Slemmestad

Slemmestad
Gamle Slemmestad sentrum. Det hvite huset var offentlig bad. Bygningen bak var Hotell Norge. Foto: Kjetil Lenes
Land		Norge
Fylke		Akershus
Kommune		Asker
Ligger ved		Indre Oslofjord Bøbekken
Postnummer		3470 Slemmestad
Befolkning		4695[a] (2020)
Annet		Del av tettstedet Oslo
Slemmestad 59°47′00″N 10°30′00″Ø
Slemmestad på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Slemmestad er et tettsted og en grunnkrets i Asker kommune i Akershus. Tettstedet vokste frem ved Bøbekkens utløp i Indre Oslofjord fra slutten av 1800-tallet, rundt sementfabrikken Christiania Portland Cementfabrik. Med tiden har tettstedet vokst oppover langs bekken mot Bødalen. Til sammen hadde Slemmestad og Bødalen per 1. januar 2018 en befolkning på 7320 personer.^[1]

Den gamle fabrikkens fire 70 meter høye sementsiloer ved kaia i Slemmestad er synlige på lang avstand, og er et landemerke for båter på Indre Oslofjord. På toppen har Kystverket en radar for overvåkning av trafikken på fjorden.

Ved sammenslåingen av kommunene Hurum, Røyken og Asker til nye Asker kommune i 2020, ble det bestemt at nye Asker skal utvikles som en flersenterkommune, med Slemmestad som ett av ni lokalsentre.^[2] Utviklingen av Slemmestad sentrum bygger på en plan vedtatt av Røyken kommune i 2017. Denne legger opp til kraftig vekst, med 1300 nye boliger og ny næringsutvikling. Ikke minst skal det gamle sentrumsområdet nede ved fjorden oppgraderes kraftig.^[3] I kommunens presentasjon av planene heter det:

Slemmestad skal bli en «plussby». Målet er å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling, med fremtidsrettet næringsutvikling, og bomiljøer med høy kvalitet. 

Mens den eldste sentrumsbebyggelsen lå ved utløpet av Bøbekken nede ved sementfabrikken, ligger mye av den nyere sentrumsbebyggelsen i området rundt Rordammen om lag 750 meter opp langs bekken mot sørøst. Her ligger Slemmestad kirke fra 1935, Slemmestad barneskole og Slemmestad ungdomsskole.

Øverst i sentrum, mellom Bøbekken og Slemmestadveien, ligger kjøpesenteret Rortunet. Senteret ble først åpnet i 1986, og har siden blitt oppgradert og utvidet i flere omganger. Fra 2019 bygges senteret helt om, og skal romme 56 000 m² med næringsareal, parkering og boliger. Senteret får butikker i to etasjer fra bakkeplan, med 121 leiligheter fordelt på fem bygg over senteret.^[4]

Hindutempelet Sanatan Mandir Sabha ble etablert nede i den eldste delen av sentrum i 1997.^[5] Tempelet tok over det tidligere Folkets hus, på tomten til det første lokalet til arbeiderforeningen, innviet i 1900.

Slemmestad ligger ved Fylkesvei 165 Slemmestadveien, som følger vestsiden av fjorden mot nord. Kjøreavstanden til Asker er 10 km, til Sandvika 16 km, til Oslo 30 km, til Røyken 10 km, til Drammen 24 km og til Sætre 16 km. Slemmestad har bussforbindelser til alle disse stedene. Det går også hurtigbåt til Oslo, via Vollen. Nærmeste togstasjon er Heggedal stasjon på Spikkestadlinjen, omtrent fire km vest for Slemmestad.

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Slemmestad har sitt navn etter gården Slimastadir som lå ved Bøbekkens tidligere utløp, omtrent så langt oppe som ved Slemmestad kirke.^[6] Slima var et tidligere navn på Bøbekken. Ordet kommer fra norrønt og betyr slam, leire eller dynn. Frem til ca. 1600-tallet ble navnet på gården skrevet Slimastadir.^[7]

Oldtidsveien i Røyken starter ved kaia i Slemmestad. Denne oldtidsveien er en gammel ferdselsvei mellom Indre Oslofjord, Røyken kirke og Drammensfjorden, og er tidligere Røyken kommunes tusenårssted. Frem til etableringen av sementfabrikken i 1888 var Slemmestad først og fremst et jordbrukssamfunn. De største gårdene på stedet var Øvre Slemmestad, Nedre Slemmestad og Lillelien.

Med etableringen av sementproduksjon i Slemmestad på slutten av 1800-tallet oppstod et eget industrisamfunn på stedet. Fabrikken, Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC) var i flere år den eneste sementfabrikken i Norge. Fabrikken var en hjørnesteinsbedrift med sterke bånd mellom virksomhet og lokalsamfunn. Det utviklet seg samtidig en sterk, lokal og relativt radikal fagbevegelse blant arbeiderne i Slemmestad. For å kunne bygge ut industrien krevdes mye land, og i 1888 ble flere gårder kjøpt opp av tyske og svenske interesser. Som en begynnelse ble det etablert et teglverk og sagbruk for å skaffe bygningsmaterialer til sementfabrikken. Denne virksomheten gikk konkurs og boet ble kjøpt av ei gruppe grosserere fra Kristiania i 1892. Kalksteinsforekomstene i Slemmestadområdet hadde vist seg å være for dårlige, og kalksteinen ble derfor skipet fra Langøya ved Holmestrand. I 1968 fusjonerte de norske sementprodusentene med Norcem. Året før hadde fabrikken en produksjon på 1,1 millioner tonn sement per år og sysselsatte 466 personer. I tillegg sysselsatte eternittfabrikken 287 personer. Den nye utskipingskaia i Slemmestad sentrum kunne da ta i mot båter opp til 45 000 tonn.

Da sementfabrikken ble etablert fantes det lite infrastruktur og transportmulighetene var få. Mange av arbeiderne ved fabrikken måtte derfor gå til arbeidet, som gjerne kunne bestå av 12-timers skift. Virksomheten bygde i tiden frem til andre verdenskrig flere arbeiderboliger i sentrale deler av Slemmestad. Arbeiderboligene fikk navn som «Ener'n», «Toer'n», «Tango-gårda» og «Mur-toga». Flere av disse eksisterer fortsatt og utgjør en viktig del av det etablerte bo- og bygningsmiljøet på stedet. I mellomkrigstiden ble det også bygget et offentlig bad i Slemmestad sentrum, da arbeiderboligene ikke hadde egne bad. I etterkrigstiden ga fabrikken støtte til selvbyggere, ved tilbud om gratis byggetomt, arkitekthjelp, rentestøtte på lån, gratis sement med mer. I tillegg reiste virksomheten i etterkrigstiden et boligkompleks for pensjonister kalt «Heimen». Disse boligene ble overdratt til Slemmestad arbeiderforening uten vederlag og pensjonistene bodde gratis. I 1953 sto Slemmestad idrettspark med fotball-, tennis- og friidrettsbane ferdig. Anlegget hadde i tillegg et utendørs svømmebasseng kalt «Slemmestad-badet». CPC bidro med tomt og en større del av etableringskostnadene på 335 000 kr., mens Slemmestad Idrettsforening bidro med 20 000 dugnadstimer. Sementvirksomhetens økonomiske bidrag til ulike sosiale tjenester og tiltak vil i dag ivaretas av kommunen som offentlig samfunnsbygger.

Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896, og hadde ved oppstarten 72 medlemmer av virksomhetens rundt 200 tilsatte. Den startet som en upolitisk forening for gjensidig støtte, men foreningen var i 1901 allerede tilknyttet LO og Det norske arbeiderpartiet. Etter hvert gikk foreningen inn i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1907, som følge av trusler om streik fikk foreningen fremforhandlet sin første kollektive avtale. Denne ble stående på tross av en to ukers lockout i 1908.

Dyrtid og nedgangen i reallønn under første verdenskrig radikaliserte fagbevegelsen, og i 1919 sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til Fagopposisjonen av 1911. Arbeidskonfliktene begynte i 1917 og i 1920 hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at CPC ble ekskludert fra Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.

I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. Storstreiken i 1921, som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

Da LO-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av NKIF.

Allerede i 1904 forelå planer om å starte produksjon av eternitt i Slemmestad, men fabrikken Norsk Eternit Fabrikk stod først ferdig i 1941. Eternitt, som lages ved at asbestfibre blandes med sement, gir et svært holdbart bygningsmateriale som blant annet ble brukt på husfasader. Eternittfabrikken ble etablert noen hundre meter nord for sementfabrikken, på Bjerkås. Dårlig tilgang på asbest førte til at produksjonen først fikk en oppsving etter krigen. «Eternitten» hadde på det meste rundt 400 tilsatte. De første tilfellene av lungesykdommen asbestose ble oppdaget på 60-tallet, og etterspørselen falt etterhvert kraftig. Produksjonen ble lagt ned i 1978.

Da sementfabrikken ble lagt ned i 1989, gikk Slemmestads industrisamfunn inn i en ny epoke. Fabrikkens arkiv og andre eiendeler ble overført til Cementmuseet i Slemmestad bibliotek. Ved fabrikkanlegget er det i dag bare de fire høyeste siloene som blir benyttet som transittlager for sement.

Deler av fabrikkområdet ble gjort om til bostedsområdet Odden. Flere bygninger fra fabrikken, for eksempel badet og sekkefabrikken, er i bruk i annen næringsvirksomhet og utgjør en del av Slemmestad sentrum. Sekkefabrikken er nå et senter for konserter og andre anledninger, ikke minst «Mulens kafe» med diverse møter og foredrag. Røyken Jazzforum holder også til i lokalene.

Slemmestad er en del av Oslofeltet og har sammen med Bødalen en særlig sammensatt geologi. Kalkstein og skifer, som begge gir et godt jordsmonn, veksler med grunnfjell. Dette gir stor variasjon i hva slags planter det vokser her. Kalkstenen var årsaken til at sementfabrikken ble lagt her.

Nest etter Kolsås er dette trolig den plassen i Norge som er mest brukt til geologiske studier. Her finner en på et lite område rike forekomster av fossiler og et bredt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid. Avsetninger fra kambrosilur møter her prekambrisk grunnfjell. Det finnes detaljerte ekskursjonsguider til området utarbeida av fagfolk. Flere lokaliteter i området er vernet etter naturvernloven.

• Erik Andresen (1978): Radikalisering og splittelse på lokalplanet. Slemmestad-arbeiderne 1913–1924. Slemmestad.
• Gartmann, Frithjof (1990). Sement i Norge 100 år. Oslo: Norcem AS. 
• Dons, Johannes A. (1996). Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelser. Vett & viten. ISBN 8241201028. 
• Jan Ove R. Ebbestad og Elisabeth Sunding (2000): Ekskursjonsguide 1 – Slemmestad. Slemmestad geologisenter og cementmuseum.
• Terje Martinsen (2000). Røyken i forrige århundre. Røyken historielag. 
• Terje Martinsen (2004): Røyken. Bygda og menneskene. 1840–1940. Røyken kommune.
• Terje Martinsen (2005): Røyken. Bygda og menneskene. 1940–2000. Røyken kommune.

• Nettstedet til Sekkefabrikken kulturhus
• Nettstedet til Slemmestad Cementmuseum
• Kommunens presentasjon av planene for Slemmestad