NO770034L

NO770034L - Fremgangsm}te til } ekstrahere metallverdier fra vandige l¦sninger av metallsalter.

Info

Publication number: NO770034L
Application number: NO770034A
Authority: NO
Inventors: Raymond Frederick Dalton
Original assignee: Ici Ltd
Priority date: 1976-01-30
Filing date: 1977-01-06
Publication date: 1977-08-02
Also published as: BR7700487A; IE44327B1; FR2339675B1; SE7700709L; FR2339675A1; JPS5294875A; DE2703593A1; JPS5939488B2; PH14023A; IE44327L; ZM1077A1; NL7700423A; SE421933B; US4231888A; OA05556A; YU19177A; CA1096358A; MX145044A; AU510052B2; US4142952A

Description

"Fremgangsmåte til å ekstrahere metallverdier

fra vandige løsninger av metallsalter".

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte til å ekstrahere metaller fra vandige løsninger, særlig løsninger som erholdes ved utluting av malmer med syrer under anvendelse av o-hydroksyaryloksimer som ekstraksjonsmiddel.

Det er kjent å ekstrahere metaller, særlig kobber, fra vandige løsninger som inneholder metallet i form av eksempelvis et salt ved at den vandige løsning bringes i kontakt med en løs-ning av et o-hydroksyaryloksim i et med vann ublandbart organisk løsningsmiddel, med påfølgende fraskillelse av løsningsmiddel-fasen som er anriket på metall, dvs. inneholder en del av metallet i form av en chelat-forbindelse med o-hydroksyaryloksimet. Metallet kan deretter utvinnes fra den metallholdige løsningsmiddel-fase ved hjelp av syre fulgt av eksempelvis elektrolyse.

Den reaksjon som fører til metall-chelat-forbindelsen, danner også syre og forårsaker en senkning av pH. Denne reaksjon er reversibel og forløper til et likevektspunkt, hvorunder økende pH begunstiger dannelsen av chelat-forbindelsen. De metallsalt-holdige vandige løsninger fra hvilke metall, f.eks. kobber, skal ekstraheres, vil ofte være utlutingsvæsker som erholdes ved ekstraksjon av metallmalmer med syre og vil i noen tilfelle ha en lav pH. Da mengden av chelatforbindelse som dannes ved likevekt, avtar med synkende pH, vil bare o-hydroksyaryloksimer som har en stor chelat-dannende evne, bevirke en høy grad av ekstraksjon fra vandige utlutingsvæsker som har meget lav pH eller et høyt kobber-innhold.

Den fordel som disse sterkt chelatdannende oksimer oppviser i og med den høye kobberekstraksjon, reduseres i noen grad av den store mengde kobber som blir tilbake i løsningsmidlet som chelat etter stripping med syre av hensiktsmessig' styrke. Dette restinnhold av kobber i form av chelat går ikke tapt, da det kan resirkuleres til ekstraksjonstrinnet; en reduksjon i mengden av gjenværende kobberchelat ville imidlertid, i fravær av en .tilsvarende reduksjon i graden av kobberekstraksjon fra den vandige løsning, alt i alt gi en forbedring i prosessens effektivi-tet. Det ble nå funnet at den mengde kobber som i disse tilfelle fjernes fra løsningsmiddeltasen i strippetrinnet, økes betydelig hvis løsningsmiddeltasen inneholder en fenol av en bestemt type.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte til å ekstrahere metallverdier fra vandige løsninger av metallsalter, hvilken fremgangsmåte erkarakterisert vedat den vandige løsning bringes i kontakt med en løsning i et organisk løsningsmiddel som.ikke er blandbart med vann, av et eller flere o-hydroksyaryloksimer som inneholder minst 3 alifatiske eller alicykliske karbonatomer og som er gode metallekstraksjonsmidler, som definert nedenfor, og en eller flere alkylfenoler som eventuelt inneholder et kloratom eller en cyanogruppe, hvoretter den vandige fase skilles fra løsningsmiddeltasen som inneholder metallet i form av et kompleks med o-hydroksyaryloksime.t, og løs-ningsmiddelfasen bringes i kontakt med en vandig mineralsyre, og løsningsmiddeltasen skilles fra den vandige fase som inneholder metallet i form av et salt av mineralsyren.

o-hydroksyaryloksimer som i alminnelighet er egnet til ekstraksjon av metallverdier fra vandige løsninger av metallsalter, er kjent og innbefatter eksempelvis alkyl- eller alkoksy-salicylaldoksimer som beskrevet i belgisk patent nr. 796 835 og nr.

833 774, substituerte, f.eks. med alkyl- eller alkoksygrupper, o-hydroksyaryl-alkyl-ketoksimer som beskrevet i britisk patent nr. 1 322 532,DT-OS nr. 2 407 200 og belgisk patent nr. 804 031, o-hydroksyaryl-benzyl-ketoksimer som beskrevet i belgisk patent nr. 804 030, samt o-hydroksybenzofenon-oksimer som beskrevet i US-patent nr. 3 428 449 og nr. 3 655 347. For at oksimet og dettes metallderivat skal ha den nødvendige oppløselighet i de organiske løsningsmidler, bør oksimene inneholde grupper, f.eks. alkyl-, alkylen- eller cykloalkyl-grupper, som inneholder minst 3 karbonatomer og fortrinnsvis høyst 20 karbonatomer. Oppløse-ligheten øker i alminnelighet ytterligere hvis det anvendes blandinger av oksimer.

Av ovennevnte o-hydroksyaryloksimer er det bare de som er. sterke eller gode metallekstraksjonsmidler, som er egnet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Disse o-hydroksyaryloksimer defineres som de som i 0,2 M løsning i et alifatisk hydrokarbon etter å ha opptatt 50% av det teoretiske opptak av kobber, vil være i likevekt med en 0,1 M løsning av kobber som kobberper-

klorat ved en pH under 1.

Som eksempler på o-hydroksyaryloksimer som er gode metallekstraksjonsmidler, kan nevnes o-hydroksyarylketoksimer inneholdende elektron-opptagende substituenter i 3-stillingen,

så som 3-klor-5-nonylbenzofenon-oksim og lignende forbindelser som er beskrevet i US-patent nr. 3 655 347, og som ved den oven-

for nevnte test ville være i likevekt ved en pH under 0,5, andre o-hydroksyarylketoksimer inneholdende elektron-opptagende substituenter, så som halogen, i 3-stillingen som beskrevet i britisk patent nr. 1 3222 532 eller i de belgiske patenter nr.

804 030 og 804 031, og substituerte salicylaldoksimer så som alkylsalicylaldoksimer, jevnfør belgisk patent nr. 796 835 og nr. 833 774, som ved ovennevnte test ville være i likevekt ved en pH på ca. 0,5.

I motsetning til o-hydroksyarylketoksimer som ikke inneholder elektron-opptagende substituenter i 3-stillingen, er det i britisk patent nr. 1 322 532, US-patent nr. 3 428 449 og belgisk patent nr. 804 030 og 804 031 beskrevet eksempler på

stoffer som i ovennevnte test vanligvis er i likevekt ved en pH på ca. 1,2 eller høyere, og som ikke er egnet til bruk i henhold til oppfinnelsen. Tilsetning av alkylfenoler bevirker en ubetydeligøkning i metalloverføringen fra disse forbindelser under strippetrinnet, men denne fordel blir mer enn oppveiet av en betydelig nedsettelse i den mengde metall som overføres til oksimet i ekstraksjonstrinnet, og virkningen er alt i alt negativ. Når det gjelder de oksimer som er gode metallekstraksjonsmidler,

vil tilsetning av alkylfenoler som ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen føre til en viss nedsettelse i metalloverføringen ved ekstraksjonstrinnet, men denne ulempe er vesentlig mindre enn den fordel som erholdes i og medøket metalloverføring i strippetrinnet, og totalresultatet av alkylfenol-tilsetning er positivt.

Særlig godt egnet er alkylsalicylaldoksimene, da de kan anvendes i forbindelse med vandige løsninger som inneholder høye kobberkonsentrasjoner og da de gir hurtig metalloverføring, og slike aldoksimer er spesielt godt egnet når alkylgruppene er forgrenede alkylgrupper inneholdende minst 5 karbonatomer og blan dinger av disse, f.eks. blandede 5-nonyl-salicylaldoksimer og blandede 5-heptylsalicylaldoksimer, og særlig blandinger av 5-nonylsalicylaldoksimer i hvilke bestanddelene i blandingen er innbyrdes forskjellige med hensyn til konfigurasjonen av den forgrenede nonylgruppe, erholdt ved formylering og oksimdannelse ut fra de blandede p-nonylfenoler som erholdes ved kondensering av fenol med propylen-trimer, og blandinger av 5-heptylsalicylaldoksimer i hvilke bestanddelene i blandingen er innbyrdes forskjellige med hensyn til konfigurasjonen av heptylgruppen, fremstilt på lignende måte ut fra et fenol-heptylen-kondensat.

Som alkylfenoler kan nevnes hvilken som helst kresol

og blandinger av disse og.særlig fenoler som inneholder 3-15 alkylkarbonatomer, f.eks.. p-tert-butylfenol, p-heptylfenol, 4-amyl-5-metylfenol, 2-klor-4-nonylfenol, 2-cyano-4-nonylfenol, p-dodecylfenol, m-pentadecylfenol og p-nonylfenol og blandinger av disse. Fenoler med alkylgrupper som inneholder mer enn 15 karbonatomer, foretrekkes ikke, da de har tendens til å bevirke emulgering. De foretrukne fenoler inneholder alkylgrupper med 4-12 karbonatomer, særlig de blandede p-nonylfenoler som erholdes ved kondensering av fenol og propylen-trimer.

Mengden av oksim som anvendes vil avhenge av konsentrasjonen av metallsalt i den vandige løsning og apparaturens utformning. Man foretrekker imidlertid å anvende 5-200 g oksim pr. liter organisk løsning. Høyere konsentrasjoner gir organiske faser med for høy viskositet for bekvem håndtering, og lavere konsentrasjoner medfører bruk av unødig store mengder løsnings-middel.

Til bruk i forbindelse med vandige løsninger som inneholder 5 g metall, så som kobber, pr. liter foretrekkes anvendelse av 20-200 g oksim pr. liter organisk løsning i forbindelse med alkylfenol-mengder hensiktsmessig mellom 10% og 300%, særlig 30-200%, av vekten av oksimet. Virkningen av fenolen blir mer markert jo høyere konsentrasjonen av oksim er, og relativt mindre mengder alkylfenol i forhold til oksim er påkrevet for oppnåelse av en tilfredsstillende forbedring i strippe-effektiviteten når man arbeider med høye konsentrasjoner.

Til bruk i forbindelse med mer fortynnede løsninger inneholdende eksempelvis 0,5-3 g metall pr. liter anvendes fortrinnsvis oksimløsninger som inneholder fra 5, mer spesielt 10,

til 20 g oksim pr. liter, idet mengden av alkylfenol fortrinns-

vis er 2-10 ganger vekten av oksimet, men større mengder, så som 20 ganger oksimvekten, kan anvendes om det ønskes.

Fremgangsmåten kan benyttes til å ekstrahere hvilket

som helst metall som kan danne et lyofilt kompleks med oksimet, f.eks. kobolt, nikkel, vanadium, krom, sink, tinn, kadmium, gull, sølv, kvikksølv og særlig kobber.

Prosessens første og annet trinn kan hensiktsmessig utføres ved at den vandige løsning bringes sammen med løsningen av oksimet i det organiske løsningsmiddel ved en passende temperatur, vanligvis romtemperatur, skjønt noe høyere temperaturer kan anvendes hvis man finner dette mer praktisk, og væskeblandingen omrøres eller forstyrres på annen måte slik at grenseflaten mellom vann og løsningsmiddel økes, hvorved kompleksdannelse og ekstraksjon fremmes, og deretter reduseres omrøringen eller lignende slik at det erholdes en vandig fase og en løsningsmiddeltase,

som så kan skilles. Fremgangsmåten kan utføres chargevis eller fortrinnsvis kontinuerlig.

Mengden av organisk løsningsmiddel kan velges under hensyntagen til volumet av den vandige løsning som skal underkastes ekstraksjon, konsentrasjonen av metaller og det anlegg man har til disposisjon for utførelse av fremgangsmåten. Man foretrekker, spesielt når prosessen utføres kontinuerlig, å bringe sammen omtrent like store volummengder av organisk løsning og vandig løsning.

De betingelser, særlig pH, under hvilke det første og annet trinn i prosessen utføres, velges under hensyntagen til det metall eller de metaller som foreligger i den vandige løsning.

I alminnelighet er det ønskelig at andre metaller som måtte være til stede, ikke danner stabile komplekstorbindelser med oksimet under de valgte betingelser, slik at hovedsakelig bare det ønskede metall ekstraheres, fra den vandige løsning. Da dannelsen av kom-pleksforbindelsen kan medføre frigivelse av syre, kan det være nødvendig å tilsette eksempelvis alkali under prosessens utførelse for opprettholdelse av pH-verdien innenfor detønskede område i hvilket metallkomplekset er stabilt, men man foretrekker vanligvis å unngå dette, særlig når prosessen utføres kontinuerlig. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig godt egnet til bruk i forbindelse med kobber, da dette metall danner et kompleks med o-hydroksyaryloksimer som er stabilt ved lave pH-verdier, og ved utførelse av fremgangsmåten ved en pH under 3 kan kobber ekstraheres hovedsakelig fritt for jern, kobolt og nikkel.

Som organiske løsningsmidler kan det anvendes hvilket som helst tilstrekkelig lettflytende organisk løsningsmiddel eller blanding av løsningsmidler som er ublandbare med vann, og som under de anvendte pH-betingelser er inerte overfor vann, overfor metallet og overfor oksimet, spesielt alifatiske, alicykliske og aromatiske hydrokarboner og blandinger av hvilke som helst av disse, særlig blandinger som ikke inneholder aromatiske hydrokarbon-bestanddeler eller bare lite derav, og halogenerte, særlig klorerte, hydrokarboner innbefattende, som løs-ningsmidler med høyere densitet enn vann, høy-halogenerte hydrokarboner så som perkloretylen, trikloretan, trikloretylen og kloroform.

Det tredje og det fjerde trinn i fremgangsmåten kan hensiktsmessig utføres ved at den metallholdige løsning av oksimet i det organiske løsningsmiddel, erholdt fra det annet trinn i prosessen, bringes sammen med en vandig løsning av en mineralsyre ved en passende temperatur, vanligvis romtemperatur, skjønt noe høyere temperaturer kari anvendes hvis dette finnes mer praktisk, og væskeblandingen omrøres eller forstyrres på annen måte slik at grenseflaten mellom vandig fase og løsningsmiddeltase økes, hvorved komplekset spaltes og metallet kan utvinnes, og deretter reduseres omrøringen eller lignende slik at den vandige fase og løsningsmiddeltasen skilles. Hensiktsmessige relative volummengder av vandig fase og organisk fase er de som konvensjonelt anvendes ved metallekstraksjonsprosesser, f.eks. 1:1. Fremgangsmåten kan utføres chargevis eller fortrinnsvis kontinuerlig.

Det strippede organiske sjikt, som inneholder regenerert oksim, alkylfenol og noe restkobber, kan anvendes på ny i prosessens første trinn. Det vandige sjikt inneholdende metallsalt kan be-handles på hvilken som helst konvensjonell måte, spesielt ved elektrolyse, for fremstilling av metallet.

Mineralsyren er fortrinnsvis svovelsyre, og styrken

kan hensiktsmessig være 100-250 g/l. Etter at en passende del av metallet er fjernet ved elektrolyse kan den gjenvunne vandige syre, som inneholder rester av metallsalt, anvendes på ny i prosessens tredje trinn.

Om det ønskes, kan andre ligander anvendes i . tillegg til oksimene, og andre forbindelser, så som kondisjonerings-midler, f.eks. langkjedede alifatiske alkoholer, f.eks. kapryl-

I

alkohol, isodekanol, tridecylalkohol eller 2-etylheksanol, kan også være til stede, hensiktsmessig i mengder på 0,5-10 vekt-%

av det organiske løsningsmiddel.

Tilsetning av anioniske overflateaktive stoffer, så

som organiske sulfonsyrer eller sure fosforsyreestere, er under-tiden ønskelig i den hensikt å øke hastigheten av kompleks-dannelsen og overføringen av metallverdier mellom den vandige fase og den organiske fase.

Blandinger av o-hydroksyaryloksimer og alkylfenoler, eksempelvis fremstilt ved blanding av bestanddelene på hvilken som helst hensiktsmessig måte, egnet til bruk ved utførelse av foreliggende fremgangsmåte når de er oppløst i organiske løs-ningsmidler som er ublandbare med vann, og løsninger av slike blandinger i organiske løsningsmidler som er ublandbare med vann, er også trekk ved oppfinnelsen. Slike løsninger kan ha passende styrke for anvendelse i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, eller de kan være mer konsentrerte, av hensyn til lagring eller trans-port, idet de da fortynnes før bruk.

De følgende eksempler, hvor alle deler og prosentan-givelser er på vektbasis med mindre annet er sagt, vil ytterligere belyse oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

20 deler av en løsning inneholdende 200 g/l 5-nonylsalicylaldoksim (fremstilt som beskrevet i belgisk patnet nr. 796 835) i "Escaid" 100 (et 80%'s alifatisk løsningsmiddel av kerosen-typen ble ved 20°C kraftig omrørt med 40 deler av en vandig løsning inneholdende 15 g/l kobber som kobbersulfat og tilstrekkelig svovelsyre til å bringe pH til 2,0. Etter 15 minutter ble omrøringen stanset, fasene ble gitt anledning til å skille seg, og løsningsmiddeltasen ble uttatt og kobberinnholdet bestemt ved analyse. 15 deler av løsningsmiddeltasen ble deretter i 15 minutter kraftig omrørt med 50 deler av en vandig strippeløsning inneholdende 30 g/l kobber som sulfat og 150 g/l svovelsyre. Fasene ble gitt anledning til å skille seg, og kobberinnholdet

i den organiske fase ble bestemt ved analyse.

Resultatene viste at løsningsmiddeltasen etter ekstraksjonstrinnet inneholdt 22,02 g/l kobber og etter strippingen 15,60 g/l kobber, hvilket viser en gjenvinning av kobber på 6,42

g pr. liter anvendt oksimløsning.

I

For å påvise den forbedring som erholdes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, gjentok man ovennevnte forsøk under anvendelse av en "Escaid"-løsning inneholdende også 100 g/l p-nonylfenol.

Etter ekstraksjon inneholdt løsningsmiddeltasen 21,10

g/l kobber og etter strippingen 10,99 g/l kobber, hvilket viser en gjenvinning av kobber på 10,11 g pr. liter oksimløsning, og en økning på 57% i mengden av kobber som gjenvinnes pr. liter oksimløsning.

EKSEMPEL 2

Fremgangsmåten i eksempel 1 ble gjentatt, idet man i ekstraksjonstrinnet anvendte 1 del av en "Escaid" 100-løsning inneholdende 50 g/l 5-nonylsalicylaldoksim og, når behørig, 50

g/l -nonylfenol og 2 deler av en vandig løsning med pH 2,0 inneholdende 3,0 g/l kobber, og i strippetrinnet 1 del av den metallholdige organiske fase og 1 del av den i eksempel 1 anvendte strippeløsning .

Resultatene var som følger:

I fravær av nonylfenol inneholdt løsningsmiddeltasen

5,34 g/l kobber etter ekstraksjonen og 3,40 g/l etter strippingen, hvilket viser 1,94 g/l gjenvunnet kobber.

I nærvær av nonylfenol var kobberinnholdet henholds-

vis 5,00 g/l og 2,26 g/l, hvilket viser en kobbergjenvinning på

2,74 g/l, som utgjør en økning på 41% i forhold til gjenvinningen i fravær av nonylfenol.

EKSEMPEL 3

Fremgangsmåten i eksempel 2 ble gjentatt, idet 5-nonyl-salicylaldoksimet ble erstattet med 64,4 g/l (en tilsvarende molar mengde) 5-nonyl-2-hydroksy-benzofenon-oksim (US-patent nr. 3 428 449).

Resultatene var som følger:

I fravær av nonylfenol inneholdt løsningsmiddeltasen 4,00 g/l kobber etter ekstraksjonen og 0,28 g/l etter strippingen, hvilket viser en kobbergjenvinning på 3,72 g/l.

I nærvær av nonylfenol var kobberinnholdet henholdsvis 3,52 g og 0,14 g pr. liter, hvilket viser en kobbergjenvinning

på 3,38 g/l, og dessuten viser at tilsetningen av nonylfenol i forbindelse med dette ketoksim har en ugunstig virkning.

i

EKSEMPEL 4

Fremgangsmåten i eksempel 2 ble gjentatt, idet 5-nonyl-salicylaldoksimet ble erstattet med 71 g/l (en tilsvarende molar mengde) 2-hydroksy-3-klor-5-nonylbenzofenon-oksim (US-patent nr. 3 655 347).

Resultatene var som følger:

I fravær av nonylfenol inneholdt løsningsmiddeltasen 4,80 g/l kobber etter ekstraksjonen og 4,04 g/l etter strippingen, hvilket viser en kobbergjenvinning på 0,76 g/l.

I nærvær av nonylfenol var kobberinnholdet henholdsvis 4,73 og 3,745 g/l, hvilket viser en kobbergjenvinning på 0,985 g/l.

2-hydroksy-3-klor-5-nonylbenzofenon-oksimet er et godt metallekstraksjonsmiddel (definert ovenfor), og disse resultater viser at tilsetningen av nonylfenol i forbindelse med dette ketoksim har en gunstig virkning, idet kobbergjenvinningen økes med 30% under de ovenfor angitte betingelser.

EKSEMPEL 5

Løsninger av "Escaid" 100 ble fremstilt inneholdende

50 g/l 5-nonylsalicylaldoksim og alkylfenol i mengder (ekvimolare) som angitt nedenfor. Hver løsning ble bragt i kontakt med en vandig kobbersulfatløsning inntil den hadde tatt opp 5,4 g/l kobber. 1 del av hver av de kobberholdige løsninger ble så kraftig omrørt med 0,25 del av den i eksempel 1 anvendte strippe-løsning inntil likevekt var oppnådd, og løsningsmiddeltasen ble deretter fraskilt og kobberinnholdet bestemt ved analyse.

Resultatene var som følger:

EKSEMPEL 6

En ekstraksjonsløsning ble fremstilt inneholdende 15 g 5-nonylsalicylaldoksim (fremstilt som beskrevet i belgisk patent nr. 796 835) og 45 g 4-nonylfenol pr. liter i "Escaid" 100 (et 80%'s alifatisk løsningsmiddel av kerosen-typen). 30 volumdeler av denne løsning ble under kraftig omrøring i 15 minutter ved 25°C bragt i kontakt med 60 deler av en vandig løsning inneholdende 1,0 g/l kobber som sulfat ved pH 2,0, hvorved en likevektsfordeling av kobberet mellom de to faser ble oppnådd. Fasene ble gitt anledning til å skille seg, og kobberinnholdet i den organiske fase ble bestemt ved.analyse.

En del av den kobberholdige løsningsmiddeltase ble deretter "strippet" ved kraftig omrøring med et like stort volum av en vandig løsning inneholdende 150 g/l svovelsyre og 30 g/l kobber som sulfat; en slik løsning er av samme art som den brukte elektrolytt fra en elektrolytisk prosess for utvinning av kobber. Fasene ble gitt anledning til å skille seg, og kobberinnholdet i den organiske fase ble bestemt ved analyse.

Løsningsmiddeltasen inneholdt etter ekstraksjonen 1,49 g/l kobber og etter strippingen 0,42 g/l kobber, hvilket viser en kobbergjenvinning på 1,07 g pr. liter oksim/nonylfenol-ekstrak-sjonsløsning.

For påvisning av den forbedring som oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ble det ovenfor beskrevne forsøk gjentatt under anvendelse av en "Escaid" 100-løsning inneholdende 15 g/l 5-nonylsalicylaldoksim, men ikke nonylfenol. Under disse betingelser ble løsningsmiddeltasen funnet å inneholde 1,58 g/l kobber etter ekstraksjonstrinnet og 0,78 g/l kobber etter strippetrinnet, hvilket gir en kobberutvinning på bare 0,80 g pr. liter oksimløsning.

EKSEMPEL 7

Forskjellige volumforhold av en ekstraksjonsløsning inneholdende 15 g/l 5-nonylsalicylaldoksim og 45 g/l 4-nonylfenol i "Escaid" 100, og en vandig løsning inneholdende 1,0 g/l kobber som sulfat med pH 2,0 ble omsatt til likevekt under kraftig om-røring i 15 minutter ved 25°C. Fasene fikk skille seg, og kobberinnholdet ble bestemt i hver av fasene. Resultatene var som følger:

E KSEMPEL 8

En ekstraksjonsløsning fremstilt som i eksempel 7 ble bragt i kontakt med en vandig kobberløsning inntil innholdet av kobber var 1,77 g/l. Porsjoner av denne kobberholdige løsning ble så, ved varierende volumforhold, rystet kraftig med en vandig strippeløsning inneholdende 150 g/l svovelsyre og 3 0 g/l kobber som sulfat, slik at likevekt ble oppnådd. Fasene ble gitt anledning til å skille seg, og kobberinnholdet ble bestemt i begge faser. Resultatene var som følger:

EKSEMPEL 9

En volumdel av en "Escaid" 100-løsning inneholdende

50 g/l 5-nonylsalicylaldoksim og 50 g/l p-kresol ble kraftig om-rørt med 2 deler av en vandig løsning inneholdende 3,0 g/l kobber som sulfat ved pH 2,0. Etter 15 minutter ble omrøringen stanset, de to faser ble gitt anledning til å skille seg, og den organiske fase ble tatt ut og kobberinnholdet bestemt.

En del av den kobberholdige organiske fase fra oven-stående forsøk ble så bragt i kontakt med 2 volumdeler av en van dig strippeløsning inneholdende 150 g/l svovelsyre og 30 g/l kobber som sulfat. Etter 15 minutter ble omrøringen stanset, fasene fikk skille seg^og også her ble kobberinnholdet i den organiske fase bestemt véd analyse.

Kobberinnholdet i den anrikede og den strippede organiske løsning var henholdsvis 5,29 og 2,34 g/l, hvilket viser en kobberoverføring ved hjelp av reagenset på 2,95 g/l. I fravær

o

av p-kresol inneholdt den anrikede løsningsmiddeltase 5,34 g/l kobber og etter strippingen 3,40 g/l, hvilket viser en kobber-overf øring på bare 1,94 g/l. Tilsetning av p-kresol medførte en forbedring i kobberoverføringen på 52%.

EKSEMPEL 10

Fremgangsmåten ifølge eksempel 9 ble gjentatt, idet p-kresol ble erstattet med 2-cyano-4-nonylfenol. Resultatene var som følger:

Dette er en forbedring i mengde kobber som overføres, på 43% sammenlignet med det tilfelle hvor fenolforbindelsen ikke tilsettes.

EKSEMPEL 11

Fremgangsmåten ifølge eksempel 2 ble gjentatt, men 5-nonylsalicylaldoksim ble erstattet med 5-heptylsalicylaldoksim. Resultatene var som følger:

5,55 g/l kobber etter ekstraksjonstrinnet, og

3,80 g/l etter strippetrinnet, hvilket viser en gjenvinning på 1,75 g/l kobber.

I nærvær av nonylfenol inneholdt løsningsmiddeltasen 5,27 g/l kobber etter ekstraksjonen og

2,64 g/l kobber etter strippingen, hvilket viser en kobbergjenvinning på

2,63 g/l, hvilket er en økning på 50% i forhold til gjenvinningen i fravær av nonylfenol.

Claims

1. Fremgangsmåte til å ekstrahere metallverdier fra vandige løsninger av metallsalter, karakterisert ved at den vandige løsning bringes i kontakt med en løsning i et med vann ublandbart organisk oppløsningsmiddel av ett eller flere o-hydroksyaryloksimer som inneholder minst 3 alifatiske eller alicykliske karbonatomer, og som er gode metallekstraksjonsmidler> og en eller flere alkylfenoler som eventuelt inneholder et kloratom eller en cyanogruppe, og den vandige fase skilles fra den organiske fase som inneholder metall i form av et kompleks med o-hydroksyaryloksimet, og den organiske fase bringes i kontakt med en vandig mineralsyre og den organiske fase skilles fra den vandige fase inneholdende metall i form av et salt av mineralsyren.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at alkylfenoler inneholder 3-15 alkylkarbonatomer og eventuelt et kloratom.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at o-hydroksyaryloksimet inneholder en elektron-opptagende substituent i 3-stillingen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den elektron-opptagende substituent er et halogenatom.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved åt o-hydroksyaryloksimet er et alkylsalicylaldoksim som inneholder minst 5 alkylkarbonatomer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at alkylsalicylaldoksimet er en-blanding av 5-nonylsalicylaldoksimer eller en blanding av 5-heptylsalicylaldoksimer.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at alkylfenolen inneholder 4-12 alkylkarbonatomer.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at alkylfenolen er en blanding av p-nonylfenoler.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det med vann ublandbare organiske opplø sningsmiddel inneholder 5-200 g o-hydroksyaryloksim pr. liter.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at det med vann ublandbare orga niske oppløsningsmiddel inneholder alkylfenol i mengder på 0,1-20 ganger vekten av o-hydroksyaryloksim.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det med vann ublandbare organiske oppløsningsmiddel inneholder 5-20 g o-hydroksyaryloksim pr. liter og alkylfenol i mengder på 2-20 ganger vekten av o-hydroksyaryloksim.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8>karakterisert ved at det med vann ublandbare orga-, niske oppløsningsmiddel inneholder 20-200 g o-hydroksyarylketoksim pr. liter og alkylfenol i mengder på 0,1-3 ganger vekten av o-hydroksyaryloksim.

13. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at metallet er kobber.

14. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det med vann ublandbare organiske oppløsningsmiddel er et hydrokarbon.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved hydrokarbonet inneholder lite eller intet aromatisk hydrokarbon .

16. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at det med vann ublandbare organiske oppløsningsmiddel er et halogenert hydrokarbon.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at det halogenerte hydrokarbon er et klorert hydrokarbon.

18. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav,, karakterisert ved at den vandige mineralsyre er vandig svovelsyre.

19. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det med vann ublandbare organiske oppløsningsmiddel som gjenvinnes i det fjerde trinn resirkuleres for anvendelse i det første trinn.

20. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den vandige fase som gjenvinnes i det fjerde trinn, elektrolyseres for utvinning av metall og resirkuleres for anvendelse i det tredje trinn.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1 som spesielt beskrevet i det foregående.

22. Stoffkomposisjoner omfattende en blanding av o-hydroksy aryloksimer som er gode metallekstraksjonsmidler, og 0,1-30 ganger vekten derav av en alkylfenol som inneholder minst 3 alkyl-karbona tomer .

23. Stoffkomposisjoner som angitt i krav 22 oppløst i organiske oppløsningsmidler som er ublandbare med vann.