Saltsyre
| Saltsyre | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | HCl (aq) | ||||
| Utseende | Klar til svakt gul væske | ||||
| Farer | |||||
| Fare for huden | Neopren- eller PVC-hansker | ||||
| Fare for øyne | Briller | ||||
| Relatert | |||||
| Andre lignende forbindelser | Svovelsyre | ||||
Saltsyre er en løsning av hydrogenklorid i vann, og er en sterk syre. Betegnelsen saltsyre brukes også ofte om den kjemiske forbindelsen hydrogenklorid.
Den har stor industriell betydning, og finnes også naturlig blant annet i magesaft.
Fra gammelt av ble saltsyre produsert ved at man blandet svovelsyre med vanlig salt (natriumklorid) og samlet opp avdampen, og navnet saltsyre kommer fra denne fremstillingsmetoden. Saltsyre ble først omtalt av kjemikeren og alkymisten Geber på 700-tallet. I middelalderen ble saltsyre brukt av alkymistene i jakten på de vises stein.[1][2][3]
Etter den industrielle revolusjonen fikk saltsyre stor betydning og utbredelse. Den er brukt som hjelpestoff i mange industrielle prosesser. Saltsyre er også et godkjent tilsetningsstoff i matvarer (surhetsregulerende), og har E-nummer E507.[4]
Kjemi
[rediger | rediger kilde]Saltsyre lages industrielt ved å løse hydrogenklorid i vann. Det vil da dannes oksoniumioner (H3O+) og klor anioner (Cl−) i en reversibel kjemisk prosess:[5][6]
- HCl + H2O → H3O+ + Cl−
Saltsyre kan derfor brukes til å lage salter som kalles klorider, som for eksempel natriumklorid (koksalt). Saltsyre er en sterk syre, siden praktisk talt alle HCl-molekylene dissosierer i vannet.
Fysiske egenskaper
[rediger | rediger kilde]Egenskapene til saltsyre, som kokepunkt og pH, er avhengig av konsentrasjonen eller molariteten til HCl i den vandige løsningen.[5][6][7]
| Konsentrasjon | Densitet | Molaritet | pH | Viskositet | Spesifikk varme |
Damp- trykk |
Koke- punkt |
Smelte- punkt | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Hekt% HClCl/kg | kg HCl/m³ | kg/l | mol/dm³ | mPa·s | kJ/(kg·K) | Pa | °C | °C | |
| 10 | 104,80 | 1,048 | 2,87 | −0,5 | 1,16 | 3,47 | 0,527 | 103 | −18 |
| 20 | 219,60 | 1,098 | 6,02 | −0,8 | 1,37 | 2,99 | 27,3 | 108 | −59 |
| 30 | 344,70 | 1,149 | 9,45 | −1,0 | 1,70 | 2,60 | 1 410 | 90 | −52 |
| 32 | 370,88 | 1,159 | 10,17 | −1,0 | 1,80 | 2,55 | 3 130 | 84 | −43 |
| 34 | 397,46 | 1,169 | 10,90 | −1,0 | 1,90 | 2,50 | 6 733 | 71 | −36 |
| 36 | 424,44 | 1,179 | 11,64 | −1,1 | 1,99 | 2,46 | 14 100 | 61 | −30 |
| 38 | 451,82 | 1,189 | 12,39 | −1,1 | 2,10 | 2,43 | 28 000 | 48 | −26 |
Referansetemperatur og trykk for tabellen over, er 20 °C og 1 atmosfære (101.325 kPa) hvor ikke annet angitt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Van Dorst, W.C.A. (2004). Technical product brochure Hydrochloric Acid (public document utg.). Amersfoort: Akzo Nobel Base Chemicals.
- ^ Leicester, Henry Marshall (1971). The historical background of chemistry. New York: Dover Publications. ISBN 0-486-61053-5.
- ^ «Hydrochloric Acid». Chemicals Economics Handbook. SRI International. 2001. s. p. 733.4000A–733.3003F.
- ^ Kapittel 9, Tilsetningsstofforskriften, Mattilsynet (lest 2009-04-06)[død lenke]
- ^ a b Lide, David (1980–1981). CRC Handbook of Chemistry and Physics (61st utg.). CRC Press.
- ^ a b Perry, R (1984). Perry's Chemical Engineers' Handbook (6th utg.). McGraw-Hill Book Company. ISBN 0-07-049479-7.
- ^ Aspen Properties, binary mixtures modeling software (calculations by Akzo Nobel Engineering utgave), Aspen Technology, 2002–2003
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad saltsyre > 25 % Arkivert 11. august 2017 hos Wayback Machine.