Xi Jinping
| Xi Jinping | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 习近平 15. juni 1953[1]  (71 år)Beijing[2] | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann, politiker | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i juss | ||
| Utdannet ved | Tsinghuauniversitetet (1975–1979) (studieretning: kjemiteknikk, akademisk grad: bachelorgrad)[3] Beijing Bayi School (1960–) Beijing 101 Middle School | ||
| Ektefelle | Peng Liyuan (1987–)[4][5] Ke Lingling (1979–1982)[6] | ||
| Far | Xi Zhongxun[7][8] | ||
| Mor | Qi Xin[9] | ||
| Søsken | |||
| Barn | Xi Mingze[4] | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1974–)[12] | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Medlem av | Politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (2007–) Politbyrået til Kinas kommunistparti Xi–Li-administrasjonen Xi Jinping administration | ||
| Utmerkelser | 32 oppføringer
Andreasordenen (2017) (Kreml, deles ut av: Vladimir Putin)[13]
Republikken Serbias orden (2016)[14] Storbånd av Leopoldsordenen (2014)[15] Frigjøreren San Martins orden (2018)[16] José Marti-ordenen (2014)[17] Nishan-e-Pakistan (2015)[18] Abdulaziz-ordenen (2016)[19] Den olympiske orden i gull (2013)[20][21] Madrids gullnøkkel (2018)[22][23] Sheik Zayeds orden (2018)[24] Frigjørerens orden (2014)[25] Order of Manas, 1st class (2019)[26] Order for strengthening Peace and Friendship (2016)[27] Medalla de Honor del Congreso de la República del Perú (2016)[28] Ордени Зарринтоҷ Løveordenen (2018)[29] Time 100 (2021)[30] Den gylne ørns orden Storbånd av Leopoldsordenen (2014) (deles ut av: Philippe)[31] Time 100 (2022)[32] Time 100 (2018)[33] Time 100 (2019)[34] Time 100 (2014)[35] Time 100 (2015)[36] Time 100 (2017)[37] Manas-ordenen Order of the State of Palestine Order of the Star of Palestine Vennskapsordenen Order of South Africa (2023)[38] Leopoldsordenen Den olympiske orden | ||
| Folkerepublikken Kinas president | |||
| 14. mars 2013 – | |||
| Forgjenger | Hu Jintao | ||
| Generalsekretær for Kinas kommunistpartis sentralkomité | |||
| 15. november 2012 – | |||
| Forgjenger | Hu Jintao | ||
| Formann for Den sentrale militærkommisjon | |||
| 15. november 2012 – | |||
| Forgjenger | Hu Jintao | ||
| Folkerepublikken Kinas visepresident | |||
| 15. mars 2008 – 14. mars 2013 | |||
| Forgjenger | Zeng Qinghong | ||
| Etterfølger | Li Yuanchao | ||
| Signatur | |||
 | |||
Xi Jinping (kinesisk: 习近平, pinyin: Xí Jìnpíng, (uttales: kji djinping) IPA: [ɕǐ tɕîn.pʰǐŋ], født 1. juni 1953 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og Folkerepublikken Kinas øverste leder. Han er Folkerepublikkens president, Kommunistpartiets generalsekretær og leder for den sentrale militærkommisjon.
Før november 2012, da han overtok som partigeneralsekretær, var han Folkerepublikkens visepresident, det høyestrangerte medlemmet av kommunistpartiets sekretariat, rektor for den sentrale partiskolen og leder av politbyråets stående komité, som er Kinas i praksis viktigste politiske organ. Den 14. mars 2013 ble han dessuten landets president og enstemmig gjenvalgt av Folkekongressen i 2018.
Fersk som landets nye leder har Xi tatt til orde for en fornyet kampanje mot korrupsjon, fortsatte økonomiske markedsreformer, en åpen tilnærming til styringsreformer og en helhetlig nasjonal fornyelse under mottoet «den kinesiske drøm».[39]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Xis farsslekt stammer fra fylket Fuping i prefekturet Weinan i provinsen Shaanxi. Xi Jinping er yngste sønn av Xi Zhongxun, som var en av grunnleggerne av den kommunistiske geriljabevegelsen i provinsen og som senere ble visestatsminister i Folkerepublikken Kina. I denne forstand kunne han kalles en av «prinsene» i kommunistpartiets ledersjikt.
Under kulturrevolusjonen tapte Xis far alle sine politiske verv og ble sendt til indre eksil i Henan-provinsen – han ble fabrikkarbeider i Luoyang. Han ble ikke rehabilitert før i 1980.[40] Xi hadde ikke lenger farens beskyttende hånd over seg, og ble sendt til arbeid på landsbygden i 1969 i fylket Yanchuan i Shaanxi. Xi ble med i kommunistpartiets ungdomsforbund i 1971 og ble han partisekretær i den arbeidsgruppen han tilhørte. Da han fikk lov til å avslutte og reise derfra i 1975, var han ennå bare 22 år.
Da han senere ble spurt om sin oppfatning av den tiden på det kinesiske statsfjernsyn, svarte han: «...det var emosjonelt. Det var en stemning. Og da kulturrevolusjonens idealer ikke kunne realiseres, ble det klart at det hele var en illusjon...».[41]
Mellom 1975 og 1979 studerte Xi kjemiteknikk ved Tsinghuauniversitetet, og tok også juridisk doktorgrad der. Xi ble også medlem i Kinas kommunistiske parti i 1979.
Deretter arbeidet han i sin fars kanselli frem til 1982.
Xi innehadde under de påfølgende år forskjellige partiposisjoner i Fujian- og Zhejiang-provinsene.[42] Først var han viseborgermester i Xiamen (Fujian), så ble han i 1993 medlem av Fujians provinsforvaltning og president for Folkekongressen i provinshovedstaden Fuzhou. Etter fem og et halvt år som stedfortredende partisekretær i Fujian (1995–2000) ble han guvernør av Fujian og samtidig medlem av partiledelsen i naboprovinsen Zhejiang. I 2002 ble han guvernør i Zhejiang.
Xi ble innvalgt i partiets ledersjikt i samband med en korrupsjonssak i partiapparatet i Shanghai, som rammet Jiang Zemins «Shanghaiklikk» hardt.[43] Det skjedde i mars 2007, da Xi overtok som partisjef i Shanghai etter den avsatte borgermesteren Chen Liangyu, som provisorisk hadde fungert som partisjef der i stedet for Han Zheng.
Etter at Xi ble valgt inn i politbyråets stående komité på partikongressen i oktober 2007 har han blant annet hatt det overgripende ansvaret for De olympiske sommerleker 2008. Han besøkte også Gansu- og Shaanxi-provinsene i samband med Jordskjelvet i Wenchuan 2008. Han har ansvaret for saker vedrørende Hongkong og Macao.
Partiets generalsekretær og landets president
[rediger | rediger kilde]Kombinasjonen av Xis ledende posisjoner gjorde at han siden 2007 ble antatt å være den daværende leder Hu Jintaos fremtidige presumptive arvtaker av makten når denne ble forventet å gå i pensjon på partikongressen i 2012.[44]Det slo også til. Han ble både Partiets generalsekretær og samtidig formann for Den sentrale militærkommisjon.
Den 14. mars 2013 ble han dessuten Folkerepublikkens president.
I mars 2018 vedtok Folkekongressen, som er dominert av landets kommunistparti, en rekke grunnlovsendringer, deriblant å fjerne begrensningen på antall president- og visepresidentperioder.[45][46] Samtidig ble Xi Jinping verv som president fornyet, men denne gang uten tidsbegrensning. Wang Qishan ble utpekt som visepresident.[47][48][49]
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]I 1987 ble Xi gift med den populære folkesangeren Peng Liyuan, som var mer kjent enn Xi innen han ble forfremmet til partitoppen.[43] Paret har en datter som studerer under pseudonym ved Harvard university i USA.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id xi-jinping, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.xinhuanet.com, besøkt 20. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Straits Times, «China's Peng Liyuan a First Lady in more ways than one», verkets språk engelsk, utgitt 24. mars 2014, besøkt 19. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ South China Morning Post, «Xi Jinping put work first and missed birth of daughter», verkets språk engelsk, utgitt 24. oktober 2012, besøkt 19. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ CNN.com, «Xi Jinping: From 'sent-down youth' to China's top», verkets språk engelsk, utgitt 9. november 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bloomberg News, «Xi Jinping Millionaire Relations Reveal Fortunes of Elite», verkets språk engelsk, utgitt 29. juni 2012, besøkt 24. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ South China Morning Post, «Xi Jinping began career as cadre in rural Hebei», verkets språk engelsk, utgitt 23. oktober 2012, besøkt 23. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ South China Morning Post, «Xi Jinping's mother praises father's influence on their children in article», verkets språk engelsk, utgitt 19. oktober 2013, besøkt 23. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bloomberg News, «Xi Jinping Millionaire Relations Reveal Fortunes of Elite», verkets språk engelsk, utgitt 29. juni 2012, besøkt 24. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ South China Morning Post, «Xi Jinping’s brother marks 100th birthday of father in Gansu», verkets språk engelsk, utgitt 10. oktober 2013, besøkt 23. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «习近平同志简历--资料中心--人民网», besøkt 19. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ kremlin.ru, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.b92.net, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.eubusiness.com, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.infobae.com, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hindustantimes.com, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.mfa.gov.cn, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Olympedia utøver-ID 1200131[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.20minutos.es, besøkt 28. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.efe.com, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thenationalnews.com, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.chinadaily.com.cn, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.belta.by[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.mfa.gov.cn, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ VRT NWS, «Chinese president is in ons land», utgitt 30. mars 2014, besøkt 27. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.timeslive.co.za[Hentet fra Wikidata]
- ^ [1] Xi Jinping calls for a Chinese dream, The Daily Telegraph, 20. mars 2013
- ^ Li Zhisui: The Private Life of Chairman Mao : The Memoirs of Mao's Personal Physician, London: Arrow, 1996, s. 398.
- ^ Most corrupt officials are from poor families but Chinese royals have a spirit that is not dominated by money, The Guardian. Nettsted besøkt 11. juni 2008
- ^ «Xi well aware of needs of the grassroots», China Daily, 2008-03-17
- ^ a b «Xi Jinping» fra BBCs hjemmesider, lest 1. september 2008.
- ^ «Kinas kronprins testas på tung OS-post,» Dagens Nyheter, 13. februar 2008.
- ^ «End to term limits at top ‘may be start of global backlash for China’». South China Morning Post (på engelsk).
- ^ Phillips, Tom (4. mars 2018). «Xi Jinping’s power play: from president to China’s new dictator?». The Guardian (på engelsk). Besøkt 4. mars 2018.
- ^ «China's parliament re-elects Xi Jinping as president» (på engelsk). Reuters. Besøkt 17. mars 2018.
- ^ Bodeen, Christopher. «Xi reappointed as China’s president with no term limits» (på engelsk). Associated Press. Besøkt 17. mars 2018.
- ^ NTB (20. mars 2018). «Xi Jinping: Bare sosialisme kan redde Kina». Aftenposten. Besøkt 20. mars 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Xi Jinping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 习近平 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Xi Jinping på Internet Movie Database
- (en) Xi Jinping hos The Movie Database
- (en) Xi Jinping hos China Vitae
- Wikileaks: Amerikansk diplomatisk depeche fra Beijing vurderer Xi Jinping 26. november 2009: PORTRAIT OF VICE PRESIDENT XI JINPING: "AMBITIOUS SURVIVOR" OF THE CULTURAL REVOLUTION. Nettsted besøkt 5. september 2011