NO178301B - Nye azadecalinamider og thioamider som inhibitorer av kolesterolbiosyntese - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår visse nye azadecalinamider og thioamider som er anvendbare som inhibitorer av kolesterolbiotyntese og som midler som nedsetter totalt serum-kolesterol i pasienter med behov for dette. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også farmasøytiske preparater for anvendelse av disse nye forbindelser.

Omdannelsen av det acykliske polyolefinskvalen

til det cykliske steroidlanosteroi er et nøkkeltrinn i bio-genesen av kolesterol. Denne omdannelse finner sted i to trinn. Skvalenepoxydase katalyserer omdannelsen av skvalen til (3S)-2,3-oxydoskvalen. Oxydoskvalencyklåse omdanner deretter (3S)-2>3-oxydoskvalen til lanosterol. Lanosterol omdannes gjennom et utall av etterfølgende enzymatiske trinn til kolesterol. Inhibering av skvalenepoxydase nedsetter mengden av oxydo-skvalen som er tilgjengelig for omdannelse til kolesterol. Inhibering av oxydoskvalencyklåse nedsetter mengden av lanosterol som er tilgjengelig for omdannelse til kolesterol. Inhibering av skvalenepoxydase og/eller oxydoskvalencyklåse resulterer således i en nedsettelse i mengden av kolesterol som syntetiseres, og forårsaker sluttelig en nedsettelse av kolesterol i blodet.

Arteriosklerose som manifestert i dets hovedkliniske komplikasjon, ischemisk hjertesykdom, fortsetter å være en hovedårsak til død i industrialiserte land. Det er nå vel akseptert at arteriosklerose kan begynne med lokal skade på

det arteriellé endothelium, etterfulgt av prolifering av arterieile*glattmuskelceller fra det midtre lag til det nære lag sammen med avsetning av lipid og akkumulering av skumceller i lesjonen. Etter som det arterioskletoriske plakk utvikles tilstopper det progressivt mer og mer det angrepne blodkar og kan eventuelt føre til ischemia eller infarkt. Derfor er det ønskelig å tilveiebringe metoder for inhibering av for-løpet av arteriosklerose i pasienter med behov for dette.

Det finnes nå et stort antall bevis som demonstrerer

at hyperkolesterolemia er en viktig risikofaktor assosiert med hjertesykdom. I desember 1984 konkluderte eksempelvis "National Institute of Health Consensus Development Conference Panel" med at en definitiv nedsettelse av forhøyet blod-

kolesterolnivåer (spesifikt blodnivåer av lavdensitetslipo-proteinkolesterol) vil redusere risikoen for hjerteanfall på grunn av koronar hjertesykdom. Følgelig er det ønskelig å tilveiebringe en metode for å redusere blodkolesterol i pasienter med hyperkolesterolemia.

Typisk bæres kolesterol i blodet i varmblodige dyr i visse lipid-proteinkomplekser slik som chylomikroner, lipoprotein med meget lav densitet (VLDL), lipoprotein med lav densitet (LDL), og lipoprotein med høy densitet (HDL). Det er vidt akseptert at LDL virker på en måte som direkte resulterer i avsetning av LDL-kolesterolen i blodkarveggen, og at HDL virker på en måte som resulterer i at HDL tar opp kolesterol fra karveggen og transporterer denne til leveren hvor det metaboliseres [Brown and Goldstein, Ann.Rev.Biochem. 52, 223

(1983); Miller, Ann.Rev.Med. 31, 97 (1980)]. I for eksempel forskjellige epidemiologiske studier stemmer LDL-kolesterolnivåer godt med risikoen for koronar hjertesykdom, mens HDL-kolesterolnivåer er omvendt assosiert med koronar hjertesykdom [Patton et al., Clin.Chem. 29, 1890 (1983)]. Det er generelt akseptert av fagmannen at reduksjon av unormalt høye LDL-kolesterolnivåer er effektiv behandling ikke bare ved behandling av hyperkolesterolemia men også ved behandling av artereosklerose.

De nye azadecalinamider og thioamider ifølge oppfinnelsen er inhibitorer av skvalenepoxydase og/eller oxydoskvalencyklåse. Disse forbindelser inhiberer således kolesterolbiosyntesen og er anvendbare til å nedsette blodkolesterol i pasienter med behov for dette.

I tillegg er mange fungi, innbefattende

Microsporum canis, Ctenomyces mentagrophytes, Trichophyton rubrum, Phialophora verrucosa, Cryptococcus neoformans,. Candida tropicalis, Candida albicans, Mucor-arter,

Aspergillus fumigatus, Sporotrichum schenckii og Saprolegnia-arter avhengig av biosyntesen av endogent ergosterol for deres vekst og reproduksjon som beskrevet i "Chemical Activities of Fungi" av J.W. Foster (Academic Press Inc. 1949). Inhibering

av ergosterolbiosyntesen tilveiebringer en antifungal effekt ved at den forhindrer vekst og reproduksjon av disse fungi.

De nye azade.calinamider og thioamider ifølge oppfinnelsen inhiberer ergosterolbiosyntesen og er således anvendbare som antifungale midler.

Foreliggende oppfinnelse angår nye forbindelser som er kjennetegnet ved at de har formler

hvori E er 0 eller S;

A er mettet C1-C14-alkylen med rettkjedet eller forgrenet konfigurasj on;

Y er oxygen eller svovel;

B er mettet C^-C^-alkylen med rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon; og

D er et C^-C^ mettet eller umettet alkyl med rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon, -CF3 eller fenyl; og D-l er H eller -CH3.

Som angitt her angir uttrykkene "A" og "B" C^-C^-alkylen med..:rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon. Uttrykkene <4>'A" og "B" angir således mettede hydrocarbylradikaler med fra 1 til 14 carbonatomer med rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon. Spesifikt innbefattet innen rammen for disse uttrykk er radikalene -CH2-/ -CH2CH2-f

-CH2CH2CH2-, -CH2(CH2)2CH2-, -CH2(CH2)3CH2-, "CH2 (CH2 )\ CS. 2~, -CH2(CH2)5CH2-/ -CH2(CH2)6CH2-, "CH2(CH2)7CH2-, -CH2(CH2)8<CH>2-, -CH2(CH2)gCH2-, -CH2 (CH2) i0CH2-, -CH2 (CH2) nCH2-, -CH2(CH2)i2CH2-, -CH(CH3)CH2-, -CH(CH3)CH2CH2-, -CH(CH3)CH2CH2CH2-, -CH (CH3)CH2(CH2)2CH2-, -CH(CH3)CH2CH(CH3)-, -CH(CH3)CH2CH2CH(CH3)-, -CH(CH3)CH2(CH2)2CH(CH3)-, og

-CH (CH3 >- (CH2) 3-CH (CH3 ) - (CH2) 3-CH (CH3) - (CH2) 3-CH (CH3) -CH2-

Som angitt her angir uttrykket "D" enten et C]_~C4~ mettet eller umettet alkyl med rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon, en gruppe representert ved -CF3 eller fenyl. Uttrykket C1-C4 angir en mettet eller umettet, forgrenet eller rettkjedet alkylgruppe inneholdende 1-4 carbonatomer, innbefattende -CH3, -CH2CH3, -C(CH3)3, -CH2CH(CH3)2 eller CH2-CH=CH2. Som anvendt her angir uttrykket "E" et oxygenatom eller et svovelatom, og uttrykket " D^' angir hydrogen eller CH3.

Det skal forstås at forbindelsene av formel (I),

(II), (III) og (IV) kan eksistere i et utall av isomeriske konfigurasjoner, innbefattende geometriske så vel som stereoisomerer. Det skal ennvidere forstås at foreliggende oppfinnelse omfatter alle de forskjellige isomerer som avbildes av strukturen av formel (I), (II), (III) og (IV) som anvender standard teknikker og konvensjoner for angivelse av isomerene. De forskjellige individuelle geometriske og stereoisomerer,

så vel som blandinger derav, er innbefattet innen oppfinnelsens ramme. Eksempelvis fremgår det klart at azadecalinylringen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen bærer forskjellige substituenter som tilveiebringer et utall av geometriske og stereo-isomeriske konfigurasjoner. Med hensyn til bro-hodecarbonene av azadecalinylringen, er forbindelser ifølge oppfinnelsen hvori brohodemethylgruppen er trans i forhold til brohodehydrogenet generelt foretrukne* Forbindelser hvori den ikke-brohodemethylgruppen er trans i forhold til brohodemethylgruppen, og cis i forhold til brohodehydrogenet er generelt foretrukne. Forbindelser hvori hydroxysubstituenten er i cis-stilling i forhold til brohodemethylgruppen og trans i forhold til brohodehydrogenet og ikke-brohodemethylgruppen,er generelt foretrukne .

Forbindelsene av formel (I) kan fremstilles ved anvendelse av prosedyrer og teknikker velkjent-innen faget.

Et generelt synteseskjerna for fremstilling av disse forbindelser er angitt i Reaksjonsskjema A, hvori alle substituenter med mindre annet er angitt, er som tidligere definert.

Reaksjonsskjema A tilveiebringer et generelt synteseskjerna for fremstilling av forbindelser av formel (I).

I trinn a acyleres 3-alkoholfunksjonaliteten av det egnede N-benzyl-8-aza-4,10-dimethyl-trans-decal-3-ol (1) under dannelse av det tilsvarende N-benzyl-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (2).

Eksempelvis bringes det egnede N-benzyl-8-aza-4,10-dimethyl-tans-decal-3-ol (1) i kontakt med et molart overskudd av et egnet acylerende middel slik som eddiksyreanhydrid og et molart overskudd av en egnet ikke-nucleofil base slik som pyridin, sammen med en katalytisk mengde av en acyleringskatalysator slik som dimethylaminopyridin. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 10-60 timer Mrrbenzylr-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetatet av struktur (2) gjenvinnes.fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder velkjente innen faget. Det kan renses ved silicagelkromatografi.

I trinn b fjernes N-benzylfunksjonaliteten av det egnede N-benzyl-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (2) under dannelse av det tilsvarende 8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (3).

Eksempelvis bringes det egnede N-benzyl-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (2) i kontakt med en katalytisk mengde av en hydrogeneringskatalysator slik som 10 % palladium/carbon, og behandles med hydrogengass ved et trykk-område på fra 2,8 til 3,5 kg/cm 2. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet surt løsningsmiddel slik som eddiksyre. Reaktantene ristes typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 2-24 timer. 8-aza-4-,10-dimethyl-decal-3-acetatet av struktur (3) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder velkjent innen faget.

I trinn c alkyleres aminfunksjonaliteten av det egnede 8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (3) med det egnede haloalkanoylklorid av struktur (4) under dannelse av det tilsvarende N-:(l-oxohaloalkyl-8-åza-4 ,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (5).

Eksempelvis bringes det egnede,.8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (3) i kontakt med et svakt molart overskudd av et egnet haloalkanoylklorid av struktur (4) og et svakt molart overskudd av en egnet ikke-nucleofil base slik som triethylamin. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet organisk løsningsmiddel slik som methylenklorid. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra 2-24 timer._N-(l-oxohaloalkyl-8-aza-4,lO^dimethyl-decal-3-acetatet av struktur (5) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder velkjent innen faget. Det kan renses ved silicagelkromatografi.

I trinn d omsettes.N-haloalkanoatfunksjonaliteten av det egnede N-(1-oxohaloalkyl)-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (5) med den egnede substituerte alkylalkohol eller substituerte alkylthiol av struktur (6) under dannelse av det tilsvarende N-[(substituerte)-(1-oxoalkylhetero)alkyl]-8-aza-4/10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (7).

Eksempelvis bringes det egnede N-(1-oxohaloalkyl)-8-aza-4/10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (5) i kontakt med et molart overskudd av en egnet substituert alkylalkohol eller substituext alkylthiol-av struktur (6) og et molart overskudd av en egnet base slik som kaliumcarbonat. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet aprotisk organisk løsningsmiddel slik som dimethylformamid. Reaktantene omrøres typisk sammen i et tidsrom varierende fra 2 -:.19 timer og ved et temperaturområde på fra romtemperatur til 45° C. N-[(substituert)-(1-oxoalkylhetero)alkyl]-8-aza-4,lO-dimethyl-decal-3-acetatef"av struktur (7) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder velkjent innen faget. Det kan renses ved silicagelkromatografi.

I valgfritt trinn e^ hydrolyseres 3-acetatfunksjo-naliteten av det egnede N-[(substituerte)-(1-oxoalkylhetero)-alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (7) under dannelse av den tilsvarende N-[(substituerte)-(1-oxoalkylhetero)-alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (8).

Eksempelvis bringes det egnede N-[(substituerte)-(1-oxoalkylhetero)alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (7) i kontakt med et molart overskudd av en egnet

base slik som lithiumhydroxyd eller natriumhydroxyd. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet protisk organisk løsningsmiddel slik som methanol. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur i et tidsrom varierende fra:,2-24 timer. N-[ (substituert).- (1-oxoalkylhetero) alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-olen av struktur (8) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved ekstraktive metoder velkjent innen faget. Den kan renses ved silicagelkromatografi.

I valgfritt trinn & 2 omdannes amidfunksjonaliteten

av det egnede N-[(substituerte)-)1-oxoalkyihetero)alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (7) til det tilsvarende thioamid under dannelse av det N-[(substituerte)-(1-thioxo)alkylheteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (9).

Eksempelvis bringes det egnede N-[(substituerte)-(1-oxoalkylhetero)alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (7) i kontakt med et svakt molart overskudd av et thioamideringsreagens slik som Lawesson's reagens. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et egnet organisk løsningsmiddel slik som kloroform. Reaktantene omrøres typisk sammen i et tidsrom varierende fra 2-24 timer og ved et temperaturområde på fra romtemperatur til 60° C. N-[(substituert)-(1-thioxo)-alkylheteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-3-acetatet- av struktur (9) gjenvinnes,fra reaksjonssonen ved fordampning av løsningsmidlet. Det kan renses ved silicagelkromatografi.

I valgfritt trinn f hydrolyseres 3-acetatfunksjonali-teten av det egnede N-[(substituerte)-(1-thioxo)alkylhetero-alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (9) til det tilsvarende N-[(substituerte)-)1-thioxo)alkylheteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (10) som beskrevet tidligere i valgfritt trinn e^.

Utgangsmaterialer for anvendelse i Reaksjonsskjerna A er lett tilgjengelig for fagmannen. Eksempelvis er N-benzyl-8-aza-4a, 10-rdimethyl-trans-decal-38-ol beskrevet i Phytochemistry 24 (6) 1223-32 (1985).

De etterfølgende eksempler representerer typiske synteser--som beskrevet i Reaksjonsskjema A. Som anvendt her har de følgende uttrykk de angitte betydninger: "g" angir gram; "mg" angir milligram; "mmol" angir millimol; "ml" angir milliliter; "kp"<:>'angir kokepunkt; "sm.p." angir smeltepunkt; "°C" angir grader Celsius; "mm Hg" angir millimeter kvikksølv; "jul" angir mikroliter; "yg" angir mikrogram; og "yM." angir mikromolar.

Eksempel 1

N-[ l- oxo- 5- ( 3- methvlbutylmercapto), pentyl]- g- azå- 4a, 10- dimethyl-trans- decal- 33- ol

Trinn a: N- benzyl- 8- aza- 4ct, 10- dimethyl- trans- decal- 3$- acetat

Bland 100 mg (0,82 mmol) dimethylaminopyridin,

2 ml (24,7 mmol) pyridin og 50 ml eddiksyreanhydrid og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett porsjonsvis 4,5 g (16,5 mmol) N-benzyl-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-36-ol og omrør i 48 timer ved romtemperatur. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, oppløs restoljen i 250 ml ethylether og vask med 2 x 100 ml 10 % natriumhydroxyd. Tørk (MgS04), filtrer løsningen gjennom silicagel og vask med ethylether. Fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen som en olje

(5,16 g, 99 %).

Analyse: beregnet for ^ 20^ 29^ 2''

C 76,15 H 9,27 N 4,44

Funnet: C 76,28 H 9,63 N 4,31

Trinn b: 8- aza- 4ct, 10- dimethyl- trans- decal- 3 3- acetat

Oppløs 4,89 g (14,6 mmol) N-benzyl-8-aza-4a,10-dimethyltrans-decal-3 6-acetat i 125 ml eddiksyre og tilsett 550 mg 10 % palladium/carbon. Hydrogener ved 3,5 kg/cm hydrogentrykk i 15 timer. Filtrer gjennom celitt og destiller azeotropt til tørrhet under dannelse av et off-hvitt fast materiale. Fordel mellom methylenklorid og mettet kaliumcarbonat, separer den organiske fase og vask den vandige fase med methylenklorid. Tørk (MgS04) de kombinerte organiske faser og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

Trinn c: N-( l- oxo- 5- klorpentyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl- trans-decal- 3B- acetat

Oppløs 14,6 mmol 8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-38-acetat i 250 ml methylenklorid, avkjøl til 0° C og tilsett 25 ml (0,18 mol) triethylamin. Tilsett en løsning av

2,32 g (15 mmol) 5-klorvalerylklorid i methylenklorid. Tillat blandingen å oppvarmes til romtemperatur og la den omrøres over natten. Fordamp løsningsmidlet i vakuum, tilsett 200 ml ethylether og vask med 2N saltsyre. Tørk (MgS04), fordamp løsnings-

midlet i vakuum, rens ved silicagelkromatografi (50 % ethylacetat/hexan) og vask med 10 % natriumhydroxyd under dannelse av tittelforbindelsen (49 %) . MS.,(CI/CH4) 344 (M+l) , 308 (M+1-HC1).

Trinn d: N-[ l- oxo- 5-( 3- methylbutylmercapto) pentyl]- 8- aza-4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3 B- acetat

Bland 367 mg (1,07 mmol) N-(l-oxo-5-klorpentyl)-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-36-acetat, 0,4 ml (3,2 mmol) 3-methyl-l-butanthiol, 0,67 g (4,8 mmol) kaliumcarbonat og 10

ml dimethylformamid. Anbring under en nitrogenatmosfære og oppvarm til 40° C i 2 timer. Fordel mellom 200 ml ethylether og 100 ml 10 % natriumhydroxyd. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 100 ml ethylether. Kombiner de organiske faser og vask med 4 x 150 ml vann og deretter saltvann. Tørk (MgSO^) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi (20%-50% ethylacetat/hexan) under dannelse av tittelforbindelsen (308 mg).

Valgfritt trinn e^ : N-[ l- oxo- 5-( 3- methylbutylmercapto) pentyl]-8- aza- 4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3g- ol

Oppløs 250 mg (0,63 mmol) N-[l-oxo-5-(3-methylbutylmercapto) pentyl]-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3B-acetat i 2 ml methanol og tilsett en løsning av lithiumhydroxyd (1 mmol i 1 ml vann). Omrør ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 24 timer. Fortynn med 50 ml methylenklorid og vask med vann. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 2 x 50 ml methylenklorid. Kombiner de organiske faser og vask med saltvann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 190 mg av en farveløs olje. Rens ved silicagelkromatografi (5% methanol/methylenklorid) under dannelse av tittelforbindelsen.

Analyse beregnet for C^H^g^^^S:

C 68,24 H 10,64 N 3,79

Funnet: C 68,05 H 10,70 N 3,69

Eksempel 2

N-[l-oxo-5-( fenylmethylmercapto) pentyl]- 8- aza- 4a, 10- dimethyl-trans- decal- 33- ol

Trinn d; N-[ l- oxo- 5-( fenylmethylmercapto) pentyl]- 8- aza- 4ct, 10-dimethyl- trans- decal- 3 3- acetat

Oppløs 351 mg N-(l-oxo-5-klorpentyl)-8-aza-4a,10-dimethyl- trans -decal- 3 3 -acetat i 10 ml dimethylformamid og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett 670 mg kalium-carbont og 0,36 ml benzylmercaptan. Oppvarm til 40° C i 24 timer, fordel mellom 75 ml 10 % natriumhydroxyd og 75 ml ethyl^ ether. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 2 x 75 ml ethylether. Kombiner de organiske faser, tørk (MgSO^) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi (30/70 ethylacetat/hexan) under dannelse av tittelforbindelsen (334 mg).

Valgfritt trinn e.^ ; N- Gl- oxo- 5- ( fenylmethylmercapto) pentyl)-8- aza- 4ct, 10- dimethyl- trans- decal- 3B- ol ' ._■

Oppløs 324 mg N-[l-oxo-5-(fenyImethyImercapto)pentyl]-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-38-acetat i 2 ml methanol og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett en løsning av lithiumhydroxyd (20 mg i 1 ml vann). Omrør ved romtemperatur 1 3 timer, fortynn med 50 ml methylenklorid og vask med vann. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 2 x 75 ml ethylether. Kombiner de organiske faser, tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi (2% methanol/methylenklorid) under dannelse av tittelforbindelsen.

Analyse: beregnet for C22H35N02S:

C 70,91 H 9,06 N 3,60

Funnet: C 70,91 H 8,95 N 3,57

Forbindelsene av formel (II) kan fremstilles ved anvendelse av prosedyrer og teknikker velkjent innen faget.

Et generelt synteseskjerna for fremstilling av disse forbindelser er angitt i Reaksjonsskjema B, hvori alle substituenter med mindre annet er angitt, er som tidligere definert.

Reaksjonsskjema B tilveiebringer et generelt synteseskjerna for fremstilling av forbindelser av formel (II).

I trinn a omsettes N-haloalkanoatfunksjonaliteten av det egnede N- (1-oxohaloalkyl)-8-aza-4^ iO-rdimethyl-decal^r 3-acetat av struktur (5) med den egnede substituerte alkohol eller substituerte thiol av struktur (11) under dannelse av det tilsvarende N-[(substituerte)-(l-pxo)heteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (12) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, trinn d.

I valgfritt trinn b1 hydrolyseres 3-acetatfunksjonali-teten av det egnede N-[(substituerte)-(1-oxo)heteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decål-3-acetat av struktur (12) under dannelse av det tilsvarende N-[(substituerte)-(1-oxo)heteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (13) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjerna A, valgfritt trinn e^.

I valgfritt trinn b_ omdannes amidfunksjonaliteten av det egnede N-[(substituerte)-(1-oxo)heteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (12) til det tilsvarende thioamid under dannelse av det N-[(substituerte)-(1-thiocar-bonyl)heteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (14) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, valgfritt trinn

I valgfritt trinn c, hydrolyseres 3-acetatfunksjona-liteten av det egnede N-[(substituerte)-(1-thiocarbonyl)hetero-alkyl ]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (14) under dannelse av det tilsvarende N-[(substituerte)-(1-thio-carbonyl) heteroalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (15) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, valgfritt trinn f.

Utgangsmaterialer for anvendelse i Reaksjonsskjema B er lett tilgjengelig for fagmannen.

De etterfølgende eksempler representerer typiske synteser som beskrevet i Reaksjonsskjema B.

Eksempel 3

N-[ l- oxo- 5-( fenylmercapto) pentyl]- 8- aza- 4ot, 10- dimethyl- trans-decal- 3g- ol

Trinn a: N-[ l-oxo-5- ( fenylmercapto) pentyl]- 8- aza- 4ot, 10- dimethyl-trans- decal- 3 B- acetat

Oppløs 358 mg N-(l-oxo-5-klorpentyl)-8-aza-4a,10-dimethyl- trans-decal-3 B-acetat i 10 ml dimethylformamid og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett 0,7 g kaliumcarbonat og 0,33 ml thiofenol. Oppvarm til 45° C i 5 timer, fordel mellom 150 ml 10 % natriumhydroxyd og 200 ml methylenklorid. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 3 x 200 ml methylenklorid. Kombiner de organiske faser og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Oppløs ..residuet i ethylether og vask med 3 x 200 ml vann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 530 mg av en farveløs olje. Rens ved silicagelkromatografi. (10%-50% ethyi-acetat/hexan) under dannelse av tittelforbindelsen (480 mg).

Valgfritt trinn b^ : N-[ l- oxo- 5-( fenylmercapto) pentyl]- 8- aza-4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3B'~ °j-.

Oppløs 480 mg N-[l-oxo-5-(fenylmercapto)penty 1-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3B-acetat i 3 ml methanol og anbring under nitrogenatmosfære. Tilsett lithiumhydroxyd

(0,3 g i 1 ml vann) og omrør over natten. Fortynn med 50 ml methylenklorid og vask med vann. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase ned 2 x 50 mllethylether.

Kombiner de organiske faser og vask med saltvann. Oppløs residuet i ethylether og vask med 3 x 200 ml vann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen.

Analyse: beregnet for C22H33N02S:

C 70,36 H 8,86 N 3,73

Funnet: C 70,22 H 9,01 N 3,66

N-[1-oxo-10-(methoxy)decy1]-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3p-ol;

MS CH4/CI (M+H) + : 368; 350; 336; 225

<X>H NMR (CDC13) 0,87, 0,92 (s, 3 H); 0,98 (d, 3 H); 1,1-1,8 (m, 21 H); 1,90 (m, 1 H); 2,09, 2,61 (d, 1 H); 2,2-2,5, 2,92 (m, 3 H); 3,15 (m, 1 H); 3,35 (s, 3 H); 3,38 (t, 2 H), 3,43, 4,36 (d, 1 H); 3,94, 4,79 (dm, 1 H).

Forbindelsene av formel (III) kan fremstilles ved anvendelse av prosedyrer og teknikker velkjent innen faget.

Eg generelt synteseskjema for fremstilling av disse forbindelser er angitt i Reaksjonsskjema C hvori alle substituenter, med-mindre annet-er angitt, er som tidligere definert.

Reaksjonsskjema C tilveiebringer et generelt synteseskjema for fremstilling av forbindelser av 'formel. (III)..

I trinn a alkyleres aminfunksjonaliteten av det egnede 8-aza-4,10-dimethyl-decalr:3-?acetat av struktur (3) med det egnede substituerte alkanoylklorid av struktur (16) under dannelse av det tilsvarende N-[(substituerte)-l-oxoalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat_av struktur (17) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, trinn c.

I valgfritt trinn b^, hydrolyseres 3-acetatfunksjo-naliteten av det egnede N-[(substituerte)-l-oxoalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (17) under dannelse av den tilsvarende N-[(substituerte)-1-oxoalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (18) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, valgfritt trinn e^.

I valgfritt trinn b2 omdannes amidfunksjonaliteten

av det egnede N-[(substituerte)-1-oxoalkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (17) til det tilsvarende thioamid under dannelse av det N-L(substituerte}-l-(thioxo)-alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (19)

som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, valgfritt trinn

I valgfritt trinn c hydrolyseres 3-acetatfunksjonali-teten av det egnede N-[(substituerte)-1-(thioxo)alkyll-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (19) under dannelse av den N-[(substituerte)-1-(thioxo)alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (20) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, valgfritt trinn f.

Utgangsmaterialer for anvendelse i Reaksjonsskjema C er lett tilgjengelige innen faget.

De etterfølgende eksempler representerer de typiske synteser som beskrevet i Reaksjonsskjema C.

Eksempel 4

N-( 1- oxododecyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3B- ol Trinn a: N-( 1- oxododecyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3B-acetat

Oppløs 192 mg (0,96 mmol) laurinsyre i 5 ml methylenklorid og tilsett 3 dråper dimethylformamid. Tilsett 85 yl (0,96 mmol) oxalylklorid og omrør inntil utvikling av carbondioxyd er fullført, under dannelse av lauroylklorid.

Oppløs 197 mg (0,87 mmol) 8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-36-acetat i 5 ml methylenklorid og tilsett 2 ml triethylamin. Tilsett løsningen av 0,96 mmol lauroylklorid og omrør ved romtemperatur i 2 timer. Fordamp løsningsmidlet i vakuum og tilsett 100 ml ethylether. Ekstraher.med 10 % natriumhydroxyd, tørk (MgSO^) og filtrer gjennom silicagel under anvendelse av ethylether som elueringsmiddel. Fordamp løs-ningsmidlet i vakuum under dannelse av 290 mg av en oransje olje. Rens ved silicagelkromatografi (30% ethylacetat/hexan) under dannelse av tittelforbindelsen (172 mg).

Valgfritt trinn h ^ : N-( 1- oxododecyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl-trans- decal- 3g- ol

Oppløs 172 mg (0,42 mmol) N-(1-oxododecyl)-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-38-acetat i 5 ml methanolv Tilsett 2 natriumkuler og omrør inntil natriumet oppløses. Omrør ved romtemperatur i 2 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Tilsett 100 ml ethylether, vask med vann og tørk (MgSO^). Fordamp løsningsmidlet i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen som en viskøs olje (129 mg).

Analyse: Beregnet for C^-jH^NC^

C 75,56 H 11,86 N 3,83

Funnet: C 75,44 H 11,95 N 3,69

Eksempel 5

N-( 1- thioxododecyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3g- ol Valgfritt trinn b,, : N-( 1- thioxododecyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl-trans- decal- 3B- acetat

Oppløs 2,61 g (6,6 mmol) N-(1-oxododecyl)-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3B-acetat i 50 ml vannfri'. kloro-, form. Tilsett 2,83 g (7 mmol) Lawesson's reagens og omrør ved 55 - 60° C i flere timer. Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Valgfritt trinn c: N-( l- thioxodpdecyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl-trans- decal- 3 B- ol

Oppløs 259 mg (0,63 mmol) N-(1-thioxododecyl)-8-aza-4a>10-dimethyl-trans-decal-3B-acetat i 2 ml methanol og til-

sett en løsning av lithiumhydroxyd (1 mmol i 1 ml vann).

Omrør ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 24 timer. Fortynn med 50 ml methylenklorid og vask med vann. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 2 x 50 ml methylenklorid. Kombiner de organiske faser og vask med saltvann. Tørk (MgSO^) og fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen..

MS CH4/CI (M+H) + : 382; 366; 364; 348; 241

<X>H NMR (CDC13) 0,80-0,95 (s & t, 6 H); 0,98 (d, 3 H); 1,0-2,0 (m, 25 H); 2,42, 2,75 (d, 1 H); 2,7-3,3 (m, 5 H); 3,87, 5,58 (dd, 1 H); 4,33, 5,88 (dm, 1 H).

Eksempel 6

N-[ l- oxo- 12, 12, 12- trifluordodecyl]- 8- aza- 4a, 10- dimethyl- trans-decal- 3B- ol

Trinn a; N-[ l- oxo- 12, 12, 12- trifluordodecyl]- 8- aza- 4a/ 10- dimethyl- trans- decal- 3g- acetat

Anbring oxalylklorid (0,5 ml av en 2M løsning i methylenklorid, 1 mmol) under én argonatmosfære og avkjøl med et tørris/acetonbad. Tilsett 0,14 ml (2 mmol) dimethylsulfoxyd og omrør i 10 minutter ved -70° C. Tilsett 110 mg (0,86 mmol) 4,4,4-trifluorbutanol i 1 ml methylenklorid. Omrør i 20 minutter ved -78° C. Tilsett 0,56 ml (4 mmol) triethylamin, fjern kjølebadet og omrør i 45 minutter. Rens ved silicagelkromato-* grafi under dannelse av 4,4,4-trifluorbutanal.

Oppløs 1,0 g 8-bromoktansyre i 3 ml vannfritt toluen og tilsett 1,21 g trifenylfosfin. Oppvarm til tilbakeløps-kokning over natten. Separer den nedre fase og krystalliser (ethanol/ethylether) under dannelse av (8-carboxyoktyl)-trifenylfosfoniumbromid (1,0 g).

Oppløs 709 mg (1,46 mmol) (8-carboxyoktyl)trifenyl-fosfoniumbromid i 25 ml vannfritt tetrahydrofuran, avkjøl til -78° C og anbring under en nitrogenatmosfære. Tilsett lithiumdiisopropylamid (2,0 ml av en 1,5M løsning i tetrahydrofuran, 3,0 mmol) og omrør ved -7 8° C inntil aniondannelsen er fullført. Tilsett en løsning av 181 mg (1,46 mmol) 4,4,4-trifluorbu.tanal i 25 ml.vannfritt tetrahydrofuran. Omrør ved -78° C i flere timer, og tillat deretter blandingen å oppvarmes til romtemperatur over natten. Tilsett forsiktig mettet ammoniumklorid og fordamp de flyktige bestanddeler i vakuum. Fordel residuet mellom ethylacetat og saltvann og separer den organiske fase. Ekstraher den vandige fase med 2 x 50 ml ethylacetat og kombiner de organiske faser. Tørk (MgSO^) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatogra-. fi under dannelse av 12,12,12-trifluor-8-dodecensyre.

Oppløs 1,39 g (5,5 mmol) 12,12,12-trifluor-8-dode-censyre i 50 ml ethanol og anbring i en Paar-hydrogenerings-kolbe. Tilsett 500 mg 10 % palladium/carbon. Fyll karet til

2

3,5 kg/cm og rist i 18 timer. Filtrer gjennom celitt og fjern løsningsmidlet i vakuum under dannelse av 12,12,12-trif luordodecansyre .

Oppløs 244 mg (0,96 mmol) 12,12,12-trifluordodecan-. syre i 5 ml methylenklorid og tilsett 3 dråper dimethylformamid. Tilsett 85 yl (0,96 mmol) oxalylklorid og omrør inntil utviklingen av carbondioxyd er fullført, under dannelse av 12,12,12-trifluordodecanoylklorid.

Oppløs 197 mg (0,87 mmol) 8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-38-acetat i 5 ml methylenklorid og tilsett 2 ml triethylamin. Tilsett løsningen av 262 mg (0,96 mmol) 12,12,12-trifluordodecanoylklorid og omrør ved romtemperatur i 2 timer. Fordamp løsningsmidlet i vakuum og tilsett 100 ml ethylether. Ekstraher med 10 % natriumhydroxyd, tørk (MgSO^) og filtrer gjennom silicagel under anvendelse av ethylether som elueringsmiddel. Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Valgfritt b ^. N-[ l- oxo- 12, 12, 12- trifluordodecyl3- 8- aza-4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3g- ol

Oppløs 283 mg (0,63 mmol) N- [ l-oxo-12-(3 ,3 ,3-trif luor )■-dodecyl]-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-36-acetat i 2 ml methanol og tilsett en løsning av lithiumhydroxyd (1 mmol i 1 ml vann). Omrør ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære 1 24 timer. Fortynn med 50 ml methylenklorid og vask med vann. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 2 x 50 ml methylenklorid. Kombiner de organiske faser og vask med saltvann. Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

MS CH4/CI (M+H) + : 420; 402; 400; 225

<X>H NMR (CDC13) 0,85, 0,91 (s, 3 H); 0,98 (d, 3 H); 1,1-1,8 (m, 23 H); 1,8-2,2 (m, 3 H); 2,2-2,5, 2,92 (m, 4 H); 2,62, 3,44 (dd, 1 H); 3,15 (m, 1 H); 3,92, 4,80 (dd, 1 H).

<19>F NMR (CDCI3) -66,9 (t).

Forbindelsene av formel (IV) kan fremstilles ved anvendelse av prosedyrer og teknikker velkjent innen faget. Et generelt synteseskjema for fremstilling av disse forbindelser er angitt i Reaksjonsskjema D, hvori alle substituenter med mindre annet er angitt, er som tidligere definert.

Reaksjonsskjema D tilveiebringer et generelt synteseskjema for fremstilling av forbindelser av formel (ivl,

I trinn a enten acyleres eller formyleres aminfunksjonaliteten av det egnede 8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (3) under dannelse av det tilsvarende N-(1-oxoalkyl)-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (21) eller det tilsvarende N-formyl-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat.av struktur (21).

Eksempelvis kan det egnede 8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (3) acyleres med et egnet acyleringsmiddel slik som acetylklorid eller eddiksyreanhydrid under dannelse av det tilsvarende N-(1-oxoalkyl)-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (21) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjerna A, trinn c.

Alternativt kan det egnede 8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (3) bringes i kontakt med et molart overskudd av et silyleringsmiddel slik som t-butyl-dimethylsilyl-klorid, en katalytisk mengde av en acyleringskatalysator slik som dimethylaminopyridin, et molart overskudd av en ikke-nucleofil base slik som triethylamin og et molart overskudd av et formyleringsmiddel slik som dimethylformamid. Reaktantene omrøres typisk sammen i et tidsrom varierende fra 2-24 timer og ved et temperaturområde på fra romtemperatur til 40° C. N-formyl-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetatet av struktur (21) gjenvinnes fra reaksjonssonen ved først å hydrolysere dette med en syre slik som fortynnet saltsyre, etterfulgt av ekstraktive metoder velkjent innen faget.

I valgfritt trinn b^ hydrolyseres 3-acetatfunksjonali-teten av det egnede N-(1-oxoalkyl)-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-iacetat av struktur (21) eller N-formyl-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (21) under dannelse av den tilsvarende N-(1-oxoalkyl)-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (22) eller N-formyl-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (22) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, valgfritt trinn e^.

* I valgfritt, trinn b2 omdannes amidfunksjonaliteten av den egnede N-(1-oxoalkyl)-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (22) eller N-formyl-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (22) til det tilsvarende thioamid under dannelse av N-[(1-

thioxo)alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetatet av struktur (23) eller N-thioformiat-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetat av struktur (23) som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, valgfritt trinn e.^-

I valgfritt trinn c hydrolyseres 3-acetatfunksjonali-teten av det egnede N-[(1-thioxo)alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetatet. av _struktur:..(23): eller N-thioformiat-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-acetatet av struktur (24) under dannelse av den tilsvarende N-[(1-thioxo)alkyl]-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (24) eller N-thioformiat-8-aza-4,10-dimethyl-decal-3-ol av struktur (24) som beskrevet tidligere

i Reaksjonsskjema A, valgfritt trinn f.

Utgangsmaterialer for anvendelse i Reaksjonsskjema D er lett tilgjengelige innen faget.

De etterfølgende eksempler representerer typiske synteser som beskrevet i Reaksjonsskjema E.

Eksempel 7

N-( 1- oxoethyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3B- ol

Trinn a: N-( 1- oxoethyl)- 8- aza- 4a, 10- dimethyl- trans- decal- 3B-acetat

Oppløs 197 mg (0,87 mmol) 8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3B-acetat i 5 ml methylenklorid og tilsett 2 ml triethylamin. Tilsett løsningen av 0,96 mmol acetylklorid og omrør ved romtemperatur i 2 timer. Fordamp løsningsmidlet i vakuum og tilsett 100 ml ethylether. Ekstraher med 10 % natriumhydroxyd, tørk (MgSO^) og filtrer gjennom silicagel under anvendelse av ethylether som elueringsmiddel. Fordamp løsnings-midlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen.

Valgfritt trinn b ^ i N- ( 1- oxoethyl) - 8- aza- 4a , lO- diméthyl— fcr- ans-decal- 3B- ol

Oppløs 168 mg (0,63 mmol) N-(1-oxoethyl)-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3 8-acetat i 2 ml methanol og tilsett en løsning av lithiumhydroxyd (1 mmol i 1 ml vann). Omrør ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 24 timer. Fortynn med 50 ml methylenklorid og vask med vann. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med 2 x 50 ml methylenklorid. Kombiner de organiske faser og vask med saltvann.

Tørk (MgS04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi under dannelse av tittelforbindelsen. Analyse: beregnet for C13H23N02: C 69,30 H 10,29 N 6,22

Funnet: C 69,07 H 10,58 N 6,05

MS CH4/CI (M+H)<+>: 226; 208

<*>H NMR (CDC13) 0,88, 0,91 (s, 3 H); 0,98 (d, 3 H); 1,1-2,0 (m, 8 H); 2,07, 2,12 (s, 3 H); 2,42, 2,95 (ddd, 1 H); 2,66 (d, 1 H), 3,15 (m, 1 H); 3,39, 4,35 (dd, 1 H); 3,90, 4,79 (m, 1 H). <13>C NMR (CDCI3) 14,5, 14,6 (CH3); 15,8, 16,0 (CH3); 21,5 (CH); 24,9 (CH2); 30,4, 30,5 (CH2); 34,4, 34,9 (C); 35,5, 35,6 (CH2); 38,7, 38,8 (CH3); 42,3, 47,3 (CH2); 48,0, 48,1 (CH); 54,2, 59,4 (CH2); 76,3 (CH); 169,1, 169,3 (C=0).

Inhibering av oxydoskvalencyklåse

1. Inhibering av oxydoskvalencyklåse i HepG2- celler ( IC,-gj)_

HepG2-celler erholdt fra American Type Culture Collection ble sådd i 6-brønns multibrønns plastskåler og dyrket til 60 - 70 % sammenflyt i en atmosfære av 5% C02 ved 37 C under anvendelse av minimalt essensielt medium:supplert med 10 % kvegfosterserum som kulturmedium... Cellene ble vasket og mediet ble erstattet med ett inneholdende 10 % lipoprotein-fattig serum istedenforrlO % kvegfosterserum. 24 timer senere ble testforbindelsen tilsatt til kulturmediet i ethanol under dannelse av konsentrasjoner på mellom 0 og 100 ym. 1 time etter tilsetningen av testforbindelsen ble 2,0 yC av [^C]acetat tilsatt til hver brønn, og cellene fikk inkuberes i ytterligere 2-3 timer. Cellene ble deretter høstet og ekstrahert for

14

analyse av C-merket kolesterol, skvalenmonoepoxyd og skvalendiepoxyd. Disse metabolitter ble separert og identifisert ved en kombinasjon av væskekromatografi med høy ytelse og gjennom-strømningsvæske-scintillasjonsspektroskopi. En IC,-n for inhibering av [ 14C]kolesterol-biosyntese ble beregnet basert på radioaktiviteten i kontroller og behandlede celler.

2. Inhibering av renset oxydoskvalencyklåse ( I-^q)

Oxydosvalencyklase ble renset fra rottelevermikrosomer ved den sekvensvise metode av: 1) oppløseliggjøring med detergenten laurylmaltosid og 2) FPLC anionbyttekromatografi. Forbindelsene ble testet for å bestemme deres evne til å inhibere omdannelsen av skvålenraonoepoxyd..til. lanosterol katalysert av den. rensede oxydoskvalencyklåse. Reaksjonsblandingen (sluttvolum, 200 yl) inneholder kaliumfosfatbuffer (50 mM,

pH 7,4), Na2EDTA (500 yM) , Tween 80 (0,1 %), [<3>H]skvalenmonoepoxyd (10 yM av den racemiske blanding, 50 yCi/ymol), testforbindelse (10 yM) og renset oxydoskvalencyklåse (50 yg). Rea-gensene ble før blanding ekvilibrert ved 37° C i 10 minutter. Reaksjonen ble startet ved tilsetning av enzym.

Blandingen ble inkubert i 40 minutter med risting i et vannbad. Reaksjonen ble avsluttet ved tilsetning av 5 ml CHCl3/MeOH

(2:1, v/v), 0,8 ml vann og 10 yg hver av skvalenmonoepoxyd, skvalendiepoxyd, lanosterol og kolesterol. Det organiske lag ble isolert og fordampet til tørrhet under nitrogen. Residuet ble oppløst i 200 yl hexan/ethanol (99:1) , og prøven ble under-kastet HPLC-separering under anvendelse av en C,0 revers

lo

fasekolonne eluert isokratisk med 3,6 % vann i MeOH. Radioaktivitet ble kvantifisert under anvendelse av en "in-line"-scintillasjonsteller. Oxydoskvalencyklaseaktivitet uttrykkes som den prosentvise inhibering av oxydoskvalencyklaseaktivitet ved 10 yM testforbindelse (I1Q-verdier).

Tabell 1 angir et sammendrag av testdataene for inhibering av oxydoskvalencyklåse med forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

102417 = N-(1-oxododecyl)-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3B-ol.

100905 = N-Cl-oxo-5-(3-methylbutylmercapto) pentyl]-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-36-ol.

En metode for inhibering av kolesterolbiosyntese i en pasient med behov derav omfatter administrering til den angitte pasient av en effektiv kolesterolbiosyntese-inhiberende mengde av en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV).

Det er antatt at forbindelsene ifølge oppfinnelsen utøver deres inhiberende effekt på kolesterolbiosyntesen via inhibering av skvalenoxydase og/eller oxydoskvalencyklåse. Imidlertid er foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til en bestemt virkningsmekanisme for oppnåelse av inhibering av kolesterolbiosyntesen i en pasient med behov derav.

Som anvendt her angir uttrykket "pasient" varmblodige dyr eller pattedyr, innbefattende mennesker. En pasient har behov for behandling for å inhibere kolesterolbiosyntese eller, for å redusere plasmakolesterol når pasienten lider av hyperkolesterolemia, slik som for eksempel i tilfellet av en pasient som lider av familiær; hyperlipidemia.

Hyperkolesterolemia er en sykdomstilstand karakterisert ved nivåer av plasmakolesterol eller av LDL-kolesterol som er forhøyet med en klinisk signifikant mengde over det som betraktes som normalt av fagmannen. Identifiseringen av de pasienter som har behov for behandling av hyperkolesterolemia hører til fagmannens kunnskap. Eksempelvis er individer som har serumkolesterolnivåer eller LDL-kolesterolnivåer, som bestemt ved kliniske laboratorietester, som er vesentlige og kronisk forhøyet over det som betraktes som normalt av fagmannen, pasienter med behov for behandling av hyperkolesterolemia. Som et ytterligere eksempel kan nevnes .. individer som har risiko for å fremkalle hyperkolesterolemia og som kan være pasienter med behov for behandling av hyperkolesterolemia.

En lege kan lett identifisere, ved anvendelse av kliniske tester, fysikalsk eksaminasjon og medisinsk/familiehistorie, de pasienter som lider av hyperkolesterolemia og som har risiko for å utvikle hyperkolesterolemia og kan således lett bestemme hvis individet er en pasient med behov for behandling av hyperkolesterolemia.

En effektiv hypokolesterolemisk mengde av en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) er en mengde som er effektiv til å redusere plasmakolesterolnivåer eller LDL--ko les ter olni våer i en pasient med behov derav. Som sådan_skal en vellykket behandling av en pasient for hyperkolesterolemia forstås å innbefatte redusering av pasientens plasmakolesterol- eller"LDL-kolésterolnivåer. Vellykket behandling av hyperkolesterolemia skal også forstås

å innbefatte profylakse når det gjelder å forhindre klinisk signifikante økninger i plasmakolesterol- eller i LDL-kolesterolnivåer i en pasient som har en risiko for å utvikle hyperkolesterolemia .

En effektiv kolesterolbiosyntese-inhiberende'

mengde av en forbindelse av formel (I), formel (II) , formel (III) eller formel (IV) er en mengde som er effektiv til å inhibere kolesterolbiosyntese i en pasient med behov derav,

som resulterer i nedsettelse av plasmakolesterolnivåer eller LDL-kolesterolnivåer.

En effektiv hypokolesterolemisk dose eller en effektiv kolesterolbiosyntese-inhiberende dose kan lett bestemmes ved anvendelse av konvensjonelle teknikker og ved observering av resultater erholdt under analoge omstendigheter. Ved bestem-melse av den effektive dose tas et utall av faktorer i betrakt-ning, innbefattende: arten av pasienten, dens alder, størrelse og generelle helse; den spesifikke sykdom som er involvert; graden avfeller innbefattelsen eller strengheten av sykdommen; responsen av den individuelle pasient; den bestemte forbindelse som administreres; administreringsmåten; biotilgjengelighets-karaktéristikkene av det administrerte preparat; det valgte doseregime og anvendelse av ledsagende medikamentering.

En effektiv hypokolesterolemisk mengde, og en effektiv kolesterolbiosyntese-inhiberende mengde av en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) vil generelt variere fra ca. 0,1 milligram pr. kilo kroppsvekt pr. dag (mg/kg/dag) til ca. 500 mg/kg/dag. En daglig dose på fra ca. 0,3 mg/kg til ca. 80 mg/kg foretrekkes.

En metode for behandling av en pasient avkreftet av en fungal infeksjon, omfatter administrering til angitte pasient av en effektiv antifungal mengde av en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV). Visse fungi er avhengige av biosyntesen av endogen ergosterol for deres vekst og reproduksjon som beskrevet i "Sterol Biosynthesis Inhibitors; Pharmaceutical and Agrochemical Aspects", utgitt av D. Berg og M. Plempel (Ellis Horwood, 1988). Ved inhibering av biosyntesen av ergosterol inhiberer forbindelsene av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) veksten og reproduksjon av fungi, og tilveiebringer således en antifungal effekt.

Som anvendt her angir uttrykket "fungal infeksjon"

en invasjon og multiplisering av fungi i vevet av en pasient. Fungale infeksjoner for hvilke behandling med en forbindelse

av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) vil være særlig anvendbar for å innbefatter infek-

s j oner av Microsporum canis, Ctenomyces mentagrophytes, Trichophyton rubrum, Phialophora verrucosa, Cryptococcus neoformans, Candida tropicalis, Candida albicans, Mucor species, Aspergillus fumigatus, Sporotrichum schenckii og"; Saprolegnia-arter.

En effektiv antifungal mengde av en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III}-, eller formel (IV) angir en mengde som er effektiv, ved enkel eller multippel administrering til pasienter, til å regulere veksten av fungusen. Som anvendt her angir "regulering av veksten" en nedsettelse, avbry-telse eller stansing av dens vekst eller reproduksjon, og in-dikerer ikke nødvendigvis en total eliminering av fungusen.

En effektiv antifungal dose kan lett bestemmes ved anvendelse av konvensjonelle teknikker og ved observering av resultater erholdt under analoge omstendigheter. Ved bestem-melse av den effektive dose tas et utall av faktorer i betrakt-ning, innbefattende: arten av pasienten; dens størrelse, alder og generelle helse; den spesifikke sykdom som er involvert; graden av eller innbefattelsen eller strengheten av sykdommen; responsen av den individuelle pasient; den bestemte forbindelse som administreres; administreringsmåten; biotilgjegnelighets-karakteristikkene for det administrerte preparat; det valgte doseregime; og ved anvendelse av ledsagende medikamentering.

En effektiv antifungal mengde av en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) vil generelt variere fra ca. 0,1 milligram pr. kilo kroppsvekt pr. dag (mg/kg/dag) til ca. 500 mg/kg/dag. Hvor systemisk administrering er ønskelig, foretrekkes det en daglig dose på fra ca. 0,3 mg/kg til ca. 80 mg/kg. Hvor topisk administrering er ønskelig, er en daglig dose på fra ca..5otil ca. 500 mg/og nærmere bestemt fra ca. 20 til 80 mg av den aktive bestanddel foretrukket^

Ved utførelse av behandlingen av en pasient kan forbindelsene av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) administreres i en hvilken som helst form og måte som gjør forbindelsen biotilgjengelig i effektive mengder, innbefattende oral og parenteral administrering. Eksempelvis kan forbindelsen administreres oralt, subkutant, intramuskulært, intravenøst, transdermalt, intranasalt, rektalt og lignende. Oral administrering foretrekkes generelt. Fagmannen vedrørende fremstilling av formuleringer kan lett velge den riktige form og administreringsmåte avhengig av den sykdomstilstand som skal behandles, graden av sykdommen og andre relevante omstendigheter.

Forbindelsene av formel (I), formel (II) , formel

(III) eller formel (IV) kan administreres i form av farmasøy-tiske preparater eller medikamenter som fremstilles ved kombi-nering av forbindelsene av formel (I), formel (II) , formel (III) eller formel (IV) med farmasøytisk akseptable bærere eller eksipiens.er, hvis mengde og art bestemmes av den valgte administreringsmåte og standard farmasøytisk praksis.

I en annen utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse preparater omfattende en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) i blanding eller på annen måte i assosiasjon med én eller flere inerte bærere. Disse preparater er anvendbare for eksempel som prøvestandarder, som egnede midler for fremstilling av masseforsendelser, eller som farmasøytiske preparater. En målbar mengde av en forbin-dels av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) er en mengde som er lett målbar ved standard prøvningsprose-dyrer og teknikker som er velkjente innen faget. Målbare mengder av en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) vil generelt variere fra ca. 0,001 % til ca. 75 % av preparatet på vektbasis. Inerte bærere kan være et hvilket som helst materiale som ikke nedbryter eller på annen måte kovalent reagerer med en forbindelse av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV). Eksempler på egnede inerte bærere er vann; vandige buffere slik som de som generelt er anvendbare i væskekromatografi med høy ytelse (HPLC)-analyser; organiske løsningsmidler slik som acetonitril, ethylacetat, hexan og lignende; og farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienser.

Nærmere bestemt itilveiebringer foreliggende oppfinnelse farmasøytiske preparater omfattende en effektiv mengde av en forbindelse av formel (I), formel (II) , formel (III) eller formel (IV) i blanding eller på annen måte i assosiasjon med én eller flere farmasøytisk^akseptable bærere eller eksipienser.

De farmasøytiske preparater eller medikamenter fremstilles på kjent måte innen det farmasøytiske fag. Bæreren eller eksipiensen kan være et fast, halvfast eller væskeformig materiale som kan tjene som en bærer eller medium for den aktive bestanddel. Egnede bærere eller eksipienser er blitt kjent innen faget. Det farmasøytiske preparat kan være til-passet for oral eller parenteral bruk, og kan administreres til pasienten i form av tabletter, kapsler, stikkpiller, løs-ninger, suspensjoner eller lignende.

De farmasøytiske preparater kan administreres oralt, for eksempel med et inert fortynningsmiddel eller med en spiselig bærer. De kan være innelukket i gelatinkapsler eller presses til tabletter. For oral terapeutisk administrering kan forbindelsene av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) inkorporeres med eksipienser og . anvendes i form av tabletter, pastiller, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, kjeks, tyggegummi og lignende. Disse preparater skal inneholde minst 4 % av forbindelsen av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV), den aktive bestanddel, men kan varieres avhengig av den bestemte form og kan hensiktsmessig være mellom 4 % og 70 % av vekten, av enheten. Mengden av den aktive bestanddel tilstedeværende i preparatene er slik at en enhetsdoseringsform egnet for administrering vil bli erholdt.

Tablettene, pillene, kapslene, pastillene og lignende kan også inneholde én eller flere av følgende adjuvanser: bindemidler slik som mikrokrystallinsk cellulose, gummitragant eller gelatin; eksipienser slik som stivelse eller laktose, oppbrytende midler slik som alginsyre, Primogel, maisstivelse og lignende: smøremidler slik som magnesiumstearat eller Sterotex; glidemidler slik som kolloidalt siliciumdioxyd;

og søtningsmidler slik som sukrose eller sakkarin kan til-settes, eller smaksgivende midler slik som peppermynte, methyl-salicylat eller appelsinsmak. Når doseringsénhetsformene er en kapsel, kan den i tillegg til materialer av den ovenfor angitte type inneholde en væskeformig bærer slik som polyethylen-glykol eller en fettolje. André doseringsénhetsformer kan inneholde andre forskjellige materialer som modifiserer den fysikalske form av doseringsenheten, for eksempel som belegg. Således kan tabletter eller piller belegges med sukker, skjellakker eller andre enteriske belegningsmidler. En sirup kan i tillegg til den aktive bestanddel inneholde sukrose som et søtningsmiddel og visse konserveringsmidler, fargestoffer og smaksgivende midler. Materialer anvendt ved fremstilling av disse forskjellige preparater skal være farmasøytisk rene og ikke-toksiske i de anvendte mengder.

For parenteral administrering kan forbindelsene av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) inkorporeres i en løsning eller suspensjon. Disse preparater skal inneholde minst 0,1 % av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, men kan varieres til å være mellom 0,1 og 50 % av vekten derav. Mengden av den aktive bestanddel tilstedeværende i slike preparater er slik at en egnet dose vil bli erholdt.

Løsningene eller suspensjonene kan også innbefatte

én eller flere av de følgende adjuvanser: sterile fortynnings-midler slik som vann for injeksjon, saltvannsløsning, faste - oljer, polyethylenglykoler, glyserol, propylenglykol eller andre syntetiske løsningsmidler; antibakterielle midler slik som benzylalkohol eller methylparaben; antioxydanter slik som

ascorbinsyre eller natriumbisulfitt; chelaterende midler slik som ethylendiamintetraeddiksyre; buffere slik som acetater, citrater eller fosfater, og midler for justering av tonisiteten slik som natriumklorid eller dextrose. Det parenterale preparat kan være innelukket i ampuller, éngangssprøyter eller multiple doseampuller fremstilt av glass eller plast.

Som med enhver gruppe av strukturelt beslektede forbindelser som utviser en bestemt generisk anvendelighet,

er visse grupper og konfigurasjoner foretrukne for forbindelsene av formel (I), formel (II), formel (III) eller formel (IV) i deres sluttelige anvendelse.

De etterfølgende spesifikke forbindelser er særlig foretrukne.

N-(1-oxododecyl)-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3p-ol,

N-[l-oxo-5-(3-methylbutylmercapto)pentyl]-8-aza-4a, 10-dimethyl-trans-decal-3(3-ol.

Claims (5)

1. Forbindelser, karakterisert ved at de har formler hvori E er 0 eller S; A er mettet C1-C14-alkylen med rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon; Y er oxygen eller svovel; B er mettet C1-C14-alkylen med rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon; og D er et C^-C^ mettet eller umettet alkyl med rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon, -CF3 eller fenyl; og B1 er H eller -CH3.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er N-(1-oxodo-decyl )-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3p-ol.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er N-[l-oxo-5-(3-methylbutylmercapto)pentyl]-8-aza-4a,10-dimethyl-trans-decal-3p-ol.

4. Preparat, karakterisert ved at det omfatter en målbar mengde av en forbindelse ifølge krav 1 i blanding eller på annen måte i assosiasjon med en inert bærer.

5. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en effektiv hypokolesterolemisk mengde av en forbindelse ifølge krav 1 i blanding eller på annen måte i assosiasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienser.