[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Koronapandemien

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Koronaviruspandemien»)
Koronapandemien
UlykkesstedWuhan
ÅrsakSevere acute respiratory syndrome coronavirus 2
Koronapandemien på Commons

Koronapandemien, koronaviruspandemien, eller covid-19-pandemien, var et verdensomspennende utbrudd av luftveisinfeksjonen covid-19. Sykdommen ble første gang konstatert i desember 2019 i millionbyen Wuhan i den kinesiske provinsen Hubei. Den utviklet seg i løpet av januar 2020 til en epidemi i deler av Kina, og bredte seg deretter til hele verden som en pandemi. Utbruddet ble utløst av det til da ukjente koronaviruset Sars-CoV-2.

Pandemien har forårsaket en økonomisk stagnasjon i både Norge og verden, og fått omfattende sosiale og sosioøkonomiske konsekvenser for samfunnet.[1][2]

Offisiell plakat fra Helsedirektoratet med informasjon om koronaviruset SARS-CoV-2 som forårsaker den farlige og smittsomme luftveisbetennelsen covid-19. Koronaviruspandemien begynte med et utbrudd av koronaviruset SARS-CoV-2. Viruset dukket opp i Wuhan i Kina seint i 2019, og det første smittetilfellet under virusutbruddet i Norge ble kjent 26. februar 2020.
Foto: Februar 2020

Oppdagelse i Wuhan

[rediger | rediger kilde]

Utbruddet ble først oppdaget i Wuhan, en millionby i provinsen Hubei i Kina. Viruset ble påvist hos personer i Wuhan som hadde pådratt seg en lungebetennelse med uklar opprinnelse. Flere av dem jobbet i og rundt bodene på Huanan sjømatmarked, der det blant annet ble solgt levende dyr. Personer som blir smittet kan få sykdommen covid-19, som er en form for luftveisinfeksjon. Mange av personene som ble smittet, hadde vært på dette markedet som drev engroshandel med levende og døde dyr og fisk – ye wei. Varene var blant annet kyllinger og fasaner.[3][4][5][6] Det ble ikke solgt flaggermus på dette markedet.[7] Én hypotese er at viruset oppstod i flaggermus fra slekten rhinolophus[8] som er naturlig reservoar for et virus (SARSr-CoV RaTG13) svært likt SARS-CoV-2.[9] Skjelldyr er også naturlig reservoar for koronavirus,[10] og fylogenetiske analyser indikerer at pangolinen er en potensiell reservoar-vert snarere enn en mellomvert for SARS-CoV-2. Flaggermusviruset ligner mest på SARS-CoV-2 men det smitter neppe mennesker, mens skjelldyrviruset vil lettere smitte mennesker. [10] [11] Det spekuleres derfor om de to virusene på et tidspunkt kan ha rekombinert, da begge dyrene er insektspisende nattdyr og finnes i samme områder. Alternativet er at kilden til viruset hos mennesker ser ut til å være skjelldyr.[9][10][11]

Leishenshan-sykehuset i Wuhan ble reist på et par uker.

Den 15. januar 2020 opplyste kinesiske myndigheter at viruset kunne ha spredt seg mellom familiemedlemmer, og at det var mulig at viruset kunne smitte mellom mennesker.[12]

Inkubasjonstiden, perioden fra en er smittet og til sykdommen bryter ut, kan variere fra én til 14 dager, sa Kinas helseminister 26. januar 2020,[13][14]. Videre sa han at viruset kan smitte også i den symptomfrie inkubasjonstiden.[15] I slutten av januar vurderte kinesiske myndigheter utbruddet som en kategori B-sykdom på linje med AIDS, SARS og polio. Ikke desto mindre håndterte myndighetene det som en kategori A-sykdom – som Kina ellers bare har to av: kolera og byllepest.[16]

15. mars 2020 var over 152 000 mennesker rapportert smittet i 141 land og territorier verden over. Omkring 5 720 mennesker var bekreftet døde.[17]

2. april 2020 var over 1 000 000 mennesker rapportert smittet av viruset ifølge worldometer. Den 3. april er over 54 000 mennesker døde av viruset og over 200 000 mennesker er friske fra viruset. [18]

Den 27. desember ble en mann innlagt på Hôpital Avicenne i Bobigny nær Paris i Frankrike og testet for influensa; testen var negativ. Den 3. mai 2020 meddelte imidlertid Yves Cohen, leder for gjenoppliving (resuscitation) ved hospitalet, at en senere gjentatt testing av prøvematerialet fra desember hadde vist at mannen hadde hatt covid-19. Cohen sa at det var for tidlig å si om mannen hadde vært Frankrikes «pasient null».[19][20]

I Europa (per 15. mars) var Italia, Island, Norge, Spania og Sveits de hardest rammede landene etter bekreftede smittede per 100 000 innbyggere.[21] I Lombardia døde 113 pasienter av viruset i løpet av ett døgn 7. mars 2020.[22] Per 15. mars 2020 har 21 157 italienere blitt bekreftet korona-positive eller døde av viruset.[23] I Norge er bekreftet smittet og døde av viruset.

Verdens helseorganisasjon erklærte 11. mars 2020 virusutbruddet som en pandemi.[24] 5. mai 2023 erklærte Verdens helseorganisasjon pandemien for over.[25]

Smitteoverføring, syke og døde

[rediger | rediger kilde]

Døde

[rediger | rediger kilde]

Viruset hadde ifølge Verdens helseorganisasjon per smittet personer, hvorav er bekreftet døde pr. . Barn blir i svært liten grad syke, men det var ved inngangen av mars 2020 uklart om det er fordi de ikke smittes, eller fordi de ikke blir syke av viruset. Ingen barn i Kina var i mars 2020 rapportert døde som følge av viruset. [26][27]

Financial Times sammenlignet dødstall i områder hvor viruset ble spredd med dødstall for samme måneder i et normalår. For Lombardia var det 13 000 eller 155 % flere døde enn et normalt år og Bergamo hadde 464 % over normalen noe som er det høyeste i verden. New York hadde 200 % over normalen og den nest høyeste økte dødeligheten i verden etter Bergamo. Avisen anslår en underrapportering av dødstall på rundt 50 % noe som innebærer at det til midten av april var 318 000 døde, og ikke 201 000 døde slik de enkelte lands myndigheter til sammen har rapportert.[28][29] The Economist anslo i midten av mai at Sverige, Frankrike, Spania og Belgia hadde registret dødsfall av covid-19 på 90-100 % av antall dødsfall over det normale for årstiden. Mens Italia hadde en underrapportering ved at omkring 50 % de unormale dødsfallene i perioden ble relatert til viruset. Istanbul hadde i april omtrent 40 % av tilfellene i Tyrkia og de 1 900 registrerte døde i Istanbul per slutten av mai anslås å være halvparten av det reelle tallet.[30] I midten av juni anslo The Economist at Storbritannia og Spania hadde størst antall unormale dødsfall (excess deaths) med nær 1000 flere døde per 1 million innbyggere enn normalt (regnet fra det tidspunktet der de første 50 døde var registrert). Italia over 700, Sverige hadde 400 flere døde, USA nær 400, Tyskland under 100 og Danmark rundt 50 flere døde per 1 million innbyggere.[31]

Ifølge analyser gjengitt i The Economist har pandemier de foregående 60 årene vært mindre dødelig i demokratiske land enn i andre land. Dødeligheten av covid-19 (regnet som døde per 1 000 smittede) i perioden mars–mai har vært klart høyere i demokratiske land (som USA) og The Economist mistenker at mindre demokratiske land (som Kina og Saudi-Arabia) har manipulert statistikken.[32] I mai 2021 anslo The Economist at det for verden under ett har vært 7 til 12 millioner flere dødsfall enn normalt. Dette er omtrent tre ganger så mange som bekreftet døde i offisielle tall. Underrapporteringen skyldes blant annet at det kreves en positiv test på viruset for å regnes med i de offisielle tallene. Sør-Afrika har offisielt nær 100 døde per 100.000 innbyggere, det høyeste sør for Sahara, The Economist tror også dette tallet er klart lavere enn realiteten.[33] The Economist anslo 2. september 2021 de samlede dødstallene så langt til 15 millioner, noe som er minst 3 ganger flere enn offisielle tallene. The Economist anslår at det riktige tallet med 95 % sikkerhet ligger mellom 9 og 18 millioner.[34]

I 2020 går covid-19 trolig forbi brystkreft og malaria som dødsårsak globalt. I april 2020 var covid-19 vanligere dødsårsak enn diabetes og trafikkulykker, og var blant de hyppigste dødsårsakene i verden. På det meste var covid-19 bare forbigått av lungebetennelse som dødsårsak globalt.[35]

Tyskland har et velfungerende statsapparat og offentlig administrasjon og lyktes i stor grad med å bremse spredning av viruset. Den 17. april ble det erklært at viruset var under kontroll (seks uker etter det første dødsfallet). Landet tok tidlig i bruk smittesporing for å hindre spredning av viruset og hadde noen av Europas minst strenge restriksjoner under epidemien (skoler og restauranter ble stengt, forsamlinger ble forbudt, mens fabrikker og annet næringsliv fortsatte som normalt). Helseministeren satte tidlig i gang tiltak ved utsette alle ikke-akutte behandlinger og utvide intensivkapasiteten (som allerede var stor) på sykehusene. Omfattende testing (opp til 360 000 hver uke) gjorde at syke ble identifisert og innlagt i en tidlig fase av sykdommen. Hver enkelt smittet person ble fulgt opp av en kontaktperson i lokaladministrasjonen. De første tilfellene ble registrert på Webastos hovedkontor nær München og ble raskt sporet til en kinesisk medarbeider som hadde deltatt på seminar der. En annen medarbeider hos Webasto ble trolig smittet da en syk kollega sendte ham en saltbøsse. Sør i Bayern kom det inn smitte med personer som hadde vært på skiferie i Tirol, og en tredagers ølfestival tidlig i mars var en effektiv virusspreder.[36]

Forventet levealder gikk ned i de fleste rike land under pandemien, unntatt i Norge og Danmark der den gikk litt opp.[37]

I USA var 13 % dødsfall over 65 år relatert til covid-smitte, som dødsårsak bare overgått av kreft og hjertesykdom. Blant personer over 65 døde 1 av 100 av epidemien, totalt 600.000 dødsfall. Høsten 2021 var det rundt 1000 dødsfall daglig i USA.[38]

Internasjonal spredning

[rediger | rediger kilde]
Informasjon til togpassasjerer om utbruddet av coronavirus
Anders Tegnell har stått i spissen for Sveriges strategi, som har avveket tildels sterkt fra de fleste andre lands. Journalisten bruker stang på mikrofonen av smittevernhensyn.

Viruset spredde seg i løpet av noen få måneder til alle verdens kontinenter.

Per 24. januar 2020 hadde følgende asiatiske land smittede personer: Japan, Nepal, Singapore, Sør-Korea, Taiwan, Thailand og Vietnam. I tillegg var det påvist smittede personer i de to administrative regionene Hong Kong og Macao. Det første smittetilfellet i Europa ble registrert i Frankrike 25. januar.[39]

Japan var et av de første landene utenom Kina som registrerte smitte. Myndighetene i Japan innførte begrensede restriksjoner 7. april og 15 % av landets sykehussenger ble reservert til smittede. Spredningen i Japan har vært langt mindre enn ventet og i slutten av mai var det registrert 850 dødsfall og 16 500 smittede. Det er uklart hvorfor det har vært så lite smittespredning. Frivillige tiltak hos befolkningen, tradisjon for bruk av munnbind, lite tradisjon for klemming og det er ikke vanlig at eldre bor sammen med yngre familiemedlemmer er lansert som mulig forklaringer. Utbredt bruk av BCG-vaksine siden 1952 er en forklaring det forskes på. Helsemyndighetene fikk informasjon om smitteveier mens «Diamond Princess» lå i karantene i Yokohama havn fra tidlig februar.[40][41]

Vietnam hadde ved utgangen av mai 328 registrert smittede og ingen døde. Det er litt usikkert hvor troverdige disse tallene er. De første smittetilfellene ble oppdaget 23. januar etter at landet flere uker tidligere hadde innført streng grensekontroll og karantenebestemmelser. Områder i landet med påviste smittetilfeller ble helt stengt, og Vietnam var det første landet utenom Kina med slike tiltak. Med få smittede har landets helsevesen vært i stand til å spore smitten.[42]

26. februar 2020 fikk Norge og Danmark sine første smittede. Sør-Korea, Japan, Iran og Italia hadde på det tidspunktet mer enn 100 smittede, og hadde også dødsfall forbundet med viruset. 43 land hadde i slutten av februar smittede personer, over halvparten av disse hadde fem eller færre kjente tilfeller. Algerie og Egypt fikk også sine første tilfeller, slik at viruset hadde nådd alle kontinenter.[43]

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyste 30. januar 2020 at spredningen førte til at den ble oppgradert til en internasjonal folkehelsekrise.[44] 11. mars 2020 ble virusutbruddet erklært en pandemi på grunn av omfanget av spredningen og at spredningen var ute av kontroll.[24] WHO opplyste 13. mars 2020 at Europa nå utgjorde pandemiens episentrum.[45]

Det har vært langt mindre smittespredning og færre døde i tidligere kommuniststyrte land og områder i Øst-Europa. De østtyske delstatene har hatt klart færre smittede enn de vesttyske. En mulig forklaring er at disse landene stengte ned tidligere av frykt for at et svakt helsevesen ikke ville klare å håndtere et stort antall pasienter. En annen forklaring er mindre befolkningstetthet og generelt mindre reiseaktivitet enn i vest. Kontakt og handel med områdene i Europa med tidlig i utbrudd (Østerrike og Nord-Italia) er trolig også en forklaring, for eksempel har Bayern mye kontakt med Østerrike, mens de østtyske delstatene har mer kontakt med Polen og Tsjekkia.[46] I land preget av lite tillit særlig til myndighetene (som i Brasil og USA) er det større spredning enn i land preget av høy grad av tillit (som Norge og Sverige). En undersøkelse utført i april 2020 i Norge viser at bekymring for sykdommen er avgjørende for om folk følger myndighetenes råd, og at personer med liten tillit til myndighetene i mindre grad følger smittevernrådene.[47]

Afrika hadde til mai 2020 langt færre smittede i forhold til folketallet enn andre deler av verden. Det er ukjent hvorfor; ung befolkning er en mulig forklaring. Behandling mot malaria, hiv og tuberkulose kan ha beskyttet mot smitte. Tørt og varmt klima gir trolig mindre spredning av viruset, og befolkningen bor generelt spredt (med unntak av storbyer som Lagos) og folk reiser relativt lite.[48]

I USA var det særlig mye smittespredning i New York med påfølgende mange dødsfall. New York var rammet i omtrent samme grad som Lombardia i Italia relativt til folketallet. California, som på egen hånd satte inn tiltak tidlig, var i slutten av mai 2020 i en situasjon som lignet på Tyskland.[49] I Michigan, hvor svarte innbyggere utgjør 14 % av befolkningen, er 40 % av de døde svarte.[50]

I Brasil passerte antall daglig døde 1 000 27. mai, og landet gikk da forbi USA i antall daglige dødsfall. Brasil passerte i slutten av mai 27 000 døde og gikk da forbi Spania i antall døde. I Ecuador ble sykehusene og likhusene overbelastet og begynte å legge de døde på gaten.[51][52]

Ved utgangen av mai 2020 var det registrert 4395 døde i Sverige (44 dødsfall per 100.000 innbyggere) og 37.113 smittede. Relativt til folketallet var da Sverige et av landene med flest dødsfall.[53]

I begynnelsen av juni var det tiltagende spredning hovedsakelig i den mindre utviklede delene av verden. I India ble det registrert 8 000 nye smittede hver dag og i Brasil 25 000 nye tilfeller. De fattigste landene har trolig de største mørketallene ifølge The Economist: Tilfeldig testing i Lahore, Pakistan, tyder på at myndighetenes statistikk fanger opp bare 1 av 25 smittede.[54] I India, Bangladesh og Pakistan ble antall smittede doblet annenhver uke.[55]

New Zealands myndigheter meldte 8. juni at den siste pasienten var utskrevet og erklærte landet fritt for smitte. I alt 22 personer var da registrert døde av sykdommen. Skolene i landet åpnet igjen 18. mai etter flere ukers stenging.[56]

I Iran kan, ifølge BBC, det faktiske tallet på døde og smittede være tre ganger større enn myndighetenes offisielle tall. BBC kaller det en cover-up, og skaffet seg de alternative tallene fra en anonym kilde. Ifølge BBCs tall var det innen 20. juli 2020 registrert 42 000 døde i Iran mot 14405 oppgitt av myndighetene, og 450.000 smittede. Blant de døde var 2000 utlendinger. Områdene langs det kaspiske hav samt provinsen Qom var særlig rammet med opp til 1 død per 1000 innbygger.[57][58]

Akkumulert overdødelighet i Norge pr. uke i forhold til gjennomsnittet for de siste fem årene før pandemien.

I Norge var det underdødelighet i 2020 og tidlig i 2021. I midten av 2021 snudde denne trenden til overdødelighet. Fra midten av 2021 har det dødd over 10 000 flere enn normalt.[59] Mange land i Europa, blant dem Storbritannia, Italia og Spania, har også flere døde enn offisielt kategorisert som covid-smittede, og flere kilder, blant annet Financial Times,[60] har gått over til å rapportere overdødelighet i stedet for offisielt meldte døde som et mål på epidemiens alvorlighet.

9. november 2020 passerte verden 50 millioner smittetilfeller og mer enn 1,25 millioner relaterte dødsfall.[61]

I desember 2020 spredte pandemien seg til Antarktis.[62]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norge under koronaviruspandemien

I Norge er bekreftet smittet og døde av viruset, ifølge Folkehelseinstituttets dagsrapport. Dagsrapporten publiseres kl. 12.00 hver dag og inneholder antall tilfeller frem til kl. 24.00 forrige dag. Aviser kan rapportere andre tall da de oppdateres fortløpende når kommunene rapporterer nye smittetilfeller. Folkehelseinstituttet oppdaterer ikke dødsfall i helgene. Dødsfall-tall hentes fra VG i de dagene.[63] Norges første smittetilfelle ble rapportert 26. februar 2020 i Tromsø.[64] Den smittede kvinnen skal nettopp ha returnert fra en reise til Kina. Det første dødsfallet i Norge grunnet covid-19 skjedde 12. mars.[65] Den døde var en eldre pasient som var innlagt ved Oslo universitetssykehus på grunn av sykdommen.

12. mars 2020 vedtok Helsedirektoratet at alle barnehager og skoler, sammen med at blant annet idrettsarrangementer, kulturarrangementer og treningssentre i Norge stenges for å begrense smitte.[66]

Registrering av dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Det franske demografi-instituttet INED, uttalte i april 2020 at tallene for antall døde var usikre. Det ville ta lang tid før tallene var nøyaktige. Videre var det på det rene at de ulike land anvendte ulike kriterier for registrering. Tyskland, Luxembourg, Sør-Korea og Spania tok med alle som hadde testet positivt på covid-19 med i statistikken, uansett om dødsfallet hadde skjedd på sykehus eller andre steder. I Belgia inkluderte tallene også personer som ikke var testet, der var det nok med mistanke om smitte. Kina og Iran tok med bare de som døde på sykehus. I Italia ble bare tallene på de største sykehusene tatt med. Det var også ulikt hvordan dødsårsaken ble vurdert. Belgia, Storbritannia, Italia, Luxembourg, Sør-Korea, Spania og Tyskland tok med alle som hadde testet positivt på covid-19, selv om de hadde dødd av en komplikasjon som skyldtes underliggende sykdom. Iran ekskluderte alle som hadde testet positivt, men som døde av annen alvorlig luftveissykdom.[67] I Storbritannia viser de offisielle tallene at 30 % av dødsfallene relatert til viruset har vært på alders- og sykehjem. I britiske pleieinstitusjoner var det 26 000 flere dødsfall i pleiehjem til juni sammenlignet med et normalt år. I Skottland og Nord-Irland har halvparten av dødsfallene innen begynnelsen av juni vært på alders- og sykehjem. De høye dødstallene kan skyldes at overbelastede sykehus overførte pasienter til pleieinstitusjoner.[68]

Prøvetaking

[rediger | rediger kilde]
Flytskjema for prøvetaking i Norge

WHO har publisert en metode for å diagnostisere den nye typen av koronavirus. Metoden ble utviklet av Charité, som er en av de største universitetsklinikkene i Europa.[69]

Tiltak

[rediger | rediger kilde]

For å redusere antall smittede har flere land tatt i bruk tiltak som påbud om hjemmekarantene hvor personer som har vært i kontakt med smittede eller reist utenlands må følge.[70] I tillegg har flere land stengt grensene for reisende.[71][72][73]

Før utbruddet hadde Tyskland en samlet kapasitet på 28 000 plasser innenfor intensivbehandling, dette ble økt til 40 000 plasser i tilfelle tilstrømming av pasienter, og testet i april 100 000 innbyggere daglig for smitte. Tyskland har 3 til 4 ganger så mange sengeplasser på intensivavdelinger i forhold til folketallet som Italia og Spania. Tyskland har hatt en langt større kapasitet i sine 1 400 sykehus enn Italia, Frankrike og Spania, og også de små sykehusene har behandlet smittede pasienter. Bertelsmann-stiftelsen (en tankesmie) har tidligere foreslått å redusere overkapasiteten og antallet sykehus i landet. Tyskland har en halv million sykehussenger og dobbelt så mange ledige plasser på sine sykehus sammenlignet med England.[74] Storbritannia har i alt 2,5 sykehussenger per 1 000 innbyggere, mens Frankrike har 6 og Tyskland 8 per 1 000 innbygger.[75]

På føderalt nivå responderte USAs myndigheter relativt sent. USAs desentraliserte ordning med i stor grad selvstyrte delstater medførte at tiltakene mot smitten varierte fra delstat til delstat. California satte i gang tiltak straks det ble registrert smittetilfeller. De republikanske guvernørene i Maryland og Massachusetts overså de sentrale myndighetene og utformet egne tiltak. Guvernøren i Florida vegret seg for å gjennomføre en nedstenging, mens fylkesadministrasjonene i Florida gjorde mye på egen hånd.[49]

Financial Times beskriver tre strategier for å håndtere spredning av virus i påvente av vaksine eller behandling. Sør-Korea, Taiwan, Australia og New Zealand forsøkte å undertrykke viruset før det ble spredd i befolkningen og tiltakene besto blant annet i streng grensekontroll, testing og sporing av smittekilder. Den andre strategien har vært å stenge ned økonomien for å skjerme helsevesenet mot overbelastning og begrense smittespredning - denne strategien har ikke lykkes fullt ut. Sverige fulgte en tredje strategi som besto i la viruset spre seg mens sårbare og eldre ble beskyttet og helsevesenet ble skjermet mot overbelastning uten full nedstenging. Sverige dro fordel av en disiplinert befolkning og det er mindre tradisjon for kroppskontakt enn i Sør-Europa. Konsekvensen i Sverige har vært langt høyere dødstall enn nabolandene (status i slutten av mai 2020).[76]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norge under koronaviruspandemien

WHO erklærte 30. januar global folkehelsekrise og 31. januar ble utbruddet definert som allmennfarlig og meldepliktig sykdom i henhold til smittevernloven - Helsedirektoratet fikk samtidig ansvar for nasjonal koordinering av innsatsen i Norge.[39]

I Norge er det etter 15. mars 2020 straffbart å bryte bestemmelsene i karantene- og isolasjonsforskriften, samt å oppholde seg på fritidseiendommer utenfor egen kommune. En person i karantene er forventet å oppholde seg hjemme eller en annen plass hvor det ikke befinner seg andre mennesker. Det vil si at de ikke kan gå på skole eller jobb, reise på lengre turer innenlands, reise utenlands, ta offentlig transport, oppholde seg på steder med mange mennesker eller å være i nær kontakt med andre enn personene de bor med. Når en person er isolert er det forventet at de skal holde seg hjemme hvor de holder avstand fra personene de bor med og isolert fra andre. Det er heller ikke lovlig å oppholde seg på fritidseiendommer som hytte. Brudd på loven kan medføre bøter eller fengsel opptil seks måneder.[77][78]

Vaksiner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksiner

En rekke legemiddelfirmaer satte i gang arbeid for å utvikle vaksiner mot covid-19. De kunne trekke veksler på det arbeidet som tidligere var gjort for å lage vaksiner mot SARS og MERS.[79]

Den 9. november 2020 kunngjorde Pfizer at de kliniske testene viste at deres og BioNTechs vaksine BNT162 er 90 % effektiv.[80] To dager senere kunngjorde russiske myndighetene at den russiske vaksinen Gam-COVID-Vac, også kalt Saturn V (V for vaksine), er 92 % effektiv.[81]

Reiserestriksjoner og evakuering

[rediger | rediger kilde]

Provinsen Hubei er hardest rammet av viruset. Historiens mest omfattende karantene hva gjelder antall personer pågår (mars 2020) her. Storbyen Wuhan ble satt i karantene fra siste del av januar 2020. Samtlige fly- og togforbindelser ble innstilt, også nærtrafikken ble innstilt. Innbyggerne ble pålagt å ikke forlate byen.[82] Tiltakene ble i løpet av få dager utvidet til en rekke andre byer, slik at karantenen 25. januar 2020 omfattet om lag 56 millioner mennesker i 18 kinesiske byer.[83] Aldri tidligere har det vært innført så omfattende karantenetiltak.[84]

En rekke land, deriblant Japan og USA, fikk anledning til å evakuere sine borgere fra Wuhan-området i slutten av januar 2020.[85]

I mars 2020 tok norske myndigheter i bruk fullmaktene i helseberedskapsloven.[86]

I Italia ble 15 millioner mennesker i Milano, Venezia og andre områder i Nord-Italia satt i karantene i en måned fra 8. mars for å stanse spredningen av koronaviruset.[87]

Andre effekter

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over tiltak under koronaviruspandemien i 2019–2020

Flyselskapet Flybe gikk konkurs som følge av virusutbruddet

Da viruset ble oppdaget, valgte mange flyselskap å stoppe sine flyvninger til Kina. Ferien i forbindelse med kinesisk nyttår ble forlenget med tre dager for slik å begrense smittespredningen.[88][89] Flytrafikken i Kina ble redusert med 77 prosent sammenlignet med året før.[89]

I Storbritannia og USA førte viruset til økt frykt for mennesker med asiatisk utseende.[90][91] 3. mars ble det rapportert at OL i Tokyo kan bli utsatt som følge av viruset.[92] Flere idrettsarrangementer som Fotball-EM for herrer, French Open og Mesterligaen ble utsatt, mens Eurovision Song Contest 2020 ble avlyst.[93][94][95]

I Norge har restriksjonene ført til langt færre straffesaker hos politiet enn tidligere år.[96]

Utslippene av CO2 falt med opp mot 17 % globalt som følge tiltakene mot viruset, det skyldes særlig mindre biltrafikk, redusert aktivitet i industri, kraftproduksjon og flytrafikk bidro også.[97]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia ble flyselskapet Flybe satt under konkursbehandling som en følge av koronavirusutbruddet.[98] Norwegian Air Shuttle varslet 12. mars 2020 at de permitterer ca. 5 000 ansatte som følge av virusutbruddet.[99] Scandinavian Airlines kunngjorde 15. mars 2020 planer om å stanse mesteparten av virksomheten fra 16. mars, samt permittere opptil 10 000 ansatte.[100] Det er rundt 90 % av alle ansatte i selskapet.

I Norge var 29. mars arbeidstimer redusert med over 30 %, antallet arbeidsreiser redusert med nesten 60 % og fritidsaktiviteter med over 60 %, tallene for Sverige var henholdsvis 20, 35 % og 20 %. Dagligvarehandelen var 29. mars 30 % under normalen, mens den i Sverige var 10 % under normalt.[101]

Restriksjonene førte i Italia og Spania til over 90 % fall i private fritidsreiser (inkludert reiser relatert til innkjøp), mens reiser til arbeid ble redusert med 60 %. For Sverige ble reiseaktiviteten redusert med 20 % og i USA med 40 %. IMF anslår verdensøkonomien vil bli redusert med 4 % i 2020, av dette 6 % i de rike landene og 1 % i de fremvoksende landene. IMFs prognose i april var at Spanias BNP vil falle med 7 %, og Italia, Storbritannia og Canada med 6 %.[102] I første kvartal falt USAs BNP med 4,8 % (omregnet til årsbasis).[103] Om USAs økonomi faller med så mye som 10 % (et mulig scenario for konsekvensene av nedstengingen) vil det være det største siden andre verdenskrig.[104][105]

I april var arbeidsledigheten i USA oppe i 14,7 % etter at over 20 millioner mistet jobben. Størstedelen (8 millioner) av de nye arbeidsledige var innenfor overnatting og servering, 2 millioner innenfor detaljhandel og over 2 millioner innenfor midlertidige kontorjobber. Det er særlig personer i lavtlønnsjobber som har mistet jobben og halvparten av husholdningen i USA har opplevd inntektstap. I mai 2020 var ledigheten blant svarte amerikanere 17 % og 12 % blant hvite. I eldreomsorg og offentlig transport er det relativt mange svarte ansatte og disse har ikke mistet jobben. I Canada ble 2 millioner flere uten jobb i løpet av april og ledigheten nådde 13 %. I Irland var ledigheten opp i 28 %, med 50 % ledighet blant unge.[106][107][108]

EU-kommisjonen anslo i mai at BNP i Sverige, Finland og Danmark vil falle med 6 % sammenlignet med året før.[76] OECD anslo i juni at BNP i 2020 ville falle med 10-12 % i Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania; 6 % i Tyskland og 1 % i Sør-Korea.[109] Det internasjonale pengefondet (IMF) meldte i april 2021 at Norges BNP minket med under 1 % i 2020, mot vel 3 % for Danmark og knapt 3 % for Sverige. Island gikk sterkest tilbake i Norden med over 6 %. For 2021 og 2022 venter IMF at Norges økonomi vil vokse med 4 % hver år.[110]

BNP for andre kvartal 2020 falt nær 10 % både for USA og Tyskland sammenlignet med de tre foregående månedene. Dette var det største fallet i USA siden den store depresjonen. I Tyskland er dette det største fallet siden kvartalsvise beregninger begynte i 1970.[111]

The Economist rangerer per januar 2022 Danmark som det landet som har klart seg best økonomisk gjennom pandemien. På rangeringen er Slovenia, Sverige, Norge og Chile på de neste plassene. The Economist legger til grunn vekst i BNP, vekst i husholdningenes inntekt, vekst i aksjekursene og liten vekst i offentlig gjeld. Av 23 OECD-land på listen er Norge det eneste der offentlig gjeld har gått ned 9 prosentpoeng i andel av BNP.[112]

Finansmarkedene

[rediger | rediger kilde]

Frykten for viruset, særlig da det begynte å spre seg i Italia og Sør-Korea, førte til fall på aksjemarkedene verden over.[113][114] USAs president Donald Trump hevdet at markedet falt som et resultat av demokratenes presidentkandidat-debatt mer enn som et resultat av coronaviruset.[115][116] I Norge rammet børsfallet særlig flyselskapet Norwegian Air Shuttle[117], og 20. april ble 4 datterselskaper av Norwegian begjært konkurs. [118] USAs sentralbank satte ned styringsrenten som en følge av virusutbruddet.[119] Kombinasjonen av at Saudi-Arabia varslet priskrig på olje og fortsatt eksponentiell spredning av koronaviruset, førte til at Oslo børs 9. mars opplevde det største fallet siden 1987.[120] Børser over hele verden falt kraftig denne dagen.[121]

Stengte fabrikker i Kina og Italia førte også med seg en økonomisk risiko for selskapene som eier disse, og for kundene som er avhengige av produktene.[122]

Det ble børskrakk på en rekke europeiske børser 12. mars 2020.[123]

The Economist har undersøkt hvor godt finansielt rustet de fremvoksende økonomiene er til å møte den økonomiske nedturen som ventes. Venezuela, Libanon, Zambia, Sri Lanka og Argentina er blant de mest utsatte landene. Ukraina, Ungarn og Sør-Afrika er også utsatt ifølge denne analysen. Botswana, Taiwan, Sør-Korea og Russland er godt rustet.[124]

Tilgang på kritiske forsyninger

[rediger | rediger kilde]

Norske apoteker gikk tomme for munnbind i slutten av februar 2020, selv om munnbind ible sagt å ikke gi særlig god beskyttelse mot viruset. I de fleste land hvor folk brukte slike masker, var hovedmotivet primært å beskytte andre for ens egen eventuelle smitte. Støvmaske med ventil gir bedre beskyttelse, klasse FFP2 er tilstrekkelig mens FFP3 er ønsket for virus,[125] men også disse ble utsolgt.[126] Norske apotek gikk også tomme for Antibac.[127] Statens legemiddelverk måtte i mars innføre rasjonering av insulin, da diabetikere hadde begynt å hamstre i frykt av mangel.[128] Det ble også innført rasjonering av paracetamol.[129]

Motstand mot restriksjoner

[rediger | rediger kilde]

Koronavirusparty er en samling der deltakerne har til hensikt å la seg smitte av SARS-CoV-2. Noen holder også slike samlinger eller fester for å vise åpent at de er uten bekymring for å bli smittet eller for å smitte andre. Fenomenet er blitt kjent fra Storbritannia.[130] Slike sammenkomster er eksplisitt nevnt og forbudt i standardoppsettet til nødforordning mot spredning av covid-19 utarbeidet av Nederlandse Veiligheidsraad.[131] I Belgia ble det 15. mars 2020 meldt om slik festing aftenen før antismittetiltakene i landet skulle tre i kraft. En rekke koronafester ble organisert helt på tampen før reglenes ikrafttredelse.[132] Den 19. mars 2020 meldte tysk politi at det hadde grepet inn og stanset en rekke koronafester i den tyske forbundsstaten Baden-Württemberg.[133] I Staßfurt (Sachsen-Anhalt) brøt politiet opp et koronaparty 20. mars 2020 med ungdommer fra 14 til 20 år som sang «Corona, Corona». Politiet opptok deres personalia og tok dem i skole.[134] Frankfurter Allgemeine Zeitung kommenterte at det er noen som antar at de ved å bli smittet på en fest og så være syke en tid deretter kan gå tilbake til det normale, immune for fremtidig smitte.[135]

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Offisiell plakat fra Helsedirektoratet om forebygging av smitte
    Offisiell plakat fra Helsedirektoratet om forebygging av smitte
  • Informasjon fra amerikanske Centers for Disease Control and Prevention om korona-viruset
    Informasjon fra amerikanske Centers for Disease Control and Prevention om korona-viruset
  • Frivillige kontrollerer reisende på flyplassen i Milano
    Frivillige kontrollerer reisende på flyplassen i Milano
  • Et apotek i området Cricklewood i London annonserer at de har munnbind til salgs
    Et apotek i området Cricklewood i London annonserer at de har munnbind til salgs
  • Renholder desinfiserer en T-banevogn i Teheran
    Renholder desinfiserer en T-banevogn i Teheran
  • Politimenn patruljerer iført munnbind på Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn
    Politimenn patruljerer iført munnbind på Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn
  • Tomme varehyller i en norsk dagligvarebutikk etter hamstring
    Tomme varehyller i en norsk dagligvarebutikk etter hamstring
  • Testing kiosk i India, 2020
    Testing kiosk i India, 2020

Se også

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Økonomisk utvikling gjennom Covid-19». SSB. Besøkt 25. november 2022. 
  2. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Korona har forsterket den økonomiske ulikheten i Norge». www.oslomet.no (på norsk). Besøkt 25. november 2022. 
  3. ^ Januar 2020, Rachael Rettner-Senior Writer 29. «New coronavirus may have started in bats. But how did it hop to humans?». Live Science (på engelsk). Besøkt 28. mars 2020. 
  4. ^ Schnirring, Lisa (8. januar 2020). «Virologists weigh in on novel coronavirus in China's outbreak». CIDRAP. Arkivert fra originalen 8. januar 2020. Besøkt 23. januar 2020. 
  5. ^ Camero, Katie (6. februar 2020). «Scientists Link China Coronavirus to Intersection of Humans and Wildlife». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. «Some researchers said bats weren't being sold at the Huanan market in Wuhan...The U.S. Centers for Disease Control and Prevention and the World Health Organization said they couldn't confirm if bats were present at the market.» 
  6. ^ «Bats and the novel coronavirus». The Hindu. 3. februar 2020. 
  7. ^ Xiao, Xiao; Newman, Chris; Buesching, Christina D.; Macdonald, David W.; Zhou, Zhao-Min (7. juni 2021). «Animal sales from Wuhan wet markets immediately prior to the COVID-19 pandemic». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 11: 11898. ISSN 2045-2322. PMC 8184983 Åpent tilgjengelig. PMID 34099828. doi:10.1038/s41598-021-91470-2. Besøkt 11. desember 2021. «We note that no pangolins (or bats) were traded, supporting reformed opinion that pangolins were not likely the spillover host at the source of the current coronavirus (COVID-19) pandemic.» 
  8. ^ «Transmission of Covid-19 may have begun in November». Fiocruz. 
  9. ^ a b Kangpeng Xiao (20.02.2020). «Isolation and Characterization of 2019-nCoV-like Coronavirus from Malayan Pangolins» (PDF). Besøkt 26.05.2020. 
  10. ^ a b c Kristian G Andersen; Andrew Rambaut; W Ian Lipkin; Edward C. Holmes; Robert F Garry (1. april 2020). «The proximal origin of SARS-CoV-2». Nature Medicine. 26 (4): 450-452. PMC 7095063 Åpent tilgjengelig. PMID 32284615. doi:10.1038/S41591-020-0820-9. Wikidata Q87830056. 
  11. ^ a b «Probable Pangolin Origin of SARS-CoV-2 Associated with the COVID-19 Outbreak». 
  12. ^ «Mystisk lungevirus har spredd seg til Japan». Bergens Tidende. NTB. 16. januar 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  13. ^ Jantra Hollum. «Nye funn om coronaviruset: Smitter før symptomene vises». VG. NTB. Besøkt 26. januar 2020. 
  14. ^ Gabriel Crossley; Se Young Lee; Tony Munroe (26. januar 2020). «China says virus ability to spread getting stronger». Reuters (på engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  15. ^ William Zheng (26. januar 2020). «Coronavirus contagious even in incubation stage, China’s health authority says». South China Morning Post (på engelsk). Besøkt 27. februar 2020. 
  16. ^ Claus Block Thomsen (24. januar 2020). «Viruset har nådd Vesten». Bergens Tidende. Besøkt 11. mars 2020. 
  17. ^ «Novel coronavirus (COVID-19) situation». experience.arcgis.com. Verdens helseorganisasjon. 15. mars 2020. Besøkt 15. mars 2020. 
  18. ^ «Coronavirus Update (Live): 1,030,285 Cases and 54,199 Deaths from COVID-19 Virus Outbreak - Worldometer». www.worldometers.info (på engelsk). Besøkt 3. april 2020. 
  19. ^ Irish, John (4. mai 2020). «After retesting samples, French hospital discovers COVID-19 case from December». Reuters. Besøkt 4. mai 2020. 
  20. ^ «SARS-COV-2 was already spreading in France in late December 2019». International Journal of Antimicrobial Agents. In Press, Journal Pre-proof. 3. mai 2020. 
  21. ^ Nilsen, Sondre; Skjetne, Oda Leraan; Sfrintzeris, Yasmin; Røset, Hanna Haug; Hunshamar, Carina; Fraser, Sofie; Løkkevik, Ole; Ording, Oda. «Corona-viruset: Slik spres Corona i Norge og verden. Kart og statistikk.». VG Nett. Besøkt 15. mars 2020. 
  22. ^ «Coronavirus, 1.326 positivi in più, 133 nuovi morti. La maggior parte in Lombardia. Italia seconda solo alla Cina». Il Sole 24 Ore (på italiensk). 8. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  23. ^ «Coronavirus in Italia, i dati e la mappa». Il Sole 24 Ore (på italiensk). Besøkt 11. mars 2020. 
  24. ^ a b Yasmin Sfrintzeris (11. mars 2020). «WHO: Erklærer Covid-19 en pandemi». VG. Besøkt 11. mars 2020. 
  25. ^ «WHO declares end to COVID global health emergency». Reuters (på engelsk). 8. mai 2023. Besøkt 29. februar 2024. 
  26. ^ Marthe Lein (27. februar 2020). «Svært få barn blir smittet av det nye coronaviruset». Norsk Helseinformatikk. Besøkt 11. mars 2020. 
  27. ^ Malene Birkeland; Ole Løkkevik (1. mars 2020). «Coronavirus og smitte hos barn: Dette vet vi». VG. Besøkt 11. mars 2020. 
  28. ^ Hjellen, Bjørnar (27. april 2020). «Avis: 60 prosent flere korona-døde enn antatt». NRK. Besøkt 27. april 2020. «Den britiske avisen Financial Times har sett nærmere på dødstall knyttet til covid-19 og mener det har skjedd en kraftig underrapportering.» 
  29. ^ «Global coronavirus death toll could be 60% higher than reported». Financial Times. 26. april 2020. «Mortality statistics show 122,000 deaths in excess of normal levels across 14 countries analysed by the FT. Mortality statistics show 122,000 deaths in excess of normal levels across these locations, considerably higher than the 77,000 official Covid-19 deaths reported for the same places and time periods.» 
  30. ^ «Tracking covid-19 excess deaths across countries». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 6. juni 2020. «A better way to measure the damage caused by such a medical crisis is to look at “excess mortality”: the gap between the total number of people who died from any cause, and the historical average for the same place and time of year.» 
  31. ^ The Economist, 20. juni 2020, s. 24
  32. ^ «Democracies contain epidemics most effectively». The Economist. 6. juni 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 6. juni 2020. 
  33. ^ «There have been 7m-13m excess deaths worldwide during the pandemic». The Economist. 15. mai 2021. ISSN 0013-0613. Besøkt 15. mai 2021. 
  34. ^ «The pandemic’s true death toll». The Economist (på engelsk). 2. september 2021. Besøkt 3. september 2021. 
  35. ^ «Covid-19 has become one of the biggest killers of 2020». The Economist. 1. mai 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 5. mai 2020. «THE FIRST known death from covid-19 occurred on January 9th in the Chinese city of Wuhan. Since then more than 235,000 lives have been lost to the disease, making it more deadly than the SARS, H1N1, MERS, and Ebola epidemics combined. But it is also killing more people than other, more familiar, causes of death.» 
  36. ^ Financial Times, 6. juni 2020.
  37. ^ «In many rich countries covid-19 has slashed life expectancy to below 2015 levels». The Economist. 29. september 2021. ISSN 0013-0613. Besøkt 5. oktober 2021. «Researchers in Britain, Denmark and Germany found that between 2019 and 2020 life expectancy at birth dropped in all but two of the 28 countries studied. Only in Denmark and Norway, and for women in Finland, did it rise. America, which has reported the world’s highest covid-19 death toll, fared worst, with male life expectancy at birth falling by more than two years.» 
  38. ^ Elster, Kristian (14. desember 2021). «Én av hundre eldre i USA er døde av covid-19». NRK. Besøkt 15. desember 2021. 
  39. ^ a b Slik har myndighetene styrt etter virusutbruddet. Dagens Næringsliv, 12. mars 2020, s.10.
  40. ^ Dagens Næringsliv, 26. mai 2020, s. 20.
  41. ^ Lien, Marthe S. (13. februar 2020). «Panikken sprer seg: - Redd oss». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 30. mai 2020. «Cruiseskipet Diamond Princess har ligget i karantene i havna i Yokohama i Japan siden 4. februar, etter at en tidligere passasjer ble diagnostisert med det smittsomme og potensielt dødelige viruset. Kort tid seinere ble viruset oppdaget hos ytterligere ti passasjerer, og har siden fortsatt å spre seg gjennom skipet.» 
  42. ^ Elster, Kristian (6. juni 2020). «Landene som har overrasket positivt under koronapandemien». NRK. Besøkt 6. juni 2020. 
  43. ^ Jin Wu; Allison McCann; Keith Collins; Rich Harris; Jon Huang; Sarah Almukhtar; K.K. Rebecca Lai; Derek Watkins; Anjali Singhvi; Jugal K. Patel; Karen Yourish; Mitch Smith; Amy Harmon; Mike Baker (28. januar 2020). «Coronavirus Map: Tracking the Spread of the Outbreak». The New York Times (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  44. ^ Yasmin Sfrintzeris; Adriane Lilleskare Lunde (30. januar 2020). «WHO erklærer coronaviruset en «internasjonal folkehelsekrise»». VG. Arkivert fra originalen 30. januar 2020. Besøkt 31. januar 2020. 
  45. ^ «Coronavirus: Europe now epicentre of the pandemic, says WHO». BBC News (på engelsk). 13. mars 2020. Besøkt 16. mars 2020. 
  46. ^ Holm, Gro (6. mai 2020). «Derfor har det østlige Europa færre koronadøde enn Vest-Europa». NRK. Besøkt 6. mai 2020. 
  47. ^ Helljesen, Vilde (8. mai 2020). «Felles for landene som er hardest rammet av koronautbruddet: Lav tillit til myndighetene». NRK. Besøkt 8. mai 2020. «Den viktigste forklaringen på at folk følger myndighetenes råd, er bekymring og uro for konsekvensene viruset har for helse og samfunn, viser undersøkelsen. I tillegg viser den at folk som har liten tillit til myndighetene, følger færrest råd.» 
  48. ^ Dahlback, Ida Titlestad (15. mai 2020). «Smittetallene i Afrika er lavere enn forventet». NRK. Besøkt 15. mai 2020. 
  49. ^ a b «How the world’s most powerful country is handling covid-19». The Economist. 28. mai 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 28. mai 2020. 
  50. ^ Financial Times, 6. juni. 2020, s. 3
  51. ^ Magalhaes, Jeffrey T. Lewis and Luciana (28. mai 2020). «Brazil’s Daily Coronavirus Death Toll Surpasses That of U.S.». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 30. mai 2020. «Latin American country reports that 1,039 people died from Covid-19 in one day as president calls for the economy to reopen» 
  52. ^ «Coronavirus latest: Trump says US is 'terminating' ties with WHO». DW.com. 29. mai 2020. Besøkt 30. mai 2020. «Brazil has recorded a total of 27,878 coronavirus deaths, surpassing Spain with the fifth-most fatalities. The country reported 1,124 deaths on Friday. Brazil's death toll stands behind only the US, the UK, Italy and France.» 
  53. ^ Veum, Eirik (30. mai 2020). «45 nye koronadøde: Sverige i verdenstoppen». NRK. Besøkt 30. mai 2020. «Det er registrert 45 nye koronarelaterte dødsfall i Sverige det siste døgnet. Det totale antallet er nå kommet opp i 4.395.» 
  54. ^ «The pandemic is still gathering pace in most of the world». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 6. juni 2020. 
  55. ^ «Infections are rising fast in Bangladesh, India and Pakistan». Economist. 5. juni 2020. «Yet those numbers disguise both widespread undercounting and a rate of growth that was frightening even before the lifting of restrictions. At the current pace, the numbers are doubling every two weeks, suggesting that by the end of July, when some models predict the outbreak will peak, the official number infected may reach 5m and the death toll could approach 150,000.» 
  56. ^ Bredvei, Dag (8. juni 2020). «Ingen korona på New Zealand». NRK. Besøkt 8. juni 2020. 
  57. ^ «BBC: Nye dokumenter viser det reelle tallet». Dagbladet.no (på norsk). 3. august 2020. Besøkt 4. august 2020. «BBC har fått tilgang til dokumenter som viser at det reelle tallet på smittede er 451 024 og at tallet på døde er nærmere 42 000. Det tilsvarer nesten tre ganger så mange som myndighetene i landet oppgir.» 
  58. ^ «Data leak reveals Iran cover-up of Covid-19 deaths». BBC News (på engelsk). 3. august 2020. Besøkt 4. august 2020. «The government's own records appear to show almost 42,000 people died with Covid-19 symptoms up to 20 July, versus 14,405 reported by its health ministry. The number of people known to be infected is also almost double official figures: 451,024 as opposed to 278,827.» 
  59. ^ «07995: Døde, etter kjønn, alder og uke. Foreløpige tall 2000 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 18. oktober 2022. Besøkt 30. oktober 2022. 
  60. ^ Giles, Chris; Burn-Murdoch, John (28. mai 2020). «UK suffers second-highest death rate from coronavirus | Free to read». www.ft.com (på engelsk). Besøkt 4. august 2020. 
  61. ^ https://www.bbc.com/news/world-54867793
  62. ^ [1]
  63. ^ «VG Direkte: Conoraviruset». VG. Besøkt 15. mars 2020. 
  64. ^ Angelica Hagen; Frode Andresen (26. februar 2020). «Påvist corona-smitte i Norge». Dagbladet. Besøkt 16. mars 2020. 
  65. ^ Svein Vestrum Olsson; Eline Buvarp Aardal; Martin H. W. Zondag (12. mars 2020). «Første koronadødsfall i Norge». NRK. Besøkt 16. mars 2020. 
  66. ^ Pedja Kalajdzic; Louise Krüger (12. mars 2020). «Alle skoler stenges – flere arrangementer og virksomheter får forbud». NRK. Besøkt 12. mars 2020. 
  67. ^ Dagsavisen (NTB-melding), torsdag 30. april 2020. Henvisning til forskerne Gilles Pison og France Mesle i INED.
  68. ^ Financial Times, 15. juni 2020, s. 17.
  69. ^ Lisa Schnirring (16. januar 2020). «Japan has 1st novel coronavirus case; China reports another death» (på engelsk). Center for Infectious Disease Research and Policy. Besøkt 11. mars 2020. 
  70. ^ «Råd til personer som er i hjemmekarantene». Folkehelseinstituttet (på norsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2020. Besøkt 15. mars 2020. 
  71. ^ Londoño, Ernesto; Ortiz, Aimee (14. mars 2020). «Coronavirus Travel Restrictions, Across the Globe». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. mars 2020. 
  72. ^ «– Tyskland stenger grenser fra mandag». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  73. ^ NRK (13. mars 2020). «Polen stenger grensene». NRK. Besøkt 15. mars 2020. 
  74. ^ Financial Times, 14. april 2020, s.2
  75. ^ «Johnson can now redeem his dept to the NHS». Financial Times. 17. april 2020. s. 17. 
  76. ^ a b Financial Times, 15. mai 2020, s. 16.
  77. ^ Andresen, Frode (15. mars 2020). «Dette er coronastraffene». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  78. ^ «Forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 15. mars 2020. 
  79. ^ Michael S Diamond; Theodore C Pierson (1. mai 2020). «The Challenges of Vaccine Development against a New Virus during a Pandemic». Cell Host & Microbe. 27 (5): 699-703. PMC 7219397 Åpent tilgjengelig. PMID 32407708. doi:10.1016/J.CHOM.2020.04.021. Wikidata Q94679998. 
  80. ^ Pfizer og BioNTech: Koronavaksine er 90 prosent effektiv. forskning.no. Besøkt 14. november 2020.
  81. ^ Sputnik V Covid vaccine is 92% effective, Russia claims independent.co.uk. Besøkt 14. november 2020.
  82. ^ Kalajdzic, Pedja (26. januar 2020). «Provins i Kina gir busser innreiseforbud». NRK. Besøkt 26. januar 2020. 
  83. ^ «China expands coronavirus outbreak lockdown to 56 million people» (på engelsk). Al Jazeera. 25. januar 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  84. ^ Pia Heinemann (27. januar 2020). «„Eine Massenquarantäne in dieser Größenordnung wurde noch nie zuvor versucht“». Die Welt (på tysk). Besøkt 11. mars 2020. 
  85. ^ Justin McCurry (29. januar 2020). «Coronavirus evacuations begin as China cases outstrip Sars». The Guardian (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2020. Besøkt 29. januar 2020. 
  86. ^ «Helsedirektoratet får fullmakt til å sikre helsehjelp». Helse- og omsorgsdepartementet. 6. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  87. ^ «Italia stenger storbyer og setter millioner i karantene for å bremse koronaviruset». Aftenposten. NTB; AFP; DPA. 8. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  88. ^ «Coronavirus: Chinese New Year holidays extended to help tackle new virus». BBC Newsround (på engelsk). 27. januar 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  89. ^ a b «What Is the Global Impact From the Coronavirus Outbreak?» (på engelsk). J.P.Morgan. 5. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  90. ^ Nosheen Iqbal (1. februar 2020). «Coronavirus fears fuel racism and hostility, say British-Chinese». The Guardian (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  91. ^ Amanda Darrach (25. februar 2020). «The new coronavirus and racist tropes». Columbia Journalism Review (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  92. ^ «Japan could be allowed to postpone Olympics to end of year, minister says». Channel News Asia (på engelsk). Reuters. 3. mars 2020. Arkivert fra originalen 12. mars 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  93. ^ Svendsen, Maiken (18. mars 2020). «Eurovision Song Contest avlyst». NRK. Besøkt 18. mars 2020. 
  94. ^ Mitchell, Kevin (17. mars 2020). «French Open's new dates in late September risk boycott by Rafael Nadal». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. mars 2020. 
  95. ^ Lie, Sindre (17. mars 2020). «NFF legger seg langflate etter EM-avsløring: – Vi var rett og slett litt for kjappe». NRK. Besøkt 18. mars 2020. 
  96. ^ Aune, Richard (8. mai 2020). «Politiet får unna gamle straffesaker i rekordfart». NRK. Besøkt 8. mai 2020. «Kriminaliteten har gått ned over hele landet i forbindelse med korona-krisen de siste ukene.» 
  97. ^ Norum, Hallvard (19. mai 2020). «CO₂-utslippene stupte som følge av korona-tiltak». NRK. Besøkt 19. mai 2020. 
  98. ^ Gwyn Topham (5. mars 2020). «Flybe: airline collapses two months after government announces rescue». The Guardian (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  99. ^ Fredrik Kampevoll; Tore Tollersrud (12. mars 2020). «Norwegian kansellerer 4 000 flyginger og permitterer rundt halvparten av de ansatte». NRK. Besøkt 13. mars 2020. 
  100. ^ Anders Nybakken Kvale; Martin Hagh Høgseth (15. mars 2020). «SAS permitterer opptil 10.000 ansatte». E24. Besøkt 15. mars 2020. 
  101. ^ Finansavisen, 26. mai 2020, s. 34
  102. ^ Financial Times, 15. april 2020, s.1.
  103. ^ «Business this week». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 1. mai 2020. 
  104. ^ «Life after lockdowns». The Economist. 30. april 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 1. mai 2020. 
  105. ^ «After lockdown: the missing 10%». The Economist. 2. mai 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 1. mai 2020. «Measures to hold the coronavirus at bay while keeping economies running could mean a reduction in GDP of10%.» 
  106. ^ Crisis drives US jobless rates to 14.7 %. Financial Times, 9. mai 2020, forside.
  107. ^ Financial Times, 22. mai 2020, s. 3
  108. ^ Financial Times, 15. juni 2020.
  109. ^ The Economist, 20. juni 2020, s. 24
  110. ^ Dagens Næringsliv, 7. april 2021, s. 11.
  111. ^ Plunge in US and Germany output signals gruelling road to recovery. Financial Times, 31. juli 2020.
  112. ^ «Which economies have done best and worst during the pandemic?». The Economist. 1. januar 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 13. februar 2022. 
  113. ^ Fred Imbert (26. februar 2020). «Here’s what happened to the stock market on Wednesday». CNBC Markets (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  114. ^ Keith Johnson (25. februar 2020). «World Stock Markets Begin Betting on a Coronavirus Slowdown». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  115. ^ Paul LeBlanc; Maegan Vazquez (27. februar 2020). «Trump claims coronavirus is only partially responsible for stock market plummet». CNN (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  116. ^ Neil Irwin (26. februar 2020). «Coronavirus Shows the Problem With Trump’s Stock Market Boasting». The New York Times (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  117. ^ Olav Gram Degnes; Kimmo Risbakken (25. februar 2020). «Coronaviruset gir Norwegian hodebry og potensielle problemer». Finansavisen. Besøkt 12. mars 2020. 
  118. ^ «Norwegian-selskaper i Danmark og Sverige begjært konkurs». e24.no. 20. april 2020. Besøkt 16. mai 2020. 
  119. ^ «US Fed’s coronavirus rate cut is first move in a dance with markets»Betalt abonnement kreves. Financial Times (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  120. ^ Jonas Christensen; Petter Winther (9. mars 2020). «Krakk på Oslo Børs». Dagens Næringsliv. Besøkt 12. mars 2020. 
  121. ^ «Wall Street Plunges in Worst Drop Since 2008». The New York Times (på engelsk). 9. mars 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  122. ^ Peter S. Goodman; Aaron H. Maines (25. februar 2020). «‘Not Just an Italian Problem’: Coronavirus Threatens Europe’s Economy». The New York Times (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  123. ^ «Krakk på europeiske børser». Adresseavisen. NTB; DPA; AFP. 12. mars 2020. Arkivert fra originalen 26. oktober 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  124. ^ «Which emerging markets are in most financial peril?». The Economist. 2. mai 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 1. mai 2020. 
  125. ^ Shu-An Lee; Dong-Chir Hwang; He-Yi Li; Chieh-Fu Tsai; Chun-Wan Chen; Jen-Kun Chen (2016). «Particle Size-Selective Assessment of Protection of European Standard FFP Respirators and Surgical Masks against Particles-Tested with Human Subjects». Journal of Healthcare Engineering. 2016: 1-12. PMC 5058571 Åpent tilgjengelig. PMID 27195721. doi:10.1155/2016/8572493. Wikidata Q28391342. «The European Standard (EN 149:2001) classifies FFRs into three classes: FFP1, FFP2, and FFP3 with corresponding minimum filtration efficiencies of 80%, 94%, and 99%. Therefore, FFP2 respirators are approximately equivalent to N95 FFRs, making them recommended for use in the prevention of airborne infectious diseases in the US and some other countries. However, because FFP3 respirators provide the highest level of protection, they are the only FFP class acceptable to the Health and Safety Executive (HSE) for protection against infectious aerosols in healthcare settings in the UK. This poses a question. Do respirators with higher filtration efficiencies provide greater protection when human subjects don the respirators?» 
  126. ^ Aud Darrud; Viktoria L. Hellem-Hansen; Ida Creed (26. februar 2020). «Norske apotek tømmes for munnbind». NRK. Besøkt 12. mars 2020. 
  127. ^ Marit Heiene (28. februar 2020). «Apotekene tømmes for Antibac - til uka får de mer». Romsdals Budstikke. Arkivert fra originalen 29. februar 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  128. ^ «Hastetiltak: Starter rasjonering av insulin». Dagens Medicin (på norsk). Besøkt 1. april 2020. 
  129. ^ Lien, Marthe S.; Rasmussen, John (12. mars 2020). «Innfører rasjonering på paracet». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. april 2020. 
  130. ^ «Police chief slams nightclub over coronavirus party post». Metro (på engelsk). 20. mars 2020. Besøkt 16. mai 2020. 
  131. ^ Noodverordening van de voorzitter van de veiligheidsregio [...], page 7 (Article 2.1: 'Verboden samenkostem en evenementen) 26. mars 2020, lest 28. mars 2002.
  132. ^ Het Laatste Nieuws: “Schaam je!” Belg die corona-ellende van dichtbij meemaakt in Italië, haalt fel uit naar feestvierende Belgen, 15. mars 2020, lest 29. mars 2020
  133. ^ Badische Neueste Nachrichten: Polizei löst „Corona-Partys“ in Baden-Baden, Bühl und Durmersheim auf Arkivert 21. mars 2020 hos Wayback Machine., 20. mars 2020, lest 21. mars 2020.
  134. ^ N-tv: Polizei löst „Corona Party“ in Sachsen-Anhalt auf, 20. mars 2020, lest 21.mars 2020.
  135. ^ FAZ.net: Feiern bis der Arzt kommt, 19. mars 2020, lest 22. mars 2020.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Koronapandemien&oldid=24690434»