Folkebibliotek

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Folkebibliotek er bibliotek som drives med allmennheten som målgruppe (i motsetning til skolebibliotek og forskningsbibliotek som drives for en skoles/institusjons tilknyttende som målgruppe).

Ideen om at befolkningen skal ha gratis adgang til kunnskap og kultur er flere hundre år gammel, og har sine røtter i den amerikanske folkeopplysningstanken. De første norske institusjonene som kunne minne om bibliotek var allmueboksamlinger og leseselskaper på 1700-tallet, på 1800-tallet stilte ledende kulturpersonligheter som Henrik Wergeland og Eilert Sundt seg i spissen for biblioteker for folk i bygd og by. Det var først da den første generasjonen med bibliotekarer utdannet i USA kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet at folkebibliotekene skjøt fart som fenomen. I spissen for etableringen av folkebibliotek sto Haakon Nyhuus, som etter utdanning i USA, ble biblioteksjef på Deichmanske bibliotek. Han står som initiativtaker til mange av de viktigste bibliotekinstitusjonene i norsk bibliotekvesen, som bibliotekloven og Statens bibliotektilsyn. Norge fikk sin første biblioteklov i 1935. Med bibliotekloven av 1947 fikk man etablert prinsippet om at hver kommune skal ha sitt folkebibliotek.

I de fleste land eies og drives folkebibliotek av det offentlige. I Norge eies og drives folkebibliotek av kommunene. Lov om folkebibliotek fra 1985 slår fast at alle kommuner skal drive et folkebibliotek. Norske folkebibliotek skal ha et tilbud til alle mennesker og dekke alle fagområder og aldersgrupper. Formålet er å arbeide for opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet.

Kommunene finansierer folkebibliotekene, og det meste av medieinnkjøp og andre driftsutgifter dekkes over kommunenes budsjett. Staten bidrar indirekte til den daglige driften av folkebibliotekene, gjennom innkjøpsordningene for litteratur som forvaltes av Norsk kulturråd. Innkjøpsordningene sørger for at alle norske folkebibliotek mottar ett eksemplar av de fleste nyproduserte skjønnlitterære titler for barn og voksne, et utvalg av oversatt litteratur og sakprosa for barn og voksne, samt norske plateutgivelser.

I Norge finnes 865 folkebibliotekavdelinger (alle tall fra 2004). Disse bibliotekene forvalter 22 mill. media (bøker og annet), har 25,3 mill. utlån årlig, og har 2 600 årsverk, både fagutdannede bibliotekarer og andre bibliotekansatte. I gjennomsnitt besøker norske innbyggere biblioteket 5,04 ganger årlig, låner 5,5 bøker/media årlig; og kostnadene ved drift av folkebibliotekene utgjør 238 kr pr innbygger. Den vanligste størrelsen på et norsk folkebibliotek er mellom 1 og 2 årsverk.

Dersom det er mer enn ett bibliotek i hver kommune kalles ett for hovedbibliotek, mens de øvrige er bibliotekfilialer. Ordet folkebibliotek kan både bety den enkelte bibliotekenhet, og den samlede folkebibliotekvirksomheten i en kommune. Både hovedbibliotek og filialer varierer i størrelse i forhold til kommunestørrelsen. Mens en bibliotekfilial i Oslo kan betjene en virkekrets på 20-30 000 innbyggere og ha 3-6 årsverk, vil en bibliotekfilial i en norsk landkommune typisk betjene 300-1500 innbyggere og være betjent 3-6 timer hver uke. Mange grender blir betjent med bokbuss. En bokbuss kan være eid av én kommune, flere kommuner i fellesskap, eller av fylkeskommunen. I fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal drives også bokbåten «Epos».

Folkebibliotekene er del av et nettverk for veiledning og fjernlån. Fylkesbibliotekene er et rådgivningsorgan for folkebibliotekene. De statlige oppgavene etter bibliotekloven ivaretas av Nasjonalbibliotekets sekretariat for bibliotekutvikling; tidligere har dette vært tillagt Statens bibliotektilsyn og ABM-utvikling.

De største norske folkebibliotekene er Deichman bibliotek (Oslo), Bergen Offentlige Bibliotek og Trondheim folkebibliotek.

Formidling av kultur og kunnskap gjennom utlånstransaksjoner av fysiske medier (bøker, film, lydbøker) ble lenge sett på som folkebibliotekets hovedoppgave, men endringer i brukervaner og teknologi (da særlig internett) påvirker også biblioteket. En stadig større andel av aktiviteten i folkebibliotekene består av digitale tjenester, arrangement og biblioteket som møteplass.

De senere årene er Bibliotek 2.0, som en forlengelse av begrepet Web 2.0, også blitt viktig i den norske bibliotekdebatten. Sentralt i Bibliotek 2.0-begrepet står fokus på tjenester som kan engasjere og kanskje også drives av brukerne. Rent konkret er det viktigste resultatet av Bibliotek 2.0 i Norge at en rekke bibliotekarer nå fører egne weblogger.

• Bibliotekveiviseren
• Kongsberg bibliotek presenterer seg selv på Youtube
• Lov om folkebibliotek
• Folkebibliotek; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)