NO844815L - Sphingosinderivater, deres fremstilling og farmasoeytiske tilberedning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører sphingosinderivater, deres fremstilling og farmasøytiske tilberedning.

De hittil kjente lipider som forekommer i den menneskelige organisme deler man i to grupper: de humorale, ikke-strukturbundne lipider, og slike som utgjør bestanddeler av cellestrukturen.

Til de humorale lipider, som utøver en biologisk funksjon

ved høyere organismer, hører f.eks. steroidhormoner og prostaglandin. Sistnevnte spiller en rolle ved betennelses-reaksjoner i vevet.

De strukturbundne lipider spiller, ved siden av funksjonen

som energilagrer, en viktig rolle spesielt i cellestrukturen,

som skiller de forskjellige deler av cellene. Det erkjennes i økende grad at enkelte lipider kan påvirke og styre sig-naloverføring gjennom disse membranene, f.eks. ved forandring av membranfluiditeten (den laterale diffusjonshastighet for membranlipider). Under forløpet av en delingssyklus for cellene endrer membransammensetningen, og derved de fysikalske egenskapene, seg kontinuerlig. Som komponenter i disse membranene er fremfor alt fosfolipider, sterin og glykosphingolipid kjent.

Glykosphingolipider er avledninger fra ceramid, som består

av en aminodiol f.eks. C^g-sphingosin eller Q-sphingosin:

og en langkjedet fettsyrerest (RCO-), og har følgende generelle formel:

Til den hydroksylgruppe i ceramidet som er merket med<*>

er det bundet en kullhydratdel, som kan bestå av 1-20 eller flere sukkerenheter.

Alt etter kullhydratdelens natur deles glykosphingolipider

i to hovedklasser. Dersom det knyttes ett eller flere monosakkarider til ceramidet, oppstår de nøytrale glykosphingolipider - også kalt cerebrosider, dersom det derimot tilknyttes et oligosakkarid, som er substituert ved acyl-neuraminsyrer (også kalt sialinsyrer), oppstår de sure glykosphingolipider - også kalt gangliosider. De sistnevnte tilskrives reseptorfunksjoner, f.eks. for vira og toksiner; videre skal de ha en neuro-regenerativ virkning.

Denne teknikkens stand anskueliggjøres spesielt ved følgende avhandlinger: - K. Jungermann og H. Mohler: Biochemie, Springer-Verlag, Berlin Heidelberg New York 1980, 448-452; - S. Hakomori, Annual Review of Biochemistry 5_2 (1981), 733-764.

Ved de egentlige cerebrosider som stammer fra hjernen,

består fettsyrekomponenten for det meste av en C2^_karbonsyre, som kan ha en hydroksylgruppe i a-stilling eller en dobbeltbinding. Eksempelvis finner man i kerasin lignocerinsyre C24H48°2'^ nervon nervonsyre<C>24H46°2'og cerebron eller frenosin cerebronsy<re>^24H48^3°^i hydr°ksynervon hydroksynervonsyre C24H4603-1 disse, og i de fleste cerebro-

sider, består kullhydratandelen for det meste av 1 mol galaktose.

I den senere tid er det oppdaget nye nøytrale glykosphingolipider, som oppviser en fettsyrekomponent med en kortere alifatisk kjede og en av flere sukkerenheter bestående kullhydratdel. Disse forbindelsene er imidlertid ikke oppdaget i hjernen, men derimot i andre organer, f.eks. i tarmen, i milten, i leveren og i erytrocyttene, derfor bør navnet cerebrosider ikke anvendes, men reserveres for den tidligere nevnte gruppen.

Overraskende ble det nå funnet en ny gruppe av nøytrale glykosphingolipider, som skiller seg fra de ovenfor nevnte, tidligere kjente forbindelsene ved en annen fettsyrekomponent og/eller en annen kullhydratdel, nemlig 1 mol D-glukose.

Denne nye kjemiske strukturen gjenspeiler seg i en sårhelings-evne, dvs. en celle- og vevs-regenererende virkning, som er ukjent ved de hittil kjente glykosphingolipider.

Disse forbindelsene gjengis ved formelen (I)-D og (I)-L

på det vedlagte formelblad; som det fremgår av formlene,

har forbindelsene erytro-konfigurasjon.

Når det gjelder forbindelser av formel (I)-D, kan de oppfattes som mellomprodukter i biosyntesen eller metabolismen av høyere glykosphingolipider som forekommer i naturen (i organer og kroppsvæsker hos pattedyr), som f.eks. gang-

liosider, som har en kullhydratdel som består av flere sukkerenheter. Forbindelsene av formel (I)-L derimot opptrer ikke i naturen, og kan ikke oppfattes som en delformel eller forløper for mer komplekse forbindelser.

I formlene (I)-D og (I)-L betyr:

R acylresten fra en fettsyre med 14-24 karbonatomer eller

den tilsvarende acylrest med en hydroksylgruppe i «-stilling eller med en eller to dobbeltbindinger i cis-konfigurasjon og

R 2 en pentadekanyl- eller heptadekanylrest eller den tilsvarende C^t-- og C-^-rest med en, to eller tre dobbeltbindinger, hvorav en befinner seg i 1,2-stilling og har trans-konfigurasjon, den eller de andre, når de er tilstede, viser cis-konfigurasj on.

Den kjemiske strukturen er homogen i kullhydratdelen; likevel

er mangfoldet i glukosphingolipidenes sårhelende egenskaper bemerkelsesverdig. Det bør bemerkes at dette mangfoldet alene kommer i stand ved variasjon av lipidandelen. Dette virker biologisk fornuftig, siden hovedsakelig kullhydrat-

delen av molekylet som rettes ut fra membranen er bestemmende for den biologiske aktiviteten. Fluiditeten fra membranen påvirkes f.eks. av glykosphingolipidene, ved at amidprotonet i ceramidet kan tre i vekselvirkning med fosfatgruppen i fosfolipidet og dermed gi en lipidmembran mer stabilitet enn mulig bare ved en fosfolipid/steroid-vekselvirkning.

Forbindelsene viser in vivo en fremmende virkning på celle-og vevsregenereringen. Denne virkningen lar seg også

påvise in vitro, ved hjelp av cellekulturer. Dersom det i en cellekultur, f.eks. en fibroblastkultur, først tilføres en skadelig agens som kunstig nedsetter delingshastigheten,

så vil, dersom kulturen deretter behandles med forbindelsen, delingshastigheten i løpet av kort tid igjen bringes opp på et normalt, sunt nivå for en ubeskadiget kultur. Den samme behandlingen gir parallelt utført, på en sunn cellekultur, ingen endring av delingshastigheten. Det dreier seg selvfølgelig ikke om en ren mitotisk virkning.

På grunn av den nevnte fremmende virkning på regenererings-mekanismen i skadede celler egner forbindelsene seg for terapeutisk anvendelse ved sår av forskjellig opprinnelse, spesielt ved dårlig eller langsomt helende sår eller sår-dannelser. De fører, spesielt ved anvendelse på sårover-

flater, som f.eks. ulcus cruris, sår i magetarmkanalen,

spesielt ulcus centriculi og ulcus duodeni, diabetisk gangren,

stråleskader, forbrenninger og hudtransplantasjoner, til dannelse av sunt, godt blodgjennomstrømmet nytt vev uten forstyrrende arr.

På grunn av den høyere terapeutiske virksomheten foretrekkes generelt sphingosinderivater av formelen (I)-D.

På den annen side foretrekkes videre, på grunn av den høyere spesifikke aktivitet (aktivitet pr. ug av forbindelsen),

de sphingosinderivater av formel (I)-D og (I)-L, hvor er en acylrest av en fettsyre med 14-20 karbonatomer eller den tilsvarende acylrest med en hydroksylgruppe i a-stilling eller med en eller to dobbeltbindinger i cis-konfigurasjon og hvor R 2 har beholdt den ovenfor angitte betydning.

Spesielt foretrukket er en mindre gruppe sphingosinderivater, som gjengis ved formelen (I)-D, hvor R<1>er acylresten av en fettsyre, en a-hydroksyfettsyre eller en enkel eller dobbel cis-oleofinisert umettet fettsyre med 14-20 karbonatomer, og R 2 har beholdt den ovenfor angitte betydning.

Eksempler på forbindelser ifølge oppfinnelsen er blant

annet:

D- og L-erytro-1-(B-D-glukopyranosyloksy)-3-hydroksy-2-myristoylamino-4-trans-oktadecen og de tilsvarende -4-trans-eikosene; D- og L-erytro-1-( B-D-glukopyranosyloksy)-3-hydrok'sy-2-palmitoylamino-4-trans-oktadecen og de tilsvarende -4-trans-eikosene; D- og L-erytro-1-(6-D-glukopyranosyloksy)-3-hydroksy-2-stearoylamino-4-trans-oktadecen og de tilsvarende -4-trans-eikosene; D- og L-erytro-1-(6-D-glukopyranosyloksy)-3-hydroksy-2-(9-cis-oktadecenoylamino)-4-trans-oktadecen og de tilsvarende -4-trans-eikosene; D- og L-erytro-1-(6-D-glukopyranosyloksy)-3-hydroksy-2-(cis,cis-9,12-oktadekandienoylamino)-4-trans-oktadecen og de tilsvarende -4-trans-eikosene; D- og L-erytro-1-(B-D-glukopyranosyloksy)-3-hydroksy-2-eikosanoylamino-4-trans-oktadecen og de tilsvarende -4-trans-eikosene; D- og L-erytro-1-(B-D-glukopyranosyloksy)-3-hydroksy-2-dokosanoylamino-4-trans-oktadecen og de tilsvarende -4-trans-eikosene;

D- og L-erytro-1-(B-D-glukopyranosyloksy)-3-hydroksy-2-tetrakosanoylamino-4-trans-oktadecen og de tilsvarende

-4-trans-eikosene.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles sphingosinderivatene av

formlene (I)-D eller (I)-L i ren tilstand, med tilfreds-stillende utbytte, ved totalsyntese. Fremgangsmåten egner seg utmerket til anvendelse i industriell målestokk og gjør fremstillingen av forbindelsene uavhengig av naturlige kilder.

Fremgangsmåten kjennetegnes ved at man omsetter en optisk

aktiv forbindelse av formelen (II)-D eller (II)-L, hvor

1 2

R og R har den ovenfor angitte betydning, eller det tilsvarende racemat med en organisk reagens, som er i stand til selektivt å reagere med en primær hydroksylgruppe,

under dannelse av forbindelser av formel (III), hvor R

er en hydroksylbeskyttelsesgruppe,

(A) forestrer forbindelsen av formel (III) med en organisk karbonsyre under dannelse av en forbindelse av formel (IV), hvor Ac"*" er acylresten av en organisk karbonsyre,

eller

(B) ved anvendelse av et racemat som utgangsprodukt forestrer forbindelsen av formel (III) med en optisk aktiv organisk

syre, og skiller den oppnådde blanding av diastereomere forbindelser av formel (V), hvor Ac 2 betyr acylresten

av en optisk aktiv organisk syre, i diastereomere eller

(C) etter variant (B) desacyleres de enkelte diastereomere

av formel (V) og forestres med en organisk karbonsyre

under dannelse av enantiomere forbindelser av formelen (VI), hvor Ac"3 betyr acylresten fra en organisk karbon-

syre,

de ved variant (A) oppnådde forbindelser av formelen (IV) henholdsvis

de ved variant (B) oppnådde diastereomere av formelen (V) henholdsvis

de ved variant (C) oppnådde enantiomerer av formelen (VI) befris fra hydroksylbeskyttelsesgruppen R under dannelse av tilsvarende forbindelser av formel (VII), (VIII) henholdsvis (IX), forbindelsene av formel (VII), (VIII) henholdsvis (IX) omsettes med O-trifluor- eller O-trikloracetimidat fra en D-glukose, hvis hydroksylgrupper i 2-, 3-, 4- og 6-stilling er beskyttet ved acylresten Ac 4, under dannelse av forbindelsen av de respektive formler (X), (XI) og (XII); dersom det ved variant (A) anvendes et racemat som utgangsprodukt, skilles forbindelsen av formel (X) i diastereomerer, og fra forbindelsene av (X), (XI) og (XII) avspaltes acyl-12 3 4

gruppene Ac , Ac , Ac og Ac samtidig, hvorved det fra forbindelser av D- henholdsvis L-rekken oppstår forbindelser av D- og L-rekken.

Utgangsprodukter for fremgangsmåten er ceramider av formelen (II)-D og/eller (II)-L; fremgangsmåten kan nemlig anvendes både på en optisk aktiv forbindelse og også på det tilsvarende racemat. Dersom det som utgangsprodukt anvendes en racemat, så følger på et bestemt trinn i fremgangsmåten en inndeling i diastereomerer eller i enantiomerer, slik at sluttproduktet i ethvert tilfelle er den rene og stereokjemisk enhetlige forbindelse av formelen (I)-D eller (I)-L.

Ceramidene av formel (II)-D eller (II)-L eller deres racemat kan fremstilles fra tilsvarende C^g- eller^-sphingosiner ved N-acylering ved hjelp av en fettsyre av formelen R"<*>"-OH, hvor R"<*>" har den ovenfor angitte betydning, eller et reaktivt funksjonelt derivat av dette.

Fettsyren R"^OH er f.eks. myristinsyre, palmitinsyre, stearin-syre, oljesyre (cis-9-oktadecensyre), linolsyre (cis,cis-9,12-oktadekandiensyre), arachinsyre (eikosansyre), behensyre (dokosansyre) eller - ved den øvre grensen av den for R"<*>" angitte betydning - tetrakosansyre (lignocerinsyre), cis-15-tetrakosensyre (nervonsyre), 2-hydroksytetrakosansyre (cerebronsyre), 2-hydroksy-15-tetrakosensyre (hydroksynervonsyre) eller den med sistnevnte isomere 2-hydroksy-17-tetra-kosensyre.

Acyleringen med fettsyren R -0H kan utføres etter fremgangsmåten beskrevet av D. Shapiro og medarbeidere (J. Am. Chem. Soc. 8_1, 4360 (1959)); en spesielt effektiv arbeidsmetode

er utviklet for dette formål og beskrives i den eksperimen-telle delen.

De sphingosiner som ligger til grunn for de naturlig forekom-mende glykosphingolipider, cerebrosider og gangliosider har erytro-konfigurasjon og tilhører D-rekken. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gir nå mulighet for å overføre også racemiske sphingosiner i sluttproduktene av formel (I)-D

og (I)-L. Dette er av spesiell betydning siden de kjente syntesene av D-sphingosin forløper over tallrike, tildels vanskelige prosesstrinn, mens en nyere, enkel syntese av R.R. Schmidt og R. Klager (Angew. Chem. 9j4, 215-216 (1982); Angew. Chem. Int. Ed. Engl. 21, 210-211 (1982); Angew.

Chem. Suppl. 1982, 393-397) gir racemiske sphingosiner

med godt utbytte.

I det følgende skal fremgangsmåten beskrives utførlig.

Beskyttelsen av den primære hydroksylgruppen i cereamidet (II)-D og/eller (II)-L skal foretas med reagenser som i nærvær av en primær og en sekundær hydroksylgruppe reagerer selektivt med den førstnevnte. Som beskyttelsesgruppe R egner seg spesielt grupper som krever stor rommelig plass, som f.eks. tert.butyl-, trifenylmetyl- (trityl-), trikloracetyl-, trimetylsilyl-, tert.butyldimetylsilyl- eller tert.butyldifenylsilylgrupper. Foretrukket er trifenylmetyl-monometoksytrifenylmetyl-, tert.butyldimetylsilyl- og tert.butyldifenylsilylgrupper.

Innføringen av beskyttelsesgruppen R følger ved kjente metoder fra organisk kjemi, avhengig av typen av den valgte beskyttelsesgruppe. Eksempelvis kan trifenylmetylgruppen innføres ved behandling av cereamidet med et tilsvarende halogenid som f.eks. trifenylklormetan eller trifenylbrom-metan. Også for tert.butyldimetylsilyl- og tert.butyl-dif enylsilylgruppen kan det tilsvarende halogenid, fortrinnsvis kloridet eller bromidet, med fordel benyttes.

Ifølge en første utførelsesvariant (A) forestres nå ceramidet av formel (III)-D og/eller (III)-L, som er beskyttet i 1-stilling, i 3-stilling med en organisk karbonsyre av formel Ac^OH eller et reaktivt funksjonelt derivat av denne forbindelsen til formelen (IV)-D og/eller (IV)-L. Spesielt velegnede er alifatiske og aromatiske karbonsyrer; anvendelse av en monocyklisk aromatisk karbonsyre foretrekkes, som f.eks. benzosyre eller en substituert benzosyre. De samme karbonsyrene egner seg, og foretrekkes, ved den for-etring som beskrives nedenfor med syren av formel Ac 3OH.

Forestringen, enten den finner sted med karbonsyren Ac"<*>"OH, Ac 3 OH eller med den optisk aktive organiske syren Ac 2OH

kan gjennomføres etter metodene beskrevet i "Ullmanns Encyklopadie der technischen Chemie", 4. opplag, bind 11, side 91 og følgende, Verlag Chemie, Weinheim BRD (1976).

Den kan med fordel utføres ved benyttelse av et karbonsyrehalogenid i nærvær av en tertiær organisk base som trietyl-amin, pyridin eller dimetylanilin, i et vannfritt organisk oppløsningsmiddel som benzol, toluol, tetrahydrofuran, dietyleter eller diklormetan.

Ifølge en andre utførelsesvariant (B) forestres ceramidet

av formel (III), som er beskyttet i 1-stilling, i 3-stilling med en enkel optisk aktiv organisk karbonsyre Ac 2OH eller med et reaktivt funksjonelt derivat av denne til forbindelser av formelen (V). Dertil egner seg vinsyre, dibenzoylvinsyre, mandelsyre, O-acetylmandelsyre, kamfersyre, kamfersulfonsyre

eller bromkamfersulfonsyre osv.; foretrukket er O-acetylmandelsyre. Forestringen utføres med fordel ved benyttelse av et karbonsyrehalogenid i nærvær av en tertiær organisk base, som pyridin i et vannfritt organisk oppløsningsmiddel som benzol, toluol, tetrahydrofuran, dietyleter eller diklormetan.

Deretter følger en adskillelse av blandingen av diastereomere forbindelser av formel (V) ved kromatografi, fortrinnsvis på kiselgel, eller ved fraksjonert krystallisasjon.

Ifølge en tredje utførelsesvariant (C) overføres de etter

(B) oppnådde diastereomerer av formelen (V) ved basekatalysert avspaltning av 3-0-acylgruppen (Ac 2), fortrinnsvis i natrium-metanolat/metanol, til de optiske antipoder. Disse forestres så med enkel organisk karbonsyre av formelen Ac OH eller et reaktivt derivat av denne til forbindelser av formel (VI) . Dertil egner seg enkle aromatiske og alifatiske karbonsyrer. Foretrukket er anvendelse av en aromatisk karbonsyre, f.eks. benzosyre eller en substituert benzosyre.

De oppnådde forbindelsene (IV), (V) og (VI) fra variantene

(A), (B) og (C) underkastes en sur hydrolyse for avspaltning av beskyttelsesgruppen i 1-stilling (tritylbeskyttelses-grupper, silylbeskyttelsesgrupper) , derved fås forbindels.ene (VII) , (VIII) og (IX).

Forbindelsene (VII), (VIII) og (IX) omsettes med O-triklor-eller O-trifluoracetimidatet av en D-glukose, hvis hydroksyl-

4

grupper er beskyttet ved acylrester Ac , bortsett fra den som befinner seg i 1-stilling, under dannelse av forbindelser av formlene (X), (XI) og (XII). I tilfellet med forbindelsen (X) gjennomføres oppdelingen i diastereomerer, og fra forbindelsene (X), (XI) og (XII) avspaltes acylgruppene Ac\

Ac , Ac og Ac som samtidig basekatalyseres, fortrinnsvis

i natriummetanolat/metanol.

Beskrivelse av farmakologiske forsøk

Forsøk 1

Rotter bedøves og pelsen fjernes. Ved flat pålegging av

en metallskive med 2 cm tverrsnitt og en temperatur på

270°C i 17 sekunder, forårsakes brannsår på begge sider av kroppen. Glukosphingolipidene innarbeides i et gele-grunnlag og dette påføres såret to ganger daglig. Tiden som medgår til endelig heling av såret måles. Geleer,

som inneholder glukosphingolipider, gir sammenlignet med kontrollgrupper en forkorting av helingstiden med opptil 21%.

Forsøk 2

På små griser (minipigs) avsettes på ryggen fire brannsår

som beskrevet i forsøk 1, og med en hulsylinder-borer stanses det ut fire sår med en diameter på 2,5 cm. Det virksomme, stoffet innarbeides i en gelebasis og sårene påføres geleen to ganger daglig. Tiden som medgår til endelig heling måles. Tiden til endelig heling nedsettes ved bruk av glukosphingolipider med opptil 18%.

Forsøk 3

På smågriser (minipigs) forårsakes brannsår som beskrevet

i forsøk 1. Etter 6, 12, 18 og 22 dager med daglig sårbehand-ling fjernes dyr fra behandlingsgruppen og avlives under narkose. Sårene snittes opp, halveres og fikseres i 4% pufret formalin. Disse vevsstykkene bearbeides til 4 |im tykke histologiske paraffinsnitt. Følgende parametre bestem-mes kvantitativt:

1. Lengden av den epiteliserte såroverflaten

2. Lengden av ikke-epiteliserte såroverflaten

3. Lengden av det basale stratum av epidermis

4. Overflaten av den nydannede epidermis

5. Overflaten av hårfollikler og talgkjertler

Vurdering av parametrene gir som resultat at de dyrene

som er behandlet med glukosphingolipidholdig gele har en

lengre epitelisert såroverflate og en kortere ikke-epitelisert såroverflate enn de dyr som er behandlet med en gelebasis som ikke inneholder virksomt stoff.

Forsøk 4

På bedøvede rotter avsettes 1 cm brede og 5 mm dype stanse-sår. I disse sårhullene innsettes viskose-cellulose-hulsylinderformede svamper. I den indre uthulingen av hulsylinderen innsprøytes det daglig 100 ul av en glukosphingolipidholdig oppløsning med et innhold av glukosphingolipider på 0,1-15 ug/ml. 16 og 24 dager etter implantasjonen fjernes svampene og mengden av hemoglobin, desoksyribonukleinsyre og hydroksyprolin undersøkes. Sårene som har vært behandlet med glukosphingolipider har et betydelig høyere hemoglobin-, DNS- og hydroksyprolin-innhold i svampen enn tilfellet

er hos kontrolldyrene.

Forsøk 5

Fibroblast-cellekulturer som er dyrket i et næringsmedium,

som er pufret med bikarbonat og CC^-holdig atmosfære til pH 7,2, utsettes for et nytt næringsmedium som ikke inneholder bikarbonat og som utsettes for den normale atmosfære, hvor en pH-verdi på 7,2 stabiliseres ved hjelp av tilsats av en egnet, ikke-toksisk puffer, som f.eks. 2-[4-(2-hydroksy-etyl)-piperazin-l-yl]-etansulfonsyre/NaOH-oppløsning (HEPES). Celler som ikke har noe glukosphingolipid tilgjengelig

i næringsmediet, innstiller veksten så å si fullstendig,

mens celler som befinner seg i et medium som inneholder virksomt stoff raskt tar seg opp og når den samme veksthastigheten som kontrollkulturen i bikarbonatholdig medium. Veksthastigheten måles f.eks. etter tre dagers virkning

av glukosphingolipid, ved at cellene i løpet av 5 timer utsettes for "^H-tymidin. Celler oppsluttes deretter ved osmotisk sjokk, og DNS holdes tilbake på et dietylaminoetyl-filterpapir. Radioaktiviteten av dette filteret måles.

Følgende eksempler anskueliggjør foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen.

"''H-NMR-spektrene ble tatt opp med et 250 MHz-apparat "WM 250 Cryospec". Forskyvningene er gitt relativt tetra-metylsilan (TMS) som intern standard og angitt i ppm.

De angitte smeltepunkt ble målt i en kopperblokk og er ikke korrigert.

Til analytisk tynnsjiktkromatografi (DC) ble det anvendt kiselgelplater. Tynnsjiktkromatogrammene ble, såfremt ikke stoffene var UV-aktive, sprøytet med 15% svovelsyre og utviklet ved 120°C.

Preparativ søylekromatografi ble utført med "Kieselgel

60", 0,062-0,200 mm. For middeltrykk-kromatografien ble det anvendt ferdigsøyler etter D. Flockerzi, Diplomarbeid, Universitet Stuttgart (1978) med kiselgel "LiChroprep Si 60,15-25".

Utbyttene ble angitt på det renhetstrinn hvor det ved hjelp av NMR-spektroskopi og tynnsjiktkromatografi ikke kunne påvises forurensninger.

Fremstilling av utgangsproduktene

(a) Tetradekanal

32,3 g (150 mmol) pyridiniumklorkromat suspenderes ved romtemperatur og under sterk røring i 200 ml vannfri metylenklorid, og omsettes med en oppløsning av 21,4 g (100 mmol) tetradekanol i 20 ml vannfri metylenklorid. Reaksjonsblandingen bringes herved til koking. Etter 1,5 timer er reaksjonen avsluttet. Man dekanterer og vasker med ca. 200 ml tørr dietyleter. Etter fil-trering og utelukkelse av oppløsningsmidlet kromatograferes over kiselgel med petroleumbensin (Kokepunkt 35-80°C)/eddikester i forhold 9:1. Utbytte: 18 g (84%).

(b) Heksadekanal

21,5 g (100 mmol) pyridiniumklorkromat suspenderes i 200 ml vannfri diklormetan. 16 g (66 mmol) heksadekanol 1 50 ml vannfri diklormetan tilsettes dråpevis. Etter 2 timer fortynnes det med 300 ml vannfri eter, og oppløs-ningen dekanteres fra den sorte resten. Resten vaskes tre ganger med ca. 50 ml vannfri eter. De organiske fasene samles, og eteren inndampes til tørrhet. Det kromatograferes over kiselgel med petroleumeter/eddikester i forholdet 9:1. Utbytte: 15 g (95%).

Smeltepunkt 33-34°C.

(c) Formylmetylentrifenylfosforan

Forbindelsen fremstilles etter fremgangsmåten angitt

i J. Chem. Soc. 1961, 1266-1272.

(d) 2- trans- heksadekanal

100 g (0,47 mol) tetradekanal og 173 g (0,56 mol) formyl-metylentrif enylf osf oran oppvarmes i 1 liter vannfri kloroform i 12 timer til koking. Etter avkjøling fjernes oppløsningsmidlet og det kromatograferes over en kort kiselgelsøyle med petroleumbensin (kokepunkt 35-80°C)/ eddikester i forholdet 9:1, for å fjerne trifenylfosfin-oksydet. Deretter destilleres i høyvakuum. Forbindelsen viser seg å være identisk med den beskrevet i Hoppe-Seyler's Z. Physiol. Chem. 354, 1626-1632 (1973). Utbytte: 77 g (69%) .

R^ = 0,5, petroleumbensin (kokepunkt 35-80°C)/eddikester 9:1; UV: blåfarging med anisaldehydreagens (0,5 ml anisaldehyd, 50 ml iseddik, 1 ml f^SO^); kokepunkt (10~<3>torr); 115°C

(e) 2- trans- oktadecenal

12 g (50 mmol) heksadecenal og 15,2 g (50 mmol) formyl-metylentrif enylf osf oran kokes i 250 ml vannfri toluol i 8 timer med tilbakestrømning. Det inndampes til tørrhet. Resten ekstraheres fem ganger med 100 ml eter. Ekstraktet inndampes til tørrhet og kromatograferes med toluol over kiselgel. Utbytte: 8,2 g (62%). Smeltepunkt: 35°C; Rf = 0,8, toluol/eddikester 8:2.

(f) D, L- erytro- 2- amino- l, 3- dihydroksy- 4- trans- oktadecen

(D, L-C-^g-sphingosin)

Denne forbindelsen fremstilles etter fremgangsmåten angitt i Angew. Chem. 94_, 215-216 (1982); Angew. Chem. Int. Ed. Engl. 21, 210-211 (1982); Angew. Chem. Suppl. 1982, 393-397. (g) D, L- erytro- 2- amino- 3- hydroksy- 4- trans- eikosadecensyre Forbindelsen ble fremstilt etter samme fremgangsmåte som beskrevet ved forbindelse (f). 1,1 ml (7,9 mmol) tørr diisopropylamin tilsettes under nitrogen til en oppløsning av 5,8 mmol n-butyllitium i 30 ml vannfri tetrahydrofuran mettet med nitrogen som var avkjølt til -40°C. Oppløsningen ble omrørt ved denne temperaturen i 30 minutter og deretter videre avkjølt til -80°C. Man tilsetter langsomt og dråpevis 1,6 g (5,6 mmol) N,N-bis-(trimetylsilyl)-glysin-trimety1-silylester [Angew. Chem. Int. Ed. Engl. 80, 797 (1968)] løst i litt tetrahydrofuran, hvorved oppløsningen farges gul til brun. Etter 90 minutter tilsettes 2,2 g (8,4 mmol) 2-trans-oktadecenal løst i tetrahydrofuran dråpevis. Omrøringen fortsetter i ytterligere 90 minutter ved -80°C. Deretter oppvarmes til romtemperatur og forsures med mettet etanolholdig saltsyre til pH 5. Etter av-suging utvaskes diisopropylaminhydroklorid og glysinhydro-klorid med vann. Utbytte: 1,6 g (88%). Smeltepunkt:

150°C (dekomponering).

Elementæranalyse for C2QH3gN03 (341,49):

"""H-NMR (i DMSO): 5, 75-5, 62 (m, 1H, -CH=CH-CH0H) ; 5,42-5,30 (dd, 1H, C=CH-CH0H, CT = 15,5

— trans

Hz, Jvic= 6,4 Hz); 4,28-4,20 (dd,

1H, -C=CH-CHOH, J =J2= 6,1Hz);

3,50-3,20 (m, OH, NH^, H20); 3,17-3,12 (d, 1H, -CH-COOH, J= 6,1 Hz);

2,03-1,91 (m, 2H, CH2-C=C); 1,40-

1,10 (m, 26H, alifat.); 0,90-0,80

(t, 3H, -CH3).

(h) D, L- erytro- 2- amino- l, 3- dihydroksy- 4- trans- eikosen

(D,L-C2Q-sphingosin)

5,2 g (15,2 mmol) av forbindelse (g) suspenderes i 500 ml vannfri tetrahydrofuran. Det tilsettes 4,1

g (107 mmol) litiumaluminiumhydrid i små porsjoner til suspensjonen. Det oppvarmes til koking i 36 timer med tilbakestrømning. Overskudd av LiAlH^ødelegges ved forsiktig dråpevis tilsats av vann. Etter dråpevis tilsats av 30 ml 2N natronlut oppnås et godt filtrerbart bunnfall. Man filtrerer, vasker med tetrahydrofuran og presser til tørrhet. Man oppnår et lett gullig, voksaktig stoff. Utbytte: 3,8 g (76%). Smeltepunkt:

58-60°C; Rf = 0,2, kloroform/metanol 1:1

<1>H-NMR (i CDC13) : 5,82-5,71 (m, 1H, -CH=CH-CHOH); 5,51-5,43 (dd, 1H, -CH=CH-CHOH, J,. = 15,5 Hz, J . = 7,3 Hz);

— trans vie

4,09-4,02 (dd, 1H, C=CH-CHOH, J±=J2^6,1 Hz);

3,75-3,59 (m, 2H, -CH^OH); 2,94-2,85 (m, 1H, -CH-NH2); 2,49-2,15 (m, 3H, -NH_2, H0-CH-);

2,14-1,97 (m, 3H, -CH2"0H, C=CH-CH2); 1,45-1,12 (m, 26H, alifat.); 0,95-0,82 (t, 3H, -CH3).

5§2§^§Il_<f>£§<m>25D2§<m>åte_til_SYntese_av_ceramid 2 g (6,1 mmol) sphingosin løses i 100 ml tetrahydrofuran. Man tilsetter samtidig og dråpevis 50 ml 50% vandig natrium-acetatoppløsning og 7,3 mmol av det valgte fettsyreklorid, løst i 20 ml vannfri eter. Det røres i 2 timer ved romtemperatur. Eterfasen fraskilles og utristes to ganger, først med 50 ml vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning og deretter med 50 ml vann. Den organiske fasen bringes til tørr-het. Resten omkrystalliseres fra 100 ml metanol og en gang fra 100 ml n-heksan.

(i) D, L- erytro- 1, 3- dihydroksy- 2- palmitoylamino- 4- trans-oktadecen

8 g (30 mmol) sphingosin løses i 200 ml tetrahydrofuran

og omsettes med 100 ml av en 50% natriumacetatoppløsning under kraftig røring. Til oppløsningen settes 11 g (40 mmol) palmitoylklorid, løst i 15 ml vannfri eter, langsomt og dråpevis. Deretter fortsetter man omrøringen i 1 time ved romtemperatur. Vannfasen fraskilles og den organiske fasen vaskes flere ganger med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning. Etter tørking over natriumsulfat og pressing omkrystalliseres fra metanol. Utbytte: 10 g (70%). Smeltepunkt 94-96°C.

R, = 0,57, kloroform/metanol 9:1 (D,L-sphingosin:

Rf = 0,04);

<1>H-NMR (80 MHz, CDC13i ppm): 7.0 (brd, 1H, NH);

5,75 (m, 2H, HC=CH); 4,3 (m, 1H, -CH-NH);

4,1-3,6 (m, 5H).

(j) D, L- erytro- 1, 3- dihydroksy- 2- palmitoylamino- 4- trans-eikosen

Syntesen gjennomføres etter den generelle fremgangsmåten. Utbytte: 2,66 g (77%). Smeltepunkt 88-89°C;

R^= 0,15, diklormetan/metanol 95:5.

Elementanalyse for C36H71N03 (565,89):

<X>H-NMR (i CDC13): 6,28-6,19 (d, 1H, NH, J = 8,8 Hz);

5,88-5,71 (m, 1H, CH-CH-CHOH); 5,60-5,47 (dd, 1H, HOCH-CHOH, Jtrans= 15,5 Hz,Jvic= 6,7Hz);

4,39-4,29 (m, 1H, CH-NH); 4,02-3,88 (m, 2H, C=C-CHOH, CH2OH); 3,78-3,67 (m, 1H, CH^OH);

2, 68-2, 55 (m, 1H, OH)_; 2,29-2,19 (t, 2H, CO-CH2, J = 7,6 Hz); 2,12-2,01 (m, 2H, C=C-CH2);

1,70-1,61 (m, 2H, CO-CH2-CH2); 1,45-1,15 (m,

50H, alifat); 0,95-0,83 (t, 6H, CH3).

(k) D, L- erytro- 1, 3- dihydroksy- 2- stearoylamino- 4- trans-eikosen

Syntesen ble gjennomført etter den generelle fremgangsmåten. Utbytte: 2,42 g (67%). Smeltepunkt: 90-91°C;

R f = 0,15, diklormetan/metanol 95:5.

Elementanalyse for CooH_cN0o (595,95):

JOIDj

<1>H-NMR (i CDC13): 6,28-6,19 (d, 1H, NH, J = 8,8 Hz);

(m, 1H, CH CH-CHOH); 5,60-5,47 (dd, 1H, C=CH-CHOH, J. = 15,5 Hz, J . = 6,7 Hz); 4,37-trans ' ' vie

4,28 (m, 1H, CH-NH); 4,00-3,87 (m, 2H, C=C-CHOH, CH2OH); 3,77-3,67 (m, 1H, CH2OH); 2,95-2,85 (m, 2H, OH); 2,28-2,18 (t, 2H, CO-CH2); 2,11-2,00 (m, 2H, C=C-CH2); 1,45-1,11 (m, 54H, alifat);

0,95-0,83 (t, 6H, -CH3).

( i) D, L- erytro- 1, 3- dihydroksy- 2- tetrakosanoylamino- 4- trans-eikosen

Syntesen ble gjennomført etter den generelle fremgangsmåten. Til oppløsning av tetrakosanoylklorid trengs riktignok 100 ml vannfri eter. Utbytte: 2,64 g (64%). Smeltepunkt: 93-94°C;

R^= 0,15, diklormetan/metanol 95:5.

Elementanalyse for C,.Ho-,N0, (687,09);

4 4 o / J

Beregnet: C 77,93 H 12,92 N 2,06

Funnet: 77,98 13,02 2,21

<1>H-NMR (i CDC13); 6,3 0-6,2 5 (d, 1H, NH, J= 8,8 Hz);

(m, 1H, CH=C-CHOH); 5,59-5,47 (dd, 1H, CH=CH-CHOH, Jtrans= 15,5 Hz'Jvic= 6,7 Hz); 4'36-4,27 (m, 1H, CH-NH); 4,00-3,87 (m, 2H, C=C-CHOH, CH2OH);

3,75-3,65 (m, 1H, CH2OH); 2,85-2,73 (m, 2H, OH);

2,27-2,17 (t, 2H, CH-CH2, J = 7,6 Hz); 2,10-2,00

(m, 2H, C=C-CH2); 1,70-1,55 (m, 2H, CO-CH2"CH2);

1,44-1,15 (m, 66H, alifat); 0,93-0,82 (t, 6H,

-CH3).

Eksempel 1

D- henholdsvis L- erytro- l- O- B- D- glukopyranosyloksy- 3- hydroksy-2- palmitoylamino- 4- trans- oktadecen

(1) D, L- erytro- 3- hydroksy- 2- palmitoylamino- 1-( trifenylmetyl-oksy)- 4- trans- oktadecen

Forbindelsen fremstilles analogt fremgangsmåten angitt

i Chem. Phys. Lipids 3, 59-69 (1969).

1,08 g (2 mmol) av forbindelse (j) løses i en blanding av 6 ml vannfri pyridn, 6 ml vannfri kloroform og 6 ml vannfri tetrahydrofuran og omsettes med 0,56 g (4 mmol) tritylklorid. Etter en reaksjonstid på 48 timer ved romtemperatur heller man på vann og ekstraherer med eter. Etter tørking over natriumsulfat og pressing kromatograferes over kiselgel med toluol/eddikester 9:1. For analysen kromatograferes over middeltrykk med toluol/eddikester 9:1. Utbytte: 0,94 g (60%). Smeltepunkt 58-60°C;

Rf = 0,64, toluol/aceton 8:2 (gulbrun farging med H2SO^)

[Forbindelse (e): Rf = 0,12].

"'"H-NMR (250 MHz, CDC13i ppm) : 7,3 (m, 15H, trityl);

6,07 (d, 1H, NH, J = 7,6Hz); 5,62 (td, 1H, -CH2-CH=C, J = 7,6 Hz); J = 15,2 Hz);

5,25 (dd, 1H, C=CH-CH, J = 6,1 Hz, J = 15,2 Hz);

4,18 (m, 1H, -CH-N); 4,05 (m, 1H, -CH-O);

3,34 (dd, 1H, -CH20); 3,28 (dd, 1H, -CH20,

J = 4,0 Hz, J - 9,8 Hz); 2,2 (dd, 2H, CO-CH2-,

J = 7,9 Hz).

(2) D- hhv. L- erytro- 3-[ L(+)- 0- acetylmandeloyloksy]- 2- palmitoylamino- 1-( trifenylmetyloksy)- 4- trans- oktadecen 220 mg (0,28 mmol) av den oppnådde forbindelse D-(1) hhv. L-(l) fra avsnittet ovenfor og 240 mg (0,84 mmol)

L-(+)-acetylmandelsyreklorid løses i 5 ml vannfri

toluol og 1,2 ml vannfri pyridin. Etter en time er pyridinhydrokloridet falt fullstendig ut. Man fortynner med 10 ml eter og vasker med vann, tørker over natriumsulfat og presser. De to isomerer skilles over middeltrykk-kromatografi med toluol/eddikester 95:5. Utbytte: 200 mg (75% totalt; forbindelse D-(2): 38%, forbindelse L-(2): 37%).

Forbindelse D-(2): Rf 0 0,44, forbindelse L-(2):

Rf = 0,51 [Forbindelse ( sl ) : Rf = 0,25], toluol/eddikester 9:1.

<1>H-NMR (250 MHz, CDC13i ppm): forbindelse D-(2):

7,35 (m, 15H, trityl); 5,85 (d, 1H, NH, J =

9,8 Hz); 5,83 (s, 1H, -CH(Ph)OAc); 5,56 (m,

1H, -CH-O-mandeloyl); 5,46 (td, 1H, -CH2-CH=C,

J = 7,6 Hz, J = 15,2 Hz); 5,1 (dd, 1H, C=CH-CH,

J = 6,1 Hz, J = 15,2 Hz); 4,3 (m, 1H, -CH-N);

3,35 (dd, 1H, -CH2-0, J = 9,4 Hz, J = 5 Hz);

3,19 (dd, 1H, -CH2-0, J = 9,4 Hz, J = 5 Hz).

Forbindelse L-(2): 7,3 (m, 15H,'trityl); 5,79

(s, 1H, -CH(Ph)OAc); 5,64 (td, 1H, -CH2-CH=C,

J = 15,2 Hz, J = 7,6 Hz); 5,39 (m, 1 Hz, -CH-O-mandeloyl); 5,25 (dd, 1H, -C=CH-CH, J = 15,2 Hz, J = 6,9 Hz); 4,22 (m, 1H, -CH-N); 3,08 (dd,

1H, -CH20, J = 9,4 Hz, J = 5,0 Hz); 2,95 (dd,

1H, -CH2-0, J = 9,4 Hz, J = 6,25 Hz).

(3) D- hhv. L- erytro- 3- hydroksy- 2- palmitoylamino- l-( trifenyl-metyloksy)- 4- trans- oktadecen

1 g (1,05 mmol) av forbindelse D-(2) hhv. L-(2) løses

i 50 ml vannfri metanol og 10 ml vannfri toluol, og omsettes med 0,1 ml IM natriummetanoloppløsning og. omrøres ved romtemperatur. Etter 12 timer nøytraliseres

med ionebytter, filtreres og'tørkes.

Utbytte: 0,8 g (95%).

Forbind1 else D-(3) hhv. L-(3): R t = 0,64, toluol/aceton 8:2. H-NMR-dataene for de to forbindelsene er identiske med de som er oppgitt for forbindelsen i avsnitt (1) .

(4) D- hhv. L- erytro- 3- benzoyloksy- 2- palmitoylamino- l-( tri-fenylmetyloksy)- 4- trans- oktadecen

930 mg (1,2 mmol) av forbindelse D-(3) hhv. L-(3) og 0,6 ml (6 mmol) benzoylklorid løses i 20 ml vannfri toluol og 3 ml vannfri pyridin og omrøres i 1% time ved romtemperatur. Det fortynnes med 10 ml eter, vaskes med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning, tørkes med natriumsulfat og presses. Kiselgelkromatografi med toluol/eddikester 9:1 gir et rent produkt.

Utbytte : 1 g (95% ) .

Rf = 0,48, toluol/eddikester 9:1.

<1>H-NMR (250 MHz, CDC13i ppm): 7,93 (m, 2H, benzoyl);

7,55 (m, 1H, benzoyl); 7,4 (m, 8H, benzoyl, trityl); 5,88 (td, 1H, -CH2-CH=C, J = 15,2 Hz, J = 6,7Hz); 5,7 (m, 2H, NH, -CH-OBz); 5,44 (dd, 1H, C=CH-CH, J = 15,2 Hz, J = 7,6 Hz);

4,49 (m, 1H, CH-N); 3,45 (dd, 1H, -CHj-O,

J = 9,2 Hz, J = 3,4 Hz); 3,2 Hz (dd, 1H, -CH2-0-, J = 9,2 Hz, J = 4 Hz).

(5) D- hhv. L- erytro- 3- benzoyloksy- l- hydroksy- 2- palmitoylamino- 4- trans- oktadecen

400 mg (0,45 mmol) av forbindelse D-(4) hhv. L-(4) løses i 5 ml vannfri toluol og omsettes med 0,18 ml vannfri metanol og 0,1 ml bortrifluorideterat. Etter 10 minutter kunne man ikke lenger oppdage noe av utgangs-produktet. Man fortynner med 5 ml toluol, vasker med

vann, tørker over natriumsulfat og presser. Til rensing kromatograferes over kiselgel med toluol/aceton 9:1. Utbytte: 200 mg (70%).

Rf = 0,44, toluol/aceton 8:2

<1>H-NMR (250 MHz, CDC13i ppm): 8,04 (m, 2H, benzoyl);

7,6 (m, 1H, benzoyl); 7,47 (m, 2H, benzoyl);

6,05 (d, lH, NH, J = 8,8 Hz); 5,86 (td, 1H, -CH2-CH=C, J = 14,7 Hz, J = 6,7 Hz); 5,61 (dd, 1H, -C=CH-CH, J = 14,7 Hz, J = 7,6 Hz); 5,53 (m, 1H, -CH-OBz); 4,29 (m, 1H, -CH-N); 3,72 (m, 2H, -CH2-0); 2,9 (m, 1H, -OH).

(6) D- hhv. L- erytro- 3- benzoyloksy- 2- palmitoylamino- l-( 2, 3, 4, 6- tetra- O- acetyl- B- D- glukopyranosyloksy)- 4-trans- oktadecen

100 mg (0,16 mmol) av forbindelse D-(5) hhv. L-(5) og 180 mg (0,32 mmol) 0-(2,3,4,6-tetra-0-acetyl-a-D-glukopyranosyl)-trikloracetimidat løses i 10 ml vannfri metylenklorid og omsettes med en spatelspiss pulverisert molekylarsikt 0,4 nm (4 Å) og 2 ml 0,IM bortrifluorid-etereat i metylenklorid. Etter 3 timer

fortynnes med 10 ml kloroform, molekylarsikten filtreres fra, det vaskes med mettet natriumhydrogenkarbonat-oppløsning, tørkes over natriumsulfat og presses. Til rensing filtreres over kiselgel med toluol/aceton 9:1 og kromatograferes over middeltrykk med toluol/ace-ton 9:1.

Utbytte: 78 mg (50%.

Rf = 0,55, toluol/aceton 8:2.

<1>H-NMR (250 MHz, CDC13i ppm):

Forbindelse D-(6): 8,0 (m, 2H, benzoyl); 7,57 (m, 1H, benzoyl); 7,44 (m, 2H, benzoyl); 5,81 (m, 2H, NH, CH2-CH=:C); 5,42 (m, 2H, C=CH-CH-OBz) ;

5,15 (dd, 1H, H-4, J = 7,5 Hz, J = 7,5 Hz); 5,01 (m, 2H, H-3, H-2); 4,47 (m, 1H, NH); 3,39 (d,

IH, H-l, J = 7,9 Hz); 4,23 (dd, 1H, H-6, J =

7,9 Hz); 4,23 (dd, 1H, H-6, J = 12,2 Hz, J =

4,9 Hz); 4,04 (dd, 1H, H-6', J = 12,2 Hz, J =

2,1 Hz); 3,9 (dd, 1H, -CH2"0-, J = 9,8 Hz,

J = 3,05 Hz); 3,68 (m, 2H, -CHj-O-, H-5); 2,1 (s, 3H, acetyl); 2,04 (s, 3H, acetyl); 1,99 (s, 6H, acetyl).

Forbindelse L-(6): 8,04 (m, 2H, benzoyl); 7,58 (m, 1H, benzoyl); 7,45 (m, 2H, benzoyl); 5,95-5,72 (m, 2H, NH, -CH2-CH=C); 5,6-5,3 (m, 2, -OCH-OBz) ; 5,25-4, 95 (m, 3H, H-4, H-3, H-2);

4,45 (m, 2H, -H-l-CH-N); 4,3-3,85 (m, 3H);

3,65 (m, 2H).

(7) D- hhv. L- erytro- 1-( B- D- glukopyranosyloksy)- 3- hydroksy-2- palmitoylamino- 4- trans- oktadecen

100 mg (0,1 mmol) av forbindelse D-(6) hhv. L-(6) suspenderes i 5 ml vannfri metanol og omsettes med en kataly-tisk mengde natrium-metall. Etter 15 minutter nøytra-liseres med ionebytter på sur form; derved blir løsningen uklar. Man varmer opp og filtrerer. Etter tørking kromatograferes over en kort kiselgelsøyle med kloroform/ metanol 9:1 for å oppnå rensing.

Utbytte: 70 mg (100%) .

R f = 0,4, kloroform/metanol 85:15.

<1>H-NMR (250 MHz, DMSO i ppm):

Forbindelse D-(7): 7,5 (d, 1H, NH, J = 8,7Hz);

5,52 (m, 1H, -CH2-CH=C); 5,35 (dd, 1H, C=CH-,

J = 15,2 Hz, J = 6,5 Hz); 5,03 (d, 1H, OH, J = 4,3 Hz); 4,92 (m, 3H, OH); 4,5 (t, 1H, OH, J = 4,9 Hz); 4,09 (d, 1H, H-l, J = 8,2 Hz); 4,0-3,55 (m, 4H); 3,45 (m, 2H); 3,15-2,9 (m, 4H);

2,1-1,9 (m, 4H); 1,45 (m, 2H); 1,22 (brs, 46H,

-CH2-); 0,85 (m, 6H, CH3).

Forbindelse L-(7): 7,47 (d, 1H, NH, J = 9,1 Hz);

5,52 (td, 1H, CH2-CH=C, J = 15,2 Hz, J = 6,1 Hz);

5,34 (dd, 1H, OCH-CH, J = 15,2 Hz, J = 6,7 Hz);

4,9 (m, 3H, OH); 4,58 (m, 1H, OH); 4,13 (d, 1H, H-l, J = 7,3 Hz); 4,0-2,91 (m, 10H); 2,12-1,85 (m, 4H, CO-CH2, C=C-CH2); 1,58-1.09 (m, 48H, CH2alifat.); 0,85 (m, 6H, CH3).

Eksempel 2

(8) D, L- erytro- 3- hydroksy- l-( difenyl- p- metoksyfenylmetyl-oksy)- 2- stearylamino- 4- trans- eikosen 2 g (3,3 mmol) av forbindelse (k) og 1,56 g (5 mmol)

monometoksytritylklorid røres i 30 ml av en blanding bestående av vannfri tetrahydrofuran, kloroform og pyridin i forholdet 1:1:1, i 2 timer ved romtemperatur. Det helles på 100 ml vann og ekstraheres to ganger med 50 ml eter. Den organiske fasen tørkes over natrium-sulf at og presses til tørrhet. Det kromatograferes

over kiselgel med toluol/eddikester 8,5:1,5. Utbytte: 2,1 g (73%). Smeltepunkt 49-51°C.

Rf = 0,27, toluol/eddikester 8,5:1,5.

Elementanalyse for C53<H>9iN04(866,28):

Beregnet: C 80,42 H 10,58 N 1,62

Funnet: 80,23 10,79 1,74

<1>H-NMR (i CDC13): 7,42-7,20 (m, 12H, aromat.); 6,87-6,80 (m, 2H, aromat.); 6,10-6,04 (d, 1H, NH, J = 7,9 Hz); 5,73-5,57 (m, 1H, CH=CH-CHOH);

5,32-5,20( dd, 1H, CH=CH-CH0H, J . = 6,4 Hz,

i r— V1C

<J>trans = 15,5 Hz); 4'22"4'14 <m'lH'CH-NH);

4,10-4,02 (m, 1H, CH-OH); 3,79 (s, 3H, OCH3);

3,45-3,28 (m, 3H, OH, CH2OH); 2,25-2,17 (t, 2H, C=C-CH2, J = 7,6Hz); 1,97-1,88 (m, 2H, CH2-C=C);

1, 70-1, 60 (m, 2H, C=C-CH2-CH); 1,40-1,15 (m, 54H, alifat.); 0,95-0,82 (t, 6H, -CH3).

(9) D- hhv. L- erytro- 3-[ L(+)- O- acetylmandeloyloksy]- 1-( difenyl- p- metoksyfenylmetyloksy)- 2- stearoylamino-4- trans- eikosen

4,3 g (5 mmol) av forbindelseD,L-(8) løses i 50 ml av en blanding av vannfri toluol og vannfri pyridin i forholdet 4:1. 3,2 g (15 mmol) L(+)-0-acetylmandelsyre-klorid tilsettes. Det omrøres i 2 timer ved romtemperatur. Etter fortynning med 100 ml eter utristes det to ganger med 50 ml vann. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og presses til tørrhet. Ved kromatogra-fering over kiselgel med toluol/eddikester 95:5 kan de diastereomere D-(9) og L-(9) adskilles ved middeltrykks-kromatografi på kiselgel med toluol/eddikester 96:4.

Forbindelsen D-(9): Utbytte: 1,8 g (35%, relativt total-mengden av forbindelse (k)). Smeltepunkt 59-61°C,

Rf = 0,44, toluol/eddikester 95:5.

•'"H-NMR (i CDC13): 7,50-7,17 (m, 17H, aromat.); 6,86-6,80 (m, 2H, aromat.); 5,85-5,80 (m, 2H, NH, CO-CH-OAc); 5,60-5,52 (m, 1H, CH-OAc.mand.);

5,45-5,30 (m, 1H, CH=CH-CHO-); 5,17-5,05 (dd,

1H, CH=CH-CHO-, J,. =15,5 Ha, J . =6,1 Hz);

— trans vie

4,35-4,24 (m, 1H, CH-NH-); 3,8 (s, 3H, OCH3);

3.39- 3,30 (dd, 1H, CH-O-, J = 9,7 Hz, J . 3,39-3,30 ' 1H, —2 gem<9,7>' vie 3,9 Hz); 3,22-3,14 (dd, 1H, CH_0-, J em = 9,7

—2 gem '

Hz, Jvic= 4,2 Hz); 2,22 (s, 3H, OAc); 2,12-2,03 (t, 2H, CO-CH2, J = 7,6 Hz); 1,85-1,75 (m, 2H, C=C-CH2); 1,60-1,50 (m, 2H, CO-CH2-CH2);

1.40- 1,07 (m, 54H, alifat.); 0,94-0,82 (t, 6H, CH3).

Forbindelsen L-(9): Utbytte: 1,6 g (31%, relativt total-mengden av forbindelse (k)). Smeltepunkt 34-35°C.

Rf = 0,52, toluol/eddikester 95:5.

<1>H-NMR (i CDC13): 7,50-7,17 (m, 17H, aromat.); 6,86-6,80 (m, 2H, aromat.); 5,88 (s, 1H, CO-CH-OAc);

5,79-5,65 (m, 1H, CH=CH-CHO-); 5,50-5,24 (m, 2H, CH=CH-CHO-, CH-OAc.mand.); 5,17-5,09 (d, 1H,

NH, J = 9,2 Hz); 4,35-4,24 (m, 1H, CHNH);

3,80 (s, 3H, OCH3); 3,18-3,10 (dd, 1H, CH2"0-,

J = 9,7 Hz, J . = 3,9 Hz); 3,06-2,98 (dd, gem' ' vie 3' 9 Ez) ' ' 3' 06" 2' 98 '

1H, CH_-0-, J = 9,7 Hz, J . = 4,2 Hz); 2,10

—2 gem vie

(s, 3H, OAc); 1,89-1,80 (t, 2H, CO-CH_2) ; 1,65-1,40 (m, 4H, C=C-CH2, CO-CH2-CH2); 1,38-1,10 (m, 54H, alifat.); 0,94-0,82 (t, 6H, CH3).

Forbindelsene D-(9) og L-(9) ble overført til de tilsvarende enantiomere ceramider ved avspaltning av mono-metyloksytrityl- og acetylmandeloylrestene. De slik fremstilte ceramider var, når det gjelder H-NMR-spektroskopi, identisk med forbindelsen (k).

(10) D- erytro- 3-[ L(+)- O- acetyImandeloyloksy]- l- hydroksy- 2-stearoylamino- 4- trans- eikosen

lg (0,95 mmol) av forbindelsen D-(9) løses i 50 ml av en blanding av diklormetan og metanol i forholdet 4:1, som inneholder 1% p-toluolsulfonsyre. Det røres i 1 time ved romtemperatur. Deretter utrystes det to ganger med vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning. Etter tørking kromatograferes over kiselgel med toluol/ eddikester 7,5:2,5.

Utbytte: 0,47 g (65%). Smeltepunkt 76-77°C;

R^= 0,46, diklormetan/metanol 95:5.

<X>H-NMR (i CDC13); 7,50-7,36 (m, 5H, aromat.); 6,06-6,00 (d, 1H, NH, J = 8,2 Hz); 5,78 (s, 1H, CO-CH-OAc); 5,57-5,28 (m, 2H, CH=CH); 4,25-4,13 (m, 1H, CH-NH); 3, 87-3 , 75 (m, 1H, CH^OH);

3,72-3,60 (m, 1H, CH2OH); 2,52-2,40 (m, 1H, OH);

2,23 (s, 3H, OAc); 2,22-2,13 (t, 2H, CO-CH2,

J = 7,6 Hz); 1,95-1,83 (m, 2H, C=C-CH2); 1,65-1,52 (m, 2H, CO-CH2-CH2); 1,37-1,10 (m, 54H, alifat.); 0,95-0,82 (t, 6H, CH3).

Eksempel 3

(12) D/ L- erytro- 3- hydroksy- 2- stearoylamino- l-( trifenyl-metyloksy)- 4- trans- eikosen

2,4 g (4 mmol) av forbindelsen (k) og 2,5 g (8,9 mmol) tritylklorid røres i 45 ml av en blanding bestående av like deler vannfrie forbindelser tetrahydrofuran, kloroform og pyridin i 4 8 timer ved romtemperatur. Oppløsningen helles i 200 ml vann og ekstraheres to ganger med 100 ml eter. Eterfasen vaskes to ganger med 50 ml 0,IN saltsyre, og utristes deretter med 100 ml vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning. Man tørker over natriumsulfat og presser til tørrhet. Deretter kromatograferes over kiselgel med toluol/eddikester 9:1.

Utbytte: 2 g (60%); Smeltepunkt 69-70°C;

Rf = 0,55, toluol/aceton 8:2.

Elementanalyse for C^^HggNO^(836,26):;

<1>H-NMR (i CDC13); 7,44-7,20 (m, 15H, aromat.); 6,11-6,05 (d, 1H, NH, J=7,6 Hz); 5,71-5,57 (m, 1H, CH=CH-CHOH); 5,32-5,20 (dd, 1H, CH=CH-CHOH, Jt,. rans = 15,5 Hz, J vi. e = 5,7 Hz); 4,23-4,14 (m, 1H, CH-NH); 4,12-4,02 (m, 1H, -CHOH); 3,45-3,36 (m, 2H, OH, CH2OH); 3,34-3,27 (dd, 1H, CH«OH, J = 9,5 Hz, J . = 3,6 Hz); 2,27-2,18 —2 ' gem ' ' vie (t, 2H, CO-CH2, J = 7,6 Hz); 1,98-1,88 (m, 2H, C=C-CH2); 1,71-1,60 (m, 2H, CH-CH2-CH_2); 1,40-1,14 (m, 54H, alifat.); 0,95-0,83 (t, 6H, -CH3).

Eksempel 4

D- hhv. L- erytro- 3- hydroksy- l-( B- D- glukopyranosyloksy)- 2-palmitoylamino- 4- trans- oktadecen

(13) D- hhv. L- erytro- 3-[ L(+)- O- acetylmandeloyloksy]- 1-hydroksy- 2- palmitoylamino- 4- trans- oktadecen 400 mg (0,42 mmol) av forbindelse D-(2) hhv. L-(2) fra eksempel 1(2) løses i 4 ml vannfri toluol og omsettes med 0,2 ml vannfri metanol. Under utelukkelse av fuktighet og under sterk røring tilsettes 0,1 ml (0,84 mmol) bortrifluorid-eterat, hvorved oppløsningen forbi-gående farges gul. Etter 15 minutter var ikke noe utgangsprodukt igjen (DC). Det fortynnes med toluol, vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat og oppløs-ningsmidlet fjernes i vakuum. For rensing kromatograferes over kiselgel med toluol/aceton 9:1.

Utbytte: 180 mg (60%) .

Forbindelse D-(13): Rf = 0,4, toluol/aceton 8:2; Forbindelse L-(13); Rf = 0,44, toluol/aceton 8:2.

<1>H-NMR (250 MHz, CDC13i ppm):

Forbindelse D-(13); 7,41 (m, 5H, fenyl); 6,2 (d, 1H, NH, J = 8,2 Hz); 5,8 (s, 1H, -CH-OAc);

5,6-5,25 (m, 3H, CH=CH, -CH-O-Mandeloyl); 4,2 (m, 1H, CH-N); 3,81 (dd, 1H, -CH_2-OH, J = 12,7 Hz, J = 4,8 Hz); 3,65 (dd, 1H, -CH2~OH, J = 12,7 Hz); 2,4 5 (m, 1H, OH); 2,2 (s, 3H, -CO-CH3); 2,18 (m, 2H, alifat.); 1,9 (m, 2H, alifat.); 1,55 (m, 4H, alifat.); 1,22 (m, 44H, alifat.); 0,88 (m, 6H, -CH3).

Forbindelse L-(13); 7,4 (m, 5H, fenyl); 5,86 (s, 1H, -CH-OAc); 5,8-5,62 (m, 2H, -CH=CH-CH-Q, NH); 5,48-5,3 (m, 2H, -CH=CH-CH-0-mandeloy1);

4,0 (m, 2H, -CH-N, OH); 3,5 (dd, 1H, -CH2"0,

J = 4,6 Hz); 3,35 (dd, 1H, -CH2~0, J = 11,6 Hz, J = 5,2 Hz); 2,2 (s, 3H, -CO-CH3); 1,96 (m, 4H, alifat.); 1,5 (m, 2H, alifat.); 1,2 (m, 46H, alifat.); 0,85 (m, 6H, -CH3).

Elementanalyse for C44H?5<N>06(714,09):

(14) D- hhv. L- erytro- 1-( 2, 3, 4, 6- tetra- O- acetyl- g- D- glukopyranosyloksy)- 3-[ L(+)- O- acetyImandeloyloksy]- 2- palmitoylamino- 4- trans- oktadecen

350 mg (0,49 mmol) av forbindelse D-(13) hhv. L-(13) og 400 mg (0,8 mmol) 0- ( 2 , 3 , 4 , 6-tetra-O-acetyl-a-D-glukopyranosyl)-trikloracetimidat løses i 30 ml vannfri metylenklorid og omsettes med en spatelspiss pulverisert molekylarsikt 0,4 nm (4 Å). Under utelukkelse av fuktighet og god omrøring tilsettes 1 ml bortrifluorid-eterat. Etter 2 timer kan ikke noe utgangsprodukt lenger finnes (DC). Det vaskes med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning, tørkes over natriumsulfat og oppløsningsmidlet fjernes i vakuum. Til rensing kromatograferes over kiselgel med toluol/aceton 9:1 og deretter over middeltrykk med toluol/aceton 9:1. Utbytte: 300 mg (59% ) .

Forbindelse D-(14): Rf = 0,58, toluol/aceton 8:2;

Forbindelse L-(14): Rf = 0,6, toluol/aceton 8:2.

Elementanalyse for c58H93NOi5(1044,37):

(15) D- hhv. L- erytro- 3- hydroksy- l-( 3- D- glukopyranosyloksy)-2- palmitoylamino- 4- trans- oktadecen

120 mg (0,11 mmol) av forbindelse D-(14) hhv. L-(14) løses i 6 ml vannfri metanol, omsettes med 0,05 ml av en IM natriummetanolatoppløsning og omrøres ved romtemperatur. Etter 2 timer nøytraliseres med ionebytter på sur form, hvorved løsningen blir noe uklar. Man varmer, filtrerer fra ionebytteren, vasker med metanol og inndamper til tørrhet. Til rensing kroma-tograf eres over kiselgel med kloroform/metanol 85:15. Utbytte: 75 mg (97%).

Forbindelse D-(15); Rf = 0,6, kloroform/metanol 8;2;

Forbindelse L-(15); Rf = 0,6, kloroform/metanol 8:2.

Forbindelsene er identiske med forbindelsene D-(7) hhv.

L-(7) fra eksempel 1.

Eksempel 5

D- hhv. L- erytro- l- 0- e- D- glukopyranosyloksy- 3- hydroksy- 2-palmitoylamino- 4- trans- oktadecen

(16) D, L- erytro- 3- benzoyloksy- 2- palmitoylamino- l-( trifenyl-metyloksy)- 4- trans- oktadecen

250 mg (0,32 mmol) D,L-erytro-3-hydroksy-2-palmitoylamino- 1- (trifenylmetyloksy)-4-trans-oktadecen [forbindelse (1)] løses i 6 ml vannfri toluol og 1 ml vannfri

' pyridin. Det tilsettes 0,25 ml (1,5 mmol) benzoylklorid og omrøres i 1% time ved romtemperatur. Det fortynnes med 10 ml eter, vaskes med en mettet oppløs-ning av natriumhydrogenkarbonat, tørkes over natriumsulfat og presses til tørking. For rensing kromatograferes over kiselgel med toluol/eddikester 9:1. Produktet er når det gjelder H-NMR-spektroskopiske resultater, identisk med de fremstilte forbindelsene D-(4) hhv. L-(4) fra eksempel 1.

Utbytte: 260 mg (92%).

Rf = 0,48, toluol/eddikester 9:1.

(17) D, L- erytro- 3- benzoyloksy- l- hydroksy- 2- palmitoylamino-4- trans- oktadecen

700 mg (0,79 mmol) D,L-erytro-3,0-benzoyl-2-palmitoylamino-1-(trifenylmetyloksy)-4-trans-oktadecen [forbindelse (16)] løses i 10 ml vannfri toluol og omsettes med 0,25 ml vannfri metanol og 0,14 ml bortrifluorid-eterat. Etter 10 minutter var ikke noe utgangsprodukt lenger tilstede (DC). Det fortynnes med 10 ml toluol, vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat og presses til tørrhet. Til rensing kromatograferes over kiselgel med toluol/aceton 9:1. Produktet er, når det gjelder ''"H-NMR-spektroskopiske resultater, identisk med for-

bindelsen D-(5) hhv. L-(5) fra eksempel 1.

Utbytte: 350 mg (69%) .

Rf = 0,44, toluol/aceton 8:2.

(18) D- hhv. L- erytro- 3- benzoyloksy- 2- palmitoylamino- l-( 2, 3, 4, 6- tetra- O- acetyl- 8- D- glukopyranosyloksy)- 4-trans- oktadecen

200 mg (0,31 mmol) D,L-erytro-3-benzoyloksy-l-hydroksy-2-palmitoylamino-4-trans-oktadecen [forbindelse (17)] og 200 mg (0,4 mmol) 0-(2,3,4,6-tetra-0-acetyl-a-D-glukopyranosyl)-trikloracetimidat løses i 10 ml vannfri metylenklorid og omsettes med en spatelspiss pulverisert molekylærsil 0,4 nm (4 Å). Etter tilsats av 0,4 ml av en 0,IM trimetylsilyltrifluoracetatoppløsning i metylenklorid forsettes omrøringen i 6 timer ved romtemperatur. Det fortynnes med kloroform, molekylær-silen filtreres fra, det vaskes med en mettet oppløs-ning av natriumhydrogenkarbonat, tørkes over natrium-sulf at og presses—til tørrhet. Det kromatograferes over kiselgel med toluol/aceton 9:1, og til adskillelse av diastereomerer kromatograferes under middeltrykk med toluol/aceton 9:1 på kiselgel. De oppnådde produkter er identiske med de i eksempel 1 fremstilte forbindelsene D-(6) hhv. L-(6).

Utbytte: 160 mg (50%, 25% D- og 25% L-forbindelse).

Forbindelse D-(18): Rf = 0,55, toluol/aceton 8:2;

Forbindelse L-(18); Rf = 0,54, toluol/aceton 8:2.

Avspaltingen av acetylgruppen gjennomføres etter fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1(7); de oppnådde produkter viser seg å være identiske med de i eksempel 1 fremstilte forbindelsene D-(7) hhv. L-(7).

Eksempel 6

D- hhv. L- erytro- l- 0- j[- D- glukopyranosyloksy- 3- hydroksy- 2-tetrakosanoylamino-4-trans-eikosen (19) D, L- erytro- 3- hydroksy- l-( difeny1- p- metoksyfenyl-metyloksy)- 2- tetrakosanoylamino- 4- trans- eikosen 6 g (7,2 mmol) av forbindelse (a) og 3,43 g (11 mmol)

monometoksytritylklorid omrøres i 50 ml vannfri pyridin i 5 timer ved romtemperatur. Det helles på 200 ml vann og ekstraheres to ganger med 100 ml eter. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og presses til tørrhet. Det kromatograferes over kiselgel med toluol/eddikester 8,5:1,5.

Utbytte: 4,13 g (65%),

Rf = 0,27, toluol/eddikester 85:15.

(20) D, L- erytro- 3- benzoyloksy- l-( difeny1- p- metoksyfenyl-metyloksy)- 2- tetrakosanoylamino- 4- trans- eikosen 4 g (4,2 mmol) av forbindelse (19) og 5 g (34 mmol)

benzoylklorid omrøres i 30 ml vannfri pyridin i 12 timer ved romtemperatur. Det helles på 200 ml vann og ekstraheres to ganger med 100 ml eter. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og dampes inn. Det kromatograferes over kiselgel med toluol/eddikester 9:1. Utbytte: 3 g (66%) .

Rf = 0,64, toluol/eddikester 85:15.

(21) D, L- erytro- 3- benzoyloksy- l- hydroksy- 2- tetrakosanoylamino- 4- trans- eikosen 3 g (2,8 mmol) av forbindelse (20) omrøres i 1 time ved

romtemperatur i 50 ml av en blanding av diklormetan/metanol 4:1, som inneholder 1 vekt-% p-toluolsulfonsyre. Det rystes ut med 3 0 ml mettet, vandig natriumhydrogen-karbonatoppløsning og den organiske fasen dampes inn etter tørking over natriumsulfat. Det kromatograferes over kiselgel med diklormetan/metanol 97:3.

Utbytte: 1,5 g (67%).

Rf = 0,58, diklormetan/metanol 95:5.

(22) D- hhv. L- erytro- 3- benzoyloksy- 2- tetrakosanoylamino- l-( 2, 3, 4, 6— tetra- O- acetyl- B- D- glukopyranosyloksy)- 4- trans-eikosen

150 mg (0,19 mmol) av forbindelse (21) og 180 mg (0,32 mmol) O-(2,3,4,6-tetra-O-acetyl-a-D-glukopyra-nosyl)-trikloracetimidat løses i 10 ml vannfri metylenklorid og omsettes med en spatelspiss pulverisert molekylarsikt 0,4 nm (4 Å) og 2 ml 0,IM bortrifluorid-eterat i metylenklorid. Etter 3 timer fortynnes med 10 ml kloroform, molekylarsikten filtreres fra, det vaskes med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning, tørkes over natriumsulfat og presses til tørrhet. Til rensing filtreres over kiselgel med toluol/aceton 9:1.

De diastereomere D-(22) hhv. L-(22) skilles ved middel-trykkskromatografi med toluol/aceton 9:1.

Utbytte:

D-(22) 40 mg (18%); R = 0,55 toluol/aceton 8:2

L-(22) 40 mg (18%); R = 0,52 toluol/aceton 8:2

<1>H-NMR (250 MHz, CDC13i ppm):

Forbindelse D-(22): 8,0 (m, 2H, benzoyl); 7,57

(m, 1H, benzoyl); 7,44 (m, 2H, benzoyl); 5,81

(m, 2H, NH, CH2-CH=C); 5,42 (m, 2H, C=CH-CH-OBz);

5,15 (dd, 1H, H-4, J = 7,5 Hz, J = 7,5 Hz);

5,01 (m, 2H, H-3, H-2); 4,47 (m, 1H, NH);

3,39 (d, 1H, H-l, J = 7,9 Hz); 4,23 (dd, 1H,

H-6, J = 12,2 Hz, J = 4,9 Hz); 4,04 (dd, 1H,

H-6', J = 12,2 Hz, J = 2,1 Hz); 3,9 (dd, 1H, -CH2-0-, J = 9,8 Hz, J = 3,05 Hz); 3,68 (m, 2H, -CH2-0, H-5); 2,1 (s, 3H, acetyl); 2,04 (s, 3H, acetyl); 1,99 (s, 6H, acetyl).

Forbindelse L-(22): 8,04 (m, 2H, benzoyl);

7,58 (m, 1H, benzoyl); 7,45 (m, 2H, benzoyl);

5,95-5,72 (m, 2H, NH- CH2-CH-C); 5,6-5,3 (m,

2H, -C=CH-OBz); 5,25-4,95 (m, 3H, H-4, H-3,

H-2); 4,45 (m, 2H, H-l, CH-N); 4,3-3,85 (m,

3H); 3,65 (m, 2H).

(23) D- hhv. L- erytro- l- O- B- D- glukopyranosyloksy- 3- hydroksy-2- tetrakosanoylamino- 4- trans- eikosen

55,6 mg (0,05 mmol) av forbindelse D-(22) hhv. L-(22) løses i 3 ml vannfri metanol, omsettes med 0,03 ml av en IM natriummetanolatoppløsning og omrøres ved romtemperatur. Etter 1 time nøytraliseres det ionebytter på sur form, hvorved det inntrer en lett blakking. Det varmes opp, ionebytteren filtreres fra, det vaskes etter med metanol og inndampes til tørrhet. Til rensing kromatograferes over kiselgel med kloroform/metanol 85:15. Utbytte: 42 mg (95%) .

Forbindelse D-(23); R f = 0,7, kloroform/metanol 8:2;

Forbindelse L-(23); R^. = 0,7, kloroform/metanol 8:2.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av sphingosinderivater av formelen (I)-D eller (I)-L, hvor R1 er en arylrest av en fettsyre med 14-24 karbonatomer eller den tilsvarende acylrest med en hydroksylgruppe i a-stilling eller med en eller to dobbeltbindmger i cis-konfigurasjon, og R 2 er en pentadekanyl- eller heptadekanylrest, eller tilsvarende C^ - og C17~ rester med en, to eller tre dobbeltbindinger, hvorav en sitter i 1,2-stilling og viser trans-konfigurasjon, den eller de andre, når de er tilstede, viser cis-konfigurasjon, karakterisert ved at man omsetter en optisk aktiv forbindelse av formel (II)-D eller (II)-L, hvor R 1 og R 2 har den ovenfor angitte betydning, eller det tilsvarende racemat, med en organisk reagens som er i stand til selektivt å reagere med en primær hydroksylgruppe under dannelse av forbindelser av formel (III), hvor R står for en hydroksylbeskyttelsesgruppe, (A) forbindelsen av formel (I II) forestres med en organisk karbonsyre under dannelse av en forbindelse av formel (IV), hvor Ac''" er acylresten av en organisk karbonsyre, eller (B) ved anvendelse av et racemat som utgangsprodukt for forbindelsen av formel (III) forestres med en optisk aktiv organisk syre, og den oppnådde blanding av diastereomerer av forbindelsen (V), hvor Ac 2 er acylresten av en optisk aktiv organisk syre, adskilles i diastereomerer eller (C) etterfølgende variant (B) desacyleres de enkelte diastereomerer av formel (V) og forestres med en organisk karbonsyre under dannelse av enantiomere forbindelser av formel (VI), hvor Ac 3 er acylresten fra en organisk karbonsyre , forbindelsen oppnådd ved variant (A) av formelen (IV) henholdsvis de oppnådde diastereomere r ved variant (B) av formelen (V ) henholdsvis de oppnådde enantiomerer ved variant (C) av formelen (VI) befris for hydroksylbeskyttelsesgruppen R ved dannelse av tilsvarende forbindelser av formel (VII), (VIII) og (IX), forbindelsene av formel (VII), (VIII) hhv. (IX) omsettes med O-trifluor- eller O-trikloracetimidat av en D-glukose, hvis hydroksylgruppe i 2-, 3-, 4- og 6-stillingene er beskyttet ved acylresten Ac <4> , under dannelse av forbindelser av de tilsvarende formler (X), (XI) og (XII); når det for variant (A) anvendes et racemat som utgangsprodukt adskilles forbindelsene av formel (X) i diastereomerer, og fra forbindelsene av formel (X), (XI) og (XII) avspaltes samtidig 1 2 3 4 ■ acylgruppene Ac , Ac , Ac og Ac , hvorved det fra forbin delsene av D- hhv. L-rekkene oppstår forbindelser av D- hhv. L-rekkene.

2 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den fremstilte forbindelsen har formel (I)-D.

3 . Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av forbindelser av formel (I)-Dog (I)-L, karakterisert ved at R <1> er en acylrest av en fettsyre med 14-20 karbonatomer eller den tilsvarende acylrest med en hydroksylgruppe i a-stilling eller med en eller to dobbeltbindinger i cis-konfigurasjon, og R 2 har den ovenfor angitte betydning.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1 til fremstilling av derivater av formelen (I)-D, karakterisert ved at R <1> er en acylrest av en fettsyre med 14-20 karbonatomer eller den tislvarende acylrest med en hydroksylgruppe i a-stilling eller med en eller to dobbeltbindinger i cis-konfigurasjon, og R 2 har den ovenfor angitte betydning.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den fremstilte.forbindelse er D- og L-erytro-1-(6-D-glukopyranoyloksy)-3-hydroksy-2-palmitoylamino-4-trans-oktadecen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den fremstilte forbindelse er D- og L-erytro-1-(6-D-glukopyranosyloksy)-3-hydroksy-2-tetrakosanoylamino-4-trans-eikosen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som hydroksylbeskyttelsesgruppe R anvendes en rommelig stor gruppe som f.eks. en trifenylmetyl-, monometoksytrifenylmetyl-, tert.butyl-, trikloracetyl-, trimetylsilyl-, tert.butyldimetylsilyl- eller tert.butyl-dif enylsilylgruppe.

8 • Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som acylrest Ac1 hhv. Ac anvendes den fra en alifatisk eller aromatisk karbonsyre eller en tert.butoksy-karbonylgruppe, fortrinnsvis acylresten fra benzosyre eller en substituert benzosyre.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som acylrest Ac <2> anvendes den fra en lett tilgjengelig optisk aktiv organisk syre som f.eks. vinsyre, dibenzoylvinsyre, mandelsyre, O-acetylmandelsyre, kamfersyre, kamfersulfonsyre eller bromkamfersulfonsyre.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som acylrest Ac 4 anvendes den fra en alifatisk eller aromatisk karbonsyre, som f.eks. en acetyl-eller benzoylrest.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at adskillelsen av blandingen av diastereomerer av forbindelser av formelen (V) hhv. (X) i de enkelte diastereomere forbindelser gjennomføres ved kromatografi eller ved fraksjonert krystallisasjon.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at avspaltingen av acylresten Ac 2 i variant (C) 12 3 4 hhv. acylresten Ac , Ac , Ac og Ac i det siste prosess-trinnet utføres ved behandling med et alkalimetallalkoholat.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at omsetningen med trifluor- eller trikloracetimidat finner sted i nærvær av en Lewis-syre som f.eks. bortrifluorid-eterat eller trifluormetansulfonsyre-trimetyl-silylester i et vannfritt polart oppløsningsmiddel.