NO157022B

NO157022B - Skummende vannholdig vaskemiddel.

Info

Publication number: NO157022B
Application number: NO822540A
Authority: NO
Inventors: Jeffrey Dale Hampson; Reginald Billington
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1981-07-24
Filing date: 1982-07-23
Publication date: 1987-09-28
Also published as: ATE16115T1; FI67398C; AU543954B2; ZA825247B; AU8616882A; TR21312A; NO822540L; NO157022C; US4434087A; EP0071411B1; ZA825248B; FI67398B; JPS6023152B2; PT75306B; DE3266941D1; EP0071411A2; DK332082A; TR21300A; FI822557L; GR76870B

Description

Flishugger med kuttehode for parallellskåret flis.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en flishugger med et kuttehode for fremstilling av parallellskåret flis, omfat-tende et antall enkelte skjæreegger anordnet 'i en skruelinje om-kring overflaten på det nevnte hode, idet hver enkelt skjæreegg omfatter en hovedskjæreegg og en hjelpeskjæreegg som stikker ut i en vinkel fra en ende av hovedskjæreeggen og hvor en stokk mates inn mot flishuggeren med sin akse vesentlig parallelt med den nevnte hovedskjæreegg, samt med støtte og overmatningshindrende elementer på kuttehodet. Flishuggeren er særlig beregnet for fremstilling av parallellskåret flis for bruk under fremstilling av tremasse.

Parallellskårede flis har adskillige fordeler i forhold til vanlig tverrkappet flis. Parallellskåret flis kan generelt beskrives som et finérlignende segment som er hugd ut av stokken ved hjelp av et kutteverktøy som beveger seg på tvers av trefibrene med sin hovedkutteegg stort sett parallell med fibrene.

Fra US-patent nr. 3.2l6.*J70 er det kjent en flishugger av den innledningsvis nevnte type med knivene anordnet langs en skruelinje. Det er ved denne innregning viktig med en riktig orientering av stokkene i forhold til kutteknivene, og det er anordnet støtte- og overmatningshindrende anordninger. ;En ulempe ved denne innretning er imidlertid at de der anordnede styreflater ikke er riktig anbragt i forhold til kutterne mellom etter hverandre følgende.kniver, slik at det ikke oppnåes en kontinuerlig føring og støttevirkning. ;Foreliggende oppfinnelse har derfor til hensikt å tilveiebringe en innretning, hvor ulempene ved de kjente flis-huggere unngåes, og således oppnå en flishugger som kan drives kontinuerlig og uavhengig av stokkens lengde. Denne hensikt oppnåes ved en flishugger av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved at elementene forløper langs den skruelinjeformede bane mellom etterfølgende kniver og utgjøres av en første styreflate, som slutter seg til og er parallell med knivenes hovedskjæreegg, samt en annen styreflate som følger etter og er parallell med knivenes hjelpeskjæreegg, idet den første styreflate bevirker understøttelse av stokken, og den annen styreflate motvirker overmatning av stokken. ;Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares i forbindelse med tegningen, hvor: Fig. 1 er et riss av en type kniv som kan an- ;vendes sammen med foreliggende oppfinnelse. ;Fig. 2 viser skjematisk en del av en trommel. ;Fig. 3 er et delsnitt tatt langs linjene 10-10 ;på fig . 2. ;Fig. 4 viser skjematisk en rekke kutt på en stokk av flere etter hverandre følgende kniver, og Fig. 5 viser en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 viser en typisk parallellskåret flis fremstillet ved hjelp av en flishugger ifølge foreliggende oppfinnelse. ;Fig. 1 viser den knivtype som foretrekkes for ;en kutter ifølge foreliggende oppfinnelse. Kniven 16 omfatter en hovedkutte-egg 24 for kutting parallelt med veden og en vinge-seksjon 26 som har en hjelpekutte-egg 28 for kutting tvers over og i en vinkel på veden. Kniven er slipt som angitt ved 30 for eggen 24 og ved 32 for eggen 28. ;Knivene 16 er anordnet etter en skruelinje ;rundt kuttehodet eller trommelen 10A slik at knivene bearbeider og reduserer en stokk i rekkefølge. Som vist på figurene 2 og 3 mates stokkene i lengderetningen i en vinkel i forhold til hodet som stort sett tilsvarer vinkelen mellom den overflate som generes ved rotasjon av hovedkutteeggen 24 om flishuggehodets akse og denne aksen. Knivene er da anordnet slik at de kommer i inngrep med og kutter stokken med deres hovedkutte-egger stort sett parallelt med veden i stokken. Det foretrekkes å begrense dia-meteren på de stokker som skal behandles til mindre enn ca. 2/3 ;av hodets diameter. ;Stigningen på den skruelinjeformede knivanordning er avhengig av flere viktige faktorer, nemlig lengden og tykkelsen på de lengste flis som skal kuttes, antall kniver på 3^0° av skrue, antall "knivgjenger" og vinkelen mellom overflatene som er dannet av hoved- og hjelpekutte-eggene på hver av de roterende kniver. ;(Den siste tilsvarer en av vinklene i enden av flisen). Ut fra de ovennevnte faktorer som alle kan bestemmes på forhånd, kan vinkelen 9 som er vinkelen mellom trommelens rotasjonsakse og overflaten som er dannet av hovedkutte-eggen på hver roterende kniv, bestemmes ved hjelp av følgende formel: ;;hvor ;N = antall kniver pr. jSO° av skruelinjen Y = antall skruelinjer (gjenger) ;C = en konstant som er et multiplum av antall ;kniver ;L = flislengde ;T = flistykkelse ;a = flisendevinkelen som er kuttet av knivenes ;hoved- og vinge-egger. ;Når 0 er bestemt kan stigningen P på skruelinjen ;bestemmes ut fra formelen ;p = TN fg( a - 90) + YL + C ;cos 0 ;Hvis man ikke benytter de ovenfor angitte forhold, vil man ikke få ensartede fliser og riktig flishuggeroperasjon. I den foretrukne utførelse vil C være lik null. I noen tilfelle kan den ovenfor nevnte formel trenge en mindre revisjon, f.eks. når hodets akse ikke skjærer stokkens akse. ;I en sylindrisk trommeltype-flishugger holdes antall kniver pr. 3^0° konstant når dette først er etablert, og skruelinjens stigning og vinkel er således også konstant. Hver kniv er anbragt i den samme radiale avstand fra flishuggerens akse. ;Det er foretrukket å ha en forhøyning på trommelen mellom tilstøtende kniver og skruelinjen, slik at overflatene på denne forhøyning tjener som en styreanordning til å regulere og støtte stokken som er under mating. ;Som vist på figurene 2 og 3, er en flerhet av vingekniver 16 anbragt i en skruelinjeformet bane som er definert ved den ovenfor nevnte formel med knivene plassert slik at de i tur og orden går i inngrep med stokken. I den viste anordning er bare en enkelt skruelinje vist. Etter hver av knivene 16 er ;en rygg 15A som har en første flate 4-OA °g en annen flate 42A. ;Flaten 40A er stort sett en etterfølgende flate som. følger etter ;vingedelen på hver kniv og som strekker seg rundt hodet langs den samme skruelinje som knivene. Denne flate har samme vinkel ;i forhold til hodet som den vinkel som generes ved vinge-eggenes 28 rotasjon. Flaten 40A tjener som en ansats for å hindre overmating av stokken. Hvis stokken mates for hurtig, vil den tvinges inn i kontakt med flaten 40A, hvilket positivt hindrer overmating. Flaten 40A kan også anvendes til å kontrollere stokkens mating ved å presse stokken mot denne overflate i et tyngdekraftsmatesystem. ;Hodet 10A er utstyrt med flater 42A som følger etter hovedkutte-eggen 2k på hver av knivene og tjener som understøt-telse av stokken. Disse flater 42A er parallelle med hovedeggene 2k og har stort sett den samme radiale avstand fra kuttehodets akse. Hver av disse flater 42A danner et segment av overflaten på en ko-nus, og derfor danner hver seksjon av ryggen 15A en del--av en avsmalnende gjenge. ;Overgangen mellom flatene 40A og 42A danner en kam på hver av ryggene 15A og denne kam ville hvis den ble projisert, strekke seg fra foreningspunktet for hoved- og vinge-eggene på en kniv til et punkt på vinge-eggen 28 på den nest etterfølgende kniv. Kamlinjen på ryggene 15A strekker seg således langs en skruelinje som har en mindre skruelinjevinkel enn knivanordningen. ;Fig. 2 viser flatene 40A laget konrinuerlige, slik at de danner en kontinuerlig rygg 13A som strekker seg rundt flishuggerhodet 10A. Flatene 40A og 42A kan også ende før den neste kniv i rekkefølgen og derved danne adskilte styreflater som følger etter hver enkelt kniv. Man vil selvfølgelig benytte en egnet klaring kik for kutte-eggene. ;Det er foretrukket å avtrappe aksialt tilstøtende kniver slik at når hodet roterer, vil knivene gå i inngrep i rekke-følge i stedet for at knivene er innrettet aksialt, hvor hver rad da ville gå i inngrep samtidig. Ved å avtrappe knivene aksialt vil størrelsen på anslagskraften på et hvilket som helst gitt tidapunkt når knivene går inn i treet, reduseres i høy grad, og når knivene er avtrappet vil også noen kniver alltid være i inngrep med treet og støttene vil være mer effektive. Stokker mates i lengderetningen til trommelen fortrinnsvis i en vinkel på kuttehodets akse, hvilken er stort sett lik vinkel 0°, dog er denne vinkel ikke kritisk og avvik på ca. 10° kan tillates uten å for-årsake en altfor stor forandring i flisdimensjonen. Flishuggeren kan betjenes uten at stokkens lengdeakse og hodets akse er i det samme plan. I virkeligheten er det noen ganger ønskelig, for å øke hodets selvmatingsdrag, å plassere stokken som mates i en vinkel på hodets rotasjonsretning. Stokkens matehastighet styres fortrinnsvis i henhold til trommelens periferihastighet, slik at stokken mates aksialt med en hastighet som er lik den "f lislengde som skal kuttes multiplisert med antall skruelinjer pr. omdreining av trommelen. Skjønt apparatet er konstruert for en viss på forhånd innstilt flislengde, er det åpenbart at ved ganske enkelt å nedsette hastigheten på stokken i forhold til trommelens rotasjon, vil lengden på den kuttede Ms reduseres. ;Fig. 4 viser skjematisk virkningen av den foretrukne form for foreliggende oppfinnelse og som' vist, kuttes et avtrappet mønster inn i stokkens 35 overflate. I dette eksempel er det åtte kniver pr. 3^0° skruelinje og overflaten er formet ved hjelp av den gjentatte sekvens av åtte kutt, 1, 2, 3 .«8. Overflaten 37 P a stokken er skåret av hovedeggen 24 på en av knivene (dvs. tilsvarende kuttet 8 som vist), mens overflatene 38 er dannet av etter hverandre følgende kutt av vingeeggene 28 på de respektive kniver som frembringer kuttene 1, 2, 3 8. Overflaten 37 på- stokken tilsvarer overflaten 42A på huggerhodet, mens overflaten 38 på stokken samarbeider med overflaten 40A på hodet. Disse overflater 37> 3^» 40A og 42A samarbeider så de hindrer overmating av stokken og ved å støtte stokken. ;En annen utførelse av oppfinnelsen er illustrert på fig. 5* På. denne figur er trommelen erstattet , av et avskåret kjegleformet hode $ 0. En flerhet av kniver 16 er anbragt i et skrue-linjemønster som gradvis øker i radius i henhold til hodets 50 av-skårede kjegleform. Den anvendte knivanordning og.knivtype tilsvarer det som er brukt i den utførelsen som er vist på fig. 2. Dog, fordi flatene som dannes av hovedkutte-eggene når hodet roterer, er parallelle med trommelens akse, blir cos 0 1, og formelen for stigningen P spå den avsmalnende skruelinje reduseres til:

P = TN tg(a -'90) + YL + G.

Hver av knivene er avtrappet radialt i forhold til den foregående kniv i skruelinjen med en avstand som er lik en flistykkelse.

Som vist på fig. 5 er knivene 16 anbragt i skruelinjeformede trinn 52 som er utstyrt med flatene 53 °g 54- Flaten 54 stiger aksialt i hodet 50 langs banen med en stigning ?3 og danner en styreflate tilsvarende flaten 40A på fig. 2 og 3, for å begrense matingen av stokken. Platen 53 som følger etter hver kniv virker og er formet på samme måte som overflaten 42A i den ovenfor beskrevne utførelse. Hver flate 53 strekker seg langs en bue, hvis sentrum er flishuggerhodets rotasjonsakse.

Systemet som er illustrert på fig. 5 viser kutte-eggene som stikker innover i et hult, stort sett konisk kuttehode. Det er selvfølgelig innlysende at en tilsvarende anordning kan fåes istand ved å la knivene stikke utover fra det koniske hodets overflate. En anordning med avsmalnende hode tilsvarende det som er vist på fig. 5> men som avviker fra den avskårne kjegleform, kan også anvendes. Med det avsmalnende hode er det i alminnelighet ønskelig å revidere knivmønsteret slik at der ikke er noen konstant vinkelavstand mellom etter hverandre følgende kniver langs skruelinjen og stigningen vil således gradvis forandre seg.

Utførelsen på fig. 5 og variasjoner av denne har fordeler i forhold til de øvrige utførelser i og med at det vil fremstilles en flis som har mer ensartet tykkelse. Stokkmatingen er aksialt på kuttehodet og vinkelen på kutte-eggene 24 i forhold til stokkens akse, varierer ikke, og dermed kan man få en mer ensartet fiberretning i flisen.

Den parallellepipediske flis som fremstilles ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, har omtrent den samme form og størrelse som vanlig flis, men deres lengde i fiberretningen er praktisk talt konstant. Hver flis jar seks parallellogramformede sider, hvorav fire, 60, 62, 64 og 66 som er vist på fig. 6, er kuttet. Sidene 60 og 62 er skåret ved hjelp av hovedkutte-eggen 24 og de parallelle overflater 64 og 66 er kuttet ved hjelp av eggen 28. Den parallellepipediske flis som fremstilles med an-ordningen ifølge foreliigende oppfinnelse er enestående i og med dens parallellepipediske form og også når det gjelder fiberretning, fordi fiberen ikke løper perpendikulært på kantene 64 og 66, men i en liten vinkel avhengig av knivanordningens skruelinjevinkel.

For hver utførelse er det beskrevet en enkel før-ingsanordning for å lede stokken mot flishuggerhodet. En flerhet av slike føringsanordninger kan anordnes i nærheten av hodene etter ønske. Det koniske trommeltypearrangement er ideelt egnet for bruk av mer enn en føring, fordi hver føring går aksialt mot kuttehodet og en enkel matestasjon kan forsyne hver enkelt førings-anordning.

Claims

Flishugger med et kuttehode for parallellskåret flis, omfat-tende et antall skjæreegger anordnet i en skruelinjeformet bane om-kring overflaten på det nevnte hode, idet hver enkelt skjæreegg omfatter en hovedskjæreegg (24) og en hjelpeskjæreegg (28) som stikker ut i en vinkel fra en ende av hovedskjæreeggen, og hvor en stokk mates inn mot flishuggeren med sin akse i det vesentlige parallelt med den nevnte hovedskjæreegg, samt med støtte- og overmatningshindrende elementer på kutterhodet, karakterisert ved at elementene (15A,52) forløper langs den skruelinjeformede bane mellom etterfølgende kniver (16) og utgjøres av en første styreflate (42A,53) som slutter seg til og er parallell med knivenes hovedskjæreegg (24), samt en annen styreflate (49A,54) som følger etter og er parallell med knivenes hjelpeskjæreegg (28), idet den første styreflate bevirker understøttelse av stokken og den annen styreflate motvirker overmatning av stokken.