NO20100897L - Foerblokk og metode og apparat for framstilling avfoerblokk - Google Patents

Abstract

Fôrblokk inneholdende fôrpartikler, minst ett bindemiddel og væske hvor bindemidlet er valgt fra gruppen bestående av kaldtvannsløselig stivelse eller kaldtvannsløselig, vegetabilsk protein; og fôrblokken inneholder mindre enn 40 vektprosent vann. Det beskrives også en framgangsmåte for å tildanne en fôrblokk og et apparat for framstilling av fôrblokken.

Description

FORBLOKK OG METODE OG APPARAT FOR FRAMSTILLING AV FORBLOKK

Oppfinnelsen vedrører en forblokk for foring av fisk. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en forblokk sammensatt av fårpartikler, et kaldtvannsløselig og fordøyelig bindemiddel og væske. Oppfinnelsen vedrører også en framgangsmåte for framstilling av en slik fårblokk samt en maskin egnet til framstilling av en slik forblokk.

I intensivt fiskeoppdrett, som for eksempel oppdrett av laks og regnbueørret i sjøvann, brukes det nesten utelukkende tørrfor. Vanninnholdet i disse fårpartiklene er under 10 %. Vannaktiviteten er lav slik at vekst av bakterier, mugg og sopp unngås. Det er derfor mulig å lagre slikt får i lengre tid. Et unntak er får som anvendes til enkelte fiskearter som et overgangsfår fra rotatorier og saltkrepslarver og til et tørrfår, Et slikt får kan ha et vanninnhold opp til 9 %. Fårpartiklene framstilt ved pressing eller ekstrudering, kan ha ulikt tverrsnitt. Minste diameter kan være mindre enn 1 mm og største diameter kan være typisk 12 mm, men diameteren kan også være større. Lengden kan være ca. 1,5 x diameteren. Fårpartikler med en diameter på 12 mm vil typisk veie ca. 1,5-2,5 g. Det er også kjent å bruke små fårpartikler til fåring av fisk i yngelfasen. Slike fårpartikler kan være tildannet ved såkalt agglomereringsteknikk, eller fårpartiklene kan være tildannet ved å knuse større fårpartikler, såkalt granulat. Agglomerat og granulat kan ha en størrelse fra mindre enn 70 um og til 2,3 mm i diameter, men diameteren kan også være større.

Vanlig slaktevekt for laks og ørret i oppdrett er ca. 4 - 6 kg, men slaktevekten kan være opp mot 7 - 8 kg for enkelte markeder som etterspør stor fisk. For oppdrett av laks og ørret er dette en hensiktsmessig størrelse, og tverrsnittet på muskelfiberen er slik forbrukeren vil ha den. Større fisk vil bli kjønnsmoden med påfølgende tap av kjøttkvalitet. Større fisk krever også lengre oppdrettstid, noe som medfører økt kapitalbinding for oppdretteren.

Ved gode forhold og når laks og ørret vokser raskest, vil daglig fårinntak overstige

1 % av kroppsvekten og kan for enkelt individ komme opp mot 3 % på enkelte dager.

Det betyr at en fisk på 4 kg kan spise opp mot 120 g tørrfor pr. dag, noe som tilsvarer ca. 80 fårpartikler pr. dag.

Laks og ørret er tilpasset et liv som aktive jegere og jakter helst nær vannoverflaten. I oppdrett er de tilvendt å jakte på fårpartikler som synker langsomt ned gjennom vannsøylen. Når laks og ørret overføres fra ferskvann til sjøvann, vil vekten vanligvis være mellom 40 og 150 g. Denne fisken er tilvendt å spise fårpartikler med diameter 2-3 mm. Etter hvert som fisken vokser, økes fårpartikkelstørrelsen, slik at denne er 9-12mmnår fiskens kroppsvekt er over 2 kg.

Kveite { Hippoglossus hippoglossus) er en annen art i kommersielt oppdrett. Kveite er en bunnlevende flatfisk. Den flate formen gjør at fisken bør være minst 4 kg før filetutbyttet forsvarer slakting. Kveite jakter på byttet ved å gjøre plutselige utfall fra en skjult stilling på sjøbunnen. I oppdrett ligger den mye stille på bunnen i karet/merdene. Kveita vil derfor "vurdere" om det lønner seg energimessig å jakte på små matpartikler.

Kveitehunner blir seint kjønnsmodne og veier 30 - 100 kg før de begynner å gyte. Intensivt fiskeoppdrett er avhengig av tilgang på kunstig befruktede egg for å produsere forutsigbare mengder yngel. Det er derfor nødvendig å ha tilgang til stamfisk i fangenskap. Fisk av denne størrelsen ignorerer fårpartikler som bare veier 2 - 3 g. Stamkveite blir derfor fåret med såkalt våtfår. Dette tilberedes lokalt, våtfåret tilberedes som en blanding av oppmalt fersk fisk eller oppmalt ferskt eller syrekonservert fiskeavfall, fiskemel, bindemidler (f.eks. hvetestivelse), fiskeolje, mineraler og vitaminer. Dette blandes til en deig som kan fåres ut som store klumper eller den kan fylles i pølseskinn. Hel fisk tilsatt vitaminkapsler brukes også av enkelte aktører.

En annen type oppdrett består av å fange inn liten tunfisk og fåre denne opp til markedsstørrelse. Liten tunfisk vil være mellom 10 og 30 kg og det er aktuelt å fåre fisken opp til 60-80 kg. Det praktiseres også å fange inn stor tunfisk over 80 kg, for eksempel på 200 kg, og fåre denne opp til 300 kg. Det er også kjent at tunfisk kan nå en slaktevekt på 600 kg. For slikt oppdrett er det også behov for å kunne framstille får av en størrelse som er tilpasset fiskens størrelse fra 10 kg til 600 kg.

Det meste av det fåret som i dag brukes i intensivt fiskeoppdrett er såkalt tørrfår. Dette framstilles industrielt. Råvarene består av vegetabilsk protein, animalsk protein som for eksempel fiskemel, fiskeolje, vegetabilske oljer, bindemidler, mineraler, vitaminer, og eventuelt fargestoffer. De tørre råvarene blandes til en deig ved tilsetting av vann og damp, og formes til pellets ved å presse deigen ut gjennom dyseåpninger i en ekstruder, pelletpresse eller annen egnet innretning, for så å kappe deigstrengene i passende lengdestykker. De formede forstykker inneholder mye vann, typisk ca. 20-30 % på vektbasis. Det er derfor nødvendig å tørke disse til et vanninnhold mellom 10 og 15 %. Etter tørkeprosessen tilsettes olje som suges opp i forstykkenes porer. Sluttproduktet, den ferdige forpartikkel, vil typisk inneholde 5-10 vektprosent vann, 15-40 vektprosent fett, 30-40 vektprosent protein foruten bindemidler, mineraler, vitaminer og eventuelle fargestoff hvis det er ønskelig å gi fiskekjøttet eller fiskeskinnet farge. Får til feit fisk, som for eksempel laks, vil inneholde mye fett, mens får til mager fisk, som for eksempel torsk, vil inneholde lite fett. Tørrfår omfatter også agglomerert og granulert fiskefår.

Råvarene til industrielt framstilte fårpartikler er tørre ingredienser slike som for eksempel fiskemel, kyllingmel, blodmel, hvete, soya, lupiner, maisgluten, ertemel, mineraler og vitaminer i form av premikser, og oljer som fiskeolje og vegetabilske oljer som rapsolje og soyaolje. Disse råvarene er kjennetegnet ved at de kan transporteres og oppbevares i bulk, og at de har lavt innhold av vann slik at det er lett å unngå uønsket forråtnelse og sopp- og muggdannelse. En fordel med tørre råvarer og råvarer i bulk, er enkel logistikk og muligheten for å kjøpe råvarene over hele verden. En annen fordel er at råvarene kan kombineres i ulike forhold slik at det kan framstilles et får med varierende næringsinnhold tilpasset den dyreart fåret er tiltenkt. Dette betegnes som et formulert får. Blant annet kan forholdet mellom protein og fett varieres innenfor vide rammer. En tredje fordel med det industrielt framstilte tørre får er at det lett kan lagres og transporteres og derved være tilgjengelig for oppdretteren i det øyeblikket han trenger det.

Et alternativ til det industrielt framstilte får er lokal produksjon av får basert på for eksempel fersk fisk, frossen fisk, ferskt fiskeavfall og konservert fiskeavfall. Slike får betegnes som våtfår eller mykfår og inneholder mer enn 15 % vann.

Konservert fiskeavfall kan for eksempel være frosset materiale, avfall tilsatt organisk syre eller andre konserveringsmidler. Dette våtmaterialet blandes med en egnet binder som for eksempel potetstivelse eller hvetestivelse, fett, for eksempel fiskeolje, og vitaminer, mineraler og eventuelt fargestoff. Blandingen kan for eksempel skje i en egnet kvern. Den deigformede massen kan formes til sammenhengende, forholdsvis løse fårstykker ved å presses gjennom en hullskive, eller den kan fåres ut som den er ved hjelp av skjeformet eller øseformet redskap. Den kan også fylles i for eksempel pølseskinn for å gi fåret en fastere form.

Patentskrift WO 95/28830 beskriver framstillingen av et for bestående av 0,5-10 % alginat. Alginat blandes med de vanlige, tørre foringredienser og med vann til en slurry. Massen blir deretter utsatt for divalente kationer slik at det dannes en vannstabil gel og denne formes til pellets.

Patentskrift NO 95894 beskriver framstillingen av et fiskefor hvor ingrediensene røres ut i vann og hvor det tilsettes vannoppløselige, gelédannende komponenter som for eksempel Na-alginat. Det tilsettes også et kalsiumsalt og et fosfat som forsinker. Det dannes en geléliknende, sammenhengende masse. Massen uten kalsiumsalt kan også sprøytes ut i et koaguleringsbad bestående av et kalsiumsalt. Patentet beskriver også en framgangsmåte hvor næringsstoffene og natriumalginatløsningen presses gjennom en dobbeltvegget dyse slik at næringsstoffene presses gjennom den indre dyse mens natriumalginatløsningen påføres gjennom den ytre dyse.

Patentskrift NO 19910390 beskriver framstillingen av et gelert våtfor med regulerbar struktur og synkehastighet. Dette foret er satt sammen av et materiale som utvikler C02under sure betingelser som for eksempel rekeskall, et syredannende materiale som for eksempel en ensilasjesyre, alginat eller en annen geldannende komponent og proteiner og fett.

Patentskrift US 3,889,007 beskriver framstillingen av et gelert våtfor bestående av fiskemel, limvann, fiskeolje og gelatin. Bindere som 'guar gum', agar, carboxymetylcellulose og alginat kan anvendes. Dette foret løser seg langsomt opp i vann og er spesielt beregnet for oppdrett av reker.

Patentskrift US 6,716,470 beskriver framstillingen av et gelert dyrefor av våtfor typen bestående av fiskemel og eventuelt fjørfemel, fiskeolje, og vitaminer og mineraler. Det kan også tilsettes mindre mengder av eventuelt kasein, betemasse, lecitin, gjær og alger. Bindemiddelet kan bestå av en blanding av johannesbrødkjernemel, karragenan og xantangummi. Det tillages en oppvarmet slurry av tørre ingredienser med vann der vann utgjør 75 % av blandingen. Blandingen pumpes gjennom et langt rør omgitt av en kjølekappe og gelert, avkjølt produkt samles opp ved rørets utløpsende. Blandingen holder en temperatur på minst 50 °C (120 F) men helst minst 65 °C (150 F), og helst mer enn 82 °C (180 F). Ved utløpet av røret skal det gelerte forproduktet helst holde romtemperatur, 18-21 °C. Dette betinger et forholdsvis langt rør, 20 fot og mer, for at gelblandingen skal få en tilstrekkelig oppholdstid, ca. 2 minutter, i røret til at gelblandingen rekker å avkjøles og derved gelere. Røret omgis av en kjølekappe eller et kjølebad for at gelblandingen skal avkjøles.

Patentskrift US 4,935,250 beskriver en framgangsmåte til å dekke overflaten på tradisjonelt framstilt tørrfor med en hinne av alginat eller guar gummi. Tragakant, pektin eller gelatin kan også brukes. Formålet er å øke smakeligheten til det tørre foret ved å gi hver enkelt pellet en myk og fleksibel overflate.

Patentskrift WO 2004/030466 beskriver en forblokk og en framgangsmåte der det framskaffes store fårstykker sammensatt av mindre pressede eller ekstruderte fårpartikler og hvor disse bindes sammen av en gel eller av fast fett. Gelen er tildannet ved å blande en gelerende substans til væske før den gelerende væsken blandes med fårpartiklene.

Det er mulig å øke diameteren til tørrfår utover dagens størrelser. Således er det til forsøksformål produsert ekstruderte fårpartikler med diametre på opptil 30 mm. Med en lengde tilsvarende 1,5 x diameter, vil de største av slike fårpartikler veie over 30 g og er således vesentlig større enn dagens tørrfår. Slike store fårpartikler inneholder minst 20 vektprosent vann etter forming. Disse må tørkes for å bli lagringsstabile. I tørke prosessen fjernes vann fra fårpartiklenes overflate ved fordamping. Vann som er lengre inne i fårpartiklene må først diffundere ut til overflaten før det kan fordampe. Tørketiden øker derfor med økende partikkeldiameter. Fårpartikler med diameter over 20 mm krever en forholdsvis lang tørketid i forhold til fårpartikler med diameter på 12 mm og fårpartikler som har enda mindre diameter.

Problemet med at diffusjonshastigheten er avgjørende for tørketiden er søkt løst ved at fårpartikkelen formes med ett eller flere gjennomgående hull i partikkelens lengderetning. Dette reduserer avstanden fra en overflate og inn til det punktet i partikkelen som ligger lengst borte fra en overflate. Denne avstanden er bestemmende for den nødvendige tørketid. En slik form på fårpartikkelen er beskrevet blant annet i patentskrift NO 19950139. En ulempe med en slik form på fårpartikkelen er at den lett knekker eller knuses i etterfølgende prosesstrinn som tørking, oljecoating, kjøling og pakking. En annen ulempe er at slike fårpartikler tar større plass pr. vektenhet i forhold til konvensjonelle fårpartikler. Dette gjør lagring og transport mer kostbar. Tilsvarende tar det lengre tid å mate ut dette fåret og fisken må spise flere fårpartikler for å oppnå samme fårinntak.

For industrien er det en fordel å kunne produsere forskjellige fårpartikler med det samme produksjonsutstyret på én produksjonslinje. Forlenget tørketid betyr at kapasiteten i tørken går ned og dermed går kapasiteten ned på hele produksjonslinjen.

Formingsmaskinene, for eksempel ekstrudere, opereres kontinuerlig, og det er grenser for hvor langt ned de kan reguleres i produksjonsvolum uten at prosessen stopper opp. Det er derfor en sammenheng mellom forpartiklens diameter, tørketid, og produksjonsvolum. Overskrider fårpartiklens diameteren kritisk grense, blir tørketiden for lang, og kapasiteten på linja synker under den grensa der formingsmaskinen kan opereres kontinuerlig. Med kjent teknikk er det derfor begrenset hvor stor forpartikkel som kan produseres.

Redusert kapasitet betyr også at det blir færre kg for å fordele faste og variable kostnader på, slik at det blir uforholdsmessig dyrt å produsere store fårpartikler.

Store fårpartikler er mer utsatt for brudd enn små fårpartikler. Det må derfor tilsettes mer bindere, f.eks. hvete, erter eller bønner. For å få god forklistring av stivelsen i binderen kreves det tilførsel av termisk og mekanisk energi i for eksempel ekstrudersylinderen. Når dyseplatens hull har en diameter på 30 mm eller større, nærmer dette seg diameteren i ekstruderens frontplate. Resultatet er at nødvendig trykkoppbygning i ekstrudatet uteblir. Dette medfører at stivelsen ikke forklistrer godt nok til å gi god binding, foringrediensene blandes ikke godt nok, og det er vanskelig å forme ekstrudatet til fårpartikler.

Ved fåring av enkelte fiskearter, spesielt mens de er unge, har det vist seg vanskelig å få disse til å akseptere tørre fårpartikler. Tørre fårpartikler, spesielt de som er framstilt ved pressing eller ekstrudering, har en hard tekstur. Det er således et ønske om å tilveiebringe også små fårpartikler med en myk tekstur. Dette vil gjøre tilvenningen til et formulert får enklere for for eksempel yngre individer av marine fiskearter som for eksempel leppefisk, spesielt berggylte { Labrus bergylta).

En rekke av disse ulempene er overkommet ved å framstille fårstykker i henhold til WO 2004/030466. WO 2004/030466 angir ikke nærmere hvilken metode som kan anvendes for å framstille fårstykkene i en industriell skala utover det nærliggende at fårstykkene kan framstilles ved en støpeteknikk. Eksemplene i WO 2004/030466 angir at egnede beholdere først ble fylt med tørre fårpartikler og at en egnet, spiselig gelløsning ble helt over pelletsene. Alternativt kan pellets og spiselig gelløsning eller flytende fett blandes med pellets før blandingen helles over i egnede beholdere. WO 2004/030466 angir også at tørre pellets og gelholdig væske blandes i en kontinuerlig prosess der blandingen formes til en streng og kappes i stykker av passende lengde etter at geleringsprosessen er ferdig, men WO 2004/030466 angir ingen løsning om hvordan en slik framgangsmåte skal utføres.

Framgangsmåten i WO 2004/030466 i form av en støpeteknikk har en del ulemper. Det er en ulempe at fettet må smeltes før det kan anvendes som bindemiddel i henhold til WO 2004/030466. En rekke av de spiselige, anvendelige geldannende stoffene som for eksempel agar, johannesbrødkjernemel og karragenan løser seg kun tilfredsstillende opp i varmt vann som holder en temperatur på over 80 °C. Oppvarming av fett og væsker krever egne oppvarmingsbeholdere og tilgang på energi. Det vil også være fordelaktig å kunne fremstille fårblokkene i nærheten av fiskeoppdrettet, for eksempel om bord i en båt. Her vil det være god tilgang på sjøvann, mens det kan være begrenset tilgang på ferskvann. I noen tilfeller må ferskvann derfor transporteres til produksjonsstedet på lik linje med andre råvarer. Noen av de geldannende stoffene opplistet i WO 2004/030466 løser seg kun tilfredsstillende opp i ferskvann og ikke i sjøvann. Noen geldannende stoffer gelerer i nærvær av spesielle kationer, noe som ytterligere kompliserer fremstillingsprosessen. Noen geldannende stoffer, som for eksempel gelatin, løser seg opp i kaldt vann, men geldannelsen tar lang tid og må skje kaldt. En annen ulempe med framgangsmåten beskrevet i WO 2004/030466 er at forblokken inneholder forholdsvis mye vann, vanligvis mer enn 50 % vann. Fisk trenger ikke vann i foret. Vannet i fåret reduserer kapasiteten til fåringsanlegget målt som mengde næringsmidler pr. tidsenhet.

Det har vist seg at det ved støpeteknikk kan være vanskelig å dekke fårpartiklene godt nok med gel. Dette medfører at løse fårpartikler vil falle av fårblokken ved etterfølgende behandling, noe som gir et stort svinn. Spesielt er det viktig at fårpartiklene er godt bundet til fårblokken når denne møter vannet ved utfåring. Små, løse fårpartikler vil synke til bunns uten å bli spist da fisken som fåres, som før nevnt, er av en slik størrelse at små fårpartikler ikke er interessante som mat.

Støping av næringsmidler ved hjelp av maskiner er kjent fra blant annet sukker- og sjokoladeindustrien. En gjennomgang av kjent teknikk har vist at slikt utstyr ikke er egnet for framstilling av fårblokker. Dette fordi en fårblokk er vesentlig større enn for eksempel sjokoladebiter, gelefigurer og figurer i vingummi. En annen ulempe er prisen på slikt utstyr. Grunnet fårblokkens høye vanninnhold og derav korte lagringstid ved romtemperatur, er det ønskelig å ha en maskinell framstilling i nærheten av fiskeoppdrettet som skal anvende fårblokken. Det er således ønskelig å framskaffe et enkelt og rimelig maskineri.

Med ekstrudering menes heren såkalt kokeekstrudering. Kokeekstrudering omfatter at en deig utsettes for en temperatur over 100 °C og et trykk over atmosfærisk trykk før deigen presses ut gjennom en dyseplate og formes til en streng som får et konstant tverrsnitt når ekspansjonen er ferdig.

Med formulert for menes her et får som er sammensatt av en blanding av råvarer slik at fåret dekker hele næringsbehovet for det dyret som fåret er tiltenkt.

Med fårpartikkel menes her pellets framstilt ved pressing, pellets framstilt ved ekstrudering, partikler framstilt ved agglomerering og partikler framstilt ved knusing av presset eller ekstrudert pellets, såkalt granulat. Pressede og ekstruderte pellets og granulat har et vanninnhold som er mindre enn 12 %. Agglomerat har et vanninnhold mindre enn 12 %. Fårpartiklene som omtales her, betegnes som et tørrfår.

Med ferskvann menes her vann med et saltinnhold mindre enn 0,05 vektprosent salt. Med brakkvann menes vann med saltinnhold fra og med 0,05 til 3,0 vektprosent salt. Med saltvann menes vann med et saltinnhold fra og med 3,0 til 5,0 vektprosent salt. Saltvann innbefatter således sjøvann med saltinnhold mellom 3,1 og 3,8 vektprosent salt. Med saltlake menes vann med saltinnhold fra og med 5,0 vektprosent salt og mer.

Med væske menes her ferskvann, brakkvann, saltvann og saltlake.

Med fordøyelig bindemiddel menes her at bindemidlet i det minste delvis absorberes fra en tarm.

Med spiselig bindemiddel menes her at bindemidlet ikke skader organismen og ikke har en negativ virkning i form av redusert tilvekst eller redusert helse. Det spiselige bindemidlet kan være fordøyelsesmessig inert.

Med kaldtvannsløselig bindemiddel menes at bindemidlet i det alt vesentligste løser seg opp i en væske som er kaldere enn 50 °C.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skaffer til veie en forbedret fårblokk og en framgangsmåte for framstilling av fårblokker til fisk. Spesielt er det skaffet til veie en fårblokk som framviser et lengde:diameter forhold som er større enn 1,5, for eksempel større enn 2,5, for eksempel større enn 5, for eksempel større enn 7,5, for eksempel større enn 10. Det er også skaffet til veie et apparat som på en effektiv og rimelig måte tildanner forstykker som har en større lengde og diameter enn det som kan oppnås ved ordinær ekstruderingsteknikk kjent fra framstilling av ekstrudert tørrfår.

Fårpartikler av typen tørrfår framstilles på kjent måte. De tørre fårpartikler blandes deretter med et tørt bindemiddel. Fårpartikler med bindemiddel er et første mellomprodukt for produksjon av fårblokker. Det første mellomproduktet kan fremstilles i god tid før videre prosessering til fårblokk da det har god holdbarhet. Således kan det første mellomproduktet fremstilles ved fabrikken som produserer de tørre fårpartiklene, i en kontinuerlig prosess eller i en porsjonsvis prosess og deretter pakkes i egnet emballasje som for eksempel i sekker eller i storsekker. Levering i bulk kan også være et alternativ. I en alternativ utførelsesform kan bindemiddel og tørre fårpartikler blandes i tilknytning til fiskeoppdrettet som skal anvende fårblokkene. Dette kan gjøres porsjonsvis i en egnet blandeinnretning eller i en kontinuerlig prosess der en materialstrøm av fårpartikler fra en første doseringsinnretning blandes med en materialstrøm av bindemiddel fra en andre doseringsinnretning. De to materialstrøm mene kan føres sammen før blandeinnretningen eller i blandeinnretningen. Blandetiden justeres etter en visuell bedømming av når bindemidlet er jevnt fordelt på pelletenes overflate.

Det kan være fordelaktig at det i tillegg til bindemidlet også blandes til et tørt, proteinrikt mel, som for eksempel fiskemel, til mellomproduktet. Dette har den fordel at det øker næringsverdien til mellomproduktet. Det proteinrike melet kan blandes sammen med tørrfåret før, samtidig med eller etter innblanding av bindemidlet.

Blandeinnretningen for tillaging av det første mellomproduktet kan være av for så vidt kjent type som en padlemikser, enkel eller dobbel ribbemikser, "Forberg"-type mikser, eller mikser med annet egnet blandeverk som for eksempel en deigmikser.

Fremstilling av fårblokk skjer ved først å tilføre væske til det første mellomproduktet for å danne et andre mellomprodukt. Blandingen kan skje porsjonsvis i en egnet mikseinnretning. Alternativt kan blandingen skje kontinuerlig ved at en materialstrøm med det første mellomproduktet kommer fra en tredje doseringsinnretning og væske fra en fjerde doseringsinnretning. De to materiaIstrømmene kan føres sammen før blandeinnretningen eller i blandeinnretningen. Blandetiden justeres etter en visuell bedømming av når væsken er jevnt fordelt i det andre mellomproduktet. Blandeinnretningen for blanding av det andre mellomproduktet kan være av for så vidt kjent type som en padlemikser, enkel eller dobbel ribbemikser, "Forberg"-type mikser, eller mikser med annet egnet blandeverk som for eksempel en deigmikser.

Fagpersonen vil vite at i en alternativ utførelse kan det første og det andre mellomproduktet tildannes i samme blandeinnretning ved først å blande tørre pellet med tørt bindemiddel, eventuelt også et tørt proteinholdig mel, for deretter å tilføre væske til blandingen.

I en ytterligere alternativ utførelse blandes tørre fårpartikler først med væske. Når væsken er homogent fordelt på pelletene slik at disse er litt fuktige, tilsettes det tørre bindemidlet til de fuktige pelletene.

Det andre mellomproduktet ledes inn i en egnet formingsinnretning som for eksempel en kvern, for eksempel en kjøttkverntype. Kvernen er forsynt med en transportskue som fører det andre mellomproduktet fram mot en hullskive og presser det andre mellomproduktet gjennom i det minste ett hull/dyse i hullskiven. Den minst ene dysens tverrsnitt kan være sylindrisk. Hullskiven kan oppvise flere dyser. Sluttproduktet som er en fårblokk, kommer ut av dysens åpning ved dysens frie ende. Fårblokken har samme tverrsnittsform og tverrsnittsstørrelse som dysen da det ikke skjer noen ekspansjon eller kontraksjon i fårblokken ved dysens frie ende. Dysen kan ha et sirkulært tverrsnitt, et elliptisk tverrsnitt eller et annet ønsket tverrsnitt. Dysens tverrsnittsareal tilpasses den ønskede størrelse på fårblokken.

I en alternativ utførelse er hullskiven erstattet med en forlengelse av kvernhuset der forlengelsen i det alt vesentlige har samme tverrsnittsform og diameter som kvernhusets indre tverrsnittsform og diameter.

Fårblokken presses som en streng ut av dysens frie ende.

Apparatet kan være forsynt med en kutteinnretning for kutting av fårstrengen i passende lengder når den presses ut av dysen. Fårblokkens lengde kan alternativt tildannes ved at det partiet som rager ut av dysen under påvirkning av tyngdekraften og avhengig av strengens mekaniske styrke, brekkes løs og faller ned idet den tildannede fårblokkens endepartier utgjøres av tilfeldig tildannede bruddflater.

De ferdig tildannede fårblokker kan falle ned i en egnet beholder og transporteres i denne fram til et fiskeoppdrett. I en alternativ utførelsesform hvor tildanning av fårblokker skjer i umiddelbar nærhet av der hvor fisken befinner seg, for eksempel om bord i en båt eller på en flåte, kan de tildannede fårblokkene føres direkte til et foringsområde, for eksempel ved at fårblokkene føres bort fra dysen med en vannstrøm, et transportbelte eller en luftstrøm.

Oppfinnelsen vedrører i et første aspekt en fårblokk inneholdende fårpartikler, minst ett bindemiddel og væske, hvor bindemidlet er valgt fra gruppen bestående av kaldtvannsløselig stivelse eller kaldtvannsløselig, vegetabilsk protein; og fårblokken inneholder mindre enn 40 vektprosent vann. Spesielt kan fårblokken inneholde mindre enn 36 vektprosent vann.

Ovennevnte stivelse kan være valgt fra gruppen bestående av modifisert potetstivelse eller modifisert risstivelse. Ovennevnte stivelse kan videre være valgt fra gruppen bestående av cereal stivelse, frøstivelse, fruktstivelse, rotfruktstivelse eller margstivelse. Cereal stivelse kan omfatte stivelse fra for eksempel hvete inkludert "waxy wheat", hvetekliblanding og spelt, havre, rug, bygg, ris inkludert "waxy rice" og "sake lee", mais inkludert "waxy maize", tritikal, durra, hirse, fonio ( Digitaria exilis) eller byfriergress { Eragrostis tef). Frø- og fruktstivelse kan omfatte stivelse fra for eksempel erter, bønner inkludert faba bønner, bananer, bokhvete, quinoa ( Chenopodium quinoa) eller amarant. Rotfrukt- og margstivelse kan omfatte stivelse fra for eksempel potet, søtpotet, yamsrot, oka { Oxalis tuberosa), arrakasja { Arracacia xanthorriza), tapioka, taro ( Colocasia esculenta) eller sago.

Ovennevnte vannløselige, vegetabilske protein kan være hvetegluten valgt fra gruppen bestående av hvetegluten eller vitalt hvetegluten. I en alternativ utførelsesform kan bindemidlet utgjøres av hvetegluten, spesielt vitalt hvetegluten, og væsken kan være tilsatt CaCI2.

Oppfinnelsen vedrører i et andre aspekt en framgangsmåte for framstilling av en fårblokk inneholdende fårpartikler, et bindemiddel og vann hvor: - trinn 1 omfatter å blande tørre fårpartikler med i vilkårlig rekkefølge et tørt, kaldtvannsløselig, spiselig og fordøyelig bindemiddel og kald væske;

- trinn 2 omfatter å presse blandingen fra trinn 1 gjennom en hullskive; og

- trinn 3 omfatter at fårstrengen dannet ved trinn 2 brekkes i passende stykker ved hjelp av sin egen vekt eller kuttes med en kniv.

Ovennevnte bindemiddel kan være valgt fra gruppen bestående av stivelse eller vegetabilsk protein. Ovennevnte væske kan være valgt fra gruppen bestående av ferskvann, brakkvann, sjøvann eller saltvann.

Oppfinnelsen vedrører i et tredje aspekt et apparat av typen kvern forsynt med en hullskive hvor hullskiven kan være forsynt med minst ett dysehull som fremviser et dyselengde/dysediameter-forhold likt eller større enn 1,5 og likt eller mindre enn 20,0. Spesielt kan dyselengde/dysediameter-forholdet være større enn 2, mer spesielt kan dyselengde/dysediameter-forholdet være større enn 2,5, mer spesielt kan dyselengde/dysediameter-forholdet være større enn 3, ytterligere mer spesielt kan dyselengde/dysediameter-forholdet være større enn 3,5. Spesielt kan dyselengde/dysediameter-forholdet være mindre enn 15, mer spesielt kan dyselengde/dysediameter-forholdet være mindre enn 10.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegning, hvor: Fig. 1 viser en sprengskisse av en detalj ved en kvern egnet til å fremstille

fårblokker i henhold til oppfinnelsen.

På figuren angir henvisningstallet 1 et kvernparti som er montert på en ikke vist industriell kvern, for eksempel av typen kjøttkvern. Den industrielle kvernen vil være tilordnet blandeverk, tilførselsbeholder, motor, energikilde, og nødvendig instrumenter for styring, alt av for så vidt kjent art.

Kvernpartiet 1 består av et i hovedsak rørformet kvernhus 2 som innbefatter en transportskrue 20 som er roterbar om en akse 5. Transportskruen 20 er i sitt første endeparti 201 tildannet til å være forbundet med en ikke vist motor. Transportskruen 20 står i sitt andre endeparti 202 i forbindelse med en aksling 22 som er ført lagret gjennom en hullskives 30 senterhull 34. Hullskiven 30 er forsynt med et styrespor 36 som passer komplementært til en styreskinne 28. Styreskinnen 28 er fastgjort til kvernhusets 2 innside med festemidler 29. Styresporet 36 og styreskinnen 28 forhindrer at hullskiven 30 kan bringes i rotasjon om aksen 5 når transportskruen 20 roterer. Hullskiven 30 er fastspent mot kvernhuset 2 ved et holdeelement 24. Holdeelementet er innvendig forsynt med et gjenget parti 25 som er komplementært til et gjenget parti 26 på kvernhusets 2 ytterside.

Hullskiven 30 er forsynt med minst en gjennomgående dyseåpning 32, i dette eksemplet med 6 dyseåpninger 32. Dyseåpningene 32 er ekvidistant anordnet i forhold til senterhullet 34 og parallelle med aksen 5.

Akslingen 22 er i sitt ene endeparti 221 forbundet til transportskruen 20. Akslingen 22 kan i sin andre endeparti 222 være forsynt med to parallelle, flate sider som passer komplementært til en utsparing i en kniv 42 slik at kniven 42 roterer med akslingen 22. Kniven 42 klemmes fast inntil endepartiet 222 med en fjær 44, en skive 46 og et festeelement 48 som er ført gjennom skiven 46, fjæren 44 og festet til endepartiet 222. Kniven 42 kan ha én eller flere armer, og er i figuren vist med én arm. Kniven 42 bringes til å rotere av transportskruen 20 via akslingen 22 og hviler inntil hullskivens 30 frie endeflate.

Kvernhuset 2 er forsynt med en mateåpning 6 hvor blandingen av fårpartikler, binder og væske kan ledes inn i kvernpartiet 1.

Eksempel 1

Som formingsmaskin for fårblokk ble det anvendt en kvern 1 av typen Kolbe TW/SW 98. Den ordinære mateskruen 20 i kverna 1 ble brukt. Denne har en hastighet på 200 omdreininger pr. minutt. Den ordinære hullskiven var erstattet med en ny hullskive 30 tildannet av en for så vidt kjent legering, en såkalt aluminium-bronse legering, som gir glatte overflater. Hullskiven 30 hadde en diameter på 96 mm og en lengde på 70 mm. Hullskiven 30 var forsynt med 6 gjennomgående dyser 32, alle parallelle med hullskivens 30 senterakse 5. Dysenes 32 diameter var 22 mm, som ga en samlet lysåpning på 31,5 % for hullskiven 30 og et lengde-/diameterforhold for dysen 32 på 3,18. Hullskiven 30 var videre forsynt med et gjennomgående senterhull 34. I senterhullet 34 var anbrakt en gjennomgående aksling 22 som i sin første ende 221 vendende inn mot mateskruen 20, var opplagrende festet til mateskruen 20 med en skruforbindelse og i sin andre ende 222 var forsynt med to flate, parallelle sider for innfesting av en énarmet kniv 42. Hullskiven 30 var forspent mot kvernas 1 kvernhus 2 med et omsluttende holdeelement 24 forsynt med et gjengeparti 25 som passer komplementært til et gjengeparti 26 på kvernhusets 2 fremre, ytre mantelflate.

Ekstrudert, pelletert fiskefår fra Skretting med en diameter på 3 mm inneholdende 48 % protein, 28% fett og 8 % vann, ble blandet med en kaldtvannsløselig binder i pulverform. Nærmere bestemt ble 7,9 kg fiskefår blandet tørt med 0,3 kg modifisert potetstivelse (Swely gel 700, Lyckeby Culinar) i en blandemaskin av typen Variomix R100. Blandingen ble omrørt i ca. 30 sekund til det tørre bindemidlet var jevnt fordelt over pelletenes overflate. Deretter ble det til blandingen tilsatt 1,8 liter ferskvann med en temperatur på ca 6 °C og den samlede blandingen ble omrørt i ytterligere ca. 90 sekund. Den samlede blanding inneholdt ca. 25 vektprosent vann.

Blandingen bestående av fårpartikler, bindemiddel og vann ble ført inn i kvernhuset 2 gjennom mateåpningen 6 og presset ut gjennom hullskiven 30. Blandingen kom ut som en sammenhengende streng. Denne brakk av i stykker på ca 8 - 10 cm ved hjelp av sin egen vekt. Lengden var således ca. 3,5 til 4,5 ganger diameteren. Fårpartiklene var i stor grad intakte og fårpartikler i strengens overflate var distinkte. Bindemidlet var jevnt fordelt mellom fårpartiklene. Fårstrengen var seig, fremviste god binding av de enkelte fårpartiklene og tålte mekanisk belastning som for eksempel fall fra 6 m høyde ned på et betonggulv uten å gå i stykker og uten at det løsnet enkeltpellets. De fremstilte fårstrengbitene eller fårblokkene var meget godt egnet til fåring av stor fisk som for eksempel tunfisk, og ville tåle å bli fordelt til fisk i en merd ved hjelp av for eksempel skyfling.

Eksempel 2

Fårblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1. Fårblokkene var sammenstilt av 5,3 kg ekstrudert fiskefår av samme type som i eksempel 1. Til disse ble det blandet tørt 1,6 kg fiskemel og 0,3 kg modifisert potetmel av samme type som i eksempel 1. Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 2,8 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 34 vektprosent vann.

De fremstilte fårblokkene var meget godt egnet til fåring av stor fisk som for eksempel tunfisk, og ville tåle å bli fordelt til fisk i en merd ved hjelp av for eksempel skyfling.

Eksempel 3

Fårblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1. Fårblokkene var sammenstilt av 7,3 kg ekstrudert fiskefår av samme type som i eksempel 1. Til disse ble det blandet tørt 0,25 kg fiskemel og 0,25 kg vitalt hvetegluten av såkalt "high elasticity" kvalitet. Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 2,2 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 28 vektprosent vann.

De fremstilte fårblokker var meget godt egnet til fåring av stor fisk som for eksempel tunfisk, og ville tåle å bli fordelt til fisk i en merd ved hjelp av for eksempel skyfling.

Eksempel 4

Fårblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1. Fårblokkene var sammenstilt av 5,4 kg ekstrudert fiskefår av samme type som i eksempel 1. Til disse ble det blandet tørt 1,6 kg fiskemel og 0,18 kg modifisert potetmel av samme type som i eksempel 1. Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 2,8 I sjøvann med en temperatur på ca. 10 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 35 vektprosent vann.

De fremstilte fårblokker var meget godt egnet til fåring av stor fisk som for eksempel tunfisk, og ville tåle å bli fordelt til fisk i en merd ved hjelp av for eksempel skyfling. Bruk av sjøvann ble subjektivt vurdert til å gi fårblokker litt bedre styrke enn bruk av tilsvarende mengde ferskvann. Vurderingen ble gjort etter at fårblokkene ved bruk av en skyffel, var kastet 10-12 m gjennom lufta og slik at de landet på et betonggulv.

Eksempel 5

Fårblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1. Fårblokkene var sammenstilt av 4,9 kg ekstrudert fiskefår fra Skretting med en diameter på 4,5 mm inneholdende 48 % protein, 28 % fett og 6 % vann. Til disse ble det blandet tørt 2,0 kg fiskemel og 0,22 kg modifisert risstivelse (Remyline 663B). Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 3,4 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 36 vektprosent vann.

De fremstilte fårblokkene var meget godt egnet til fåring av stor fisk som for eksempel tunfisk, men vil på grunn av det høye vanninnholdet være best egnet til utfåring direkte fra en maskin uten mellomlagring og transport av fårblokkene.

Eksempel 6

Fårblokker ble fremstilt på samme måte som i eksempel 1 men med en dyse 32 som framviste en diameter på 3 mm og en lengde på 40 mm. Dette ga et lengde-/diameterforhold for dysen 32 på 13,33. Fårblokkene var sammenstilt av 3,4 kg ekstrudert fiskefår med en diameter på 1,5 mm. Til disse ble det blandet tørt 0,04 kg krillmel og 0,5 kg vital hvetegluten av samme type som i eksempel 3. Blandetiden var ca. 1 minutt. CaCI2, 21 g, ble løst i 1 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. CaCI2løsningen ble blandet med de tørre råvarene i ca. 30 sekund. Den samlede blandingen inneholdt ca. 26 vektprosent vann.

Det ble gjort sammenlignende forsøk med tilsvarende mengde ferskvann uten tilsetting av CaCI2og med tilsvarende mengde sjøvann uten tilsetting av CaCI2. Tilsetting av CaCI2til ferskvannet ga overraskende en mye sterkere binding mellom fårpartiklene i fårblokken enn ferskvann alene. Dette ble vurdert ved at det var langt færre fårpartikler som falt av fårblokken ved utfåring til fisk. Bruk av sjøvann ga bedre binding enn bruk av rent ferskvann, men svakere enn bruk av CaCI2-løsning.

Eksempel 7

Fårblokker ble sammenstilt av 3,4 kg Gemma micro (Skretting) som er et agglomerert fiskefår. Fårpartikkelstørrelsen var 0,8 mm. Til disse ble det blandet tørt 0,04 kg krillmel og 0,5 kg vital hvetegluten av samme type og på samme måte som i eksempel 6. Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 1,0 I sjøvann med en temperatur på ca. 10 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 26 vektprosent vann.

Som formingsmaskin ble benyttet samme maskin som i eksempel 1, men med en første hullskive 30 med dysehulldiameter på 2 mm. De tilveiebrakte fårblokker ble fåret til berggylte i oppdrett. Fisken veide ca. 15 g.

Eksempel 8

Fårblokker ble fremstilt ved å erstatte hullskiven 30 i eksempel 1 med en annen hullskive. Hullskiven 30 i dette eksempelet var forsynt med én dyse 32 med diameter 60 mm. Hullskivens 30 lengde var 30 mm. Hullskiven var videre forsynt med en dyseforlenger med samme indre tverrsnitt og indre diameter som dysen 32 slik at dysens samlede lengde var 190 mm.

Fårblokkene var sammenstilt av 6,8 kg ekstrudert fiskefår fra Skretting med en diameter på 12 mm inneholdende 31 % protein, 39 % fett og 6 % vann. Til disse ble det blandet tørt 0,46 kg fiskemel og 0,23 kg modifisert potetstivelse (Swely Gel 700). Deretter ble det til den tørre blandingen tilført 1,2 I ferskvann med en temperatur på ca. 6 °C. Den samlede blandingen inneholdt ca. 21 vektprosent vann.

De fremstilte fårblokkene var godt egnet til fåring av stor fisk som for eksempel tunfisk, men var mer utsatt for brekkasje under håndtering enn blokker fremstilt av pellet med mindre diameter.

Eksempel 9

Fårblokker ble fremstilt ved å erstatte hullskiven 30 i eksempel 1 med en hullskive 30, 70 mm lang, forsynt med 2 dyser 32. Dysene 32 hadde et avlangt tverrsnitt. Det vil si at dysene 32 ble fremstilt med en 30 mm fres som ble forskjøvet 18 mm slik at største diameter var på 48 mm og minste diameter var på 30 mm. Dysenes 32 plassering på hullskiven 30 og hullskivens 30 plassering i forhold til kvernhuset 2 var slik at retningen til dysenes 32 største diameter var tilnærmet vertikal i hullskivens 30 bruksstilling. Fårblokkene var sammenstilt etter samme resept som i eksempel 5.

Denne dysegeometrien og dysehullsorienteringen hadde den fordel at fårblokkene ble svært lange, ca. 20 cm, før de brakk av sin egen vekt. Det var også fordelaktig at bruddstedet ble litt avlangt slik at fårblokkenes endepartier fremsto som avrundede.

Eksempel 10

I tillegg til de nevnte hullskiver 30 er også følgende hullskiver 30 forsøkt med godt resultat:

- dyse 32: diameter 1,5 mm; lengde 18,5 mm; lengde-/diameterforhold = 12,33

- dyse 32: diameter 6 mm; lengde 60 mm; lengde-/diameterforhold = 10

Basert på disse forsøkene synes et øvre lengde-/diameterforhold på likt eller mindre enn 20 å være egnet til dette formålet.

Claims (11)

1. Forblokk inneholdende fårpartikler, minst ett bindemiddel og væske, karakterisert ved at bindemidlet er valgt fra gruppen bestående av kaldtvannsløselig stivelse eller kaldtvannsløselig, vegetabilsk protein; og fårblokken inneholder mindre enn 40 vektprosent vann.

2. Fårblokk i henhold til krav 1, karakterisert ved at fårblokken inneholder mindre enn 36 vektprosent vann.

3. Fårblokk i henhold til krav 1, karakterisert ved at stivelsen er valgt fra gruppen bestående av modifisert potetstivelse eller modifisert risstivelse.

4. Fårblokk i henhold til krav 1, karakterisert ved at stivelsen er valgt fra gruppen bestående av cereal stivelse, frøstivelse, fruktstivelse, rotfruktstivelse eller margstivelse.

5. Fårblokk i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte vannløselige, vegetabilske protein er hvetegluten valgt fra gruppen bestående av hvetegluten eller vitalt hvetegluten.

6. Fårblokk i henhold til krav 5, karakterisert ved at væsken inneholder tilsatt CaCI2 .

7. Framgangsmåte for framstilling av en fårblokk inneholdende fårpartikler, et bindemiddel og vann, karakterisert ved at: - trinn 1 omfatter å blande tørre fårpartikler med i vilkårlig rekkefølge et tørt, kaldtvannsløselig, spiselig og fordøyelig bindemiddel og kald væske; - trinn 2 omfatter å presse blandingen fra trinn 1 gjennom en hullskive (30); og - trinn 3 omfatter at fårstrengen dannet ved trinn 2 brekkes i passende stykker ved hjelp av sin egen vekt eller kuttes med en kniv (42).

8. Framgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at bindemidlet er valgt fra gruppen bestående av stivelse eller vegetabilsk protein.

9. Framgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at væsken er valgt fra gruppen bestående av ferskvann, brakkvann, sjøvann eller saltvann.

10. Framgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at væsken utgjøres av ferskvann eller sjøvann, bindemidlet utgjøres av hvetegluten og det til væsken er tilsatt CaCI2 .

11. Apparat innrettet til å kunne framstille en forblokk, omfattende et kvernhus (2) forsynt med en mateåpning 6, en transportskrue (20) som er roterbar om en akse (5) og som i sitt første endeparti (210) er forbundet til en motor og som i sitt andre endeparti (202) står i forbindelse med en aksling (22) som er ført lagret gjennom en hullskives 30 senterhull 34; hullskiven 30 er fastspent mot kvernhuset 2 med et holdeelement 24; hullskiven (30) er forsynt med minst én gjennomgående dyseåpning (32) som framviser en lengdeakse parallell med aksen 5, karakterisert ved at dyseåpningen (32) framviser et dyselengde/dysediameter-forhold likt eller større enn 1,5 og likt eller mindre enn 20,0.