Femedomstoler

Femedomstoler (av tysk veme) var navnet på en bestemt type straffedomstoler i Det tysk-romerske rike, særlig i Westfalen. Domstolene er kjent fra 1200-tallet, og var i virksomhet til første halvdel av 1500-tallet.

Det fantes inntil ca. 80 frie domstoler som førte femeprosesser. Femedomstolenes prosesser hemmelige og de avsa en rekke dødsdommer. Dommene ble imidlertid sjelden fullbyrdet. Fra midten av 1400-tallet gikk de tysk-romerske keiserne inn for å begrense femedomstolenes virksomhet, og de mistet sin betydning i løpet av den første halvdel av 1500-tallet.^[1]

Etter første verdenskrig, under den tyske Weimarrepublikken ble ordet fememord tatt i bruk. Det skule dekke politiske mord som var vedtatt av en organisasjon eller av en gruppe medlemmer av organisasjonen.^[2]

Det første belegg for bruken av ordet «veme» stammer fra 1227. Da forekommer det i den tyske ordkombinasjonen «Vemegenossen (femekolleger) fra Wiedenbrück» (Nordrhein-Westfalen). På tysk uttales bokstaven v som på norsk f. Den tyske keiser Ludvig IV av Det tysk-romerske rike ga i 1332 biskop Ludvig av Braunschweig (1324-1346) fullmakt til å opprette visse domstoler «eyn vri gherichte dar inne tzo seczende under konigs banne nach veme rechte, als in dem lande tzo Westfalen recht is».^[1]

Ordets opprinnelse og betydning er uklar. Vanligvis blir det forstått som en omskrivning av straff (tysk Strafe), eller som en omskrivning av kollegium. En utviklingshistorisk teori tilsier ifølge Eberhard Fricke i Historisches Lexikon Bayerns at det siste alternativet er mest sannsynlig. Dette fordi domstolene i de frie grevskapene var organisert kollegialt.^[1]