Rødfuru
| Rødfuru | |||
|---|---|---|---|
 Rødfuru i Minnesota
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pinus resinosa Aiton | |||
| Populærnavn | |||
| rødfuru | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Pinus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Rødfuru (vitenskapelig navn Pinus resinosa) er en nordamerikansk art i furufamilien. Arten vokser i en ganske smal sone rundt De store sjøer og St. Lawrence-elva i østlige Nord-Amerika.
Den blir opptil 37 m høy med en stammediameter på 150 cm. Stammen er rett, og krona er smal og avrundet. Barken er lyst rødbrun med furer som deler den i uregelmessige plater. Nålene sitter parvis og er mørkegrønne og 10–15 cm lange. De knekker tvert av hvis de bøyes. Konglene er eggformede og 3,5–6 cm lange.[1][2][3][4]
Utbredelsen strekker seg fra Cape Breton, Nova Scotia, Prince Edward Island, New Brunswick, sørlige Québec og Maine, vestover til sentrale Ontario og sørøstlige Manitoba, sørover til sørøstlige Minnesota og østover til Wisconsin, Michigan, sørlige Ontario, nordlige Pennsylvania, nordlige New Jersey, Connecticut og Massachusetts. Spredte bestander finnes i nordlige Illinois, østlige Vest-Virginia og Newfoundland.[3]
Rødfuru vokser i rene bestander eller danner skog sammen med banksfuru og weymouthfuru. Det meste av utbredelsesområdet har vært dekket av is under istidene i sein pleistocen. På tørr, grovkornet jord vokser den sammen med banksfuru, amerikaosp, Populus grandidentata og buskformede eikearter. På finsand eller siltig sand kommer også weymouthfuru, rødlønn, romhegg, rødeik, kviteik, balsamedelgran og svartgran til.[3]
På sandig silt eller silt vokser rødfuru sammen med sukkerlønn, weymouthfuru, svartlind, rødlønn, balsamedelgran, papirbjørk, gulbjørk, amerikabøk, rødeik, kanadahemlokk, kvitgran, kvitask, rødgran, tuja og virginiahumlebøk. Vanlige busker i undervegetasjonen er bærlyng, Comptonia peregrina, melbær, amerikahassel, nebbhassel, stripelønn, diervilla, taskeblom, Prunus pumila, Lonicera canadensis, søtmispel, arter i bjørnebærslekta og spirea.[3]
Rødfuru har stor økonomisk betydning og er mye plantet i nordlige USA og Canada. Trevirket brukes til trelast, papirmasse og fyringsved. Treslaget brukes også til juletre og som leplante. Striper med rødfuru plantes i åkre for å redusere vinderosjon, langs veger for å bremse snø og på sanddyner for å stoppe sandflukt.[3]
Rødfuru er Minnesotas delstatstre.[2]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Rødfuru og weymouthfuru i Pennsylvania
-
Bark
-
Nåler
-
Hannkongle
-
Kongle
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 171. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ a b «Pinus resinosa». Flora of North America. Besøkt 28. desember 2015.
- ^ a b c d e P. Rudolf. «Red Pine». Silvics of North America. Besøkt 28. desember 2015.
- ^ «Pinus resinosa». The Gymnosperm Database. Besøkt 28. desember 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rødfuru i Encyclopedia of Life
- (en) Rødfuru i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Rødfuru hos ITIS
- (en) Rødfuru hos NCBI
- (en) Rødfuru hos The International Plant Names Index
- (en) Rødfuru hos Tropicos
- (en) Kategori:Pinus resinosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pinus resinosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pinus resinosa – detaljert informasjon på Wikispecies
