Karl IV

Karl XV (offisiell tittel) Karl IV (tittel i norsk kongerekke) Carl Ludvig Eugen
Født		3. mai 1826[1][2][3][4] Stockholms slott, Sverige
Død		18. sep. 1872[5][1][2][6] (46 år) Malmö, Sverige
Beskjeftigelse		Monark
Utdannet ved		Uppsala universitet
Ektefelle		Louise av Nederland
Far		Oskar I
Mor		Josefine
Søsken		Eugénie Bernadotte Prins Gustaf Prins August Oscar II Hjalmar Högqvist (familierelasjon: halvbror på fars side)
Barn		Lovisa (1851–1926) Carl Oscar (1852–1854)
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Riddarholmskyrkan[7][8]
Medlem av		Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelser		Ridder av Det gyldne skinns orden Andreasordenen Dannebrogordenen
Valgspråk		Land skal med Lov bygges
Sveriges konge
8. juli 1859–18. september 1872
Forgjenger		Oscar I
Etterfølger		Oscar II
Norges konge
8. juli 1859–18. september 1872
Forgjenger		Oscar I
Etterfølger		Oscar II
Våpenskjold
Karl IV på Commons

Karl IV, i Sverige Karl XV (1826–1872), var norsk og svensk konge fra 1859. Som norsk konge brukte han sitt ordenstall i den svenske kongerekken og ble aldri kalt Karl IV.

Karl ble født på Stockholms slott som eldste sønn av Oscar I og Josefine. Ved fødselen fikk han tittelen hertug av Skåne. I 1840-årene studerte han i Uppsala og Christiania.

Han ble 19. juni 1850 gift med Louise av Nederland. De fikk datteren Louise i 1851 og sønnen Carl Oscar i 1852. Carl Oscar døde som barn. Datteren Louise ble med tiden dansk dronning, gift med Frederik VIII av Danmark. Hun ble blant annet mor til Christian X av Danmark, Haakon VII av Norge og Ingeborg, som ble gift med Carl av Sverige, hertug av Västergötland og var mor til blant andre Kronprinsesse Märtha.

Karl ble i mai 1856 utnevnt til visekonge av Norge for å avløse den aldrende Severin Løvenskiold som stattholder. Stattholderposten var en upopulær stilling i Norge og ble sett på som et «lydrikestempel». Som en gest til nordmennene sendte derfor Oscar I sin eldste sønn og tronarving til Norge for å være visekonge.^{[trenger referanse]} Både hans far og farfar hadde tidligere fungert som visekonge i Norge, men ikke over en lengre periode. Det var derfor en stor begivenhet da Oscar I. sendte sin sønn kronprins Karl til Christiania for å fungere som stattholder, eller visekonge 29 mai 1856.

Ankomsten til Norge og Christiania ble feiret med fest og sang. En stor folkemengde møtte opp ved ankomsten, ifølge kulturhistorikeren og forfatteren Elise Aubert dreide det seg om hele 4000 tilskuere.^[9]

Karl dro på en rundreise i Norge sommeren 1856. Fra Christiania seilte visekongen med dampskipet «Vidar» ut Oslofjorden og langs norskekysten. Visekongen hadde med seg et norsk-svensk følge på 12 mann, bestående av minister Georg Sibbern, adjutantene Falsen, Næser, Dahll, Grimsgaard, livlege de Besche, fotograf Hansen, løytnant Bodom, kaptein Bull og svenskenes hoffsjef Sandels, adjutantene Bildt og von Dardel.^[10]

Sibbern var ministerresident i USA, men på dette tidspunktet i permisjon og hadde fått stilling som kabinettsekretær for visekongen. To år etter norgesturneen ble Sibbern utnevnt til norsk statsminister i Stockholm.^[11] Sibbern var en del av kretsen av menn som ble visekongens fortrolige under oppholdet i Norge. Denne kretsen ble senere ledende menn i regjeringen, spesielt Christian Birch-Reichenwald.^[12]

Fra Christiania var de innom Arendal, Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Egersund og Stavanger før et lengre opphold i Bergen. Reisen gikk videre til Trondheim og så nedover Østerdalen og tilbake til Christiania.^[13]

På grunn av farens sykdom måtte han dra tilbake til Sverige i 1857 for å være regent.

Karl og Louise ble kronet til konge og dronning i Sverige 3. mai 1860 i Storkyrkan i Stockholm. De ble deretter kronet til konge og dronning av Norge 5. august samme år i Nidarosdomen i Trondheim. Det var på hennes fødselsdag. Aasmund O. Vinje reiste samme år til Trondheim for å dekke kroningen for sitt blad Dølen, og hans reiseskildring Ferdaminne fraa sumaren 1860 (1861) er blitt stående som et hovedverk i norsk litteratur.

Kong Karl IV var opptatt av Nordens sikkerhet og selvstendighet, og gikk inn for et tett skandinavisk samarbeid.^{[trenger referanse]} Han var en venn av Frederik VII av Danmark, og var innstilt på å hjelpe Danmark mot Preussen i den andre slesvigske krig i 1864, men dette kunne han ikke få sine regjeringer med på.

Karl var kjent for å være interessert i naturvitenskap, billedkunst og poesi. Selv malte han bilder og skrev dikt. Han regnes for en dugelig skribent.^{[trenger referanse]} Som norsk konge var han populær ved sin uformelle og folkelige væremåte.^{[trenger referanse]} Han var også kjent som en stor kvinnebedårer og levemann.^[14] Han regnet selv sitt liv som bortkastet og ønsket ingen større seremonier ved sin død.^{[trenger referanse]}

Han ble etterfulgt på tronen av sin bror Oscar II. De to brødrene hadde ikke stått på god fot med hverandre, og Karl XV hadde flere ganger forgjeves forsøkt å få Riksdagen til å gi kvinner arverett til den svenske tronen, slik at datteren Louise kunne etterfølge ham. I 1872 planla Karl XV å gifte seg med den polske adelskvinnen Graciosa Krasinska, i håp om at hun kunne gi ham en mannlig tronarving. Hun var datter av dikteren Zygmunt Krasiński, og ifølge et brev som Karl XV skrev til Fritz von Dardel, var hun 20 år gammel og hadde en formue på ni millioner. Kongen aktet å bruke hennes formue blant annet til å pusse opp Stockholms slott og Ulriksdals slott. Imidlertid døde han før ekteskapet ble inngått.^[15]

På Valløy i Tønsberg kommune har en gate blitt oppkalt etter Karl XV.

• 
  Karl som kronprins, ca. 1856.
• 
  Visekongen i reiseklær i Norge
• 
  Visekongens følge ombord på dampskipet «Vidar»
• 
  Sønnen Carl Oscar døde som barn

• (en) Charles XV of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Karl XV av Sverige – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Karl IV hos Virksomme ord
• (no) Karl IV i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
• (en) Karl IV hos The Peerage
• Biografi på Kongehuset.no
• Karl IV - historiesajten.se (se)