NO824426L - Hydraulisk styringssystem for utstyr paa undervannskilde. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et styresystem,nærmere bestemt et hydraulisk styresystem for å drive ventilene på et undersjøisk "juletre" fra et fjerntliggende sted.

Det har lenge vært vanlig å hente olje og/eller gass ut av kilder på havbunnen.Tidligere slike kilder har imidlertid hovedsaklig vært boret på forholdsvis små dyp.Med den økende etter-spørsel etter olje og/eller gass,er det blitt boret med stadig økende hyppighet på større og større dyp.

Straks boringen av slike kilder på havbunnen på disse forholdsvis store dyp er blitt heldig gjennomført,d.v.s.straks oljen eller gassen er blitt funnet,har en stadig problemet med å skaffe oljen eller gassen ut av borehullet.For dette formål er det kjent å pla-ssere på toppen av borehullet en konstruksjon med rør og ventiler som vanligvis blir kalt "et juletre".Et slikt "juletre"er integrert med kilden,slik at det kan brukes for å styre produksjonen av olje eller gass fra kilden.For dette formål er altså "juletreet" hensikts messig forsynt med forskjellige ventiler.

Følgelig foreligger et behov for å opprette styring med disse ventilene.På grunn av det faktum at "juletreet"og dermed også ventilene på det er plassert på havbunnen,som • ligger på en betydelig vanndybde,bl ir imidlertid styringen av ventilene generelt utført fra et fjerntliggende sted.Dette nødvendiggjør i sin tur bruken av styringsutstyr,som er virksomt uavhengig av det faktum at styringen skal skje over en viss strekning,f.eks.mellom toppen av borehullet hvor "juletreet'''er plassert og et fjerntliggende sted hvorfra styringen av ventilene på "juletreet" skal gjennom-føres .

I tillegg til å kunne gjennomføre de nødvendige operasjoner på ventilene på det underjordiske "juletreet",bør et styringssystem som skal velges for bruk til dette formål også ha visse andre egenskaper .F.eks.bør et slikt styringssystem kunne virke uten svikt også i de tilfeller at det er utsatt for intensiv drift,At slike egenskaper er,' ønskelig, skulle være klart for alle når en betrakter plasseringen på ventilene som styringssystemet skal påvirke og når en tar hensyn til de vansker som foreligger ved reparasjon av styringssystemet på stedet hvor ventilene finnes dersom et slikt behov skulle oppstå.En annen egenskap,som er ønskelig ved et slikt styringssystem har sammenheng med kostnadene for systemet.Fordi styringssystemet skal kunne virke over en betydelig avstand,såvel som på store vanndybder,er det ønskelig at det utstyr som brukes for å gjennomføre styrefunksjonen over ventilene på "juletreet" både er forholdsvis enkle og har relativt lav pris.

TIL tross for det faktum at styresystemet,som velges for det bruksformål som er beskrevet ovenfor,bør være forholdsvis drifts-sikker ,eksisterer det likevel et behov for å gjennomføre normalt vedlikehold.Følgelig er lettheten som slikt vedlikehold kan skje med,både med hensyn på tidsforbruket og innsatsen som må utøves for dette formål,en viktig faktor for brukeren.For dette formål, har det ved boring til sjøs på relativt små dybder vært mulig -:og gunstig å'utnytte dykkere for å gjennomføre de nødvendige vedlike-holdsarbeider og/eller reparasjoner på utstyret plassert på havbunnen ,medregnet slike utstyrsdeler som selve "juletreet",de til-knyttete ventiler o.s.v.,såvel som styringssystemet som stre-

kker seg fra "juletreet" og til et styringssenter ved hav-flaten ,hvorfra styringen av ventilene på "juletreet" skjer.Etter-hvert som produksjonskildene blir boret med økende hyppighet på større og større dybder,er det imidlertid ikke lenger mulig å bruke dykkere for å gjennomføre de vedlikeholds-og/eller reparasjonsarbeider som det henvises til ovenfor.Istedet er det oppstått behov for bruk av styringssytemer som har stadig økende pålitelighet,såvel som styringssystemer som er enda enklere å tilvirke.

Det er blitt gjort forsøk med forskjellig grad av hell,

på å skape nye og bedre former for styring over produksjonen av olje eller gass fra undervanns oljekilder.Det er således kjent forskjellige former for styringssystemer som brukes for fjernstyring av "juletre".Disse er,som nevnt foran,utfor-

met for å bli plassert på olje-eller gasskilder for å styre strømen ut av kildene.De omfatter vanligvis en rekke vent-

iler med hydrauliske utløsere for åpning og lukking av ventilene.For dette formål vil de hydrauliske utløserne ved på-

trykking av et hydraulisk medium forårsake at ventilen enten åpnes eller lukkes avhengig av stillingen på ventilen forut for trykktilførselen.Deretter,ved trykkavlastning på de hydrauliske utløserne,vil ventilene innta den andre stillingen , d . v . s . f øres tilbake til sin opprinnelige stilling. Dersom ventilen på forhånd var lukket vil den altså ved akt-ivering av de hydrauliske utløsere føres fra lukket stilling til en åpen stilling,og ved trykkavlastning vil de vende tilbake fra åpen til lukket stilling.Dersom ventilen på for-

hånd var åpen,vil tilsvarende det motsatte skje.

Generelt kan en kategorisere kjente former for undervanns styresystemer etter måten aktiveringen de hydrauliske utlø-serne på ventilene på "juletreene" gjennomføres.Det kan således sies,at det finnes undervanns styringssystemer som kan klassifiseres i følgende kategorier: Direkte hydrauliske systemer, sekvensstyrte hydrauliske systemer,elektro-hydrauliske systemer og sammensatte(multiplekse) elektrohydrauliske systemer. Det skal nedenfor gjøres nærmere rede for det styringssystemet som ovenfor er kalt et sekvensstyrt hydraulisk system.

Et sekvensstyrt hydraulisk system er et system hvor det

ved hjelp av en pilotledning skapes bestemte hydrauliske trykknivå,som svarer til bestemte driftstilstander for et "juletre", og disse bestemte trykknivå brukes for å styre driften av ventilene som er tilknyttet "juletreet".Kjente former for sekvensstyrte hydrauliske systemer har alle hatt en eller annen klar ulempe eller svakhet.De har særlig hatt problem med å opprettholde tilstrekkelig pålitelighet gjennom enkel ut-forming,og har på den måten i økonomisk drift både med hensyn på systemkostnader og på driftskostnader.

Generelt kan det sies at alle kjente former for sekvensstyrte hydrauliske systemer anvender en eller annen form for ventilstyring som er utformet for å samvirke med ventilene på "juletreet".Nærmere bestemt,bruker alle kjente sekvensstyrte hydrauliske systemer en konstruksjon som krever en trykk-forspenning på ventilstyringen som brukes.Ved drift,

som krever bruk av et forspenningstrykk er det imidlertid en ulempe at det kreves en ekstra hydraulisk ledning mellom "juletreet" og styresentralen på overflaten,hvorfra styringen av ventilene på "juletreet" under vann skjer.Behovet for en

slik ekstra hydraulisk ledning er kostnadsmessig uheldig. Eksempeler på kjente sekvensstyrte hydraulisk systemer som krever et forspenningstrykk har vært tilgjengelig fra Hyderil Company.I US-patentskrift 3.993.100 beskrives en annen form for sekvensstyrt hydrraulisk system.Der er vist et system som ikke krever en adskilt hydraulisk ledning for å skape forspenning på den ventilstyring som systemet bruker.Istedet brukes der en undervannsregulatoranordning for å skape det forspenningstrykk som kreves.Selv om et system unngår kostnadene knyttet til å ha en hydraulisk ledning mellom "juletreet" og styresentralen,har dette systemet likevel sine ulemper.Nærmere bestermt ligger disse i bruken av en under-vannsreguleringsanordning.Slike reguleringsanordninger har tidligere vist seg å være upålitelige.Således har de vist en tendens til å være utsatt for drift og trykkvariasjoner.

på grunn av denne usikkerhet kan forspenningstrykket som ventilstyringen i systemet utsettes for forandres,slik at det oppstår feilaktige forspenningskrefter som dermed kan føre til feilstyring,d.v.s.føre til at produktstrømmen fra "juletreet" som ventilen er tilknyttet blir feilstyrt.

En annen kjent form for sekvensstyrt hydraulisk system har vært levert av Cameron Iron Works.I dette systemet har for-spenningen av ventilstyringen vært avhengig bare av å bruke tilførselstrykket på det hydrauliske medium.Selv om denne måten å skape et forspenningstrykk for ventilstyringen eliminerer både behovet for å føre en ekstra hydraulisk ledning fra overflaten og ned og å gjøre bruk av en undervanns-reguleringsanordning,er systemet meget avhengig av eksistensen av et meget stabilt tilførselstrykk.Denne avhengigheten skaper ulemper fordi et strømbehov ved sjøbunnen sammen med nærværet av de normale begrensninger i de hydrauliske til-førselsledninger kan forårsake trykkfall på tilførselsled-ningen,hvormed forspenningstrykket for ventilstyringen skapes, disse trykkfallene kan i sin tur opprette ustyrte variasjoner i forspenningskraften og på denne måten forårsake feilsty-ring,d.v.s.feil styring av strømmen fra borehullet.

En ytterligere kjent type hydraulisk drevet styringssystem er blitt levert av FMC Corporation.Selv om dette system er uten ulempene ved de beskrevne kjente sekvensstyrte hydrauliske systemer,nytter det ikke ventilstyringer som er sekvensstyrt og som reagerer på forutbestemte trykknivå som skapes i en pilotledning.Dette systemet kan derfor ikke fylle det behov for et sekvensstyrt hydraulisk system som har vist seg å eks-istere,og som er enkelt og pålitelig og samtidig så rimelig i anskaffelse og drift som ønskelig.

Hovedformålet med oppfinnelsen er altså å skape et styringssystem for et undervanns "juletre",som kan drives som et sekvensstyrt hydraulisk system,med ventilstyringer som kan drives sekvensvis ;-som reaksjon på eksistensen av visse forutbestemte trykknivå i en pilotledning.

Systemet bør være utformet slik at den gjør anta<=>let styreledninger som skal føres fra styresentralen og ned og antallet styreventiler som kreves foredrift av systemet minst mulig. Systemet må samtidig være fleksibelt nok til å gi mulighet for en rekke forskjellige driftsprogrammer for "juletreet" som skal styres.

Det er ønskelig at ventilstyringen har et smalt dødbånd og at den tillater sløyfing av skyttelventiler mellom ventilstyringene og ventilene.

Det er også et formål med oppfinnelsen å skape en ny og forbedret vent Ustyring for sekvensdrift,som kan plasseres i eller på toppen av det såkalte "juletreet".

Ifølge oppfinnelsen kan hovedformålet oppnås ved å utforme styringssystemet i samsvar med den karakteriserende del av patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen går fram av underkravene,idet disse trekkene hver bidrar til å gi systemet ifølge oppfinnelsen bestemte fordeler.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene,hvor: Fig.l viser et skjnematisk diagram av et undervannssystem

for produksjonsstyring,utformet i samsvar med oppfinnelsen,

fig.2 viser et strømningsdiagram for ventilstyringen som

inngår i styringssysteme ifølge oppfinnelsen,

fig.2a viser et skjematisk diagram av et undervanns "juletre" av den type som er særlig egnet til å bli styrt av ventilstyringen i diagrammet i fig.2,

fig.2B er et hensiktsmessig driftsprogram,vist i tabellform,

for et undervanns "juletre" av det slag som er særlig egnet

for styring ved hjelp av ventilstyringen i fig.2,

Fig.3A og 3B,som hører sammen,viser snitt gjennom en fire-

del av en ny ventil for sekvensstyring som er særlig egnet

for bruk i forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen,med enkelte deler tatt bort,

fig.4 viser en skjematisk gjengivelse i snitt av en første utførelsesform av et lavfriksjons,dobbelt tetningselementbere-gnet for bruk i ventilen ifølge fig.3A og 3B,

fig.5 viser et skjematisk snitt gjennom en andre utførelses-form av et slikt tetningselement,som også er beregnet for bruk i ventilen i fig.3A og 3B,

fig.6 viser et aksialsnitt i skjematisk gjengivelse gjennom

en ventil for sekvensdrift,utformet som vist i fig.3A og 3B,

fig.7 viser et sideriss som er delvis oppsnittet,av et fjærelement med konstant kraft,som er særlig egnet for bruk i en-ventil som vist i fig.3A og 3B,

fig.8 viser et planriss med enkelte deler skåret bort av et slikt fjærelement med konstant kraft,som også er beregnet for bruk i en ventil som vist i fig.3A og 3B, mens

fig.9 viser et snitt i skjematisk gjengivelse gjennom en mellomventil beregnet for bruk sammen med ventilen ifølge fig 3A og 3B.

I fig.l er det vist et skjematisk diagram for et undervannssystem for produksjonsstyring.utformet i samsvar med oppfinnelsen og betegnet generelt med henvisningstall 10. Det er ikke nødvendig å gi en detaljert beskrivelse av diagrammet i fig.l for å forstå de vesentlige sider ved oppfinnelsen.Det skal imidlertid gis en generell beskrivelse av hovedkomponentene i dette systemet 10,som vist i fig.1.Styresystemet 10 er beregnet for å utføre styring fra et sted ved overflaten,over strømmen av utslipp fra en undervanns olje-eller gasskilde.Styresystemet 1( omfatter ventilstyrings-organer generelt betegnet med henvisningstall 12,som er vist plassert på toppen av et "juletre" 14. Undervannssystemet 10 er koblet til en styresentral 16 ved overflaten,som vanligvis er plassert på en faststående sjøplatt-form,ved hjelp av en rekke hydrauliske styrelednihger.Antallet hydrauliske styreledninger som kreves for dette formål,er i eksempelet fire,d.v.s.linjene 18,20,22 og 24.Tre av disse ledningene ,d .v. s . de som er betegnet med henvisningstall 20,22 og 24, er beregnet for bruk mens ledning 18 er beregnet for å være en reserveledning mellom styresentralen 16 og ventilstyringen 12.

Med hensyn på de tre hydrauliske styreledningene 20,22 og 24, er en av disse,i fig.l 24,beregnet som tilførselsledning.

Gjennom denne pumpes det hydraulisk arbeidsmedium under trykk

fra styresentralen 16 til ventilstyringen 12.Arbeidsmediet som strømmer gjennom ledningen 24 er tilført ventilstyringen 12 for å gi hydraulisk kraft for å utløse ventilene på "juletreet" ved hjelp av ventilstyringen 12 slik det er beskrevet nedenfor. Ventilstyringen 12 får de enkelte ventilene til å åpne eller lukke,og på den måten slippe arbeidsmedium til eller bort fra ventilutløserne på "juletreet".En andre av de tre ledningene, nemlig ledning 20,er en pilotledning,som åpner og lukker de enkelte ventiler i ventilstyringen 12,når et forutbestemt trykk er etablert i ledningen 20.For dette formål blir trykket i det hydrauliske arbeidsmedium i pilotledningen 20 hevet eller senket for å styre de enkelte ventiler i ventilstyringen 12.Den siste av de tre ledninger,d.v.s.ledningen 22,brukes for å skaffe hydraulisk arbeidsmedium til og å styre en sikkerhetsventil på sjøbunnen som er styrt fra overflaten (betegnet SCSSV).Denne blir vanlig brukt i undervannsoljeutvinning og er i figuren betegnet med henvisningstall 26.Ved den sammenkobling av et styresystem 10 som vist i fig.l,er sikkerhetsventilen 26 styrt uavhengig av ventilstyringen 12.Den kan imidlertid styres fra ventilstyringen 12,uten at dette bryter med grunntanken i oppfinnelsen.Til slutt skal det i forbindelse med det styresystem 10 som er vist i fig.l nevnes at de strekete linjer med henvisningstall 28,skal gjengi elektriske forbindelser som strekker seg mellom styresentralen 16 og forskjellige manøvreringskomponenter i styresystemet 10.

I fig.2 i tegningen er det illustrert et strømningsdiagram for ventilstyringen 12.1 tillegg viser 2A et skjematisk diagram for et "juletre",generelt betegnet med henvisningstall 30,av den type som er beregnet brukt i styresystemet 10 i fig.l.I fig.2B er det illustrert i tabellform et aktuelt driftsprogram,generelt betegnet med henvisningstall 32,for "juletreet" 30 i fig.2A.

Beskrivelse av strømningsdiagrammet for ventilstyringen 12

i fig.2,trenger ikke være fullstendig for å forstå grunntanken i oppfinnelsen.Det skal derfor bare gis en generell beskrivelse av hovedkomponentene i fig.2.I fig.2 er det således vist en til-førselsledning 22 for hydraulisk arbeidsmedium,som også vist i fig.l og som tjener til å føre hydraulisk arbeidsmedium til sikkerhetsventilen 26.Som vist i fig.2 er det i tilførselsled-ningen 22 innskutt en hurtigutløsende ventil 34 av hensiktsmessig,kjent slag.I strømningsdiagrammet i fig.2 er dessuten vist

pilotledningen 20 og tilførselsledningen 24 for hydraulisk arbeidsmedium,som også er vist i fig.l.

Som det går fram av fig.2,er pilotledningen 20 og tilførsels-ledningen 24 begge ført fram til en rekke på fem ventiler 36, 38,40,42 og 44 for sekvensdrift.Ifølge det aktuelle driftsprogram 32 for "juletreet" 30,er hver av disse ventilene 36,38,40,42 og 44 treveis,tostillingsventiler som normalt er lukket.Selv om det ved ventilstyringen 12 i fig.2 er vist fem slike ventiler,kan dette antall være både lavere og høyere.Antallet ventiler 36,38,40, 42 og 44 som brukes i ventilstyringen 12 er en funksjon av antall ventiler på"juletreet" 30 som det er ønskelig å man-øvrere.For dette formål er det i fig.2 illustrert utløserne til seks slike ventiler,nemlig utløserne 46,48,50,52,54 og 56,

som altså er tilknyttet det aktuelle "juletreet" 30.For å klarlegge den funksjonsbeskrivelse av ventilstyringen 12 som vil bli gitt nedenfor,kan disse seks ventilutløserne ytterligere kjennetegnes slik:Utløserne 46 og 48 er hver tilknyttet en ventil som er kjennetegnet "PM" utløseren 50 er tilknyttet en ventil som er kjennetegnet "PW",utløseren 52 er tilknyttet en ventil som er kjennetegnet "AM",utløseren 54 er tilknyttet en ventil som er kjennetegnet "AW" og utløseren 56 er tilknyttet en ventil som er kjennetegnet "XO".Til slutt er det innskutt i ventilstyringen 12 et par mellomventiler 58 og 60 som vil bli beskrevet nærmere.Hver av mellomventilene 58 og 60 dannes av en normal åpen,treveis,tostillingsventil.Mellomventilen 58 er innskutt i ledningen til utløseren 50 for "PW"-ventilen,mens mellomventilen 60 er innskutt i ledningen til utløseren 56

for "XO"-ventilen.

Ventilstyringen 12 som vist i fig.2 og driftsprogrammet 32 angir foretrukne utførelsesformer,men det er mulighet for en rekke variasjoner i driftsprogrammet basert på forskjeller i oppbygningen av de enkelte "juletre" såvel som på forskjeller i driftsvilkårene som kreves av de enkelte bruker.Det er derfor klart at ethvert styresystem,f.eks.systemet 10 i fig.l,velges slik at det har evne til å kunne varieres med hensyn på driftsprogram slik at det kan tilpasses uten at systemet må under-kastes betydelige omforminger.

Med utgangspunkt i styresystemet i fig.l generelt og ventilstyringen 12 spesielt,slik den er illustrert i fig.2,blir fleksibilitet i betydningen at systemet har evne til å utføre forskjellige driftsprogram for det "juletre" det er tilknyttet, oppnådd i styresystemet 10 hovedsaklig på grunn av at ventilene 36,38,40,42 og 44 kan brukes for å danne variantene i driftsprogrammet 32,slik det er vist i fig.2B.Driftsprogrammet 32 i fig.2B er utformet slik at det har seks driftstUstander betegnet med henvisningstallene 62,64,66,68,70 og 72.Hver av de seks hori-sontale linjer tilsvarer en bestemet driftstilstand,f.eks. slik at tilstand 1 som er angitt med henvisningstall 62 er ens-

f or

betydende med den driftstilstandi-"juletreet" 30 som er kalt "AVSTENGT",etc.ventilene 36,38,40,42 og 44 styrer tilstandene 62,64,66,68,70 og 72 i det viste driftsprogram 32 avhengig av trykket på den tilsvarende ventils utgangsåpning når et forutbestemt pilottrykk nås i pilotledningen 20.Som vist i fig.2,

vil utløsere som er direkte koblet til ventilens utgang,d.v.s. som utløseren 54 som er koblet direkte til utgangen av ventilen 36 holdes åpen under hele programmet.

Systemets fleksibilitet for styresystemet 10 i fig.l generelt og ventilstyringen 12 i fig.2 spesielt,blir forbedret ved bruk av et tilbakeførings-stempel vist med en åpning merket G for alle ventilene 36,38,40,42 og 44.1 fig.2 er disse stemplene betegnet med henvisningstall hhv.36a,38a,40a,42a og 44a. Satt under trykk vil hvert av disse stemplene 36a,38a,40a,42a,44a bevirke at de respektive ventiler 36,38,40,42 eller 44 føres tilbake til lukket stilling etter at de først er blitt åpnet av de respektive pilotstempler som reaksjon på påtrykkingen av bestemte trykknivå i pilotledningen 20.Generelt vil tilbake-førings-stemplene 36a,38a,40a,42a,eller 44a bli brukt når en av ventilene i "juletreet" 30 i samsvar med driftsprogrammet 32 skal åpnes og deretter lukkes igjen bare en gang i løpet av programmet.F.eks.skal utløseren 52 til "AM"-ventilen ("annular-master") i strømningsdiagrammet i fgi.2,i samsvar med driftsprogrammet 32 i £ig.2B,åpnes i tilstand 4,d.v.s. den tilstand som er angitt med henvisningstall 68 1 £ig.2B, og deretter lukkes i tilstand seks d.v.s. den tilstand som er angitt med henvisningstall 72.For å gjennomføre denne del av programmet 32

er utløseren 52 koblet til utgangen fra ventilen 40 og tilleggs-åpningen for denne ventilen,med tilbakeførings-stempelet 40a,

er koblet til utgangen fra ventilen 44.

Fordi bruksmåter,hvor det skjer flere vekslinger fra lukket til åpen tilstand under driften,opprettholdes systemets 10 fleksibilitet ved å bruke mellomventiler,nærmere bestemt mellomventilene 58 og 60 i fig.2.Disse ventilene er innskutt i ledningene som strekker seg mellom utgangen fra en av ventilene 36, 38,40,42 og 44 og de respektive utløsere 46,48,50,52,54 eller 56 som er tilsvarende tilknyttet.Ved det driftsprogram 32 som er vist i fig.2B,foreligger et slikt tilfelle.Utløseren som er tilknyttet ventilen for produksjonsledningen ("PW"-ventilen)

til "juletreet" 30,kreves det at denne ventilen først skal åpnes i tilstand 2 d.v.s.den tilstand som er betegnet med henvisningstall 64 i fig.2B,deretter lukkes i tilstand 4,d.v.s. den tilstand som er betegnet med henvisningstall 68,deretter gjenåpnet i tilstand 5,d.v.s. den tilstand som er betegnet med henvisningstall 70,og endelig lukket i tilstand 6,d.v.s. den tilstand som er betegnet med henvisningstall 72.Tilbakeførings-stempelet som er innesluttet i denne ventilen kan ikke gjennomføre så

mange vekslinger.Følgelig er det behov for en mellomventil, f.eks.ventilen 58 i fig.2,som kan åpnes og lukkes av forskjellige pilotventiler koblet til den riktige utgang fra ventilen.For dette formål,ér mellomventilen 58,som vist i fig.2,koblet gjennom en utgangsledning 74 til utløseren 50,og er koblet med en ledning 76 til utgangen fra ventilen 40,med en ledning 78 til utgangen fra ventilen 42 og med en ledning 80 til utgangen fra ventilen 44.Arbeidsmediet som strømmer gjennom ledningene 76, 78 og 80 fra ventilene 40,42 hhv.44,ligger på forskjellige trykknivå,for å bevirke den nødvendige bevegelse av de forskjellige pilotstempler i mellomventilen 58 for å oppnå de ønskede åpninger og lukkinger av utløseren 50. Det skulle gå fram av dette,at det ved bruk av bare to slag aktive komponenter d.v.s. sekvensdrift-ventilene 36,38,40,42 og 44 og mellonuventilene 58 og 60, er det mulig å oppnå enhver kombinasjon av lukkinger og åpninger som finnes i et driftsprogram,f.eks.programmet 32 i fig.2B,

som er utformet for å bli brukt til å styre ventilene på "juletreet".. Som vist ovenfor,er det nødvendig at antallet vekslinger som hver ventilutløser skal gjennomføre blir bestemt og at det tas en beslutning om hvorvidt et tilbakeførings-stempel alene vil være tilstrekkelig å tilfredsstille kravet for dette antall vekslinger,eller det er nødvendig med en mellomventil.Det siste

"fra*

trinn er å skaffe de nødvendige forbindelser^tilbakeførings-stempelet ,d. v. s . G-åpningen til ventilene,og fra;;; pilotstempelene i mellomventilene til utgangene fra de riktige ventilene.

Bruksmåten og oppbygningen til sekvensdrift-ventilene 36,38, 40,42 og 44,som brukes i ventilstyringen 12 i fig.2,vil bli beskrevet under henvisning til fig.3A,3B og 6 i tegningen. Fig.3A og 3B utgjør sammen et firedels snitt gjennom en av ventilene 34,38,40,42 og 44 i fig.2,mens fig.6 er en skjematisk gjengivelse i snitt gjennom en slik ventil.Ventilen i fig.3A

og 3B er antatt å være ventilen 38 i fig.2,og den har en hoveddel,som er generelt betegnet med henvisningstall 81 og som har en boring 82.Boringen 82,som er generelt sylindrisk,strekker seg langs hoveddelens 81 langsakse.En port eller sleide 84,som omfatter flere,f.eks.fire tetningselementer 86,slik det er vist i den illustrerte utførelsesform,er hensiktsmessig opplagret i boringen 82 for bevegelse i dennes akseretning.Ei fjør med konstant kraft,i fig.3A forsynt med henvisningstall 88,er på hensiktsmessig måte opptatt i et fjørhus 90 som for dette formål er anordnet i hoveddelen 81,slik at sleiden 84 er forspent mot venstre i fig.3A.Y tterligere forspenning påtrykkes sleiden 84 ved hjelp av arbeidsmediet som tilføres ventilen 38 gjennom en tilførselsåpning 92.Denne ekstra forspenning skapes av virk-ningen av trykket i det hydraulikse arbeidsmedium som virker i det ringformete rom som avgrenses av tetningselementene 94 og 96.Betydningen av denne ekstra forspenning,som utøves på sleiden 84,vil bli beskrevet nærmere nedenfor i forbindelse med en beskrivelse av en mulighet for hurtigveksling som finnes

ved ventilen 38.

Når det gjelder driftsmåten på ventilen 38,vil det ved tilførsel av et pilotmedium under trykk til hoveddelen 81 gjennom en inn-løpsåpning 98 skje en påvirkning på et pilotstempel 100, som har et tetningselement 102 i en del av boringen som er betegnet med henvisningstall 82a,og det skapes dermed en kraft mot høyre i fig.3A.Når pilottrykket stiger,vil en kraft som er større enn fjørkraften 88 tillagt friksjonskreftene på pakningene 94,96 og 102 såvel som friksjonskreftene fra tetningselementene 86 utvikles,

noe som bringer sleiden 84 til å beveges mot høyre i fig.3A.

Når trykkmedium kommer inn i hoveddelen 81 gjennom den innløps-åpning ved tilbakeførings-stempelet som er vist med streker ved 104 i 3A og påtrykkes over det ringformete tilbakeførings-stempel 106,utvikles en kraft som er større enn kraften som utvikles av pilotstempelet 102.Følgelig vil sleiden 84 i ventilen 38 igjen føres mot venstre i fig.3A.Utløpningsåpningen,som arbeidsmediet forlater ventilen 38 gjennom,er betegnet med 108 i fig.3A. Det er viktig å merke her,at ventilene 36,38,40,42,og 44 for

drift av ventilstyringen 12 i fig.2.veksler som reaksjon på forskjellige trykknivå på pilottrykket i pilotledningen 20.Dette oppnås ved at de enkelte ventilene 36,38,40,42 og 44 er for-

synt med pilotstempler med forskjellig diametre.Det betyr at diameteren til hvert enkelt pilotstempel i ventilene 36,38,40, 42 og 44 hensiktsmessig velges slik at de reagrer på kraftpåtrykk-ingen når nivået på pilottrykket i ledningen 20 når en bestemt verdi.

En fordelaktig egenskap som hver av ventilene 36,38,40,42 og

44 har,er at de har et smalt dødbånd .1 denne sammenheng er "død-bånd" den forskjell i pilottrykket som får ventilen til å veksle fra åpen til lukket stilling når pilottrykket økes sammen-

lignet med når pilottrykket senkes.Det kan vises at dødbåndet er en funksjon av både friksjonskreftene i ventilen og fjørkonstanten til forspenningsfjøra.Ventilene 36,38,40,42 og 44 som brukes ved styresystemet 10 ifølge oppfinnelsen Representerer en betydelig forbedring sammenlignet med kjente sekvensdrift-ventiler når det gjelder dødbåndet.Mye av grunnen for at dette er så lite,har sin årsak i bruken av tetningselementer som vist ved 86 i fig.3A,

med lav friksjon og også i bruken av ei trykkfjør med konstant kraft,som vist ved 88 i fig.3A.

En ytterligere fordelaktig egenskap ved ventilene 36,38,40,42 og 44 ligger i deres mulighet for hurtig veksling.Dette trekk bidrar

til å hjelpe sleiden<1>i"å bevege seg i begge bevegelsesretninger. Fordelen som oppnås ved dette,ligger i at det sikres positiv veksling av ventilen og at treg og fasthengende sleide hindres under veksling.Dette trekk ved ventilen kan best forklares med henvisning til fig.6.Dette er en skjematisk gjengivelse av ventilen 38.

De deler ved ventilen 38 som er felles for figurene 3A og 3B

og fig.6,er gitt samme henvisningstall.I fig.6 skal det påpekes følgende dimensjonsforhold Tetningsorganet 102 har alltid større diameter enn tetningsorganet 94 og tetningsorganet 94 alltid større diameter enn tetningsorganet 96.Med dette forhold som utgangspunkt ,vil,når sleiden 84 beveges mot høyre i fig.6,ventilen 38 åpnes for å lede arbeidsmedium igjennom utløpsåpningen 102

fra tilførselen 92 til ventilutløseren 48 som ventilen 38 er forbundet med i samsvar med strømningsdiagrammet i fig.2.Når dette skjer,d.v.s. når arbeidsmedium slippes til utløseren 48,skjer det et midlertidig trykkfall i tilførselsledningen 92.Dette redu-

serer forspenningskraften som påtrykkes det ringformete rom mellom tetningsorganene 94 og 96,d.v.s forspenningskraften som utvikles i dette området.Denne reduksjonen i forspenningskraft,

har den virkning at den hjelper sleiden 84 i bevegelsen mot høyre sett i fig.6.

Når sleiden 84 beveges mot venstre i fig.6,vil arbeidsmedium

fra utløseren 48 strømme inn i hulrommet 82 i fig. 6 og deretter ut av ventilen 38.Dette skaper en trykkstigning i hulrommet eller boringen 83,som i sin tur skaper en trykkraft som virker mot baksiden av pilotstempelet 100.Følgelig utvikles en kraft som hjelper sleiden 84 i sin bevegelse mot venstre i fig.6.

Et tredje fordelaktig trekk ved ventilene 36,38,40,42 og 44 ligger i måten disse ventilene er utformet slik at det dobbelte av strømningskapasiteten <ved en gitt åpningsstørrelse.Betydnin-

gen av dette er at strekningen som ventilsleiden må beveges,

d.v.s for å fra fullt åpent til fullt lukket,er en betydelig faktor ved utformingen av en sekvensdrift-ventil.I denne sammenheng er det ønskelig å holde denne bevegelse så liten som mulig. Som en generell konstruksjonsregel,er strekningen som sleiden beveges ved veksling det dobbelte av åpningsstørrelsen med tillegg for en viss strekning p.g.a. toleransene.P.g.a.Utformingen av ventilene 36,38,40,42 og 44,er åpningsstørrelsen i eksempelet

ca.3mm (1/8") og sleidebevegelsen er litt- større enn 6, 2mm (1/4"). Videre vil det hydrauliske arbeidsmedium,som det går klarest

fram av fig.3A og 3B,gå inn' mellom tetningsorganene 94 og 96

og deretter strømme gjennom et hull i sleiden 84 med diameter i eksempelet på 4,7mm(3/16").Deretter deles mediumsstrømmen og forlater sleiden 84 gjennom et par doble tetningselementer 86

og går inn i en boring som i eksempelet er ca.3mm(l/8").

Følgelig vil trykkfallet i ventilen 38,som er representativt

for alle ventilene 36,38,40,42 og 44,være bare halvparten av det som opptrer ved kjente ventiler med ca.3mm(l/8") åpninger.

Det skal nå henvises til fig.4 og 5,hvor det er illustrert

en utførelsesform av doble tetning6elementer med lav friksjon og uten tverrstrøm,av det slag som er beregnet for bruk i ventilene 36,38,40,42 og 44.Elementene er vist i ventilen 38 ved 86 i fig.3A, 3B og 6.Da tetningselementene som er vist i figurene 4 og 5 har stort sett samme virkemåte og er noenlunde ens oppbygget,vil beskrivelsen nedenfor skje med henvisning til fig.5.

Det doble tetningselement som'er vist i fig.5 og som er betegnet med henvisningstall 86,som angitt i fig.3A og 6,er hensiktsmessig opptatt i en passende utformet boring som er laget for dette formål i en sleide,f.eks.sleiden 84 i ventilen 38.Som vist i fig.5 har det doble tetningselement 86 i utførelsesek-sempelet fire benliknende tetningsorganer,86a,86b,86c,86d.

Disse fire organene kan oppfattes som to par,nemlig et indre par dannet av organene 86b og 86c og et ytre par dannet av organene 86a og 86d.Tetningselementet 86 kan egentlig bli oppfattet som et tetningselement med et'tetningselement,nemlig et indre tetningselement 110 som består av stempelområdet 112 og de benliknende organene 86b og 86c,og et ytre tetningselement 114 som består av stempelarealet 116 og de benliknende organene 86a og 86d.

Som vist i fig. 5 har det doble tetningselementet 86 et første fjærorgan 118 som utøver en forspenningskraft på trykkarealet 112 til det første tetningselementet 110,og et andre fjærelement 120 for trykkarealet 116 til det andre tetningselementet 114.1 tillegg er det i sleiden 84 anordnet et passende plassert hull 122 som virker som innløpsåpning til tetningselementet 86 for hydraulisk arbeidsmedium under trykk.Tetningselementet 86 har følgende spesielle kjennetegn.For det første er trykkarealene 112 og 116 til tetningselementene 110 hhv. 114 like i størrelse.

Dernest er virkemåten på det doble tetningselementet 86 slik at

bare et av enkeltelementene 110 og 114 kan tette ad gangen.

For det tredje er hvert av de enkelte tetningselementene 110 og

114 enkeltvis i tettende anleggmot deler av sleiden 84 som ligger overfor hverandre.For det fjerde er gl idefriksjonen til tetningselementet 86 lav p.g.a. de små dimensjoner på trykkarealene 112

og 116 til de respektive tetningselementene 110 og 114.Virke-

måten til det doble tetningselementet 86,vil gå fram av fig.5, hvor visse innbyrdes stillinger som elementet 86 kan innta er vist med heltrukne linjer for den stilling som er betegnet med henvisningstall 124,og med strekete linjer for de stillinger som er betegnet med henvisningstall 126,128 og 130.For dette formål vil tetningen med elementet 86 i den stilling som i fig.5 er vist med henvisningstall 124,skje med den indre tetningsdel 110.Når elementet 86 kommer i stilling 126,skjer det en forbistrømming rundt benene 86b og 86c til det indre tetningselement 110,men denne strømmen stoppes av det ytre tetningselement 114.Deretter,når elementet 86 kommer i stilling 128,skjer det en forbistrømning rundt benene 86a og 86d til det ytre tetningselementet 114,men det indre tetningselementet 110 sperrer denne strømmen.Endelig,

når elementet 86 er i stilling 130 vist i fig.5,skjer tetningen ved hjelp av det indre elementet 110.Til slutt skal det bemerkes at de deler av det doble tetningelementet som er vist i figurene 4 og 5 og som er like,er forsynt med samme henvisningstall med apostrof i fig.4.

I fig.7 og 8 er det vist ei fjør med konstant kraft,som er

særlig egnet for bruk i en sekvensdrift-ventil,f.eks ventilene 36,38,40,42 eller 44,av den type som er beregnet for bruk i styringskretsen 12 i fig.2.I fig.7 og 8 er denne fjøra betegnet generelt med henvisningstall 88,og dette tall er goså blitt brukt til å betegne konstantkraft-fjøra i ventilen 38 i fig.3A,3B og 6. Som nevnt foran har det vist seg hensiktsmessig å bruke ei slik fjør i sekvensdrift-ventiler for undervannsbruk.En hovedgrunn for dette er at ei slik fjør skaper et lavere dødbånd enn det som kunne oppnås med ei vanlig fjør.Det betyr at ei vanlig fjør har en fjørkoefisient,det vil si når fjøra presses ytterligere sammei som gir en høyere kraft.Når ei fjør med ikke-konstant kraft brukes i en sekvensdrift-ventil,kreves et høyere pilottrykk for å fullføre slaget enn for å starte det,noe som skaper død-

bånd.På den annen side,har ei konstantkraft-fjør null fjør konstant over et tilstrekkelig stort påvirkningsområde,slik at det ikke oppstår noe dødbånd i en slik ve.ntil ,p. g. a. f j ør-virkningen.

I forbindelse med bruken av ei konstantkraft-fjør i en sek-vensdrif t-ventil,skal det bemerkes at forspenningskrafta i en slik ventil må være forholdsvis høy,fordi den for , opprett-

holde et lite dødbånd,må være høy sammenlignet med de friksjons-krefter som finnes i vent ilen.F.eks.krever en slik ventil vanligvis ei fjør som er i stand til å skape ei forspenningskraft på om trent 816kp over et bevegelsesområde på ca.8mm.Trykkfjører med konstant kraft er ikke ny på området.Kjente former for konstantkraft-fjører har imidlertid vært brukt for formål som krever forholdsvis lave krefter,og det er ikke kjent at konstantkraft-fjører er blitt brukt i utstyr som krever krefter i området rundt lOOOkp.(2000pound).Dessuten har kjente konstantkraft-fjører hatt forskjellige ulemper.For det første har fjører for høye krefter hatt for store påkjenninger i fjørmaterialet.Dessuten har de hatt den ulempe,at tappen i enden har hatt for høy glidefrik-sjon.Disse ulempene er imidlertid fjernet ved fjøra 88 som er vist i fig.7 og 8.

Ved den utførelsesform som er vist i fig.7 og 8 omfatter fjøra 88 fire fjørelementer 132 som er plassert jevnt fordelt rundt en fellesakse.Dessuten omfatter fjøra 88 et par endedeksler 134

og 136,hvorav minst det ene f.eks.endedekselet 136,er gjenget slik at det kan skrues på organet 178.Endelig omfatter konstruk-sjonen et par låseelementer 140,hvorav bare ett er vist i fig.8.

I fig.9 er det vist en mellomventil av det slag som er

beregnet for bruk sammen med sekvensdrift-ventilene,f.eks.ventilene 36,38,40,42, og 44 i fig.2.Ventilen i fig.9 er gitt samme henvisningstall 58 som mellomventilen 58 i fig.2.Som vist i fig.9 omfatter den et hus eller en hoveddel 142 med en generelt sylinder-formet boring 144.1 boringen 144 er det hensiktsmessig plassert en sleide 146.Et par tetningsorganer 148 og 150 er plassert i sleiden 146,slik at aksen til tetningsorganene 148 og 150 tilsvarer et par generelt sirkulære hull 152 og 154 utformet i side-veggene på ventilhuset 142,slik at den ene 152 danner innløp og den andre 154 danner utløp fra boringen.Med de komponenter i mellomventilen 58 som er vist i fig.9 vil innløpsåpningen 152

kommunisere med utløpsåpningen 154 gjennom boringene for dette formål i tetningselementene 148 og 150.Elementene 148 og 150 skaper tetning som hindrer arbeidsmedium under trykk fra å komme inn i de åpninger som omgir sleiden 146.Sleiden 146 er forspent mot venstre i fig.9 av ei fjør 158,slik at ventilen 58 vanligvis er i åpen stilling .'Når åpningen 160 blir utsatt for trykk vil det imidlertid utvikles ei kraft over stempelet 162 som er tilstrekkelig til å trykke mot fjøra 158 og friksjonen fra tetningselementene 148 og 150,slik at sleiden 146 beveges mot høyre i fig.9.Denne bevegelsen forårsaker at utløpsåpningen 154 stenges av defnedre tetningselementet 150 og slipper inngående arbeidsmedium inn i ventilen 58 og inn i et hulrom 156 og derfra til av]uftning,f.eks. mot sjøtrykk.Når det tilføres trykk gjennom åpningen 164 i ventilhuset,vil sleidén 146 forskyves mot venstre i fig.8,fordi stempelet 162 har samme område som et motstående stempel 166,følgelig vil kreftene som dannes over stemplene 162

og 162 være like,fordi trykket er det samme på disse,noe som tillater at fjøra 158 forskyver sleiden 146 mot venstre i fig.9. Når en innløpsåpning 168 blir satt under trykk,vil sleiden 146 igjen beveges mot høyre i fig.9,fordi et tilhørende stempel 170 har det doble areal sammenlignet med stemplene 162 og 166.

Ifølge oppfinnelsen er det altså blitt skapt et nytt under-vannsstyringssystem,som kan brukes for styring av produksjonen fra et "juletre"fra en styringssentral ved overflaten.Dette styringssystemet kan drives som et sekvensstyrt hydraulisk system,idet det omfatter styringsskretser som kan utløses sekvensvis ved forekomsten av visse forutbestemte trykknivå i en pilotledning .Ifølge oppfinnelsen er det skapt et styringssystem som reduserer både antallet styringsledninger som må føres mellom "juletreet" og styringssenteret,d.v.s.fjerner behovet for en ledning som skal brukes for å skape et referansetrykk,og antallet styringsventiler som kreves for drift av systemet.I tillegg gir dette styringssystemet en fleksibilitet som muliggjør en rekke forskjellige driftsprogrammer.Ifølge oppfinnelsen er det videre skapt et styringssystem med en forbedret ventilstyring som har et mindre dødbånd og som tillater at det sløyfes pendel-ventiler innskutt mellom ventilstyringen og ventilene på "juletreet" .Styringssystemet ifølge oppfinnelsen omfatter ei ny og for bedret konstantkraft-fjær som kan skape . forspenning for ventilorganet i ventilstyringen,slik at dette får mulighet for drift under virkning både av et mekanisk fjørorgan og hydraulisk trykk,og hvor det hydrauliske trykket virker til å forskyve de indre komponenter i ventilstyringen slik at disse gir enten en åpen eller en lukket driftsstilling.Oppfinnelsen omfatter også

et styringssystem med nye og forbedretet tetningselementer i ventilstyringen,som hindrer lekkasje i denne, Endelig omfatter oppfinnelsen en mellomventil med flere stempel,plassert i forbinde-lsesledningene mellom ventilstyringen og ventilene på "juletreet".

De viste eksempler på utførelsesformer av de forskjellige deler av oppfinnelsen kan modifiseres på forskjellig måte innenfor rammen av patentkravene.

Claims (11)

1. System for styring av utstrømningen fra en under-vannskilde,med ventiler plassert ved utløpet av kilden,en styringssentral plassert ved overflata,for styring av gjennom-strømning, <611> av ventilene og ledninger for arbeidsmedium mellom styringssentralen og ventilene, karakterisert ved at det omfatter vent Ustyringer(12)for sekvensdrift,koblet både til ventilene (14) og til styringssentralen (16) idet disse ventilstyringene kan bringes selektivt i forskjellige stillinger som definerer forskjellige driftstilstander,og hvor det finnes konstantkraft-fjører som holder ventilstyringene forspent mot en bestemt stilling, idet ventilstyringene,når de inntar en av de forskjellige stillinger,kan føres over i en annen stilling,som gir påvirkning av en ventil,ved at det overføres en påvirkning fra styringssentralen , og en pilotledning (20)som forbinder styringssentralen med ventilstyringene , idet denne pilotledningen overfører påvirkningen fra styringssentralen til ventilstyringene,slik at disse inntar en annen av de stillinger som er mulig.

2. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ventilene (14) har minst en ventil med en utløser (46,48, 50,52,54,60) og at ventilstyringen omfatter minst en sekvensdrift-ventil (36,38,40,42,44) med forbindelse for arbeidsmedium til utløseren.

3. System i samsvar med krav 2, karakterisert ved at sekvensdrift-ventilen (36,38,40,42,44) kan innta forskjellige stillinger,som danner forskjellige driftstilstander for ventilen,idet ventilen har et uavhengig,konstantkraft-element (88) som holder ventilen forspent mot en av de forskjellige stillinger,og at ventilen,når den befinner seg i denne stilling,kan beveges underjpåvirkning fra styringssentralen (16) slik at vent-en annen stilling ilen inntarVror å sette i drift utløseren på styringsventilen (46,48,50,52,54,60).

4. System i samsvar med krav 3, karakterisert ved at konstantkra>~ ft-elementet (88) omfatter ei fjør med konstant kraft.

5. System i samsvar med krav 2, karakterisert ved at sekvensdrift-ventilen (36,38,40,42,44) omfatter et dobbelt tetningselement (86)innebygd i ventilen for å forhindre lekkajse av arbeidsmedium når ventilens styringselement beveger seg fra den ene til den andre av de mulige stillinger.

6. System i samsvar med krav 2, karakterisert Ved at ventilstyringen (12) omfatter minst en mellomvent.il (58 , 60) innskutt mellom sekvensdrift-ventilen elTer -ventilene (36,38, 40,4ii,44)og utløseren eller utløserne' (46 , 48 , 50 , 52 , 54 , 60) på ventilen eller ventilene som skal styres,idet mellomventilen eller mellomventilene er utformet for å øke antallet vekslinger sekvensdrift-ventilen eller -ventilene kan foreta mellom forskjellige st ill inger,og dermed antallet ganger utløseren ei;-! utløserne blir omkoblet av ventilen eller ventilene. / .

Sekvensdrift-ventil for bruk i system i samsvar med et av kravene 1-6, med et hus med en boring,et innløp i dette huset,som er koblet til en arbeidsmediumkilde,et utløp fra huset som samtidig er utløpet fra ventilen,en sleide montert i boringen får bevegelse mellom en første stilling som utgjør en første driftstUstand for ventilen og en andre stilling som utgjør en andre drifts- tilstand for ventilen,k^ å rakterisert ved at den omfatter et 'konstant kraft-element (88)anbrakt i huset for å ut-øve en forspenning mot sleiden (84) ,og et pilotinnløp (98)som kan kobles til en pilottrykk-kilde,slik at når pilottrykket når et .forutbestemt nivå og sleiden (84) befinner seg i den første still ingen,bringes den til å bevege seg over i den andre stillingen,slik at det avgis trykkmedium gjennom utløpsåpningen.

8. Ventil i samsvar med krav 7, karakterisert ved at konstantkraft-elementet er ei fjør.

9. Ventil i samsvar med krav 7 eller 8, karakterisert ved at den omfatter et dobbelt tetningselement (86) tilknyttet sleiden (84),idet tetningselementet har til oppgave å hindre lekkasje i ventilen når sleiden beveger seg mellom de to stillinger.

10. System i samsvarjmed krav 1, karakterisert ved at en ventil i samsvar med krav 7 blir brukt for styring av et "juletre" med ventiler for styring av utstrøm-ningen fra en undervanns. o <l> j <e> - <og> / ellegasskilde.

11. Ventil for sekvensdrift, i samsvar med krav 7, karakterisert ved at sleiden (84) er forsynt med et tetningselement (86) som omfatter: a) Et indre tetningselement som omfatter et første tetningsorgan som strekker seg hovedsaklig symmetrisk om en akse som står vinkelrett på .sleiden og har en hovedsaklig lukket ende og en fri ende, i det et første fjørorgan (118) trykker mot den lukkete enden til det første tetningsorgan (86b, 86c) slik at det presses tettende mot en motstående flate med en fri ende, og b) et ytre tetningselement som danner en enhet med det indre tetningselement, slik at de sammen skaper dobbelt tetning, i det det ytre tetningselement omfatter et andre tetningsorgan (86a,86d) som strekker seg omtrent symmetrisk i samme retning og om samme akse som det første tetningsorgan, konsentrisk med dette, og på tilsvarende måte med en stort sett lukket ende og en fri ende, i det et andre fjørelement (120) trykker den fri ende .til det andre tetningsorgan mot den motstående flaten, for å danne tetning mot denne.