettholdt reaktiviteten for parentale celler (som bestemt ved ELISA), ble valgt for fremstilling av 5-10 ampullers cellebank lagret i flytende nitrogen.
En isotype-spesifikk ELISA ble utført for å bestemme isotypen av de monoklonale antistoffene fremstilt som fremlagt heri. I disse eksperimentene ble mikrotiterplate-brønner belagt med 50 pl/brønn av en løsning av 1 ug/ml mus anti-human kappa lett kjede i PBS og inkubert ved 4°C over natten. Etter blokkering med 5% kyllingserum, ble platene reagert med supernatant fra hvert testet monoklonalt antistoff og en renset isotype-kontroll. Plater ble inkubert ved romtemperatur i 1-2 timer. Brønnene ble deretter reagert med enten human lgG1, lgG2 eller lgG4-spesifikk pepperrot peroxidase-konjugert geit anti-human polyklonale antisera og plater ble fremkalt og analysert som beskrevet nedenfor.
Monoklonale antistoffer renset fra hybridom-supernatanter som fremviste signifikant binding til IL-1 R1 som detektert ved ELISA ble videre testet for biologisk aktivitet ved anvendelse av in vitro bindingsanalyser og human chondrocytt og helblod cellebaserte analyser. Antistoffene som fremviste den beste aktiviteten ble betegnet 15C4, 26F5, 27F2, 24E12 og 10H7. Antistoffene ble underlagt et preliminært epitopsorteringseksperiment. ELISA-plater ble belagt med human sIL- 1R1 (1+2+3 domene), trunkert human SIL-1R1 (1+2 domene), rotte slL-1 R1, human slL-1R type II og ovalbumin (negativ kontroll). Antistoffbinding ble detektert med et pepperrot peroxidase-konjugert anti-Human Fc-antistoff (Pierce Chemical Co., Rockford, IL). Resultatene er oppsummert i Tabell 2. Et kontrollmerke (V) i Tabell 2 representerer et positivt resultat for binding; "X" representerer et negativt resultat. Antistoffene 15C4, 26F5, 27F2 og 24E12 binder kun til IL-1 R1-proteinet som har alle tre ekstracellulære domenene, og indikerer at epitopene for hver faller innenfor det tredje domenet. Antistoff 10H7 binder både det fullengde ekstracellulære domenet IL-1 R1 og også et trunkert protein som kun har domenene 1 og 2, noe som viser at epitopen for dette antistoffet ligger innenfor enten domene 1 eller 2. Ingen av de testede antistoffene har kryss-reaktivitet med human type II -reseptor eller rotte IL-1R1.
Eksempel 2
In vitro inhibering av IL-1 reseptor type I kompleksdannelse ved anti-IL-1 R1
Antistoffer
Antistoffenes evne til å inhibere de ekstracellulære bindingshendelsene som er nødvendig for IL-1-signalering ble vurdert med rekombinante proteiner in vitro i en analyse hvor IL-1-binding til IL-1 R resulterer i dannelse av et høy- affinitets bindings-sete for IL-1RAcP. Bindingen av IL-1RAcP til IL-1-bundet IL-1 R (referert til som "kompleksdannelse") måles som følger. Rekombinante proteiner ble inkubert i bindingsanalyser i mikrotiterplater ved fravær (kontroll) eller tilstedeværelse av antistoffer. ICso-verdier ble avledet fra sammenligninger av kontrollverdier med verdier oppnådd i nærvær av antistoff ved konsentrasjoner mellom 10 fM og 1uM. I korthet ble analysen utført som følger. Biotinylert IL-1R1 og streptavidin-belagte kuler (Dynal, Dynabeads M-28) ble fordelt i mikrotiterplater. Antistoff ble deretter tilsatt til de passende brønnene i en seriefortynning som dekker en bredt område av konsentrasjoner. IL-1 p eller IL-1 a ble tilsatt ved en konsentrasjon på 1 nM, og ILIRAcP merket med ruthenium (fremstilt med NHS-Tag (IGEN) i henhold til IGEN-fremgangsmåter) ble tilsatt ved en sluttkonsentrasjon på 5 nM. Etter inkubasjon i 1 time ved romtemperatur ble bindingsreaksjonen analysert med enten et ORIGEN™ 1.5 eller M8-instrument (IGEN International Inc.). IL-1RacP-binding til IL-1-bundet IL-1R1 ble bestemt ved å detektere elektrokjemiluminescens-signalet forbundet med de IL-1R1-bundne kulene. Reduksjonen av signalet som følger av antistoffkonkurranse av enten IL-1 eller IL-1RAcP-binding ble beregnet som prosentandel av ECL-signal for maksimal binding (ingen konkurranse).
Inhiberingsresponskurven for hvert antistoff i disse bindingsanalysene ble opprettet og ICso ble avledet ved anvendelse av PRISM™-programvare. Resultatene for inhibering av IL-1(3-induserte bindingshendelser er avbildet ved diagrammet i Figur 12. ICso-verdiene for inhibering av kompleksdannelse er vist i Tabell 3 nedenfor. Antistoffene 15C4, 26F5, 27F2 og 24E12 inhiberer komplekssdannelse sterkt. Disse antistoffene er alle IL-1R1 tredje domene-bindere, som beskrevet ovenfor. Antistoff 10H7 tilhører en klasse av antistoffer som binder til en konstruksjon av IL-1 R som mangler det tredje domenet. 10H7 er en mindre potent inhibitor av IL-1-drevet binding av IL-1RAcP enn tredje domene-binderene. Inhibering av kompleksdannelse ved antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse ble sammenlignet med inhibering ved IL-1 ra. De tredje domene-bindere viste lignende eller litt større evne til å inhibere kompleksdannelse sammenlignet med IL-1 ra.
Figur 13 skildrer antistoff 15C4's evne til å inhibere IL-1R1/IL-1a/RacP-kompleksdannelse. ICso for IL-1 R1/IL-1a/RacP-kompleksdannelse var 43 pM.
Eksempel 3
Anti- IL- 1 R1- antistoffer inhiberer binding av IL- 1B og IL- 1 ra til reseptor Anti-IL-1 R1-antistoffers evne til å inhibere binding av enten IL-1 p eller IL-1 ra til IL-1R1 ble vurdert i en analyse med rekombinante proteiner. Reaksjonsblandingen inneholdt 0,1 mg/ml Dynabeads M-280 Streptavidin (Dynal) og 1 nM biotinylert IL- 1R1. Antistoffer ble tilsatt ved konsentrasjoner fra 320 nM til 0,3 nM. Tilsetning av ruthenium-merket IL-1 p (5 nM) eller IL-1 ra (1 nM) initierte binding som fortsatte i 1 time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingene ble målt som ovenfor ved anvendelse av et ORIGEN™ 1.5 eller M8-instrument (IGEN Internasjonal Inc.). Konkurranse ble beregnet som prosentandelen av ECL-signal for maksimal binding (ingen konkurranse). Antistoffene 15C4, 26F5 og 27F2, de mest potente antistoffene, blokkerer ligand (IL-1 (3)-binding til reseptor, men interfererer ikke betydelig med bindingen av IL-1 ra sammenlignet med IgG-kontroll. I kontrast binder antistoff 24E12 reseptor men blokkerer ikke IL-1 (3 eller IL-1 ra-binding til reseptor. Følgelig representerer antistoff 24E12 en unik klasse av tredje domene-bindere forskjellig fra klassen representert av 15C4, 26F5 og 27F2. Antistoff 10H7 inhiberer både IL-1 p og IL-1 ra fra å binde til reseptoren. Resultatene er oppsummert i Figur 14.
Eksempel 4
Chondrocvtt og humant helblod- analvser
Primære humane chondrocytter (Cell Applications Inc., San Diego, CA) ble sådd ut på 96-brønners plater med en tetthet på 10,000 celler/brønn i DMEM-medium inneholdende 1% FBS og 1% Pen Strep (GIBCO). Celler ble tillatt å ta seg opp over natten før tilsetning av anti-IL1-R 1-antistoffer ved konsentrasjoner varierende fra 10 nM til 0,1 pM i 20 minutter. IL-1 p ble tilsatt til en konsentrasjon på 1 pM (~EC5o) og kultursupernatanter ble høstet etter 16 timers inkubasjon ved 37°C. IL-6-nivåer i supernatanten ble målt ved anvendelse av en ELISA (Pierce- Endogen, Rockford, IL, Ca# EH2IL-65) i henhold til fabrikantens instruksjoner. Inhiberingsresponskurven for hvert antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse i de cellebaserte analysene ble stadfestet og ICso-verdier ble avledet ved anvendelse av PRISM™-programvare. Antistoffene 15C4, 26F5 og 27F2 er potente inhibitorer av IL-1-signalering sammenlignet med IL-1 ra (Figur 15A). Antistoffene 24E12 og 10H7 er markert mindre potente enn 15C4 og 27F2 (Figur 15B). ICso-verdiene for inhibering av IL-1|3-indusert IL-6-produksjon humane chondrocytter er vist i
Tabellene 4A og 4B (korresponderende med Figur 15A og 15B henholdsvis).
De anti-IL-1 R1 monoklonale antistoffene 15C4, 26F5 og 27F2 ble pre-inkubert 40-60 minutter med humant helblod oppsamlet fra normale frivillige i natrium heparin vacutainere. Analysene ble utført som følger: 100 pl ferskt isolert blod ble fordelt i brønner i en 96-brønners plate. 50 pl antistoff ble tilsatt i RPMI-medium inneholdende 10% humant AB-serum. IL-1 (3 ble deretter tilsatt ved en konsentrasjon på 30 pM (ECso). Kultursupernatanter ble høstet etter 18 timer, og IL-6-nivåer i supernatanten ble målt ved anvendelse av en ELISA. Som en kontroll ble IL-1 ra pre-inkubert 40- 60 minutter med helblod og IL-6-produksjon ble målt som ovenfor. De tre anti-IL-1 R1-antistoffene blokkerte IL-1-aktivitet med potens sammenlignbar med den for IL-1 ra (Figur 16). ICso-verdiene for inhibering av IL-1 - indusert IL-6-produksjon i humant helblod er vist i tabell 5.
Eksempel 5
Mutagenese og epitop- mapping
Seterettet mutagenese (Altered Sites<®>In Vitro Mutagenesis System, Promega, Madison Wl) av IL-1 R1 ble anvendt for å fremstille et panel av mutante poteiner ("muteiner") i hvilke aminosyrerestene var substituert med den tilsvarende humane sekvensen. Femten forskjellige muterte plasmider ble konstruert (se nummererte stolper i Figur 17). Plasmider som koder for disse substituerte proteinene og det parentale IL-1R1 ble transient transfektert i CHO-celler. Mock-transfektanter ble fremstilt som negative kontroller. Kondisjonert medium (CM) fra disse cellene ble konsentrert -20 ganger ved anvendelse av Centriprep 10 konsentrasjonskolonner (Amicon). Ekspresjon av muteinene ble vurdert ved SDS-PAGE og Western blotting. Tretten mutante proteiner ble uttrykt ved nivåer som tillot evaluering av antistoffbinding. Proteinene ble ladet på en gel, elektroforert og overført til membraner. Membranene ble blokkert i 1 % melk i PBS, 0,1% Tween-20 og deretter inkubert i 1 time ved romtemperatur med anti-IL-1 R-antistoffene 15C4, 27F2 eller24E12 ved 0,5 ug/ml i PBS, 0,1% Tween-20. Etter vasking ble membraner inkubert med geit anti-human IgG-Fc-HRP. Signal ble detektert ved anvendelse av kjemiluminescerende (ECL) substrat (Pierce Chemical Co., Rockford, IL). Humane spesifikke sekvenser kritisk for antistoffbinding ble identifisert som de som når substituert med rottesekvenser reduserte eller fjernet ECL-signal. 15C4-gjenkjenning av mutantene 1, 2, 4 og 10 ble svekket sammenlignet med 24E12 (Figur 18, topp-panel). På lignende måte ble 27F2-binding til mutantene 1, 2 og 4 svekket (Figur 18, midterste panel). 24E12 hadde ingen sigifikant binding til mutantene 12,13, 14 og 15 (Figur 18, nedre panel).
Isolering og karakterisering av humane anti-IL-1 R1-antistoffer har identifisert tre adskilte klasser av konkurrerende antistoffer (Figur 19). De sterkeste inhibitorene av IL-1 biologisk aktivitet, som vist ved cellebaserte bioanalyser, er de antistoffene som binder det tredje domenet av IL-1 R1 og forhindrer IL-1-(3-assosiering. Epitop-kartleggingsforsøk ved anvendelse av et panel av tredje domene mutant-proteiner har vist at denne klassen av antistoffer, som omfatter 15C4, 27F2 og 26F5, deler en overlappende men ikke identisk, konformasjonell epitop. Figurene 20 og 21 illustrerer posisjonen av 15C4-epitoper på det tredje domenet av IL-1-reseptoren, i et ribbondiagram av IL-1ra-bundet IL-1-reseptor (Schreuder et al., 1997, Nature 386:194-200). IL-1-reseptorrestene som definerer binding av den mest potente klassen av antistoffer er tydeliggjort i grått. Disse antistoffene har vist overlegen potens, og følgelig definerer disse epitopene bindingsseter for antistoffer av en overlegen klasse. 15C4 og 27F2-bindingssetene er overlappende men ikke identiske, som bestemt ved mutasjonsanalysen av de 15 forskjellige setene innenfor IL-1R1 beskrevet ovenfor. Setene er skildret i Figur 17 som nummererte stolper ovenfor proteinsekvensen. Kritiske seter for interaksjon synes å være innenfor mutasjoner ved setene 1 (LSDIA; SEKV ID NR: 41), 2 (VIDE; SEKV ID NR: 42), 4 (YSV) og 10 (TCFA; SEKV ID NR: 43). 15C4 og 27F2-bindingssetene er omfattet innenfor setene 1 og 2, siden substitusjon av rotterestene med de humane restene i begge seter opphever binding. 27F2 atskiller seg fra 15C4 ved at endringer i sete 4 fullstendig opphever dens binding, mens 15C4-binding er redusert men ikke fullstendig fjernet. Mutasjon 10 reduserer også 15C4-binding, men 27F2 har ingen åpenbar interaksjon med dette setet. Undersøkelse av krystallstrukturen avslører at disse restene definerer en overflate av det tredje domenet som er orientert mot rommet okkupert av bundet ligand (Figurene 20 og 21) (Vigers et al., 1997, Nature 386:190-194).
Den andre klassen av antistoffer identifisert, representert av 10H7, krever ikke det tredje domenet for binding og inhiberer, ulik den foretrukne klassen, IL- 1 ra-binding. Denne klassen er aktiv i bioanalyser, men er mindre potent enn den foretrukne klassen.
I kontrast til den sterke inhieringen av IL-1-bioanalyser med den foretrukne klassen av antistoffer, er24E12 en ineffektiv inhibitor i bioananalyser. Antistoff 24E12 inhiberer bindingen av IL-1RAcP med IL-1-bundet IL-1 R. Epitopen for denne klassen av antistoffer, definert ved mutantene 12, 13, 14 og 15, er proksimal til transmembrandomenet av IL-1R1, og er i en region som ikke er direkte involvert i verken IL-1 eller IL-1 ra-binding (Figur 22).
Eksempel 6
Kloning av anti- IL- 1 R1- antistoff tunge og lette kjeder
Kloning av anti- IL- 1 R1 15C4 MAb lett kjede
De lette kjedene av tre hybridomer som uttrykker alL-1 R1-bindende monoklonale antistoffer, 15C4, 27F2 og 26F5 ble klonet inn i den mammalsk celle-ekspresjonsvektoren pDSRa19 (se internasjonal søknad, publikasjon nr. WO 90/14363, som er inkorporert heri ved referanse for ethvert formål). Konstruksjon av plasmidet som koder for 15C4 kappa lett kjede er uttrykkelig beskrevet heri; kloning av de andre typene av lett kjede ble utført ved anvendelse av lignende fremgangsmåter. alL-1R1 kappa lett kjede variabel region ble oppnådd ved anvendelse av polymerasekjedereaksjon (PCR)-amplifikasjonsmetoder fra første tråd cDNA fremstilt fra alL-1 R1-hybridom 15C4 totalt RNA fremstilt ved anvendelse av TRIZol<®>reagens (Invitrogen). Første tråd cDNA ble syntetisert ved anvendelse av en tilfeldig primer med en forlengelse ("extension")-adapter (5'-GGC CGG ATA GGC CTC CAN NNNNNT-3'; SEKV ID NR: 44) og 5' RACE (rask amplifikasjon av cDNA-ender) ble utført ved anvendelse av GeneRacer™ -kit (Invitrogen). For komplett lett kjede var forover-primeren GeneRacer™ nested primer (5'GGA CAC TGA CAT GGA CTG AAG GAGTA-3'; SEKV ID NR: 45) og revers-primeren var 5'-GGG GTC AGG CTG GAA CTG AGG-3' (SEKV ID NR: 46). RACE-produktene ble klonet inn i pCR4-TOPO (Invitrogen) og DNA-sekvensene ble bestemt. 15C4 kappa-kjede konsensus DNA-sekvensen ble anvendt for å konstruere primere for full-lengde antistoff kjede PCR-amplifikasjon. 5'-kappa PCR-primeren kodet for amino-terminalen av signalsekvensen, eiXbal-restriksjonsenzymsete, og en optimalisert Kozak-sekvens (5'-CAG CAG AAG CTT
CTA GAC CAC CAT GTC GCC ATC ACA ACT CAT TGGG-3'; SEKV ID NR: 47).
3'-primeren kodet for karboksyl-terminalen og termineringskodon, så vel som et Sa//-restriksjonssete (5'-CTT GTC GAC TCA ACA CTC TCC CCT GTT GAA GCTC-3'; SEKV ID NR:48).
Full-lengde alL-1R1 15C4 kappa kjede-klonen ble oppnådd ved anvendelse av en pCR4: 15C4 kappa klon ved PCR-amplifikasjon med 5' og 3' alL-1R1 15C4 kappa-primere. PCR-reaksjonen frembrakte et produkt på 733 basepar som koder forde 233 aminosyrerestene (inkludert den 19 aminosyre lange kappa-kjede signalsekvensen) av alL-1R1 15C4 kappa-kjeden. PCR-produktet ble renset ved anvendelse av et "QIAquick PCR Purification kit" (Qiagen Kat. nr. 28104), kuttet med Xbal og Sali, gel-isolert og renset ved anvendelse av et "QIAquick Gel Extraction kit" (Qiagen Kat. nr.28704). Dette PCR-fragmentet inneholdende den komplette alL-1 R1 15C4 kappa-kjeden ble deretter ligert inn i den mammalske ekspresjonsvektoren pDSRa19.15C4 kappa-kjede ekspresjons-klonen ble DNA-sekvensert for å bekrefte at den kodet for det samme peptidet som ble identifisert i 5C4-hybridomen. Den endelige ekspresjonsvektoren, pDSRa19:15C4 kappa har 5468 basepar og inneholder de sju funksjonelle regionene beskrevet i tabell 6.
Konstruksjon av pDSR19:hlgG1CH
Et pDSRa19:rotte variabel region/human konstant region lgG1 (rVh/hCh1) Mab-ekspresjonsplasmid ble konstruert som et resultat av en tre delers ligering av Xba\ og SsmBI-terminert rotte-antistoff variabel region PCR-produkt, den humane lgG1 konstante regionen (Cm, hengsel, CH2og CH3-domenene) avledet ved Sa/I-kløyving og gel-isolering av SsmBI og Sa/l-fragmentet fra det lineære plasmidet pDSRa19:hlgG1 Ch ( Hind\\\ og SsmBI-ender) og en linearisert pDSRa19 med Xba\ og Sa/l-ender (se sameiet og ikke avgjort U. S. provisional patentsøknad nr. 60/370,407, innlevert 5. april, 2002,"Human Anti-OPGL Neutralizing Antibodies As Selective OPGL Pathway Inhibitors," inkorporert ved referanse). Den endelige ekspresjonsvektoren, pDSRa19:rotte variabel region/human konstant region lgG1 (rVh/hCh1), er 6158 basepar og inneholder de 7 funksjonelle regionene beskrevet i tabell 7.
Det linjære plasmidet pDSRa19:hlgG1CHble fremstilt ved kløyving av pDSR19:rotte variabel region/human konstant region lgG1-plasmidet med restriksjonsenzymene Xba^ og BsmB\ for å fjerne rotte variabel region og renset ved anvendelse av et QIAquick Gel Extraction kit. Det linjære plasmidet pDSRa19:hlgG1CHinneholdende det 1 kbp lange humane lgG1 konstant region domenet ble anvendt for å akseptere hybridom-avledede alL-1R antistoff variable regioner.
Kloning av anti-IL1-R1 15C4 MAb tung kjede
De tunge kjedene for ti hybridomer som uttrykker alL1-R1-bindende monoklonale antistoffer, 15C4,27F2 og 26F5 ble klonet inn i den mammalsk celle-ekspresjonsvektoren pDSRa19. Konstruksjonen av plasmidet som koder for 15C4 tung kjede er utførlig beskrevet; kloning av de andre typene av tung kjede ble utført ved anvendelse av lignende fremgangsmåter. alL-1R1 15C4 tung kjede variabel region ble oppnådd ved anvendelse av PCR-amplifikasjonsmetoderfra første tråd cDNA fremstilt fra alL1 -R1 hybridom 15C4 totalt RNA fremstilt ved anvendelse av TRIzol<®>-reagens. Første tråd cDNA ble syntetisert ved anvendelse av en tilfeldig primer med en forlengelses ("extension")- adapter (5'-GGC CGG ATA GGC CTC CAN NNNNNT-3'; SEKV ID NR: 44) og en 5' RACE (rask amplifisering av cDNA-ender) ble fullført ved anvendelse av GeneRacer™-kit. For partiell lengde av tung kjede var forover-primeren GeneRacer™-nested primer (5'GGA CAC TGA CAT GGA CTG AAG GAGTA-3'; SEKV ID NR: 45) og revers-primeren var 5'-TGA GGA CGC TGA CCA CAC G-3' (SEKV ID NR 52.). RACE-produktene ble klonet inn i pCR4-TOPO og DNA-sekvensene ble bestemt. 15C4 tung kjede variabel region konsensus DNA-sekvensen ble anvendt til å konstruere primere fortung kjede variabel region PCR-amplifikasjonen. 5' tung kjede PCR-primeren kodet for amino-terminalen av signalsekvensen, etX£>al restriksjonsenzym-sete, og en optimalisert Kozak-sekvens (5'-CAG CAG AAG CTT CTA GAC CAC CAT GGG GTC AAC CGC CAT CCT CG-3'; SEKV ID NR: 53). 3'-primeren kodet for karboksylenden av den variable regionen, inkludert et naturlig forekommende sense-tråd SsmBI-sete (5'-GTG GAG GCA CTA GAG
ACG GTG ACC AGG GTTCC-3'; SEKV ID NR: 54).
Konstruksjon av anti- IL1 - RI lgG1 tung kjede ekspresionsklon
Fullengde alL-1 R1 15C4 tung kjede-klonen ble oppnådd fra en pCR4:15C4 tung kjede-klon ved PCR-amplifikasjon med 5' og 3' alL-1R1 15C4 tung kjede-primerene. PCR-reaksjonen frembrakte et produkt på 442 basepar som koder for de 137 aminosyrerestene (inkludert den 19 aminosyre tung kjede signalsekvensen) fra den alL-1R1 15C4 tung kjede variable regionen. PCR-produktet ble renset ved anvendelse av et "QIAquick PCR Purification kit" og deretter kløyvet med Xba\ og BsmB\, gel-isolert og renset ved anvendelse av et "QIAquick Gel Extraction kit". Dette fragmentet inneholdende den komplette alL-1R1 15C4 tung kjede variable regionen ble deretter ligert inn i den mammalske ekspresjonsvektoren pDSRa19:hlgG1CH. Den 15C4 tung kjede lgG1-ekspresjonsklonen ble DNA-sekvensert for å bekrefte at den kodet for det samme tung kjede variabel region-peptidet som ble identifisert i 15C4-hybridomet. Den endelige ekspresjonsvektoren, pDSRa19:15C4 lgG1 tung kjede var 6173 basepar og inneholder de sju funksjonelle regionene beskrevet i tabell 8.
Konstruksjon av pDSR19:hlgG2CH
Et pDSRa19:human variabel region/human konstant region lgG2 (hVh/hCh2) MAb-ekspresjonsplasmid ble konstruert som resultatet av en tre-delers ligering av Xba\ og BsmBI-terminert humant antistoff variabel region PCR-produkt, et humant lgG2 konstant region (Cm, hengsel, Ch2og CH3-domenene)-PCR-produkt med SsmBI og Sa/l-ender i en linearisert pDSRa19 med X£>al og Sa/l-ender. Den endelige ekspresjonsvektoren, pDSRa19:human variabel region/human konstant region lgG1 (hVh/hCh2) (se sameiet og ikke avgjort U. S. provisional patentsøknad nr. 60/370,407, innlevert 5. april, 2002,"Human Anti-OPGL Neutralizing Antibodies As Selective OPGL Pathway Inhibitors,"), har 6164 basepar og inneholder de 7 funksjonelle regionene beskrevet i tabell 9.
Det linjære plasmidet pDSRa19:hlgG2CHble fremstilt ved kløyving av det pDSR19:human variabel region/human konstant region lgG2-plasmid med restriksjonsenzymene Xba\ og BsmB\ for å fjerne den humane variable regionen og renset ved anvendelse av et "QIAquick Gel Extraction kit". Det linjære plasmidet pDSRa19:hlgG2CHinneholdende det 1 kbp humane lgG2 konstant region-domenet ble anvendt for å akseptere hybridom-avledede alL-1R-antistoff variable regioner.
Konstruksjon av anti- IL1- R1 lgG2 tung kjede ekspresions- klonen
alL-1R1 15C4 tung kjede variabel region-fragmentet, beskrevet ovenfor, ble ligert inn i den mammalske ekspresjonsvektoren pDSRa19:hlgG2CH. 15C4 tung kjede lgG2-ekspresjonsklonen ble DNA-sekvensertfor å bekrefte at den kodet for det samme tung kjede variabel region-peptidet som ble identifisert i 15C4-hybridomet. Den endelige ekspresjonsvektoren, pDSRa19:15C4 lgG2 tung kjede var 6161 basepar og inneholder de sju funksjonelle regionene beskrevet i tabell 10.
Konstruksjon of pDSR19 :hlqG4CH
Et pDSRa19:human variabel region/human konstant region lgG4 (rVh/hCh4) Mab-ekspresjonsplasmid ble konstruert som resultatet av en tre delers ligering avX£>al og BsmBI-terminert humant antistoff variabel region PCR-produkt, et gel-isolert SsmBI og Sa/l-kløyvet humant lgG4 konstant region (Chi, hengsel, CH2og CH3-domenene)-fragment og en linearisert pDSRa19 med Xba\ og Sa/l-ender. Den endelige ekspresjonsvektoren, pDSRa19:human variabel region/human konstant region lgG4 (rVh/hCh4) (se sameiet og ikke-avgjort U. S. provisional patentsøknad nr. 60/370,407, innlevert 5. april, 2002,"Human Anti-OPGL Neutralizing Antibodies As Selective OPGL Pathway Inhibitors," inkorporert ved referanse) er 6167 basepar og inneholder de 7 funksjonelle regionene beskrevet i tabell 11.
Det linjære plasmidet pDSRa19:hlgG4CHble fremstilt ved å kløyve pDSR19:human variabel region/human konstant region lgG4-plasmidet med restriksjonsenzymene Xba\ og BsmB\ for å fjerne den humane variable regionen og renset ved anvendelse av et "QIAquick Gel Extraction kit". Det lineære plasmidet pDSRa19:hlgG4CHinneholdende det 1 kbp humane lgG4 konstant region-domenet ble anvendt for å akseptere hybridom-avledet alL-1 R antistoff variable regioner.
Konstruksjon av anti- IL1- R1 lgG4 tung kjede ekspresjonsklon
alL-1R1 15C4 tung kjede variabel region-fragmentet, beskrevet ovenfor, ble ligert inn i den mammalske ekspresjonsvektoren pDSRa19:hlgG4CH. 15C4 tung kjede lgG4 ekspresjonsklonen ble DNA-sekvensert for å bekrefte at den kodet for den samme tung kjede variabel region-peptidet som ble identifisert i 15C4-hybridomet. Den endelige ekspresjonsvektoren, pDSRa19:15C4 lgG4 tung kjede var 6164 basepar og inneholder de sju funksjonelle regionene beskrevet i tabell 12.
Eksempel 7
Ekspresjon av anti- IL- 1 R1- antistoffer i Chinese Hamster Ovarv ( CHO)- celler Rekombinante anti-IL-1 R1 -antistoffer frembringes i Chinese hamster ovary-celler, spesielt CHO AM-1/D, som fremlagt i U.S. patent nr. 6,210,924 (inkorporert ved referanse). I korthet klones DNA-sekvensene som koder for de fullstendige
tunge eller lette kjedene av hvert anti-IL-1 R1-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse inn i ekspresjonsvektorer. CHO AM- 1/D-celler kotransfekteres med en ekspresjonsvektor i stand til å uttrykke en komplett tung kjede og en ekspresjonsvektor som uttrykker den komplette lette kjeden av det passende anti-IL-1 R1-antistoffer. For å fremstille 26F5-antistoffet, foreksempel, kotransfekteres celler med en vektor i stand til å uttrykke en komplett lett kjede omfattende aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 38 og en vektor i stand til å uttrykke en komplett tung kjede omfattende aminosyresekvensen vist i SEKV ID NR: 20, SEKV ID NR: 22 eller SEKV ID NR: 24. For å frembringe 27F2-antistoffet kotransfekteres celler med en vektor i stand til å uttrykke en komplett lett kjede omfattende aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 38 og en vektor i stand til uttrykke en komplett tung kjede omfattende aminosyresekvensen vist i SEKV ID NR: 26, SEKV ID NR: 28 eller SEKV ID NR: 30. For å frembringe 15C4-antistoffet kotransfekteres celler med en vektor i stand til å uttrykke en komplett lett kjede omfattende aminosyresekvensen som vist i SEKV ID NR: 40 og en vektor i stand til å uttrykke en komplett tung kjede omfattende aminosyresekvensen vist i SEKV ID NR: 32, SEKV ID NR: 34 eller SEKV ID NR: 36. Tabell 13 oppsummerer de komplette tunge og lette kjedene for de forskjellige IL-1 R1-antistoffene. Betegnelsen ".../IgG-" beskriver sekvensen av den konstante regionen for det bestemte antistoffet.
Stabil ekspresjon av anti-IL-1 R1-antistoffer oppnås ved å ko-transfektere dihydrofolat reduktase-manglende (DHFR") CHO AM-1/D-celler med ekspresjonsvektorene. Transfeksjoner utføres ved anvendelse av standard teknikker (kalsiumfosfat kopresipitering) og DHFR-seleksjon. Transfekterte kolonier isoleres og dyrkes til konfluens i 24-brønns plater. Antistoffer produsert av transfekterte celler undersøkes for hensiktsmessig folding og nøytraliserende aktivitet. Kloner som overproduserer hensiktsmessig foldede anti-IL-1 R1 - antistoffer av lgG1, lgG2 og lgG4-isotyper selekteres og antistoffer renses som beskrevet nedenfor.
Eksempel 8
Fremstilling av anti- IL- 1 R1- antistoff
Anti-IL-1 R1-antistoffer fremstilles ved ekspresjon i en klonlinje av CHO-celler. For hver produksjonsrunde tines celler fra en enkelt ampulle inn i serumfritt dyrkingsmedium. Cellene dyrkes initielt i en T-flaske og ekspanderes fortløpende gjennom en rekke spinner-flasker inntil tilstrekkelig inokulum har blitt dannet til å så en 20 I bioreaktor. Etter dyrking i 5-10 dager, anvendes så kulturen til å inokulere en bioreaktor på 300 I. Etter dyrking i ytterligere 5-10 dager, anvendes kuturen til å inokulere en bioreaktor på 2000 I. Produksjon utføres i en bioreaktor på 2000 I ved anvendelse av en fed batch-kultur, hvor et nærende for inneholdende konsentrert medie-komponenter tilsettes for å opprettholde cellevekst og viabilitet av kulturen. Produksjon varer i omtrent to uker mens et anti-IL1-R1-antistoff produseres konstitutivt av cellene og sekreteres inn i cellekulturmediet. Produksjonsreaktoren kontrolleres ved bestemt pH, temperatur og oppløst oksygen-nivå: pH kontrolleres ved karbondioksydgass og natriumkarbonat-tilsetning; oppløst oksygen kontrolleres ved luft, nitrogen og oksygengass-strømning.
Ved slutten av produskjonen fylles cellebuljong inn i en disk stack sentrifuge og kultursupernatanten separeres fra cellene. Konsentratet renses ytterligere gjennom et dybdefilter etterfulgt av et 0,2 pm filter. De rensede kondisjonerte mediene konsentreres deretter ved tangentiell strømnings-ultrafiltrering. De kondisjonerte media konsentreres 15- til 30 ganger. Det resulterende kondisjonerte medium blir deretter bearbeidet ved rensing eller frosset for rensing ved et senere tidspunkt.
Eksempel 9
Epitop- katrlegging ved anvendelse av Avidin fusions- proteiner
For å frembringe avidin-fusjonsproteiner ble cDNA som koder for kylling-avidin (med endogen signalsekvens) forbundet med 5'-enden av cDNA'er som koder for de modne ekstracellulære domenene av human- eller cynomolgus IL-1R1 fusjonert til en FLAG tag-sekvens ved 3'-enden. De FLAG-merkede fusjonsgenene ble samlet i en pALTERMAX-vektor ved anvendelse av konvensjonelle molekylære teknikker. Aminosyresekvensen av det avidin-humane IL-1 R1-fusjonsproteinet er vist i Figur 23 (SEKV ID NR: 59). Aminosyresekvensen av avidin-cynomolgus IL-1 R1-fusjonsproteinet er vist i Figur 24 (SEKV ID NR: 60). Et panel av mutante avidin-cynolL-1RI-FLAG-proteiner hvor humane aminosyrer ble substituert med de tilsvarende cynomolgus restene ble fremstilt ved anvendelse av Altered Sites II Mammalian In Vitro Mutagenesis System (Promega Corp.). Mutasjonene er vist i Figur 24.
Plasmider som koder for avidin-cynolL-1 R-mutant og villtype-proteiner så vel som avidin-hulL-1RI-FLAG-protein ble transient transfektert inn i 293T-celler ved anvendelse av Cytofectine transfeksjonsreagens (Bio-Rad Laboratories, Inc.). Falske ("mock")-transfektanter ble anvendt som negative kontroller. Anti-hulL-1R1 monoklonalt antistoff (MAb) som binder til disse proteinene ble vurdert ved Western blot og kule-baserte bindingsanalyser ved anvendelse av kondisjonert medium (CM) høstet fra de transfekterte cellene.
For Western blot-analyse ble CM fortynnet 1:3 i ikke-reduserende SDS prøve-buffer, kokt i 5-10 minutter og ladet på 10% Tris-glycin-geler. Etter SDS-PAGE og Western-overføring ble membranene blokkert med 3% BSA/1% ovalbumin i PBS/0,1% Tween-20 (PBST) og farget med anti-hulL-1R1-MAbs. Et geit anti-human IgG-Fc-HRP-antistoff (Pierce Chemical Co.) fortynnet 1:15,000 i PBST ble anvendt for sekundær deteksjon. Anti-FLAG-deteksjon ble anvendt for å normalisere for proteinlading. Avbildnings-oppfanging og densitometri ble utført ved anvendelse av et FluorChem 8000 digitalt avbildnings-system (Alphalnnotech Corp.). Signal-intensitetene for anti-hulL-1R1-MAbs ble normalisert mot verdiene for anti-FLAG-antistoffet for å stå for variasjon i proteinlading. Antistoffbinding ble uttrykt som en prosentandel av binding til avidin-human IL-1 R1-FLAG.
Resultatene av Western blot er vist i Figur 25A. Figur 25B viser den desitometriske analysen av et duplikat sett av Western blot-eksperimenter. Humane rester kritiske for antistoffbinding er de som gjenoppretter signal ved substitusjon inn i cynolL-1 R1. Generelt gjenopprettet mutasjonene 1 og 2 (illustrert i Figur 24), alene eller i kombinasjon, binding til mange av antistoffene (15C4/lgG2, 5B8, 1C2, 24H2,16E9, 26E4 og 20G1) mens mutasjonene 10,1 og 10,2 ikke gjorde det. Ingen av disse antistoffene bandt til villtype cynolL-1R1. To antistoffer (27F2 og 19C8) bandt konsekvent til alle de muterte proteinene så vel som til villtype cynolL-1 R1. Dette antydet at epitop 4 (restene Y279-V281 av cynolL-1R1), identifisert i rotte/humane paralog proteiner og uendret i cynomolgus IL-1 R1, var den dominante epitopen for disse antistoffene. Epitop 4 er i fet skrift, kursiv, og understreket i aminosyresekvensen vist i Figur 24.
I de multiplexed kule-baserte bindingsanalysene ble avidin fusjonsproteiner oppfanget ved inkubasjon av CM med biotin-belagte fluorescerende kuler, ett kule-sett per fusjonsprotein (Beadlyte Multi-Biotin 10plex Bead Kit; Upstate Biotechnologies). Kulene ble vasket og samlet i PBST og alikvotet til brønner av en 96-brønns filterbunn-plate (Millipore Corp.). Antistoffer(anti-hulL-1R1-MAbs eller anti-FLAG MAb) ble tilsatt ved 25 pg/ml og inkubert i 1 time. Kulene ble vasket igjen og en blanding av Phycoerythrin-konjugert anti-mus IgG-antistoff og anti-human IgG (Fab<1>) 2 ble anvendt for å detektere antistoff-binding. Etter inkubasjon i 1 time, ble kulene vasket og resuspendert i PBST. Gjennomsnittlig fluorescens-intensiteter (MFI) ble målt ved anvendelse av en Luminex 100 (Luminex Corp). Dataene ble normalisert ved anvendelse av MFl-verdiene for anti-FLAG Mab-binding for å gjøre opp for variasjon i proteinlading. Antistoff-binding ble uttrykt som en prosenandel av binding til avidin-hulL-1R1-FLAG (Figur 26). Bindingsmønsteret for anti-IL-1 R1 -antistoffene til avidin-cynolLIRI-FLAG-proteinene mutert med humane rester så vel som til villtype cynomolgus og humane IL-1 R1-proteiner var i overenstemmelse med immunoblot-analysene vist i
Figur 25.
Det skulle være forstått at den forutgående fremleggelsen fremhever visse spesielle utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse og at alle modifikasjoner eller alternativer ekvivalente dertil er innenfor foreliggende oppfinnelses ide og omfang som fremstilt i de tilhørende kravene.

Claims (17)

1. Isolert humant antistoff som spesifikt binder interleukin-1 reseptor type 1, eller antigenbindende fragment derav, omfattende: a. human tung kjede rammeverkregioner, en tung kjede CDR1 region, hvor CDR1 regionen omfatter en aminosyresekvens til SEQ ID NR: 61, en tung kjede CDR2 region, hvor CDR2 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 64, og en tung kjede CDR3 region, hvor CDR3 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 67; og b. human lett kjede rammeverkregioner, en lett kjede CDR1 region, hvor CDR1 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 70, en lett kjede CDR2 region, hvor CDR2 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 72, og en lett kjede CDR3 region, hvor CDR3 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 74.
2. Isolert humant antistoff som spesifikt binder interleukin 1 reseptor type 1, eller antigenbindende fragment derav, omfattende: a. human tung kjede rammeverkregioner, en tung kjede CDR1 region, hvor CDR1 regionen omfatter en aminosyresekvens til SEQ ID NR: 62, en tung kjede CDR2 region, hvor CDR2 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 65, og en tung kjede CDR3 region, hvor CDR3 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 68; og b. human lett kjede rammeverkregioner, en lett kjede CDR1 region, hvor CDR1 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 70, en lett kjede CDR2 region, hvor CDR2 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 72, og en lett kjede CDR3 region, hvor CDR3 regionen omfatter aminosyresekvensen til SEQ ID NR: 74.
3. Antistoff, eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 2, hvor antistoffet omfatter en tung kjede omfattende en tung kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som har aminosyresekvensen QVQLVESGGGWQPGRSLRLSCAVSGFTFSNYGMHWVRQAPGKGLEWVAAI WNDGENKHHAGSVRGRFTISRDNSKNTLYLQMNSLRAEDTAVYYCARGRYF DWLLFEYWGQG TLVTVSS, og en lett kjede omfattende en lett kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som har aminosyresekvensen
4. Antistoff, eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, hvor antistoffet omfatter en tung kjede omfattende en tung kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som har aminosyresekvensen QVQLVESGGGWQPGRSLRLSCAASGFTFSNYGMHWVRQAPGKGLEWVAG IWNDGINKYHAHSVRGRFTISRDNSKNTLYLQMNSPRAEDTAVYYCARARSF DWLLFEFWGQGTLVTVSS, og en lett kjede omfattende en lett kjede variabel region omfattende en aminosyresekvens som har aminosyresekvensen
5. Antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, hvor tung kjeden og lett kjeden er koblet via en fleksibel linker for å danne et enkelt-kjede antistoff.
6. Antistoff ifølge krav 5, som er et enkelt-kjede Fv antistoff.
7. Antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, som er et Fab, et Fab', eller et (Fab')2 antistoff.
8. Antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, hvor antistoffet er et fullstendig humant antistoff.
9. Antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, som er et lgG2 antistoff.
10. Antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, som binder spesifikt til polypeptidet til SEQ ID NR: 76.
11. Antistoff ifølge krav 10, som binder spesifikt til aminosyresekvensen YSV.
12. Nukleinsyremolekyl, omfattende en nukleotidsekvens kodende for antistoffene ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10.
13. Ekspresjonsvektor, omfattende nukleinsyren ifølge krav 12.
14. Vertcelle, inneholdende ekspresjonsvektoren ifølge krav 13.
15. Fremgangsmåte for fremstilling av antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10, omfattende følgende trinn: a) sette inn nukleinsyremolekylet kodende for aminosyresekvensen til en tung kjede konstant region, en tung kjede variabel region, en lett kjede konstant region, eller en lett kjede variabel region av antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10 inn i en ekspresjonsvektor; b) introdusere eksperesjonsvektoren inn i en vertcelle for uttrykking av genet; og c) isolere antistoffet.
16. Antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10 for anvendelse for behandling av en IL-1 mediert sykdom i en pasient, hvor den IL-1 medierte sykdommen er valgt fra lungesykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom eller COPD, lungealveolar proteinose, bleomycinindusert pneumopati, pulmonær fibrose, cystisk fibrose, kollagen akkumulering i lungene, akutt respiratorisk distress syndrom eller ARDS, bronko-pulmonær dysplasi eller BPD, kronisk obstruktiv lungesykdommer valgt fra emfysem og kronisk bronkitt, kronisk fibrotisk lungesykdom, asbestose, «coal workefs» pneumokondiose, silikose, bronkioliterans-organiserende pneumoni, pulmonær sarkoidose, allergisk rhinitt, kontakt dermatitt, atopisk dermatitt, diabetes, inflammatorisk tarmsykdom, reumatoid artritt og astma.
17. Farmasøytisk sammensetning, omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og en terapeutisk effektiv mengde av antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10.
NO20151100A 2002-09-06 2015-08-28 Isolert humant antistoff som spesifikt binder interleukin-1 reseptor type 1 og fremgangsmåte for fremstilling derav, samt ekspresjonsvektor, vertscelle, nukleinsyremolekyl og farmasøytisk sammensetning. NO339345B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US40871902P 2002-09-06 2002-09-06

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20151100L true NO20151100L (no) 2004-03-08
NO339345B1 NO339345B1 (no) 2016-11-28

Family

ID=31978664

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20051048A NO337245B1 (no) 2002-09-06 2005-02-25 Isolert humant anti-IL-1R1 antistoff, anvendelse og fremstilling derav, samt farmasøytisk preparat, isolert nukleinsyremolekyl, isolert celle og ekspresjonsvektor
NO20151100A NO339345B1 (no) 2002-09-06 2015-08-28 Isolert humant antistoff som spesifikt binder interleukin-1 reseptor type 1 og fremgangsmåte for fremstilling derav, samt ekspresjonsvektor, vertscelle, nukleinsyremolekyl og farmasøytisk sammensetning.

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20051048A NO337245B1 (no) 2002-09-06 2005-02-25 Isolert humant anti-IL-1R1 antistoff, anvendelse og fremstilling derav, samt farmasøytisk preparat, isolert nukleinsyremolekyl, isolert celle og ekspresjonsvektor

Country Status (29)

Country Link
US (5) US7438910B2 (no)
EP (4) EP2213685B1 (no)
JP (4) JP4317817B2 (no)
KR (2) KR101311141B1 (no)
CN (3) CN104178491B (no)
AR (1) AR041173A1 (no)
AT (1) ATE549033T1 (no)
AU (2) AU2003270370A1 (no)
BR (1) BRPI0314038B8 (no)
CA (2) CA2824167C (no)
CY (1) CY1112858T1 (no)
DK (2) DK2213685T3 (no)
EA (2) EA033750B1 (no)
ES (3) ES2384379T3 (no)
HK (1) HK1204654A1 (no)
IL (4) IL167073A (no)
ME (2) MEP32508A (no)
MX (1) MXPA05002514A (no)
NO (2) NO337245B1 (no)
NZ (5) NZ566539A (no)
PH (1) PH12012501089A1 (no)
PL (1) PL377091A1 (no)
PT (1) PT1572946E (no)
RS (2) RS20130234A1 (no)
SG (2) SG196688A1 (no)
SI (1) SI1572946T1 (no)
TW (3) TWI367102B (no)
WO (1) WO2004022718A2 (no)
ZA (1) ZA200501792B (no)

Families Citing this family (207)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US20050043234A1 (en) 1996-10-16 2005-02-24 Deisher Theresa A. Novel FGF homologs
IL143034A0 (en) 1998-11-13 2002-04-21 Immunex Corp Human tslp dna and polypeptides
US20050271663A1 (en) * 2001-06-28 2005-12-08 Domantis Limited Compositions and methods for treating inflammatory disorders
WO2003002609A2 (en) * 2001-06-28 2003-01-09 Domantis Limited Dual-specific ligand and its use
CA2454578C (en) 2001-07-23 2013-06-25 Immunex Corporation Modified human thymic stromal lymphopoietin
US9028822B2 (en) 2002-06-28 2015-05-12 Domantis Limited Antagonists against TNFR1 and methods of use therefor
AU2003244817B2 (en) * 2002-06-28 2010-08-26 Domantis Limited Antigen-binding immunoglobulin single variable domains and dual-specific constructs
US9321832B2 (en) * 2002-06-28 2016-04-26 Domantis Limited Ligand
NZ566539A (en) * 2002-09-06 2010-01-29 Medarex Inc Therapeutic human anti-IL-1R1 monoclonal antibody
CA2500742C (en) 2002-10-07 2014-02-18 Zymogenetics, Inc. Compositions of fgf-18 and hyaluronic acid for stimulating cartilage production and treating osteoarthritis
GB0230203D0 (en) * 2002-12-27 2003-02-05 Domantis Ltd Fc fusion
ES2537015T3 (es) 2003-03-19 2015-06-01 Biogen Ma Inc. Proteína de unión del receptor de NOGO
US20040224893A1 (en) * 2003-05-06 2004-11-11 Li-Hsien Wang Methods of using IL-1 antagonists to treat neointimal hyperplasia
CN104059147A (zh) * 2003-06-27 2014-09-24 艾默根佛蒙特有限公司 针对表皮生长因子受体的缺失突变体的抗体及其使用
ES2775204T3 (es) * 2003-12-23 2020-07-24 Genentech Inc Nuevos anticuerpos anti IL13 y usos de los mismos
JP2007531738A (ja) 2004-04-02 2007-11-08 アムジエン・インコーポレーテツド ＩＬ−１ｒａの凝集を低下させる方法
CA2568352C (en) * 2004-06-04 2011-09-13 Regeneron Pharmaceuticals, Inc. Methods of using il-1 antagonists to treat autoinflammatory disease
EP1776136B1 (en) 2004-06-24 2012-10-03 Biogen Idec MA Inc. Treatment of conditions involving demyelination
WO2006014444A1 (en) 2004-07-06 2006-02-09 Zymogenetics, Inc. Pharmaceutical composition comprising fgf18 and il-1 antagonist and method of use
US20060039910A1 (en) * 2004-08-20 2006-02-23 Amgen Inc. Methods and compositions for treating allergic inflammation
CA2588892A1 (en) * 2004-12-02 2006-06-08 Dormantis Limited Anti-il-1r1 single domain antibodies and therapeutic uses
GB0521621D0 (en) 2005-10-24 2005-11-30 Domantis Ltd Tumor necrosis factor receptor 1 antagonists for treating respiratory diseases
WO2006084145A2 (en) * 2005-02-02 2006-08-10 Regeneron Pharmaceuticals, Inc. Methods of using il-1 antagonists to reduce c-reactive protein
WO2006138181A2 (en) 2005-06-14 2006-12-28 Amgen Inc. Self-buffering protein formulations
PT1899378E (pt) 2005-06-21 2010-01-26 Xoma Technology Ltd Anticorpos de ligação de il-1β e os seus fragmentos
DK1904104T3 (da) 2005-07-08 2013-11-11 Biogen Idec Inc SP35-antistoffer og anvendelser heraf
DE602006014691D1 (de) * 2005-08-02 2010-07-15 Xbiotech Inc DIAGNOSE, BEHANDLUNG UND PRÄVENTION VON GEFÄSSERKRANKUNGEN MITTELS IL-1alpha-AUTOANTIKÖRPERN
EP1940880A2 (en) * 2005-10-14 2008-07-09 Novo Nordisk A/S Treating diabetes using inhibitors of il-1
JP2009519011A (ja) 2005-12-01 2009-05-14 ドマンティス リミテッド インターロイキン１受容体１型に結合する非競合ドメイン抗体フォーマット
EA200801166A1 (ru) * 2005-12-01 2008-12-30 Домантис Лимитед Форматы конкурентного доменного антитела, которые связываются с рецептором интерлейкина 1 первого типа
US20080107597A1 (en) * 2006-01-12 2008-05-08 Anaptys Biosciences, Inc. Isolation of antibodies that cross-react and neutralize rankl originating from multiple species
US20110008282A1 (en) * 2006-05-15 2011-01-13 Xbiotech, Inc. IL-1alpha immunization induces autoantibodies protective against atherosclerosis
DK2109623T3 (da) * 2006-05-22 2012-01-30 Xbiotech Inc Cancerbehandling med anti-IL-1-antistoffer
US7695718B2 (en) 2006-12-20 2010-04-13 Xoma Technology Ltd. Methods for the treatment of IL-1β related diseases
US8128926B2 (en) 2007-01-09 2012-03-06 Biogen Idec Ma Inc. Sp35 antibodies and uses thereof
WO2008088594A2 (en) * 2007-01-12 2008-07-24 Anaptysbio, Inc. Isolation of antibodies that cross-react and neutralize rankl orginating from multiple species
CA2688434A1 (en) 2007-06-06 2008-12-11 Domantis Limited Polypeptides, antibody variable domains and antagonists
EA200901301A1 (ru) * 2007-06-06 2010-06-30 Домантис Лимитед Полипептиды, вариабельные домены антител и антагонисты
GB0724331D0 (en) 2007-12-13 2008-01-23 Domantis Ltd Compositions for pulmonary delivery
JOP20080381B1 (ar) 2007-08-23 2023-03-28 Amgen Inc بروتينات مرتبطة بمولدات مضادات تتفاعل مع بروبروتين كونفيرتاز سيتيليزين ككسين من النوع 9 (pcsk9)
US20110097318A1 (en) * 2007-08-31 2011-04-28 Amgen Inc. Solid-State Protein Formulation
US7982016B2 (en) 2007-09-10 2011-07-19 Amgen Inc. Antigen binding proteins capable of binding thymic stromal lymphopoietin
JP5963341B2 (ja) 2007-09-14 2016-08-10 アムジエン・インコーポレーテツド 均質な抗体集団
ES2554340T3 (es) 2007-09-27 2015-12-18 Japan Tobacco, Inc. Factor implicado en la infección latente por herpesvirus, y su uso
EP2205280B1 (en) * 2007-09-27 2019-09-04 Amgen Inc. Pharmaceutical formulations
EP2219602A1 (en) 2007-11-15 2010-08-25 Amgen, Inc Aqueous formulation of erythropoiesis stimulating protein stablised by antioxidants for parenteral administration
HRP20141194T1 (hr) 2007-12-20 2015-04-24 Xoma (Us) Llc Postupci lijeäśenja gihta
AU2009269099B2 (en) 2008-07-09 2016-03-10 Biogen Ma Inc. Compositions comprising antibodies to LINGO or fragments thereof
WO2010028275A1 (en) 2008-09-05 2010-03-11 Xoma Technology Ltd. METHODS FOR TREATING OR PREVENTING IL-1ß RELATED DISEASES
AU2009291536B2 (en) * 2008-09-12 2012-08-16 Xbiotech Inc. Targeting pathogenic monocytes
US8298533B2 (en) 2008-11-07 2012-10-30 Medimmune Limited Antibodies to IL-1R1
JP5717030B2 (ja) 2009-02-24 2015-05-13 学校法人金沢医科大学 有核赤血球の脱核方法及び脱核誘導剤
CN102439447A (zh) * 2009-03-02 2012-05-02 日本烟草产业株式会社 对生物学样品中的物质进行检测的方法
TW201040529A (en) * 2009-03-31 2010-11-16 Japan Tobacco Inc Method for detecting antibody against SITH-1 in biological sample
ES2376931B1 (es) * 2009-04-02 2013-06-25 Universidad Del Pais Vasco Composiciones farmacéuticas para el tratamiento de la metástasis.
CA2778105C (en) 2009-10-23 2019-04-02 Amgen Inc. Vial adapter and system
US20130149312A1 (en) * 2010-04-16 2013-06-13 Mcmaster University Compositions and methods for treating copd exacerbation
EA201201526A1 (ru) 2010-05-07 2013-06-28 Ксома Текнолоджи Лтд. Способы лечения состояний, связанных с il-1b
CA2800919C (en) 2010-06-07 2019-01-15 Amgen Inc. Drug delivery device
WO2011159976A2 (en) 2010-06-18 2011-12-22 Xbiotech, Inc. Arthritis treatment
US8357692B2 (en) 2010-06-20 2013-01-22 Washington University Methods of treatment of bone degenerative diseases
CN103153340A (zh) 2010-08-23 2013-06-12 埃克斯生物科技公司 对肿瘤疾病的治疗
WO2012027261A1 (en) 2010-08-23 2012-03-01 Amgen Inc. Sulfonylpiperazine derivatives that interact with glucokinase regulatory protein for the treatment of diabetes
ES2721378T3 (es) * 2011-01-10 2019-07-31 Novimmune Sa Anticuerpos anti-TLR4 y métodos de uso de los mismos
PH12013501636A1 (en) * 2011-02-08 2013-10-14 Abbvie Inc Treatment of osteoarthritis and pain
WO2012135315A1 (en) 2011-03-31 2012-10-04 Amgen Inc. Vial adapter and system
US9724409B2 (en) 2011-04-01 2017-08-08 Xbiotech, Inc. Treatment of inflammatory skin disease
CA2832286A1 (en) 2011-04-05 2012-10-11 Amgen Inc. Benzodioxepine and benzodioxine compounds that interact with glucokinase regulatory protein for the treatment of diabetes
AU2012242666A1 (en) * 2011-04-15 2013-11-28 Merck Patent Gmbh Anti- IL-1R1 inhibitors for use in cancer
AU2012245231B2 (en) 2011-04-20 2016-10-13 Amgen Inc. Autoinjector apparatus
EP2731971A1 (en) 2011-07-12 2014-05-21 Universität Zürich MODULATORS OF THE NLRP3 INFLAMMASOME IL-1ß PATHWAY FOR THE PREVENTION AND TREATMENT OF ACNE
ES2695102T3 (es) 2011-09-23 2019-01-02 Xbiotech Inc Tratamiento para la caquexia
DE102011083595A1 (de) * 2011-09-28 2013-03-28 Bayer Pharma AG Inhibition der Wirkung von Interleukin 1 beta zur Behandlung der Endometriose
EA030868B1 (ru) 2011-10-14 2018-10-31 Эмджен Инк. Инжектор и способ его сборки
EP2794657B1 (en) 2011-12-19 2017-10-11 Xoma (Us) Llc Methods for treating acne
WO2013123444A1 (en) 2012-02-17 2013-08-22 Amgen Inc. Sulfonyl compounds that interact with glucokinase regulatory protein
EP2828295A1 (en) * 2012-03-19 2015-01-28 INSERM - Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale Method and pharmaceutical composition for use in the treatment or the prevention of aneurysm
CA2873623C (en) 2012-05-14 2021-11-09 Biogen Idec Ma Inc. Lingo-2 antagonists for treatment of conditions involving motor neurons
WO2013173382A1 (en) 2012-05-15 2013-11-21 Amgen Inc. Benzothiophene sulfonamides and other compounds that interact with glucokinase regulatory protein
AR091069A1 (es) 2012-05-18 2014-12-30 Amgen Inc Proteinas de union a antigeno dirigidas contra el receptor st2
US9545441B2 (en) 2012-09-18 2017-01-17 Xbiotech, Inc. Treatment of diabetes
UY35148A (es) 2012-11-21 2014-05-30 Amgen Inc Immunoglobulinas heterodiméricas
EP3072548B1 (en) 2012-11-21 2019-03-06 Amgen, Inc Drug delivery device
JP2016511747A (ja) 2013-01-04 2016-04-21 マサチューセッツ インスティテュート オブ テクノロジー ナノ粒子表面結合に基づく薬物の組織への送達
WO2014144817A2 (en) 2013-03-15 2014-09-18 Amgen Inc. Inhibitory polypeptides specific to wnt inhibitors
CN105142695B (zh) 2013-03-15 2020-06-02 安进公司 身体轮廓可调适的自动注射器装置
ES2973257T3 (es) 2013-03-15 2024-06-19 Amgen Inc Casete de fármaco, autoinyector y sistema de autoinyector
EP3593839A1 (en) 2013-03-15 2020-01-15 Amgen Inc. Drug cassette
CA2897825C (en) 2013-03-22 2022-05-24 Scott R. Gibson Injector and method of assembly
LT3038650T (lt) * 2013-08-30 2021-09-10 Immunogen, Inc. Antikūnai ir foliatų receptoriaus 1 nustatymo testai
WO2015035215A1 (en) 2013-09-05 2015-03-12 Amgen Inc. Fc-containing molecules exhibiting predictable, consistent, and reproducible glycoform profiles
US11097055B2 (en) 2013-10-24 2021-08-24 Amgen Inc. Injector and method of assembly
AU2014340174B2 (en) 2013-10-24 2019-09-12 Amgen Inc. Drug delivery system with temperature-sensitive control
GB201400997D0 (en) * 2014-01-21 2014-03-05 Vib Vzw Targeting of interleukin-1 and -18 in treatment of septic shock
CA3193070A1 (en) 2014-05-07 2015-11-12 Amgen Inc. Autoinjector with shock reducing elements
AU2015259053B2 (en) 2014-05-16 2020-12-24 Amgen Inc. Assay for detecting Th1 and Th2 cell populations
JP6817074B2 (ja) 2014-06-03 2021-01-20 アムジエン・インコーポレーテツド 制御可能な薬物送達システム及び使用方法
JP6695814B2 (ja) * 2014-06-04 2020-05-20 アムジエン・インコーポレーテツド 哺乳類細胞培養物を回収するための方法
CN104031128B (zh) * 2014-06-23 2016-03-30 浙江元太生物科技有限公司 一种白介素-33抑制剂多肽及其应用
CN104004059B (zh) * 2014-06-23 2016-03-30 周越 一种关于白介素-33抑制剂多肽及其应用
CN104004061B (zh) * 2014-06-23 2016-03-02 南通普悦生物医药有限公司 白介素-33抑制剂多肽及其应用
JP6766040B2 (ja) 2014-10-14 2020-10-07 アムジエン・インコーポレーテツド 視覚および可聴インジケータを備える薬剤注射装置
JP2017538512A (ja) 2014-12-19 2017-12-28 アムジエン・インコーポレーテツド ライブボタンまたはユーザインタフェースフィールドを含む薬物送達装置
EP3848072A1 (en) 2014-12-19 2021-07-14 Amgen Inc. Drug delivery device with proximity sensor
JP2018504400A (ja) 2015-01-08 2018-02-15 バイオジェン・エムエイ・インコーポレイテッドＢｉｏｇｅｎ ＭＡ Ｉｎｃ． Ｌｉｎｇｏ‐１拮抗薬及び脱髄障害の治療のための使用
WO2016133947A1 (en) 2015-02-17 2016-08-25 Amgen Inc. Drug delivery device with vacuum assisted securement and/or feedback
ES2905870T3 (es) 2015-02-27 2022-04-12 Amgen Inc Dispositivo de suministro de fármacos que tiene un mecanismo de protección de aguja con un umbral de resistencia ajustable al movimiento de la protección de aguja
JP7114460B2 (ja) 2015-06-26 2022-08-08 サノフィ・バイオテクノロジー モノクローナル抗ＩＬ－１ＲＡｃＰ抗体
WO2017027861A1 (en) 2015-08-13 2017-02-16 Amgen Inc. Charged depth filtration of antigen-binding proteins
WO2017039786A1 (en) 2015-09-02 2017-03-09 Amgen Inc. Syringe assembly adapter for a syringe
EP3384294B1 (en) 2015-12-04 2021-10-13 Juno Therapeutics, Inc. Methods and compositions related to toxicity associated with cell therapy
EP3386573B1 (en) 2015-12-09 2019-10-02 Amgen Inc. Auto-injector with signaling cap
US10539578B2 (en) 2015-12-28 2020-01-21 Japan Tobacco Inc. Method for diagnosing, treating, or preventing mood disorders
US11154661B2 (en) 2016-01-06 2021-10-26 Amgen Inc. Auto-injector with signaling electronics
US11200298B2 (en) 2016-03-15 2021-12-14 Amgen Inc. Reducing probability of glass breakage in drug delivery devices
WO2017189089A1 (en) 2016-04-29 2017-11-02 Amgen Inc. Drug delivery device with messaging label
US11389588B2 (en) 2016-05-02 2022-07-19 Amgen Inc. Syringe adapter and guide for filling an on-body injector
EP3241845A1 (en) 2016-05-06 2017-11-08 MAB Discovery GmbH Humanized anti-il-1r3 antibodies
EP3455142B1 (en) 2016-05-13 2023-08-09 Amgen Inc. Vial sleeve assembly
US11238150B2 (en) 2016-05-16 2022-02-01 Amgen Inc. Data encryption in medical devices with limited computational capability
WO2017209899A1 (en) 2016-06-03 2017-12-07 Amgen Inc. Impact testing apparatuses and methods for drug delivery devices
WO2018004842A1 (en) 2016-07-01 2018-01-04 Amgen Inc. Drug delivery device having minimized risk of component fracture upon impact events
US20190328965A1 (en) 2016-08-17 2019-10-31 Amgen Inc. Drug delivery device with placement detection
WO2018081234A1 (en) 2016-10-25 2018-05-03 Amgen Inc. On-body injector
ES2961666T3 (es) 2016-12-03 2024-03-13 Juno Therapeutics Inc Métodos para determinar la dosificación de células CAR-T
KR101868701B1 (ko) 2016-12-05 2018-07-17 동의대학교 산학협력단 보리가루 및 상엽 추출물을 포함하는 면류의 제조방법
MX2019008432A (es) 2017-01-17 2019-11-18 Amgen Inc Dispositivos de inyeccion y metodos relacionados de uso y ensamblaje.
CN110382001A (zh) 2017-02-16 2019-10-25 埃克斯生物科技公司 化脓性汗腺炎的治疗
CA3052204A1 (en) 2017-02-17 2018-08-23 Amgen Inc. Insertion mechanism for drug delivery device
EP3582825A1 (en) 2017-02-17 2019-12-25 Amgen Inc. Drug delivery device with sterile fluid flowpath and related method of assembly
JP2020508803A (ja) 2017-03-06 2020-03-26 アムジエン・インコーポレーテツド 作動防止特徴部を備える薬物送達デバイス
AU2018230546B2 (en) 2017-03-07 2024-03-21 Amgen Inc. Needle insertion by overpressure
CA3052310A1 (en) 2017-03-09 2018-09-13 Amgen Inc. Insertion mechanism for drug delivery device
JP7672196B2 (ja) 2017-03-14 2025-05-07 アムジエン・インコーポレーテツド 細胞培養において産生される抗体の総非フコシル化グリコフォームの調節
KR20240042212A (ko) 2017-03-28 2024-04-01 암겐 인코포레이티드 플런저 로드 및 주사기 조립 시스템 및 방법
UY37651A (es) 2017-03-31 2018-10-31 Swedish Orphan Biovitrum Ab Publ Polipéptido de unión al il-1r-i
EP3401332A1 (en) 2017-05-08 2018-11-14 MAB Discovery GmbH Anti-il-1r3 antibodies for use in inflammatory conditions
CN111225675B (zh) 2017-06-02 2024-05-03 朱诺治疗学股份有限公司 使用过继细胞疗法治疗的制品和方法
US11740231B2 (en) 2017-06-02 2023-08-29 Juno Therapeutics, Inc. Articles of manufacture and methods related to toxicity associated with cell therapy
AU2018282077B2 (en) 2017-06-08 2023-11-23 Amgen Inc. Torque driven drug delivery device
WO2018226515A1 (en) 2017-06-08 2018-12-13 Amgen Inc. Syringe assembly for a drug delivery device and method of assembly
CN118994394A (zh) 2017-06-12 2024-11-22 蓝鳍生物医药公司 抗-il1rap抗体和抗体药物缀合物
JP7195276B2 (ja) 2017-06-22 2022-12-23 アムジエン・インコーポレーテツド デバイス起動による衝突／衝撃の低減
EP3641861A1 (en) 2017-06-23 2020-04-29 Amgen Inc. Electronic drug delivery device comprising a cap activated by a switch assembly
EP3644721A1 (en) 2017-06-29 2020-05-06 Juno Therapeutics, Inc. Mouse model for assessing toxicities associated with immunotherapies
WO2019014014A1 (en) 2017-07-14 2019-01-17 Amgen Inc. NEEDLE INSERTION-RETRACTING SYSTEM HAVING DOUBLE TORSION SPRING SYSTEM
IL271173B2 (en) 2017-07-21 2024-04-01 Amgen Inc Gas permeable sealing member for drug container and methods of assembly
MA49676A (fr) 2017-07-25 2020-06-03 Amgen Inc Dispositif d'administration de médicament doté d'un système d'accès à un récipient et procédé d'assemblage associé
EP4085942A1 (en) 2017-07-25 2022-11-09 Amgen Inc. Drug delivery device with gear module and related method of assembly
WO2019032482A2 (en) 2017-08-09 2019-02-14 Amgen Inc. HYDRAULIC-PNEUMATIC PRESSURE CHAMBER DELIVERY SYSTEM
WO2019036181A1 (en) 2017-08-18 2019-02-21 Amgen Inc. BODY INJECTOR WITH STERILE ADHESIVE PATCH
US11103636B2 (en) 2017-08-22 2021-08-31 Amgen Inc. Needle insertion mechanism for drug delivery device
WO2019046832A1 (en) 2017-09-01 2019-03-07 Juno Therapeutics, Inc. GENE EXPRESSION AND EVALUATION OF RISK OF DEVELOPMENT OF TOXICITY FOLLOWING CELL THERAPY
EP3691717B1 (en) 2017-10-04 2023-02-08 Amgen Inc. Flow adapter for drug delivery device
EP3691716B1 (en) 2017-10-06 2023-11-29 Amgen Inc. Drug delivery device with interlock assembly and related method of assembly
EP3694578B1 (en) 2017-10-09 2025-09-24 Amgen Inc. Drug delivery device with drive assembly and related method of assembly
US11564946B2 (en) 2017-11-01 2023-01-31 Juno Therapeutics, Inc. Methods associated with tumor burden for assessing response to a cell therapy
EP3703779A1 (en) 2017-11-03 2020-09-09 Amgen Inc. Systems and approaches for sterilizing a drug delivery device
US20200261648A1 (en) 2017-11-06 2020-08-20 Amgen Inc. Drug delivery device with placement and flow sensing
MA50569A (fr) 2017-11-06 2020-09-16 Amgen Inc Ensembles de remplissage-finition et procédés associés
EP3706826A1 (en) 2017-11-10 2020-09-16 Amgen Inc. Plungers for drug delivery devices
MA50903A (fr) 2017-11-16 2021-05-12 Amgen Inc Auto-injecteur avec détection de décrochage et de point d'extrémité
SG11202003004RA (en) 2017-11-16 2020-04-29 Amgen Inc Door latch mechanism for drug delivery device
WO2019100111A1 (en) * 2017-11-21 2019-05-31 Monash University Methods of treating and diagnosing conditions
KR20200116081A (ko) 2017-12-01 2020-10-08 주노 쎄러퓨티크스 인코퍼레이티드 유전자 조작된 세포의 투약 및 조절 방법
WO2019170845A1 (en) 2018-03-09 2019-09-12 Ospedale San Raffaele S.R.L. Il-1 antagonist and toxicity induced by cell therapy
EP3775251A1 (en) 2018-03-26 2021-02-17 Amgen Inc. Total afucosylated glycoforms of antibodies produced in cell culture
US10835685B2 (en) 2018-05-30 2020-11-17 Amgen Inc. Thermal spring release mechanism for a drug delivery device
US11083840B2 (en) 2018-06-01 2021-08-10 Amgen Inc. Modular fluid path assemblies for drug delivery devices
WO2020023451A1 (en) 2018-07-24 2020-01-30 Amgen Inc. Delivery devices for administering drugs
CA3103681A1 (en) 2018-07-24 2020-01-30 Amgen Inc. Delivery devices for administering drugs
WO2020023336A1 (en) 2018-07-24 2020-01-30 Amgen Inc. Hybrid drug delivery devices with grip portion
US12303677B2 (en) 2018-07-24 2025-05-20 Amgen Inc. Hybrid drug delivery devices with optional grip portion and related method of preparation
CA3103105A1 (en) 2018-07-31 2020-02-06 Amgen Inc. Fluid path assembly for a drug delivery device
WO2020035482A1 (en) 2018-08-13 2020-02-20 Iltoo Pharma Combination of interleukin-2 with an interleukin 1 inhibitor, conjugates and therapeutic uses thereof
CN110818793A (zh) * 2018-08-14 2020-02-21 中山康方生物医药有限公司 抗IL-1β的抗体、其药物组合物及其用途
WO2020068623A1 (en) 2018-09-24 2020-04-02 Amgen Inc. Interventional dosing systems and methods
IL281469B2 (en) 2018-09-28 2024-08-01 Amgen Inc Muscle wire escapement activation assembly for a drug delivery device
JP2022503983A (ja) 2018-10-02 2022-01-12 アムジエン・インコーポレーテツド 内力伝達を伴う薬物送達用の注入システム
EP3860686A1 (en) 2018-10-05 2021-08-11 Amgen Inc. Drug delivery device having dose indicator
EA202191038A1 (ru) 2018-10-15 2021-07-06 Эмджен Инк. Способ платформенной сборки для устройства доставки лекарственного средства
KR102848295B1 (ko) 2018-10-15 2025-08-20 암젠 인크 댐핑 메커니즘을 갖는 약물 전달 장치
MA54057A (fr) 2018-11-01 2022-02-09 Amgen Inc Dispositifs d'administration de médicament à rétraction partielle d'élément d'administration de médicament
EP3873566B1 (en) 2018-11-01 2024-11-27 Amgen Inc. Drug delivery devices with partial drug delivery member retraction
TWI831847B (zh) 2018-11-01 2024-02-11 美商安進公司 部分針頭縮回之藥物遞送裝置及其操作方法
BR112021010354A2 (pt) 2018-11-30 2021-11-03 Juno Therapeutics Inc Métodos para o tratamento usando terapia celular adotiva
AU2019387494A1 (en) 2018-11-30 2021-06-10 Juno Therapeutics, Inc. Methods for dosing and treatment of B cell malignancies in adoptive cell therapy
MX2021012557A (es) 2019-04-24 2021-11-12 Amgen Inc Conjuntos y metodos de verificacion de esterilizacion de jeringuillas.
CN113316587B (zh) * 2019-05-20 2024-03-26 南通壹宸生物医药科技有限公司 一种双特异性分子及其制备与用途
EP4017560A2 (en) 2019-08-23 2022-06-29 Amgen, Inc Drug delivery device with configurable needle shield engagement components and related methods
CA3152547A1 (en) 2019-09-26 2021-04-01 Amgen Inc. Methods of producing antibody compositions
CN115398231A (zh) 2019-12-06 2022-11-25 朱诺治疗学股份有限公司 与治疗b细胞恶性肿瘤的细胞疗法相关的毒性和反应的相关方法
US20230273126A1 (en) 2020-06-04 2023-08-31 Amgen Inc. Assessment of cleaning procedures of a biotherapeutic manufacturing process
TW202229328A (zh) * 2020-09-11 2022-08-01 美商再生元醫藥公司 抗原特異性抗體之鑑定及產生
JP2023548767A (ja) 2020-10-15 2023-11-21 アムジエン・インコーポレーテツド 抗体製造方法における相対不対グリカン
BR112023024278A2 (pt) 2021-05-21 2024-01-30 Amgen Inc Método de otimizar uma receita de enchimento para um recipiente de fármacos
WO2022261021A1 (en) 2021-06-07 2022-12-15 Amgen Inc. Using fucosidase to control afucosylation level of glycosylated proteins
ES3026437T3 (en) * 2021-07-13 2025-06-11 Serodus Aps Il1ra derived peptides for treatment of diabetic nephropathy
CN113484526B (zh) * 2021-08-11 2024-08-23 上海迈晋生物医药科技有限公司 一种抗FcRn抗体或其抗原结合片段生物学活性的检测方法
WO2023034923A2 (en) * 2021-09-03 2023-03-09 Novarock Biotherapeutics, Ltd. Bispecific and trispecific binding proteins to pd-l1, cd137, and/or tgf-βeta and uses thereof
EP4413377A1 (en) 2021-10-05 2024-08-14 Amgen Inc. Fc-gamma receptor ii binding and glycan content
WO2023215725A1 (en) 2022-05-02 2023-11-09 Fred Hutchinson Cancer Center Compositions and methods for cellular immunotherapy
WO2024062074A1 (en) 2022-09-21 2024-03-28 Sanofi Biotechnology Humanized anti-il-1r3 antibody and methods of use
CN116574189A (zh) 2023-01-30 2023-08-11 北京智仁美博生物科技有限公司 针对人il-36r和/或人il-1r3的多种抗体及其用途
AU2024256160A1 (en) 2023-04-20 2025-10-02 Amgen Inc. Methods of determining relative unpaired glycan content
WO2025038600A1 (en) 2023-08-14 2025-02-20 Amgen Inc. Methods for reducing yellow color
WO2025101820A1 (en) 2023-11-08 2025-05-15 Fred Hutchinson Cancer Center Compositions and methods for cellular immunotherapy

Family Cites Families (123)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3773919A (en) 1969-10-23 1973-11-20 Du Pont Polylactide-drug mixtures
US4263428A (en) 1978-03-24 1981-04-21 The Regents Of The University Of California Bis-anthracycline nucleic acid function inhibitors and improved method for administering the same
US4399216A (en) 1980-02-25 1983-08-16 The Trustees Of Columbia University Processes for inserting DNA into eucaryotic cells and for producing proteinaceous materials
IE52535B1 (en) 1981-02-16 1987-12-09 Ici Plc Continuous release pharmaceutical compositions
EP0088046B1 (de) 1982-02-17 1987-12-09 Ciba-Geigy Ag Lipide in wässriger Phase
DE3206821C2 (de) 1982-02-26 1984-02-02 Kernforschungszentrum Karlsruhe Gmbh, 7500 Karlsruhe Verfahren zur Abtrennung von leichtem Zusatzgas bei Trenndüsenkaskaden
US4816567A (en) 1983-04-08 1989-03-28 Genentech, Inc. Recombinant immunoglobin preparations
HUT35524A (en) 1983-08-02 1985-07-29 Hoechst Ag Process for preparing pharmaceutical compositions containing regulatory /regulative/ peptides providing for the retarded release of the active substance
EP0143949B1 (en) 1983-11-01 1988-10-12 TERUMO KABUSHIKI KAISHA trading as TERUMO CORPORATION Pharmaceutical composition containing urokinase
US4740461A (en) 1983-12-27 1988-04-26 Genetics Institute, Inc. Vectors and methods for transformation of eucaryotic cells
JPS6291197A (ja) 1985-10-17 1987-04-25 Dainippon Pharmaceut Co Ltd 抗ヒトインタ−ロイキン１抗体，その製法及びその使用法
US4959455A (en) 1986-07-14 1990-09-25 Genetics Institute, Inc. Primate hematopoietic growth factors IL-3 and pharmaceutical compositions
US4935343A (en) 1986-08-08 1990-06-19 Syntex (U.S.A.) Inc. Monoclonal antibodies for interleukin-1β
US4946778A (en) 1987-09-21 1990-08-07 Genex Corporation Single polypeptide chain binding molecules
US5260203A (en) 1986-09-02 1993-11-09 Enzon, Inc. Single polypeptide chain binding molecules
EP0281604B1 (en) 1986-09-02 1993-03-31 Enzon Labs Inc. Single polypeptide chain binding molecules
DK590387A (da) 1986-11-13 1988-05-14 Otsuka Pharma Co Ltd Antistoffer mod interleukin-1
US4912040A (en) 1986-11-14 1990-03-27 Genetics Institute, Inc. Eucaryotic expression system
US5359032A (en) 1987-08-26 1994-10-25 Biogen Inc. Interkeukin-1 inhibitor
US5319071A (en) 1987-11-25 1994-06-07 Immunex Corporation Soluble interleukin-1 receptors
US5296592A (en) * 1987-11-25 1994-03-22 Immunex Corporation Process for purifying interleukin-1 receptors
US6511665B1 (en) * 1987-11-25 2003-01-28 Immunex Corporation Antibodies to interleukin-1 receptors
WO1989004838A1 (en) 1987-11-25 1989-06-01 Immunex Corporation Interleukin-1 receptors
US5081228A (en) * 1988-02-25 1992-01-14 Immunex Corporation Interleukin-1 receptors
US4968607A (en) 1987-11-25 1990-11-06 Immunex Corporation Interleukin-1 receptors
US5075222A (en) 1988-05-27 1991-12-24 Synergen, Inc. Interleukin-1 inhibitors
EP0364778B1 (en) 1988-10-01 1996-03-13 Otsuka Pharmaceutical Co., Ltd. Antibody against interleukin-1beta
GB8823869D0 (en) 1988-10-12 1988-11-16 Medical Res Council Production of antibodies
ATE102631T1 (de) * 1988-11-11 1994-03-15 Medical Res Council Klonierung von immunglobulin sequenzen aus den variabelen domaenen.
FR2640146B1 (fr) 1988-12-08 1993-12-24 Commissariat A Energie Atomique Anticorps monoclonaux anti-interleukines 1(alpha) et 1(beta), leur procede de production et applications desdits anticorps a la detection des interleukines 1(alpha) et 1(beta) et en therapeutique
US5530101A (en) 1988-12-28 1996-06-25 Protein Design Labs, Inc. Humanized immunoglobulins
AU648505B2 (en) 1989-05-19 1994-04-28 Amgen, Inc. Metalloproteinase inhibitor
BR9007883A (pt) 1989-11-29 1992-09-29 Synergen Inc Producao de inibidor de interleucina-1 humana recombinante
US5859205A (en) * 1989-12-21 1999-01-12 Celltech Limited Humanised antibodies
ATE139258T1 (de) 1990-01-12 1996-06-15 Cell Genesys Inc Erzeugung xenogener antikörper
AU649245B2 (en) 1990-04-02 1994-05-19 Amgen, Inc. Methods for treating interleukin-1 mediated diseases
US6552170B1 (en) 1990-04-06 2003-04-22 Amgen Inc. PEGylation reagents and compounds formed therewith
US5151510A (en) 1990-04-20 1992-09-29 Applied Biosystems, Inc. Method of synethesizing sulfurized oligonucleotide analogs
AU7683391A (en) 1990-04-27 1991-11-27 Upjohn Company, The Modified interleukin-1 inhibitors
WO1991017249A1 (en) 1990-05-01 1991-11-14 Cetus Corporation Interleukin-1 antagonist and uses thereof
US5872095A (en) 1990-05-01 1999-02-16 Chiron Corporation IL-1 receptor antagonists medicaments
US5350683A (en) 1990-06-05 1994-09-27 Immunex Corporation DNA encoding type II interleukin-1 receptors
US5789650A (en) 1990-08-29 1998-08-04 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
US5545806A (en) 1990-08-29 1996-08-13 Genpharm International, Inc. Ransgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
US5877397A (en) 1990-08-29 1999-03-02 Genpharm International Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies of various isotypes
US5625126A (en) 1990-08-29 1997-04-29 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
US6300129B1 (en) 1990-08-29 2001-10-09 Genpharm International Transgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
AU8507191A (en) 1990-08-29 1992-03-30 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies
US5633425A (en) 1990-08-29 1997-05-27 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies
US5770429A (en) 1990-08-29 1998-06-23 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies
US5814318A (en) 1990-08-29 1998-09-29 Genpharm International Inc. Transgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
US5874299A (en) 1990-08-29 1999-02-23 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies
US5661016A (en) 1990-08-29 1997-08-26 Genpharm International Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies of various isotypes
US5840496A (en) 1990-10-09 1998-11-24 Chiron Corporation Method for diagnosing endometrial cancer
US5858355A (en) 1990-12-20 1999-01-12 University Of Pittsburgh Of The Commonwealth System Of Higher Education IRAP gene as treatment for arthritis
ATE240740T1 (de) 1991-03-15 2003-06-15 Amgen Inc Pegylation von polypeptiden
US6565841B1 (en) 1991-03-15 2003-05-20 Amgen, Inc. Pulmonary administration of granulocyte colony stimulating factor
CA2111348A1 (en) 1991-06-14 1992-12-23 John S. Logan Production of human hemoglobin in transgenic pigs
EP0593592B1 (en) 1991-07-08 1998-03-25 The University Of Massachusetts At Amherst Thermotropic liquid crystal segmented block copolymer
EP0746609A4 (en) 1991-12-17 1997-12-17 Genpharm Int NON-HUMAN TRANSGENIC ANIMALS CAPABLE OF PRODUCING HETEROLOGOUS ANTIBODIES
WO1993015722A1 (en) 1992-02-07 1993-08-19 Syntex (Usa) Inc. Controlled delivery of pharmaceuticals from preformed porous microparticles
ES2191013T3 (es) 1992-03-04 2003-09-01 Cell Therapeutics Inc Compuestos de xantina enantiomeros hidroxilados.
JPH07509223A (ja) 1992-04-30 1995-10-12 アムジェン インコーポレイテッド インターロイキン−１媒介疾患および腫瘍壊死因子媒介疾患の治療方法
DE4219626A1 (de) 1992-06-16 1993-12-23 Wehling Peter Priv Doz Dr Med Methode zur Einschleusung therapeutisch relevanter Gene in Körperzellen
JPH0630788A (ja) 1992-07-16 1994-02-08 Otsuka Pharmaceut Co Ltd ヒトインターロイキン−１に対する組換え抗体
NZ255101A (en) 1992-07-24 1997-08-22 Cell Genesys Inc A yeast artificial chromosome (yac) vector containing an hprt minigene expressible in murine stem cells and genetically modified rodent therefor
HU219445B (hu) 1992-09-17 2001-04-28 Amgen Inc. Interleukin-1 inhibitorokat tartalmazó, stabil gyógyszerkészítmények és eljárás előállításukra
US5866576A (en) 1992-12-16 1999-02-02 Cell Therapeutics, Inc. Epoxide-containing compounds
CA2157782A1 (en) 1993-03-08 1994-09-15 Joseph C. Glorioso Gene transfer for treating a connective tissue of a mammalian host
AU6285694A (en) 1993-03-19 1994-10-11 Vacsyn S.A. Therapeutical compositions for use in humans, characterised by a combination of a muramyl peptide and a cytokine
US6326353B1 (en) 1993-03-23 2001-12-04 Sequus Pharmaceuticals, Inc. Enhanced circulation effector composition and method
US5843905A (en) 1993-06-04 1998-12-01 Vertex Pharmaceuticals, Incorporated Peptidic phosphinyloxymethyl ketones as interleukin-1β-converting enzyme inhibitors
FR2706772A1 (en) 1993-06-22 1994-12-30 Vacsyn Sa Prevention and treatment of septic syndrome with an immunosuppressant, in particular cyclosporin.
WO1995001997A1 (en) 1993-07-09 1995-01-19 Smithkline Beecham Corporation RECOMBINANT AND HUMANIZED IL-1β ANTIBODIES FOR TREATMENT OF IL-1 MEDIATED INFLAMMATORY DISORDERS IN MAN
US5625825A (en) 1993-10-21 1997-04-29 Lsi Logic Corporation Random number generating apparatus for an interface unit of a carrier sense with multiple access and collision detect (CSMA/CD) ethernet data network
US5608035A (en) 1994-02-02 1997-03-04 Affymax Technologies N.V. Peptides and compounds that bind to the IL-1 receptor
IT1269989B (it) 1994-09-21 1997-04-16 Dompe Spa Antagonisti recettoriali di il-1 ad aumentata attivita' inibitoria
PE64396A1 (es) 1995-01-23 1997-01-28 Hoffmann La Roche Proteina accesoria del receptor de la interleucina 1
EP0822830B1 (en) 1995-04-27 2008-04-02 Amgen Fremont Inc. Human anti-IL-8 antibodies, derived from immunized xenomice
US5739143A (en) 1995-06-07 1998-04-14 Smithkline Beecham Corporation Imidazole compounds and compositions
US5817476A (en) 1995-06-07 1998-10-06 Genetics Institute, Inc. Polynucleotides encoding interleukin-1 receptor intracellular ligand proteins
ATE352613T1 (de) 1995-08-29 2007-02-15 Kirin Brewery Chimäres tier und methode zu dessen herstellung
JPH11511463A (ja) 1995-08-31 1999-10-05 スミスクライン・ビーチャム・コーポレイション インターロイキン変換酵素およびアポプトーシス
US5869315A (en) 1995-12-18 1999-02-09 Basf Aktiengesellschaft Modified interleukin-1β converting enzyme with increased stability
CN1215340A (zh) 1996-02-09 1999-04-28 安姆根有限公司 包含白介素－1抑制剂和控释聚合物的组合物
GB9621859D0 (en) 1996-10-21 1996-12-11 Xenova Ltd Cytokine production inhibitors
US5955480A (en) 1996-11-20 1999-09-21 Merck & Co., Inc. Triaryl substituted imidazoles, compositions containing such compounds and methods of use
CA2271963A1 (en) 1996-11-20 1998-05-28 Linda L. Chang Triaryl substituted imidazoles, compositions containing such compounds and methods of use
EP1500329B1 (en) 1996-12-03 2012-03-21 Amgen Fremont Inc. Human antibodies that specifically bind human TNF alpha
US6054559A (en) 1997-01-28 2000-04-25 Smithkline Beecham Corporation Interleukin-1 receptor antagonist beta (IL-1raβ)
EP0964849B1 (en) 1997-01-29 2003-06-04 Pfizer Inc. Sulfonyl urea derivatives and their use in the control of interleukin-1 activity
WO1998042325A2 (en) 1997-03-21 1998-10-01 Cistron Biotechnology, Inc. INHIBITION OF THE CLEAVAGE OF PRECURSOR IL-1$g(b)
ATE297755T1 (de) 1997-04-10 2005-07-15 Agennix Inc Verwendung von lactoferrin in der behandlung von beschwerden, die von allergenen verursacht sind
AU7138298A (en) 1997-04-24 1998-11-13 Ortho-Mcneil Corporation, Inc. Substituted imidazoles useful in the treatment of inflammatory diseases
FR2762514B1 (fr) 1997-04-29 1999-10-22 Sanofi Sa Utilisation de derives de la tetrahydropyridine pour la preparation de medicaments pour le traitement des maladies entrainant une demyelinisation
WO1998056377A1 (en) 1997-06-13 1998-12-17 Smithkline Beecham Corporation Novel pyrazole and pyrazoline substituted compounds
EP0994858A1 (en) 1997-06-30 2000-04-26 Ortho-McNeil Pharmaceutical, Inc. 2-substituted imidazoles useful in the treatment of inflammatory diseases
AR016551A1 (es) 1997-07-30 2001-07-25 Smithkline Beecham Corp Derivados de 2-oxindol, composiciones farmaceuticas que los comprenden y el uso de los mismos para la manufactura de medicamentos
EP1009752B1 (en) 1997-08-04 2007-03-07 Millennium Pharmaceuticals, Inc. Novel molecules of the tango-77 related protein family and uses thereof
US6342220B1 (en) 1997-08-25 2002-01-29 Genentech, Inc. Agonist antibodies
WO1999036415A1 (en) 1998-01-16 1999-07-22 Centaur Pharmaceuticals, Inc. Thioether furan nitrone compounds
JP2002509153A (ja) 1998-01-20 2002-03-26 ワーナー−ランバート・カンパニー インターロイキン−１β変換酵素（ＩＣＥ）のインビボ阻害剤としてのＮ−［２−（５−ベンジルオキシカルボニル−アミノ−６−オキソ−２−（４−フルオロフェニル）−１，６−ジヒドロ−１−ピリミジニル）アセトキシル］−Ｌ−アスパラギン酸アルデヒド
ATE301195T1 (de) 1998-01-23 2005-08-15 Immunex Corp Acpl dna und polypeptide
DE69925581T2 (de) 1998-03-09 2006-04-27 Vertex Pharmaceuticals Inc., Cambridge 1,2-diazepanderivate als inhibitoren des interleukin-1beta umwandelnden enzyms
WO1999047154A1 (en) 1998-03-16 1999-09-23 Cytovia, Inc. Dipeptide caspase inhibitors and the use thereof
BRPI9909660B8 (pt) 1998-03-19 2021-05-25 Vertex Pharma compostos inibidores de caspases, composição farmacêutica e uso de ditos compostos
EP1073464B1 (en) 1998-04-28 2004-10-06 Smithkline Beecham Corporation Monoclonal antibodies with reduced immunogenicity
US6210924B1 (en) 1998-08-11 2001-04-03 Amgen Inc. Overexpressing cyclin D 1 in a eukaryotic cell line
US6660843B1 (en) 1998-10-23 2003-12-09 Amgen Inc. Modified peptides as therapeutic agents
JP2000209980A (ja) * 1998-11-20 2000-08-02 Oriental Yeast Co Ltd インタ―ロイキン―１関連疾患モデルノックアウト動物
US7109003B2 (en) * 1998-12-23 2006-09-19 Abgenix, Inc. Methods for expressing and recovering human monoclonal antibodies to CTLA-4
EE05627B1 (et) * 1998-12-23 2013-02-15 Pfizer Inc. CTLA-4 vastased inimese monoklonaalsed antikehad
IL147765A0 (en) 1999-07-29 2002-08-14 Medarex Inc HUMAN MONOCLONAL ANTIBODIES TO HER2/neu
GB0020685D0 (en) 2000-08-22 2000-10-11 Novartis Ag Organic compounds
US20070292411A1 (en) * 2000-11-08 2007-12-20 Human Genome Sciences, Inc. Antibodies That Immunospecifically Bind to TRAIL Receptors
US7115717B2 (en) * 2001-05-18 2006-10-03 Kirin Beer Kabushiki Kaisha Anti-TRAIL-R antibodies
IL149701A0 (en) * 2001-05-23 2002-11-10 Pfizer Prod Inc Use of anti-ctla-4 antibodies
CA2462653C (en) * 2001-11-07 2016-06-07 Aya Jakobovits Nucleic acid and corresponding protein entitled 161p2f10b useful in treatment and detection of cancer
NZ571508A (en) * 2002-05-24 2010-05-28 Schering Corp Neutralizing human anti-IGFR antibody
UA87979C2 (ru) 2002-08-19 2009-09-10 Астразенека Аб Человеческое моноклональное антитело, которое нейтрализует моноцитарный хемоатрактантный белок (мср-1)
NZ566539A (en) * 2002-09-06 2010-01-29 Medarex Inc Therapeutic human anti-IL-1R1 monoclonal antibody
DK1613750T3 (en) * 2003-03-19 2016-01-18 Amgen Fremont Inc ANTIBODIES TO T CELL AND MUCINDO immunoglobulin-binding domain 1 (TIM-1) antigen and uses thereof
CA2661782C (en) * 2006-08-28 2019-04-16 La Jolla Institute For Allergy And Immunology Antagonistic human light-specific human monoclonal antibodies

Also Published As

Publication number Publication date
EA033750B1 (ru) 2019-11-21
EP2277543A1 (en) 2011-01-26
CA2824167C (en) 2018-09-25
TWI289668B (en) 2007-11-11
PH12012501089B1 (en) 2015-06-22
EP1572946B1 (en) 2012-03-14
CA2824167A1 (en) 2004-03-18
ME00204B (me) 2011-02-10
TW200416227A (en) 2004-09-01
BR0314038A (pt) 2005-07-19
HK1204654A1 (en) 2015-11-27
PT1572946E (pt) 2012-06-21
MXPA05002514A (es) 2005-05-27
TWI367102B (en) 2012-07-01
JP2009040781A (ja) 2009-02-26
TW200829272A (en) 2008-07-16
US20040097712A1 (en) 2004-05-20
DK1572946T3 (da) 2012-07-02
CA2497884C (en) 2013-10-22
CY1112858T1 (el) 2016-04-13
NZ605429A (en) 2014-08-29
US20090214559A1 (en) 2009-08-27
AU2003270370A1 (en) 2004-03-29
IL167073A (en) 2014-03-31
TW200716676A (en) 2007-05-01
MEP32508A (en) 2010-10-10
RS52889B (sr) 2014-02-28
NO339345B1 (no) 2016-11-28
HK1153649A1 (en) 2012-04-05
CA2497884A1 (en) 2004-03-18
CN100471871C (zh) 2009-03-25
US7438910B2 (en) 2008-10-21
RS20130234A1 (sr) 2014-02-28
SG196688A1 (en) 2014-02-13
AR041173A1 (es) 2005-05-04
JP4317817B2 (ja) 2009-08-19
EP1572946A2 (en) 2005-09-14
US8236559B2 (en) 2012-08-07
ES2384379T3 (es) 2012-07-04
EP3020414B1 (en) 2018-10-24
US8518407B2 (en) 2013-08-27
NO20051048L (no) 2005-06-03
NZ566539A (en) 2010-01-29
CN101628939A (zh) 2010-01-20
ATE549033T1 (de) 2012-03-15
WO2004022718A2 (en) 2004-03-18
PL377091A1 (pl) 2006-01-23
HK1084688A1 (en) 2006-08-04
IL214263A0 (en) 2011-08-31
US9534053B2 (en) 2017-01-03
KR20110122876A (ko) 2011-11-11
SG2013096847A1 (en) 2017-05-30
CN104178491B (zh) 2018-07-03
AU2008207483B2 (en) 2012-02-09
NZ593428A (en) 2013-01-25
NZ581996A (en) 2011-09-30
US8710203B2 (en) 2014-04-29
KR101317045B1 (ko) 2013-10-16
KR20050057258A (ko) 2005-06-16
EP1572946A4 (en) 2007-05-23
IL198420A0 (en) 2011-07-31
US20140335099A1 (en) 2014-11-13
EA018072B1 (ru) 2013-05-30
JP2009173659A (ja) 2009-08-06
BRPI0314038B1 (pt) 2019-10-29
US20140039164A1 (en) 2014-02-06
NO337245B1 (no) 2016-02-22
SI1572946T1 (sl) 2012-09-28
US20120269824A1 (en) 2012-10-25
JP2006517179A (ja) 2006-07-20
PH12012501089A1 (en) 2015-06-22
DK2213685T3 (en) 2014-03-03
WO2004022718A3 (en) 2005-12-01
ZA200501792B (en) 2005-11-30
EA200500441A1 (ru) 2006-02-24
CN101628939B (zh) 2014-06-25
NZ538569A (en) 2009-02-28
TWI347951B (en) 2011-09-01
EP2213685A1 (en) 2010-08-04
EP2277543B1 (en) 2015-12-16
AU2008207483A1 (en) 2008-09-18
RS20050198A (sr) 2007-06-04
BRPI0314038B8 (pt) 2021-05-25
ES2449578T3 (es) 2014-03-20
IL198420A (en) 2017-05-29
IL214262A0 (en) 2011-08-31
EA201300022A1 (ru) 2014-01-30
IL214263A (en) 2017-04-30
CN1742021A (zh) 2006-03-01
JP2013063973A (ja) 2013-04-11
KR101311141B1 (ko) 2013-09-30
EP2213685B1 (en) 2013-11-27
ES2565189T3 (es) 2016-04-01
JP5435986B2 (ja) 2014-03-05
CN104178491A (zh) 2014-12-03
EP3020414A1 (en) 2016-05-18

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP2213685B1 (en) Therapeutic anti-IL-1R1 monoclonal antibody
AU2012202672B2 (en) Therapeutic Human Anti-IL-1R Monoclonal Antibody
AU2013204136B2 (en) Therapeutic Human Anti-IL-1R Monoclonal Antibody
HK1224934B (en) Therapeutic anti-il-1r1 monoclonal antibody
HK1224934A1 (en) Therapeutic anti-il-1r1 monoclonal antibody
HK1153649B (en) Therapeutic anti-il-1r1 monoclonal antibody
HK1084688B (en) Therapeutic human anti-il-1r1 monoclonal antibody

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired