NO762515L - Fremgangsm}te ved massekoking. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår fremstilling av papirmasse, hvorved celluloseholdig materiale behandles i en koke-

væske. Avluten fra oppslutningsprosessen vil inneholde hydrogensulfid og i henhold til oppfinnelsen kan man redusere utslippet av hydrogensulfid.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en oppslutningsprosess hvorved celluloseholdig materiale behandles med kokelut, under dannelse av en avlut som inneholder opp-sluttet masse, papirmassen skilles fra avluten, avluten oppvarmes under dannelse av en avgass som inneholder hydrogensulfid, avgassen behandles ved at hydrogensulfidet omdannes til en forbindelse som utgjør en bestanddel i kokeluten, og den forbindelsen som hydrogensulfidet omdannes til settes til kokeluten, (kokevæsken).

Oppfinnelsen kan anvendes på en slik måte at andre verdifulle bestanddeler i avluten gjenvinnes .

Som eksempel beskrives en utførelse av oppfinnelsen

i forbindelse med vedlagte tegninger, hvor :

Fig. 1 illustrerer apparaturen for behandling av

avlut fra oppslutningsprosessen,

fig. 2 viser et snitt med delvis bortskårne partier gjennom en reaktor med fluidisert sjikt, som inngår i apparaturen vist på fig. 1, og

fig. 3 viser et flertrinns absorpsjonssystem og

dets anvendelse i apparaturen som vist på fig. 1.

Apparaturen som er illustrert på fig. 1 og 2 brukes for behandling av avluten, også kalt svartlut, som er et resultat av behandlingen av treflisen for fremstilling av papirmasse, (masse). Ved en kjent behandlingsform innmates treflis i en koker (ikke vist) og oppsluttes av kokevæsken.

Denne kokevæsken er rik på svovelholdige forbindelser som danner papirmassen ved delignifisering (ligninutløsning)

fra treflisen. Kokevæsken inneholder opprinnelig NaOH,

Na2S, Na2C03, Na2SC>4, Na2SC>3og Na2S2C>3 og opptar organiske bestanddeler fra treflisen i kokeren. Innholdet i kokeren overføres til en' avblåsningstank (ikke vist) hvor gass-formige produkter blåses ut til en kjøler (ikke vist). Massen og brukt kokelut føres til en massevasker (ikke vist) hvor de kjemiske stoffer vaskes ut fra massen. Denne operasjon foregår vanligvis i en roterende flertrinnstrommelvasker hvor massestrømmen går motstrøms til vaskevannet. Massen og vaskeluten blir her skilt fra hverandre og massen går videre for ytterligere behandling til papir og andre produkter. Vaskeluten som hovedsakelig er en fortynnet oppløsning av brukt kokevæske inneholdende organiske rester fra treflisen føres videre for kjemisk gjenvinning. På grunn av vaskel.utens

farge betegnes den ofte "svartlut", og behandlingen av svartluten vil nå beskrives .

Svartluten innføres i et konsentreringssystem i

form av en flertrinns avdamper 10. Et slikt system er kjent

og kan ha opptil fem eller seks trinn, og hensikten er ut

fra den opprinnelige svartlut å oppnå et.konsentrat som inneholder ca. 50 - 55 vekt-% faste stoffer. Man påsetter vakuum på inndamperen, driver av vannet ved motstrømsinnføring av damp gjennom rør> som derved gir et konsentrat. Et ytterligere konsentreringstrinn kan innføres men"antas ikke nød-vendig. I den apparatur som skal beskrives, konsentreres svartluten til 40-70 vekt-% tørrstoff, men man kan oppnå bedre prisøkonomi hvis tørrstoffinnholdet ikke er under 50 %. Apparatet kan også drives med faste stoffer i helt tørr form, inneholdende organiske stoffer fra treet og natriumsalter av brukt kokelut, hvis stoffene finnes i denne form. Det fore-trekkes imidlertid at svartluten konsentreres til 50-60 vekt-% tørrstoff.

Svartlutstrømmen 12 som kommer fra konsentrerings-systemet 10 mates inn i den fluidiserte reaktor 16 til forgassing. Na2SC>4som en saltkake kan innføres i strømmen 12,

i en blandetank som ikke er vist, for å øke konsentrasjonen

av strømmen og gi ytterligere gjenvinningseffekt. Reaktoren 16 med fluidisert sjikt er vist detaljert på fig. 2 og den forgassirig som oppnås i reaktoren fører til at innholdet av organiske stoffer i den inngående svartlutstrømmen 12 av-drives i gassformet tilstand, slik at uorganiske bestand-

deler i strømmen 12 blir tilbake i fast form.

Reaktoren 16 med fluidisert sjikt består hovedsakelig av et hus 17 med ildfast foring (ikke vist) inneholdende et sjikt av materiale 18 båret på en plate 28 med hull 29. Sjiktet 18 kan bestå av inerte stoffer eller uorganiske kjemiske stoffer, som er nødvendige for opps!utnings-prosessen. Således kan sjiktet 18 bestå av natriumkarbo-

nat Na2C03, natriumsulfid Na2S, natriumsulfat Na2S04og varme forkullingsrester. Svartlutstrømmen 12 innføres i nedre del 20 av sjiktet 18 gjennom dyser som er anordnet langs omkret-sen av reaktoren 16. Dysene 22 er forbundet med en innførings-ring 24 som går omkring huset 17. Dysene 22 er anordnet slik at de fordeler svartluten jevnt over hele tverrsnittet i nedre del 20 i sjiktet 18, og dråpene som presses ut av dysene har en størrelse på 500-1000 mikron.

Strømmen 53 av luft og gass kommer inn i rommet

26 under bæreplaten 28 i reaktoren 16 og går oppover gjennom hullene 29. Det er ønskelig å redusere luftmengden som brukes til forgassingen, slik at man innskrenker dannelsen av C02

som innvirker uheldig på absorpsjon av H2S. Av dénne grunn er det en fordel å regulere luftinnholdet i strømmen 5 3 til 1 - 2 kg tørr luft pr. kg tørrstoffer i strømmen 12.. "' Luften kan forvarmes og den foreslåtte temperatur på 300-600°C. Strøm-men 53 virker som fluidiseringsgass for sjiktet 18 og innfører den nødvendige varmenergi til forgassingen, varmen kommer fra forbrenningen av brennstofftilførselen 14 i en vanlig brenner.

Stigehastigheten for den oppadgående strømmen 5 3 gjennom sjiktet 18 avpasses slik at man får en gasshastighet på 0,3 - 3 m/sek. avhengig av dråpenstøarrteisen gjennom dysene 22. Sjikthøyden er tilstrekkelig til å gi nødvendig oppholdstid for dråpene som brukes til forgassing av organisk materiale i sjiktet 18, og muliggjøre reduksjon av de svovelholdige forbindelser, som natriumsulfat Na2S04, til natriumsulfid Na2S.

/

Den egnede oppholdstid for dråpene anslås til 30 minutter pr. 30 cm sjikthøyde. Oppholdstiden kan variere avhengig av konsentrasjonen av strømmen 12 og mengden av strømmen 53

i forhold til strømmen 12.

Når svartlutstrømmen 12 er avlut fra sulfatpro-sessen kjøres det fluidiserte sjiktet 18 ved en temperatur mellom 700 - 760°C, siden det laveste smeltepunkt for natrium-saltet som dannes ved prosessen er ca. 760°C. ITvis man be-nytter høyere temperatur, kan det dannes en smeltefase og den tilhørende damp vil gi opphav til natriumrøykdannelse.

Hvis den fluidiserte reaktor 16 opereres under overtrykk, vil man oppnå øket kapasitet, men tilpasninger til systemet vvil være nødvendig i slike tilfelle.

Mens den organiske del av strømmen 12 forgasses

■i sjiktet 18, vil den uorganiske del bli tilbake i fast form som partikler. Disse partikler kan typisk bestå av natriumkarbonat Na^O^ i en mengde på ca. 90 vekt-%, natriumsulfid Na,>S 9 %, natriumsulfat Na2S04 under 1 %, og uforbrent kull

i en mengde på under 1 %. Disse stoffer brukes som fluidisert sjikt 18. Overskudd av partikler som ville øke sjikt-volumet 18 for sterk fjernes i strømmen 33 og føres til oppløsningstanken 114 for en behandling som skal beskrives nærmere senere. I tillegg til partikkelformet materiale foreligger materialer som agglomerat, som fjernes ved skrape-organer eller lignende (ikke vist), og finstoffer som føres over i strømmen 32 og skilles fra i syklonen 36. Agglomerater kan inneholde i det vesentlige uforbrent kull cg alt eller en del resirkuleres derfor til føringsvæsken 12, og den resirkulerte del knuses i knuseapparat (ikke vist), før den innføres i strømmen 12. Eventuelle usirkulerte rester går med strømmen 33 til tanken 114.

Gassene som går ut fra sjiktet 18 stiger opp i

det frie rom 19 i reaktoren 16 oversjiktet 18 og ut gjennom avløpsåpningen 30. Avløpsstrømmen 32 antas å ha følgende omtrentlige sammensetning på volumbasis etter reaksjonen i reaktoren 16 : CO - 9%; C02- 11%' H20 - 23%, H2- 21%,

N2- 35%cgTH2S - 0,2 - 0,8%. Strømmenn 32 vil også inneholde finstoffer som er tatt opp fra sjiktet 18. Ved en modifikasjon av det som er vist på fig. 2, kan øvre del av huset 17 ha større tverrsnitt i forhold til den del som inneholder sjiktet 18, slik at man reduserer den oppadstigende gasshastighet til under transporthastigheten for finstoffer, hvorved en del av de medrevne faste stoffer faller ut. Tem-peraturen i strømmen 32 vil være noe under 760°C. Avløps-gassen 32 føres til et gassrenseanlegg 36 i form av en tørr-syklon. En flertrinnsyklon eller høyeffektsyklon kan fore-trekkes, men en slik renseeffekt vil kunne ligge utenfor prosessens behov. Partikler som oppsamles i og avgis fra gassrenseren 36 kan behandles videre sammen med annet materiale, som strømmer i kretsen 33. Den kombinerte strømmen 34 føres til oppløsningstanken 114.

Gassene som er befridd for partikkelformede bestanddeler i gass-separatoren 36 går ut fra apparatet 36 som ' gass-strømmen 38. Varmeinnholdet i strømmen 38 er temmelig stort og en del av denne varmen kan gjenvinnes i en varme-veksler eller en vanlig dampgenerator 40. I kokeren 40 blir en del av varmen i gass-strømmen 38 indirekte overført til en væskefase 42 som avgir en dampfase 44. Denne gjenvundne varmeverdi kan brukes på andre steder i oppslutningsprosessen eller i anlegget. P<å grunn av eliminering av natriumrøyk,

vil varmeoverførings-overflåtene i anlegget 40 i mindre grad kreve ettersyn, på grunn av kondensasjon av røyk på flatene. Gasstemperaturen i gassen fra varmegjevinningsanlegget,. strømmen 46, er etter anlegget 40 i området 200-370°C og vil således fremdeles kunne ha et stort varmeinnhold. Ytterligere varmegjenvinning skjer i luftvarmeren 48 hvor atmosfæreluft 50 kan oppvarmes til 150 - 315°C. Slik varmluft føres ut som strømmen 52 og kan benyttes som strømmen 5 3 som innføres i reaktoren 16. Varmevekslerprosessen i luftvarmeren 4 8 er igjen fortrinnsvis indirekte. Fortrinnsvis brukes atmosfære-luften til å avkjøle avløpsgassen 46 til en temperatur på

180 - 205°C. Denne avkjølte gass-strømmen angitt ved strømmen 56 på tegningene, er nå klar for bruk til en absorpsjonsprosess i apparaturen 58, som skal beskrives nøyere i det følgende. Hensikten med denne absorpsjonsprosess er imidlertid

fjerning av hydrogensulfidgass, H2S, fra strømmen 56. Som angitt ved ovenstående avløpsgassanalyse, antar man at hydrogensulfid kan foreligge i en mengde på opptil 1 volum-%. Tap av svovelholdige forbindeler til atmosfæren er uønsket både fra standpunktet kjemisk gjenvinning, og fra luftforurens-ningsstandpunkt. Den rensede gassen, vil sannsynligvis ha følgende omtrentlige sammensetning på volumbasis : CO - 9%, C02- 10%, H20 -25%, H2-21 %, N2- 35% og H2'S 0,02 - 0,06%.'forlater absorpsjonssystemet 58 som gass-strømmen 60 og føres for ytterligere behandling til kjøleren 68, hvor. strømmen 60 avkjøles fra en temperatur i området 60 - 77°C og ned til ca. 38°C, ved hjelp av indirekte varmeoverføring. En kald-vannsstrøm.70 tjener som kjølemedium og kjøleprosessen gir en strøm 72 av varmt vann og en kondénsatstrøm 74. Den av-kjølte gassen forlater kjøleren 68 som en strøm 76 og vil ha vesentlig redusert fuktighetsinnhold i forhold til strømmen 60. Strømmen 76 innføres i kokeren 78, hvor bestanddelene i strømmen 76 vil oksydere ved forbrenning av brennstoff 80

med luft 82 - C© til C02, H2til H20 og H2S til S02. For gjenvinning av varme i kokeren, tilføres en strøm av vann 84 til kokeren og etter oppvarming forlater denne kokeren som strømmen 86. Gassen i strømmen 88 føres deretter til pipe.

I oppløsningstanken 114 , blir faste stoffer opp-løst i en vandig oppløsning sammen med erstatningskjemikalier 110 og erstatningsvann 111, idet tanken får tilførsel av uorganiske faste stoffer gjennom strømmen 34. Oppløsningen går som strømmen 116 i form av grønnlut til klaringstanken 118. Eventuelle kullrester og uoppløselig treaske 122 skilles ut i klaringstanken til en klaringsstrøm 120 som går inn i lagertanken 124, hvorfra man om nødvendig tapper strømmen 126, som bidrar til dannelse av absorpsjonsmediet 62.

Gass-strømmen 56 og væskestrømmen 62 føres til absorpsjonssystemet 58 og de to faser blandes omhyggelig i systemet 58, slik at det foregår en masseoverføringsprosess.

En vaske-gass-strøm 60 går ut fra absorpsjonssystemet 58 og

det brukte absorps jonsmedium, soidi hovedsakelig har absorbert Na2C03, Na2S°9NaHS, forlater .?JabSorps jonssystemet som strømmen 66, hvorav en del, 66A, føres til lagringstanken 124.

Væsken fra tanken 67, i form av strømmen 67A, føres til lutingstanken 90 hvor lesket kalk 92 tilsettes for fremstilling av hvitlut CaC03- Hyoltluten inneholder NaOH,

Na2S og Na2C03, hvor en del av Na2CC>3 er omdannet til NaOH, som ''har overført en del av NaHS til Na2S. Strømmen 9 4

som går fra lutingstanken 90 føres til et trommelfilter 96 hvori en oppløsning som forlater trommelen som strømmen 98 filtreres fri for CaC03 . En del av strømmen 98 går som strømmen 100A til lagringstanken 67 for kontroll av lukt,

og en del som strømmen 100B til tanken 124, hvor den slås sammen med NaHS for fremstilling av mere Na2S. Den gjen-værende del av strømmen 9 8 tas hånd om utenfor den apparatur som er vist på figurene- Oppslemmingen som blir skilt ut i trommelfilteret 96 opptas som strømmen 102 til et annet trommelfilter 104, hvor CaC03 vaskes med vann 106. Utgående væskefase 10 8 er en vaskelut og kan brukes pånytt i prosessen idet den delvis føres som strømmen 108A til oppløsningstanken 114 og delvis som strømmen 108B til lagertanken 124. Oppslemmingen 112, returneres til en ovn (ikke vist) hvor kalk-stein CaO regenereres for bruk i lutingsanlegget 90.

Absorpsjonssystemet som skjematisk er vist ved 58 består av et flertrinns arrangement, med en sone hvor væske-fasen kommer i kontakt med en gassfase inneholdende H2S, med det resultat at H2S masseoverføres fra gassen til væske-fasen. Fig. 3 viser et totrinns absorpsjonssystem og til-svarende væskekretsløp, men man vil forstå at det kan brukes flere enn to kontakttrinn, og annet' vanlig masseoverførings-utstyr, f.eks. et fylt vasketårn eller platetårn eller sykrløn-vasker. I mange absorpsjonsapparater er strømningsretningen for absorpsjonsmediet motstrøm til gass-strømmen, i neden-stående apparatur kan strømmen være enten medstrøm eller mot-strøm.

Som vist på fig. 3 går gass-strømmen 56 først inn iabsorpsjonstrinnet 58A, hvor gass-strømmen akselereres og blandes omhyggelig med væske i strømmen 62A. I trinnet 58A blir væsken fra strømmen 62A brutt opp i dråper enten ved først å danne en væskefilm som brytes opp av strømmen 56, eller ved innpumping gjennom dyser (ikke vist). Strømmen 56 av-kjøles og opptar væskedråper som skilles fra gass-strømmen i

apparatet 58B .

Separasjonsapparatet 58B anvender en syklonvirk-ning, eller en gassbane med ledeskovler, for å fjerne dråpene fra gassen. Den oppsamlede væske forlater separatoren 58B som strømmen 65 i fig. 3. Gassen går ut fra separatoren 58B som strømmen 56A og føres til det andre absorpsjonstrinnet 58C som er identisk med 58A. Absorpsjonsmediet 62 føres i kontakt med ytterligere H2S som absorberes. Våtgassen går til utskillingsapparatet 58D, som er av samme type som 58B. Den utskilte væsken forlater separasjonsanlegget 58D som strømmen 64. Bruk av en våtsyklon eller syklonvasker istedet for separatoren 58B vil gi omtrent samme resultater som ovenstående system.

Selv om utstyret i trinnene 58A og 58C er i det vesentlige identisk, vil hvert trinn operere noe forskjellig ved at det andre trinn 58C vil antas å fjerne H2S ved be-traktelig lavere konsentrasjon enn i absorpsjonstrinnet 58A. Av denne grunn vil trinnene opereres noe forskjellig, og hoved-forskjellen er de relative mengder av bestanddeler i absorb-sjonsmediene 62 og 62A.

Som angitt tidligere kan man anta at gass-strømmen 56 inneholder opptil 1 volum-% H'2S eller 10.000 ppm, og absorbsjonsvirkningen ved vasking av en slik gass>strøm med alkalisk grønnlut fra lagertanken 124 vil være så stor at H2S konsentrasjonen kan reduseres til ca. 1000 ppm (0,1 %).

Absorpsjon av H2S fra så lave konsentrasjoner som

i strømmen 56A kan by på problemer, når det foreligger C02. Det er imidlertid foreslått i U.S. patent nr. 3.471.249 at hvis det opprettholdes kritiske forhold mellom visse bestanddeler i absorbsjonsmediet og H2S i gassen kan man oppnå guns-tige resultater. Ovenstående patent foreslår at absorbsjons^-mediet skal inneholde natriumsulfid Na2S, en del. natriumhydrosulfid NaHS og natriumkarbonat Na2C03, og at strømningsfor-holdet mellom absorbsjonsmedium og H2S-holdig gass bør være i området 6-10 på vektbasis, og Na2S bør foreligge i slike mengder at vektforholdet Na2S. /H2S er lik 35. eller mer.

Patentet foreslår også at Na^O^ -mengden bør reguleres slik at vektforholdet Na2C03/H2S er lik 30 eller mer, og at den molare konsentrasjon av Na2S er over 0,1 i forhold til den molare konsentrasjon av natriumhydrosulfid NaHS. S\Like forhold kan opprettes i det minste delvis ved å tilblande forskjellige strømmer som inngår i gjenvinningsprosessen. For å opprettholde disse forhold, kan videre en del av erstat-ningskjemikaliene tilsettes absorbsjonsstrømmene i Som det foreslås i U.S. patent nr. 3.471.249 kan eventuelle nødvendige erstatningskjemikalier , som NaOH, Na2S eller Na2C03tilsettes på innløpssiden for resirkulasjonspumpen (ikke vist), men eventuelt kan en separat blandetank 130 innkobles hvorved bestanddelene tilføres for å opprettholde de kritiske forhold som er nevnt ovenfor, eller man kan benytte en opp-løsningstank 114 for dette formål. Det er også mulig å innføre Na2C03i systemet ved tilsetning til lutingsanlegget 90.

. Som vist på fig. 3 dannes absorbsjonsmediet 62A

ved å kombinere strømmen 65A og strømmen 126C, idet sist-nevnte er en kombinasjon av en del av3'strømmen 126 , 126B, og strømmen 64B under dannelse av strømmen 126C. Denne kombinasjon vil gi en delvis resirkulasjonsvirkning samt en mot-strømsvirkning, slik at de gjenvundne kjemikalier brukes effektivt. En del av det brukte absorbsjonsmedium 65,

som inneholder Na^O^,, Na2S°9NaHS vil returneres til lagertanken 67 og 124 via strømmen 66 som oppdeles i 66A og 66B . Blanding med hvitlut vil omdanne NaHS til Na2S.

Absorbsjonsmediet 62 føres etter å ha kontaktet gass-strømmen 56A, fra separatoren 58D som strømmen 64. En del av strømmen 64 resirkuleres som strømmen 63A, en del 64B slås sammen med strømmen '65A, og resten som går sammen med 66B, returneres til lagringstanken 124. Den resirkulerte strømmen 64A går sammen med strømmen 126A til strømmen 128.' Strømmen 128 går til blandetanken 130 som tilsettes andre kjemiske stoffer 132 for å oppnå de forhold som. foreslås i U.S. patent nr..3.471.249. Det vil være klart for fagfolk, at ved egnet bruk av automatiske eller manuelle innretninger, kan man forenkle blandingen av de forskjellige strømmer i varierende mengder for å opprettholde de egnede innbyrdes forhold i absorbs jonsmediet., 62 .

I apparaturen som er beskrevet er det vist to separate absorpsjonstrinn, men disse kan eventuelt kom-bineres i en enkelt apparatur, hvor de to.separasjonstrinn kan være separat anordnet eller ikke. Venturilignende kontakttrinn kan videre brukes for å gi større effekt til absorpsjonstrinnene.

Claims (12)

1. Oppslutningsprosess for cellulosemateriale som behandles med kokelut som gir en avlut inneholdende papirmasse, massen skilles' fra avluten, avluten oppvarmes under . dannelse av en avgass inneholdende hydrogensulfid, avgassen behandles slik at hydrogensulfidet omdannes til en forbindelse som er en bestanddel i kokeluten og den forbindelsen som hydrogensulfidet omdannes til settes til kokeluten.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at avgassen dannes av avluten ved oppvarming av denne i fluidisert sjikt med partikkelformet materiale ved en temperatur på ikke over 760°C.
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det fluidiserte sjiktet inneholder forbindelser som også finnes i kokeluten.
4. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at avluten sprøytes inn i paetikkel-materialet.
5. 5. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av kravene 2 ti14, karakterisert ved at avluten som massen er skilt fra konsentreres før oppvarming i det fluidiserte sjikt..
6. 6. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av kravene 2 til 5, karakterisert ved at avluten som tilføres det fluidiserte sjiktet inneholder minst 40 % tørrstoffer.
7. 7. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av kravene 2 til 6, karakterisert ved at hydrogensulfidet omdannes ved behandling med en oppløsning av faste stoffer som tappes av fra det partikkelformede fluidiserte sjikt.
8. 8. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at avgassen før behandling for omdannelse av hydrogensulfid føres gjennom en separator hvor faste stoffer skilles ut fra gassen.
9. 9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at hydrogensulfidet omdannes ved behandling med en oppløsning av faste stoffer, r.atskilt i separatoren.
10. 10. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at av-gassens temperatur før behandling for omsetning av hydrogen sulfidet ikke er over 205°C.
11. 11. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at avgassen behandles slik at hydrogensulfid fjernes i to trinn, idet avgassen føres gjennom et første absorbsjonstrinn hvor en del hydrogensulfid omdannes, og derpå gjennom et andre absorbsjonstrinn, hvor mer av hydrogensulfidet omdannes.
12. 12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at avgassen i hvert trinn føres ut som en akselererende strøm i i en absorbsjonsvæske.