NO752680L

NO752680L -

Info

Publication number: NO752680L
Application number: NO752680A
Authority: NO
Inventors: J Krenzer
Original assignee: Velsicol Chemical Corp
Priority date: 1974-08-05
Filing date: 1975-07-30
Publication date: 1976-02-06
Also published as: CH613702A5; KR800000505B1; SE426821B; SE7508783L; GB1500027A; AU8365575A; EG11730A; NZ178231A; IT1041134B; NL7509257A; FR2281364B1; DE2534993A1; ES439889A1; US4093443A; IL47867A0; FR2281364A1; AR220882A1; BR7504964A; YU201175A; SU826937A3

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder 1-tiadiazolyl-imidazolidinoner med herbicid aktivitet med den generelle formel I: hvor R er alkyl, alkenyl, halogenalkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl, alkylsulfinyl eller cykloalkyl med fra 3 til 7 karbonatomer eventuelt substituert med alkyl, alkoksy, halogen eller hydroksy, og R 2 er alkyl, alkenyl, halogenalkyl eller:

3 4 2

hvor R og R hver er hydrogen eller alkyl, forutsatt at R er alkyl bare når R"<*>" er cykloalkyl, og fremgangsmåte til fremstilling derav. ;I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er R"<*>" lavere alkyl, lavere alkenyl, lavere halogenalkyl, lavere alkoksy, lavere alkyltio, lavere alkylsulfonyl, lavere alkylsulfinyl eller cykloalkyl med fra 3 til 7 karbonatomer eventuelt substituert med lavere alkyl, lavere alkoksy, halogen eller hydroksy, og R 2er lavere alkyl, lavere alkenyl, lavere kloralkyl, lavere bromalkyl eller:

hvor R 3 og R 4 hver er hydrogen eller alkyl med opp til 3 karbonatomer.

Uttrykket lavere slik det anvendes her angir en lineær eller forgrenet karbonkjede med opp til seks karbonatomer.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan lett fremstilles ved å oppvarme en forbindelse med formelen:

5 12 hvor R er alkyl, og R og R er som foran definert, i et fortynnet, vandig, surt reagerende medium i en periode på fra ca. 10 til ca. 60 minutter. Temperaturer på fra ca. 70°C til til-bakeløpstemperatur for reaksjonsblandihgen kan anvendes. Reaksjonsmediet kan omfatte en fortynnet, vandig, uorganisk syre som f.eks. saltsyre med en konsentrasjon på fra ca. 0,5 til ca. 5 prosent. Når reaksjonen er ferdig, kan det ønskede produkt oppnås som bunnfall ved å avkjøle reaksjonsblandingen. Dette produkt kan brukes som sådant eller kan renses ytterligere ved hjelp av vanlige metoder som f.eks. omkrystallisasjon eller liknende.

Forbindelsene med formel II kan fremstilles ved å omsette en mol av en isocyanatdimer med formelen: hvor R"'" er som beskrevet foran, med ca. to mol av en dietylacetal med formelen:

hvor R 2 og R 5 er som foran beskrevet. Denne reaksjon kan gjennom-føres ved å oppvarme en blanding av isocyanatdimeren og acetalen i et inert•organisk reaksjonsmedium som f.eks. benzen ved til-bakeløpstemperaturen for reaksjonsblandingen. Oppvarming ved tilbakeløp kan fortsettes i en periode på.fra ca. 2 til ca. 30 minutter for å sikre fullførelse av reaksjonen. Deretter kan

det ønskede produkt oppnås ved inndampning av reaksjonsmediet og kari anvendes som sådant eller kan renses ytterligere ved standardtenikker innen fagområdet.

Isocyanatdimeren med formel III kan fremstilles ved å omsette en tiadiazol med formelen:

hvor R er som foran beskrevet, med fosgen. Denne reaksjon kan utføres ved å tilsette en oppslemming eller oppløsning av tiadiazolen i et egnet organisk løsningsmiddel som f.eks. etylacetat, til en mettet løsning av fosgen i et organisk løsnings-middel som f.eks. etylacetat. Den resulterende blanding kan omrøres ved omgivelsestemperatur i en periode på fra ca. 4 til ca. 24 timer. Reaksjonsblandingen kan så gjennomblåses med nitrogengass for å fjerne uomsatt fosgen. Det ønskede produkt kan så oppnås ved filtrering dersom det er dannet et bunnfall eller ved fordampning av det organiske løsningsmiddel dersom det er løselig deri. Dette produkt kan anvendes som sådant eller kan renses ytterligere om ønsket.

Eksempler på tiadiazoler med formel V som er brukbare for fremstilling av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er: 5-metyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-etyl-2-amino-1,3,4-tiadiazol, 5-propyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-allyl-2-amino-1,3,4-tiadiazol, 5-pent-3-enyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-klormetyl-2-amino-l, 3, 4-tiadiazol, 5-f3-kloretyl-2-amino-l ,3,4-tiadiazol, 5- -klorpropyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-triklormetyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-metoksy-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-etoksy-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-propoksy-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-butyliksy-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-heksyloksy-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-metyltio-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-etyltio-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-propyltio-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-metylsulfonyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-etylsulfonyl-2-amino-1,3,4-tiadiazol, 5-butylsulfonyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-heksylsulfonyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-metylsylfinyl-2-amino-. 1,3,4-tiadiazol, 5-etylsulfinyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-propylsulfinyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-butylsulfinyl-2-amino-1,3,4-tiadiazol, 5-trifluormetyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-t-butyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-cyklopropyl-2-amino-l,3,4- tiadiazol, 5-cyklobutyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-cyklopentyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-cykloheksyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-cykloheptyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-(2-metylcyklobutyl)-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-(3-metoksycyklopentyl)-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-(3-klorcykloheksyl)-2-araino-l,3,4-tiadiazol, 5-(l-metylcykloheksyl)-2-amino-l,3,4-tiadiazpl, 5-(4-hydroksycyklo-heksyl)-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-(4-klorcykloheksyl)-2-amino-1,3,4-tiadiazol, 5-(4-bromcykloheksyl)-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-(3-etylcykloheptyl)-2-amino-l,3,4-tiadiazol, 5-(3-propokscyklo-heksyl)-2-amino-l,3,4-tiadiazol og liknende.

Dietylacetalen med formel IV kan når den ikke er lett tilgjengelig, fremstilles ved å omsette et amin med formelen:

hvor R er som foran beskrevet, med dietylacetalen av -bromaldehyd. Denne reaksjon kan gjennomføres ved å kombinere fra 1 til JZ mol amin med formel IV med en molmengde av dietylacetalen av - bromaldehyd i omtrent ekvimolare forhold i et inert organisk reaksjonsmedium som f.eks. metanol. Reaksjonsblandingen kan oppvarmes under tilbakeløp i en periode på fra ca. 4 til ca. 8 timer. Deretter kan reaksjonsblandingen avkjøles til romstemperatur og

et alkalimetallhydroksyd eller -karbonat kan tilsettes i en mengde som er tilstrekkelig til å nøytralisere reaksjonsblandingen. Omrøring kan fortsettes ved romstemperatur i en periode på opp

til ca. 24 timer for å sikre fullførelse av reaksjonen. Deretter kan reaksjonsblandingen filtreres og filtratet destilleres under redusert trykk for å oppnå det ønskede produkt.

Eksempler på forbindelser med formel VI er: allylamin, propargylamin, 2-butenylamin, 3-butenylamin, 3-pentenylamin, 4-pentenylamin, 5-heksenylamin, l-metyl-2-propynyl-amin, 1,l-dimetyl-2-propynylamin, l-etyl-2-propynylamin, 1,1-dietyl-2-propynylamin, l-propyl-2-propynylamin, 1,1-dipropyl-2-propynylamin, 1-klorallylamin, 1-bromallylamin, 4-klor-2-butenylamin, 6-klor-4-heksenylamin og liknende.

Måten på hvilken forbindelser ifølge oppfinnelsen kan fremstilles er mere spesielt illustrert i følgende eksempler.

Eksempel 1.

Fremstilling av 5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2- yl- isocyanatdimer.

/ En mettet løsning av fosgen i etylacetat

(100 ml) ble tilsatt til et glassreaksjonskar utstyrt med. en mekanisk omrører. En oppslemming av 5-cyklopropyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol (6 gram) i etylacetat (100 ml) ble tilsatt til reaksjonskaret og den resulterende blanding ble omrørt i ca. 16 timer,

noe som resulterer i dannelsen av et bunnfall. Reaksjonsblandingen ble så gjennomblåst med nitrogengass for å fjerne uomsatt fosgen. Den rensede blanding ble filtrert for å oppnå det ønskede produkt 5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl-isocyanatdimer.

Eksempel 2.

Fremstilling av dimetylacetalen av 2-[l-metyl-3-(5-cykiopropyl- 1, 3, 4- tiadiazol- 2- yl) ureido] acetaldehyd.

En blanding av 5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl-isocyanatdimer (7 gram), dimetylacetalen av 2-metylamino-acetaldehyd (5 gram) og etylacetat (50 ml) ble tilsatt til et glassreaksjonskar utstyrt med en mekanisk omrører og en tilbake-løpskjøler. Reaksjonsblandingen oppvarmes ved tilbakeløp i ca. 2 timer. Deretter fordampes løsningsmidlet under redusert trykk slik at det ønskede produkt, 2-[l-metyl-3-(5-cyklopropyl-l,3,4-. tiadiazol-2-yl)ureido]acetaldehyd-dimetylacetal, oppnås som en olje.

Eksempel 3.

Fremstilling av 1-(5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3- metyl- 5- hydroksy- l, 3- imidazolidin- 2- on .

2-[l-metyl-3-(5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)ureido]acetaldehyd-dimetylacetal oppnådd fra eksempel 2,

vann (400 ml) og saltsyre (4 ml) tilsettes til et glassreaksjonskar utstyrt med en mekanisk omrører, et termometer og en tilbake-løpskjøler. Reaksjonsblandingen oppvarmes under tilbakeløp i ca. 15 minutter. Reaksjonsblandingen filtreres så mens den er varm og filtratet kjøles slik.at det dannes et bunnfall. Bunnfallet oppsamles ved filtrering, tørkes og omkrystalliseres fra etylacetat slik at det ønskede produkt, 1-(5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)metyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on med smeltepunkt på 178 til 179°C, oppnås.

Eksempel 4.

Fremstilling av 2- allylaminoacetaldehyd- dietylacetal.

Allylamin (60 gram), 2-bromacetaldehyd-dietylacetal (90 gram) og metanol (100 ml) ble tilsatt til et glassreaksjonskar utstyrt med en mekanisk omrører, et termometer og en tilbakeløpskjøler. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet under tilbakeløp med omrøring i ca. 6 timer. Deretter ble reaksjonsblandingen avkjølt til romstemperatur og natriumhydroksyd (20 gram) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble så omrørt i ytterligere ca. 16 timer. Blandingen ble så filtrert og filtratet ble destillert slik at det ønskede produkt, 2-allylaminoacetaldehyd-dietylacetal med kokepunkt på 69°C ved 4,0 mm Hg-trykk, ble oppnådd.

Eksempel 5.

Fremstilling av 5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl-isocyanatdimer.

En mettet løsning av fosgen i etylacetat

(100 ml) ble tilsatt til et glassreaksjonskar utstyrt med en mekanisk omrører. En oppslemming av 5-t-butyl-2-amino-l,3,4-tiadiazol (10 gram) i etylacetat (300 ml) ble tilsatt til reaksjonskaret og den resulterende blanding ble omrørt i ca. 16 timer hvorved det ble dannet et bunnfall. Reaksjonsblandingen ble så gjennomblåst med nitrogengass for å fjerne uomsatt fosgen. Den rensede blandingen ble filtrert hvorved det ønskede produkt, 5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl-isocyanatdimer, ble oppnådd som et fast stoff med smeltepunkt på 261 til 263°C.

Eksempel 6.

Fremstilling av 2-[l-allyl-3-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2- yl) ureido!- acetaldehyd- dietylacetal.

En blanding av 5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl-isocyanatdimer (8,7 gram), 2-allylaminoacetaldehyd-dietylacetal (8,0 gram) og benzen (50 ml) ble tilsatt til et glassreaksjonskar utstyrt med en mekanisk omrører og et termometer. Reaksjonsblandingen ble så oppvarmet under omrøring inntil reaktantene var oppløst. Deretter ble reaksjonsblandingen befridd for benzen slik at det ble oppnådd en olje. Denne olje ble oppløst i en eter-pentan-blanding og ble behandlet med diatoméjord og filtrert. Filtratet ble så befridd for løsningsmiddel slik at det ønskede produkt, 2-[l-allyl-3-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)ureido] acetaldehyd-dietylacetal, ble oppnådd som en mørkerød olje.

Eksempel 7.

Fremstilling av 1-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-allyl- 5- hydroksy- l, 3- imidazolidin- 2- on.

2-[l-allyl-3-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl) ureido]acetaldehyd-dietylacetal fremstilt i eksempel 3, konsen-trert saltsyre (10 ml) og vann (800 ml) ble tilsatt til et glassreaksjonskar utstyrt med en mekanisk omrører, et termometer og en tilbakeløpskjøler. Reaksjonsvlandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i ca. 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble filtrert mens den var varm og filtratet ble så avkjølt, hvorved det ble dannet et bunnfall. Bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering, tørket og omkrystallisert fra en etylacetat-heksan-blanding slik at det ønskede produkt, 1-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on med et smeltepunkt på

106 til 107°C, ble oppnådd.

Eksempel 8.

Fremstilling av 5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl- isocyanatdimer.

En mettet løsning av fosgen i etylacetat

(100 ml) ble tilsatt til et glassreaksjonskar utstyrt med en mekanisk omrører. En oppslemming av 5-trifluormetyl-2-amino-l,3, 4-tiadiazol (45 gram) i etylacetat (300 ml) ble tilsatt til reaksjonskaret og den resulterende blanding ble omrørt i ca. 16 timer, hvorved det ble oppnådd et bunnfall. Reaksjonsblandingen ble så gjennomblåst med nitrogengass for å fjerne uomsatt fosgen. Den rensede blanding ble filtrert og det ble oppnådd 48 gram av et hvitt, fast stoff. Dette faste stoff ble omkrystallisert fra dimetylformamid slik at det ønskede produkt, 5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl-isocyanatdimer, ble oppnådd.

Eksempel 9.

Fremstilling av 2-[l-allyl-3-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol- 2- yl)- ureido] acetaldehyd- dietylacetal.

En blanding av 5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl-isocyanatdimer (9,0 gram), 2-allylaminoacetaldehyd-dietylacetal (8,0 gram) og benzen (30 ml) ble tilsatt til et glass-reaks jonskar utstyrt med en mekanisk omrører og et termometer. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet med omrøring inntil reaktantene var oppløst. Deretter ble benzen fjernet fra reaksjonsblandingen slik at det fremkom en olje. Denne olje ble oppløst i en eter-pentan-blanding og ble behandlet med diatoméjord og filtrert. Løsningsmiddel ble så fjernet fra filtratet og det ønskede

produkt, 2-[l-allyl-3-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-ureido]acetaldehyd-dietylacetal, oppnåddes som en rød olje.

Eksempel 10.

Fremstilling av 1-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2- yl)- 3- allyl- 5- hydroksy- l, 3- imidazolidin- 2- on.

2-[l-allyl-3-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)ureido]-acetaldehyd-dietylacetal fremstilt i eksempel 9,

vann (800 ml) og saltsyre (10 ml) ble tilsatt til et glassreaksjonskar utstyrt med en mekanisk omrører, et termometer og en tilbake-løpsk jøler. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i ca. 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble så filtrert mens den var varm og filtratet ble avkjølt slik at det oppsto et bunnfall. Bunnfallet ble ivaretatt ved filtrering, ble tørket og ble omkrystallisert fra heksan slik at det ønskede produkt, l-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, med et smeltepunkt på 92 til 93°C oppnåddes.

Flere forbindelser innen oppfinnelsens ramme

som kan fremstilles ifølge fremgangsmåten fra de foregående eksempler er: 1-(5-cykloheksyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-metyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-cyklobutyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-propyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-cyklopentyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-metyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1- (5-cykloheptyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-metyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-[5-(1-metyl-cykloheksyl)-1,3,4-tiadiazol-2- yl]-3-metyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-[ 5-(4-klorcykloheksyl)-1,3,4-tiadiazol-2-yl]-3-etyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-metyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-propargyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-metoksy-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-but-3-enyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-metyltio-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-heks-4-enyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-metylsylfonyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-(1,1-dimetyl-prop-2-ynyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-metylsylfinyl-1, 3, 4-tiadiazol-2-yl)-3-(l,l-dipropylprop-2-ynyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-etyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-1,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-propyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-but-3-enyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-butyltio-

1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-prbpargyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-pentyltio-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-1,3-imidazolidin-2-on, l-(5-heksyltio-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-etyltio-l,3,4-tiadiazol-2-yl) -O-allyl-5-hydroksy-l, 3-imidazolidin-2-on, 1- (5-etoksy-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-heks-5-enyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-propoksy-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-butoksy-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-(l,l-dietylprop-2-ynyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-heksyloksy-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,.3-imidazolidin-2-on, 1-(5-klormetyl-l, 3,4-tiadiazol-2-yl) -3-ally1-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-p-kloretyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5--klorbutyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3rimidazolidin-.2-on, l-(5-allyl-l, 3,4-tiadiazol-2-yl) -3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-pent-3-enyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazpiidin-2-on, l-(5-heks-5-enyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazol-idin-2-on, 1-(5-etylsulfonyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-1,3-imidazolidin-2-on, l-(5-propylsulfonyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-butylsylfonyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-heksylsulfonyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-etylsulfinyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-propylsulf inyl-1, 3,4-tiadiazol-2-yl) -3-allyl-5-:hydroksy-l, 3-imidazolidin-2-on, l-(5-butylsulfinyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1-(5-pentylsulfinyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-heksylsulf inyl-1, 3., 4-tiadiazol-2-yl) -3-allyl-5-hydroksy-l, 3-imidazolidin-2-on, l-(5-t,-butyl-l, 3,4-tiadiazol-2-yl) -3-(l-klorallyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-(4-brompent-2-enyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-(6-klorheks-3-enyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-(4,4,4-triklorbutr2-enyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, 1- (5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-(l-metylprop-2-ynyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on, l-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-(l-etylprop-2-ynyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2- on, l-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-(l-propylprop-

2-ynyl)-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on og liknende.

For prakisk anvendelse som herbicider inn-blandes forbindelsene ifølge oppfinnelsen vanligvis i herbicidpreparater som omfatter en inert bærer og en herbicid toksisk mengde av en slik forbindelse. Slike herbicidpreparater gjør det mulig på en hensiktsmessig måte å påføre den aktive forbindelsen på det sted hvor ugresset forekommer i enhver ønsket mengde.

Disse preparater kan være faststoffer som f.eks. støv, granuler eller fuktbare pulvere, eller de. kan være væsker som f.eks. løs-ninger, aerosoler eller emulgerbare konsentrater.

Støv kan eksempelvis fremstilles ved å male

og blande den aktive forbindelsen med en fast, inert bærer som f.eks. talk, leire, silisiumdioksyd, pyrofyllitt og liknende. Granulære preparater kan fremstilles ved å impregnere forbindelsen, vanligvis oppløst i et passende løsningsmiddel, på go inn i granulerte bærere som f.eks. attapulgitt eller vermikulitt, vanligvis med en partikkelstørrelse i området fra ca. 0,3 til 1,5 mm. Fuktbare pulvere, som kan dispergeres i vann eller olje til enhver ønsket konsentrasjon av den aktive forbindelse, kan fremstilles ved å blande inn fuktemidler i konsentrerte støvpreparater.

I noen tilfeller er de aktive forbindelsene tilstrekkelig løselige i vanlige organiske løsningsmidler som f.eks. kerosen eller xylen, til at de kan anvendes direkte som løsninger i disse løsningsmidler.Løsninger av herbicider kan dispergers under overatmosfærisk trykk som aerosoler. Foretrukne flytende herbicide preparater er imidlertid emulgerbare konsentrater, som omfatter en aktiv forbindelse ifølge oppfinnelsen og som inert bærer et løsningsmiddel og et emulgeringsmiddel. Slike emulgerbare konsentrater kan fortynnes med vann og/eller olje til enhver ønsket konsentrasjon av aktiv forbindelse for påføring som spray på forekomster av ugress. De mest vanlig brukte emulgeringsmidler i disse konsentrater er ikke-ioniske eller blandinger av ikke-ioniske med anioniske overflateaktive midler ved anvendelse av noen emulgeringsmiddelsystemer kan det fremstilles en invertert emulsjon (vann-i-olje) for direkte påføring på ugressforekomster.

Et typisk herbicid preparat ifølge oppfinnelsen illustreres ved det følgende eksempel, hvor mengdene er angitt i vektdeler.

Eksempel 11.

Fremstilling av støv.

Ovenstående ingredienser blandes i en mekanisk male-blandeinnretning og males inntil det er oppnådd et homogent, frittstrømmende støv med den ønskede partikkelstørrelse. Dette støvet passer for direkte påføring på de steder ugresset forekommer .

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan påføres som herbicider pa enhver måte som er anerkjent på fagområdet.

En metode for bekjempelse av ugress omfatter å bringe stedet

hvor ugress foremommer i kontakt med et herbicid preparat som omfatter en inert bærer og som essensiell aktiv ingrediens en forbindelse ifølge oppfinnelsen i en mengde som er herbicid toksisk overfor nevnte ugress. Konsentrasjonen av de nye forbindelsene ifølge oppfinnelsen i herbicidpreparatene vil variere meget av-hengig av typen preparat og det formålet det er beregnet på, men vanligvis vil det herbicide preparatet inneholde fra ca. 0^05 til ca. 95 vekt% av de aktive forbindelsene ifølge oppfinnelsen. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vil herbicidpreparatene inneholde fra ca. 5 til ca. 75 vekt% av deri aktive forbindelsen. Preparatene kan også inneholde tilleggssubstanser i form av andre pesticider, f.eks. insekticider, nematicider, fungicider, og liknende, stabiliseringsmidler, spredemidler, inaktiveringsmidler, adhesiver, klebemidler, gjødningsstoffer, aktiveringsmidler, synergistisk virkende midler og liknende.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også brukbare når de kombineres med andre herbicider og/eller løv-fellende midler, tørremidler, vekstinhiberende midler og liknende i de herbicide preparater som er beskrevet foran. Disse andre materialer kan omfatte fra ca. 5 til ca. 95% av de aktive ingredienser i herbicidpreparatene. Anvendelse av kombinasjoner av disse andre herbicider og/eller bladfellende midler, tørre-midler osv. med forbindelsene ifølge opprinnelsen gir herbicidpreparater som er mer effektive ved bekjempelse av ugress og gir ofte resultater som ikke kan oppnås med separate preparater av de enkelte herbicider.

Ugress er uønskede planter som vokser hvor de ikke er ønsket, de har ingen økonomisk verdi og de forstyrrer produksjonen av nyttevekster, veksten av prydplanter og innvirker på helsen hos husdyr. Mange ugresstyper er kjente og omfatter ettårige planter som f.eks. perumelde, meldestokk, reverumpe, fingerhirse, åkersennep, engpengeurt, vanlig raigress, gåsemure, vassarv, englodnegress, protulakk, floghavre, hønsehirse, "smartweed", knoppurt, krokfrø, vill bokhvete, "kochia", snegle-skolm, klinte, ambrosia, dylle, "coffeeweed", kroton, "cuphea", sniketråd, jordrøyk, åkérsvineblom, då, knavel, vortemelk, vanlig linbendel, "emex", "jungle rice", tjønnaks, toppgåseblom, "car^petweed", ormevindel, maure, andemat, "naiad", rugfaks, høsthirse, piggeple, vanlig kveke "switchgrass", "watergrass", "teaweed",

vill turnips og "sprangletop", toårige planter som f.eks. vill-gulrot, balderbrå, villbygg, hanekam, gåseblom, borre, kongslys, rundbladet kattost, veitistel, hundetunge, "moth mullein" og fiolett tistelknoppurt, eller flerårige som f.eks. hvit klinte, flerårig raigress, kveke, "Johnsongrass" (en durraart), åkertistel, strandvindel,« Bermudagress, småsyre, krøllsyre, kypergress, stor-arv, løvetann, blåklokke, åkervindel, russisk knoppurt, "mesquite", torskemunn, vanlig ryllik, asters, steinfrø, snelle, "ironweed", "sesbania", sivaks, dunkjevle, vinterkarse, søtvier, "nutsedge", "milkweed" og skrinneblom.

Slike ugressarter kan klassifiseres som bred-bladede eller gressaktige ugress. Det er økonomisk ønskelig å bekjempe veksten av slike ugress uten å ødelegge nytteplanter eller husdyr.

De nye forbindelsene ifølge oppfinnelsen er spesielt verdifulle for ugressbekjémpelse fordi de er toksiske overfor mange arter og grupper av ugress, mens de er relativt ikke-toksiske overfor mange nytteplanter. Den nøyaktige mengde av forbindelse som behøves vil avhenge av mange faktorer, omfattende motstandskraften for de spesielle ugressarter, været, jordtypen, applikasjonsmetode, hvilke nytteplanter som finnes i samme område og liknende. Mens anvendelse av opp til bare ca. 0,7 til 1,4

g/ar av aktiv forbindelse kan være tilstrekkelig for effektiv bekjempelse av små forekomster av ugress som vokser under ugunstige betingelser, kan således anvendelse av 111 g pr. ar av aktiv forbindelse eller mer være nødvendig for effektiv bekjempelse av massive forekomster av hårdnakkede, flerårige ugress som vokser under gunstige betingelser.

Den herbicide toksisiteten for de nye forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan illustreres ved hjelp av mange av de etablerte testeteknikker som er kjente på fagområdet,

som f.eks. før- og etter- spiringstester.

Den herbicide aktiviteten for forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble demonstrert ved forsøk som ble utført for før-spiringsbekjempelse av forskjellige ugressarter. I

disse forsøk ble det sådd frø av forskjellige ugressarter i små plastpotter fylt med tørr jord. Tjuefire timer eller mindre etter såing ble pottene sprøytet med vann inntil jorden var våt og testforbindelsen i form av en vandig emulsjon av en aceton-løsning inneholdende emulgeringsmidler ble sprøytet i de angitte konsentrasjoner på jordoverflaten.

Etter sprøyting ble jordbeholderne plassert i drivhus og tilført varme etter behov og vannet daglig eller oftere. Plantene ble holdt under disse betingelser i en periode på fra

15 til 21 dager, på hvilket tidspunkt tilstanden for plantene og skadegraden på plantene ble vurdert etter en skala fra 0 til 10, som følger: 0 = ingen skade, 1,2 = svak skade, 3,4 = moderat skade, 5,6 ■ moderat, alvorlig skade, 7,8,9 = alvorlig skade og 10 = død. Effektiviteten for forbindelsen vises av følgende data:

Den herbicide aktiviteten for forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble også demonstrert ved forsøk som ble utført for etterspiringsbekjempelse av forskjellige ugressarter. I disse forsøk ble den forbindelse som skulle testes anvendt i form av en vandig emulsjon og sprøytet i den angitte dosering på ugressblader som hadde oppnådd en foreskrevet størrelse. Etter sprøyting ble plantene plassert i et drivhus og vannet daglig eller oftere.. Vann ble ikke påført på bladene til de behandlede plantene. Skadens alvor ble bestemt 10 til 15 dager etter behandlingen og ble vurdert etter den skala fra 0 til 10 som er beskrevet foran. Effektiviteten for denne forbindelse vises av følgende data:

Claims

1. 1-Tiadiazolyl-imidazolidinoner med herbicid aktivitet, karakterisert ved at de har formelen:

hvor R''" er alkyl, alkenyl, halogenalkyl, alkoksy, alkyltio, alkyl-sulf onyl, alkylsulfinyl eller cykloalkyl med fra 3 til 7 karbonatomer eventuelt substituert med alkyl, alkoksy, halogen eller hydroksy, og„R 2er alkyl, alkenyl, halogenalkyl eller:

3 4 2 hvor R og R hver er hydrogen eller alkyl, forutsatt at R er alkyl bare når R"*" er cykloalkyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R"*" er cykloalkyl med fra 3 til 7 karbonatomer eventuelt substituert med alkyl, alkoksy, halogen eller hydroksy, og R <2> er alkyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R"*" er alkyl, alkenyl, halogenalkyl, alkoksy, alkyltio, alkylsulfonyl eller alkylsulfinyl, og R 2er alkenyl, halogenalkyl eller:

3 4 hvor R og R er hydrogen eller alkyl.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 1-(5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-metyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on.

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 1-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-metyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on.

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 1-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on.

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 1-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-l,3-imidazolidin-2-on.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med den i krav/angitte generelle formel, karakterisert ved at en dialkylacetal med formelen:

5 12 hvor R er alkyl og R og R er som foran beskrevet, oppvarmes i et fortynnet,- surt, vandig reaksjonsmedium.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at dialkylacetalen oppvarmes i et temperaturområde fra ca. 70°C til ca. tilbakeløpstemperaturen for blandingen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at oppvarmingen utføres i en tids-periode på fra ca. 10 til ca. 60 minutter.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7 for fremstilling av 1-(5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-metyl-5-hydroksy-1,3-imidazolidin-2-on, karakterisert ved at 2-[1-metyl-3-(5-cyklopropyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)ureido]acetaldehyd-dimetylacetal oppvarmes i et fortynnet, vandig, surt reaksjonsmedium.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7 for fremstilling av l-( 5-t-butyl-l, 3, 4-tiadiazol-2-y.l) -3-allyl-5-hydroksy-l, 3-imidazolidin-2-on, karakteriser,t ved at 2-[1-allyl-3-(5-t-butyl-l,3,4-tiadiazol-2-yl)ureido]acetaldehyd-dietylacetal oppvarmes i et fortynnet, vandig, surt reaksjonsmedium.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 7 for fremstilling av l-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)-3-allyl-5-hydroksy-1,3-imidazolidin-2-on, karakterisert ved at 2-[ 1-allyl-3-(5-trifluormetyl-1,3,4-tiadiazol-2-yl)ureido]acetaldehyd-dietylacetal oppvarmes i et fortynnet, vandig, surt reaksjonsmedium.