Pæreslekta

Pæreslekta
	Pyrus elaeagrifolia fra Sørøst-Europa
	Nomenklatur
	Pyrus; L.
	Populærnavn
	pæreslekta
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Rosales
Familie	Rosefamilien
Underfamilie	Amygdaloideae
	Økologi
Antall arter:	ca. 25
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Eurasia, Nord-Afrika
	Inndelt i
	koreapære (P. ussuriensis); nashi (P. pyrifolia); Pyrus × bretschneideri; Pyrus cordata; Pyrus spinosa; pære (P. communis); skogpære (P. pyraster); snøpære (P. nivalis); vierpære (P. salicifolia);

Pæreslekta (Pyrus) er en planteslekt med trær eller busker i rosefamilien. Den meste kjente arten er pæretreet.

De er som regel løvfellende, men noen få er halvt eviggrønne. Noen arter har torner. Bladene sitter spredt og er tannete eller helrandete. Blomstene sitter i en klase eller halvskjerm; de har 5 begerblad og 5 hvite, eller mer sjeldent rosa, kronblad. Det er 15–30 pollenbærere med mørkerød eller purpur pollenknapp. Frukten er en kjernefrukt med 2–5 kammer. Frøene er svarte eller brunsvarte.

Pæreslekta er utbredt i Eurasia og Nord-Afrika med flest arter i middelhavslandene, Kaukasia og sørvestlige Kina. Ofte finnes flere arter i samme område; i det forholdsvis lille landet Georgia vokser det eksempel elleve pærearter. Ingen av artene forekommer naturlig i Norge.

Pæretre (P. communis) er en foredlet form av skogpære, som vokser vilt i Europa og Vest-Asia. Det dyrkes som frukttre i Europa, Nord-Amerika, Argentina, Sør-Afrika og Australia. Snøpære (P. nivalis) blir dyrket litt i Europa for fremstilling av pæresider. I Øst-Asia er nashi (P. pyrifolia) den viktigste arten, og der blir også koreapære (P. ussuriensis) og hybriden Pyrus × bretschneideri brukt som frukttrær. Enkelte andre pærearter dyrkes som prydplanter, podestammer og til vindskjerming.

Kilder

A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 290–291. ISBN 82-10-01282-7.
R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger lithografiske anstalt. s. 118. ISBN 82-990430-2-6.
T. Yamamoto og E. Chevreau (2009). «Pear Genomics». I K.M. Folta og S.E. Gardiner. Genetics and Genomics of Rosaceae. Springer. s. 163–186. ISBN 978-0-387-77490-9. doi:10.1007/978-0-387-77491-6.
«Pyrus». Flora of China. Besøkt 5. oktober 2016.
«Pyrus». The Plant List. Besøkt 5. oktober 2016.
A. Kurtto (2009). «Pyrus». Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 5. oktober 2016.
X. Zheng m.fl. (2014). «Phylogeny and evolutionary histories of Pyrus L. revealed by phylogenetic trees and networks based on data from multiple DNA sequences». Molecular Phylogenetics and Evolution. 80: 54–65. ISSN 1055-7903. PMID 25083939. doi:10.1016/j.ympev.2014.07.009.

Eksterne lenker

(en) pære i Encyclopedia of Life
(en) pære i Global Biodiversity Information Facility
(no) pære hos Artsdatabanken
(sv) pære hos Dyntaxa
(en) pære hos ITIS
(en) pære hos NCBI
(en) pære hos The International Plant Names Index
(en) pære hos Tropicos
(en) Kategori:Pyrus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pyrus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pyrus – detaljert informasjon på Wikispecies