[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Singapore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republic of Singapore (engelsk)
新加坡共和国 (kinesisk)
Republik Singapura (malayisk)
சிங்கப்பூர் குடியரசு (tamilsk)
Republikken Singapore
Singapores flaggSingapores våpen
FlaggRiksvåpen
Motto
«Majulah Singapura»
malayisk: Frem, Singapore
Nasjonalsang
«Majulah Singapura»
malayisk: Frem, Singapore
Beliggenheten til Singapore
HovedstadSingapore1
Offisielle språkEngelsk
Kinesisk
Malayisk
Tamilsk
Innbyggernavnsingaporsk, singaporer
StyreformEnhetlig parlamentarisk republikk
PresidentTharman Shanmugaratnam
StatsministerLawrence Wong
Parlaments-
ordfører
Seah Kian Peng
Høysteretts-
president
Sundaresh Menon
Lovgivende forsamlingParlament
Historie
Grunnlagt6. februar 1819
Selvstyre3. juni 1959
- Uavhengighet fra
Storbritannia
31. august 1963
Sammenslåing med
Malaysia
16. september 1963
- Separasjon fra
Malaysia
9. august 1965
Areal693 km² (rangert som nr. 190)
Befolkning 5 674 472 (rangert som nr. 113)
Bef.tetthet8 188,27/km²
HDI0,901 (rangert som nr. 9)
ValutaSingaporsk dollar (SGD)
TidssoneSST (UTC+8)
ISO 3166-kodeSG
Toppnivådomene.sg
Landsnummer for telefon+65
Kart over Singapore
1 Singapore er en bystat.

Singapore er en republikk i Sørøst-Asia. Landet danner en kombinert øy- og bystat ved sørspissen av Malayahalvøya, adskilt fra denne gjennom Johorestredet, der dette utgjør en naturlig grense til Malaysia. Singaporestredet og den sørøstlige enden av Malakkastredet danner en naturlig grense til Indonesia.

I 1819 etablerte Det britiske ostindiske kompani en handelspost på øya, som ble brukt som en handelspost langs silkeveien. Singapore ble et av de viktigste kommersielle og militære sentre for det britiske imperiet. Under andre verdenskrig ble den britiske kolonien okkupert av japanerne etter slaget om Singapore, som daværende statsminister Winston Churchill kalte «Storbritannias største nederlag». Singapore vendte tilbake til britisk styre umiddelbart etter andre verdenskrig.

Byen oppnådde uavhengighet fra Storbritannia i 1963, og Singapore fusjonerte med Malayaføderasjonen, Sabah og Sarawak for å danne Malaysia. Fusjonen mislyktes, og mindre enn to år senere trakk Singapore seg ut/ble kastet ut av føderasjonen og ble en uavhengig republikk innenfor Samveldet av nasjoner den 9. august 1965. Singapore ble dermed verdens eneste stat som er selvstendig mot sin vilje. Singapore ble tatt opp i FN 21. september 1965.

74 % av befolkningen er av kinesisk bakgrunn. Byen Singapore trekker til seg handelsfolk og turister fra hele verden, er et av de store finanssentrene i Asia og har en av de travleste havner i verden.

Navnet Singapore stammer fra det gammelindiske litteraturspråket sanskrit. «Simha» (eller «singha») betyr «løve» på språket, og «pura» er «by» på sanskrit. Dette blir til sammen «Løvebyen». Det er litt underlig at Singapore har denne betydningen. En forklaring er denne: En legende fra 1100-tallet sier at da en fyrste fra Sumatra hadde kommet til Singapore hadde han sett en svartfjeset tiger, noe fyrsten trodde var en svart løve, og dermed ble navnet «Løvebyen».

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Singapore består av 63 øyer, inkludert hovedøya (kjent som Singapore Island, men også som Pulau Ujong). Det finnes to menneskeskapte landbruer til Johor i Malaysia. Johor-Singapore Causeway i nord og Tuas Second Link i vest. Jurong Island, Pulau Tekong, Pulau Ubin og Sentosa er de største av Singapores mindre øyer. Det høyeste naturlige punktet i Singapore er Bukit Timah Hill på 166 m.

Landgjenvinning har økt Singapores areal fra 581 km² i 1960-årene til dagens 705 km². Det er planlagt at Singapore skal vokse med nye 100 km² frem til 2030. Noen av prosjektene innebærer å fylle igjen for å slå sammen mindre øyer for å skape større øyer. Rundt 23 % av Singapores areal består av skog og naturreservater. Mesteparten av regnskogen har måttet vike plass for urbaniseringen. Naturreservatet Bukit Timah Nature Reserve er den eneste større skogen igjen.

Det finnes flere parker langs den sørlige åsryggen i Singapore. Parkene forbindes av en 10 kilometer lang gangvei, Southern Ridges.

Singapore har et tropisk regnskogsklima uten særskilte årstider. Temperaturen, fuktigheten og nedbøren er jevnt over den samme året rundt. Temperaturene varierer mellom 23 og 32 grader.

Det tamilske kongeriket utvidet seg til Burma, Malaysia, Indonesia og Singapore. Det kjente symbolet for Singapore, en «merlion» («havløve»), et fabeldyr med løvehode og fiskehale, er blitt et landemerke i form av en stor skulptur ved munningen av Singapore-elven.

Den tamilske innvandringen har spredd seg fra India og Sri Lanka. Det bor flest i Serangoon ( området ). Det bor 200 000 tamiler i Singapore.

Det har også kommet tamiler til Malaysia, hvor det bor to millioner tamiler.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i Singapore er på 5 076 700 (juni 2010). Av disse er 1 305 000 (ca. 25,7 %) utlendinger som arbeider, studerer eller bor i Singapore, men som ikke har permanent oppholdstillatelse. Av den fastboende befolkningen er 74,1 % etniske kinesere, 13,4 % malaysiere og 9,2 % indere.

Klimadata for Singapore
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 30 30 31 31 31 31 31 31 31 31 30 30 31
Normal min. temp. °C 25 25 25 26 27 27 26 26 26 26 26 25 25,8
Nedbør (mm) 165 107 128 151 118 90 72 82 75 133 198 233

Thomas Stamford Raffles oppdaget og grunnla Singapore som et britisk støttepunkt i 1819 da han ønsket en trygg havn og en handelsstasjon. Singapore var en betydelig malayisk havneby i eldre tid, men byen gikk til grunne en gang på 1300-tallet. Singapore fungerte som frihavn og var på 1800-tallet den dominerende handels- og havnebyen i hele Sørøst-Asia.

Singapore var under britisk kontroll på begynnelsen av 1900-tallet og frem til øya ble erobret av japanerne i februar 1942.

Britene bygget i 1936 Changi Prison. Det opprinnelige fengselet ble imidlertid revet i år 2000, etter at et nytt fengsel var bygget opp ved siden av det gamle.[1]

Med nederlaget for japanerne i 1942 tapte britene mye av sin prestisje og anseelse i Asia som de aldri helt klarte å gjenopprette. Etter at den japanske okkupasjonen var over ble øya en britisk koloni igjen i 1946. I 1959 fikk Singapore til en viss grad et indre selvstyre, blant annet bestående av et valgt parlament. Singapore ble i 1965 proklamert som en selvstendig republikk med sin egen president, valgt av parlamentet.

Det venstreradikale politiske partiet People's Action Party (PAP) fikk flertall i parlamentet ved de aller første valgene som ble gjennomført i 1959. Lee Kuan Yew var leder for dette partiet og under hans ledelse fikk partiet den dominerende posisjonen i parlamentet. Partiet vant også de kommende valgene i 1968, 1972 og 1978. Partiet forlot sin sosialistiske plattform og meldte seg i 1976 ut av Sosialistinternasjonalen. Det var først på 1980-tallet at den politiske opposisjonen fikk innen enkelt representant i parlamentet. Ved hvert valg siden 1984 har oppslutningen blant befolkningen rundt PAP blitt litt mindre. Den politiske opposisjonen har fått rundt 30 % av stemmene, men har i lengre tid blitt endel svekket på grunn av indre stridigheter og uenighet.

Lee Kuan Yew gikk av som statsminister i 1990 etter å ha ledet regjeringen sammenhengende i hele 31 år, men han beholdt et overoppsyn med den nye statsministeren Goh Chok Tong og hans nye regjering i sin nye posisjon som senior-minister. Etter 14 år som statsminister overlot Goh Tong makten til Lee Hsien Loong, sønn av «landsfaderen» Lee Kuan Yew. Sistnevnte fortsatte som veiledende minister i sønnens regjering.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Singapore er en parlamentarisk republikk basert på Westminster-modellen med ett kammer. Representativt demokrati er nedfelt i Singapores grunnlov.

Den utøvende myndigheten ligger hos regjeringen som blir ledet av en statsminister. Singapores president kan nedlegge veto i enkelte saker. Presidentembedet er i stor grad symbolsk. Presidenten blir direkte valgt.

Parlamentet er den lovgivende myndigheten. Parlamentsmedlemmene består av valgte, stemmekretsfrie og nominerte representanter. valgte representanter blir stemt inn ved flertallsvalg. People's Action Party har hatt flertall i parlamentet siden selvstendigheten i 1959.

Singapore bruker rundt 4,9 % av bruttonasjonalprodukt på forsvaret.

Justis og menneskerettigheter

[rediger | rediger kilde]

Det juridiske systemet i Singapore er basert på britisk lov med noen lokale forskjeller. Juryordningen ble avskaffet i 1970.

Singapore praktiserer dødsstraff for en rekke lovbrudd. Blant annet kan man få dødsstraff for smugling av narkotika[2] Singapore har fengselsstraff inntil to år for homofili.[3]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Singapores økonomi

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 132,2 mrd US$ 2006, Verdensbanken
Industriprod -2,8 % Q3 2007, The Economist Nov 2007
Konsumpriser 2,7 % Q3 2007, The Economist Nov 2007
Renter 3 mnd 2,50 % Q3 2007, The Economist Nov 2007
Børsindeks 1. jan-7. mai 2008 -6,8 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 1,7 % Q3 2007, The Economist Nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 38,5 mrd $ Q2 2007, The Economist Nov 2007
Betalingsbalanse 41,6 mrd $ 27,4 % Q2 2007, The Economist Nov 2007
Budsjettbalanse 12 mnd 0,3 % 2007, The Economist Nov 2007
BNP per innb 26 997 US$ 2005, UNDP Database

Høytider og fridager

[rediger | rediger kilde]
Fyrverkeri på nasjonaldagen 9. august i 2011

Landet har elleve offentlige fridager.[4] I tillegg til de elleve, er valgdager også offentlig fridag.[5] Dersom en bevegelig høytidsdag faller på en søndag, er påfølgende mandag offentlig fridag. Flere av de faste fridagene er knyttet til forskjellige kulturelle og religiøse tradisjoner.

Første nyttårsdag er årets første fridag.[4] Kinesisk nyttår markeres med to fridager. Arbeidernes dag, 1. mai, markeres også som offentlig fridag. Nasjonaldagen feires 9. august.[6]

Den buddhistisk feiringen av Buddha, vesak, og den hinduistiske lysfesten dipavali, er fridager. Slutten på muslimenes fastemåned ramadan, id al-fitr, har en offentlig fridag kalt Hari Raya Puasa. Også id al-adha er offentlig fridag. To fridager er knyttet til kristendommen, langfredag og første juledag.[4]

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Changi Prison». Besøkt 0208.2022.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  2. ^ «Singapore gjennomfører ytterligere to henrettelser». VG. 14.07.2022. 
  3. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 
  4. ^ a b c «Singapore Public Holidays 2017», Ministry of Manpower. Lest 18. desember 2016.
  5. ^ «Public Holiday on Polling Day - 11 September 2015», Ministry of Manpower. Lest 18. desember 2016.
  6. ^ «National Day», Singapore Tourism Board. Lest 18. desember 2016.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]