Electric Light Orchestra

Electric Light Orchestra
Utmerkelser		Rock and Roll Hall of Fame (2017)[1]
Opphav		Birmingham, Storbritannia (1970)
Musikalsk karriere
Sjanger		Progressiv rock, kunstrock, progressiv pop, symfonisk rock,[2] poprock,[2] rock and roll,[2] classic rock
Aktive år		1970–
Plateselskap		Warner Bros. Records, Harvest Records, Warner Records, United Artists Records, Columbia Records, Epic Records, Legacy, Sony BMG Music Entertainment
Innflytelse		The Beatles, The Kinks, The Who
Nettsted		https://jefflynneselo.com/
IMDb		IMDb
Electric Light Orchestra på Commons

Electric Light Orchestra (ELO) er et band fra 1970-tallet, og var under ledelsen av briten Jeff Lynne. Bandet ble stiftet i 1971, da som en videreføring av et tidligere band, «The Move». Bandet bærer preg av flere sjangere, deriblant pop, symfonisk rock, progressiv rock og elektronika. Bandet hadde stor musikalsk påvirkning fra The Beatles. Bandet hadde flere singler på hitlistene i perioden fra 1972 til 1986, året bandet måtte se oppløsning.

Etter tre album hvor de på mange måter prøvde seg frem, slo ELO ut i full blomst med albumet Eldorado fra 1974, med bl.a. Can't get it off my head. Etter manges mening selve mesterverket i ELOs diskografi. I 1975 klarte bandet å følge opp suksessen med albumet Face the Music med hitene «Evil Woman» og «Strange Magic». «Evil Woman» skrev Jeff Lynne ferdig på under 30 minutter.

I 1976 kom A New World Record, en av deres mest solgte album, som inneholdt tre av deres største hiter; «Telephone Line», «Rockaria» og «Living Thing».

Jeff Lynne låste seg så inn i en fjellhytte i Sveits, der han på tre og en halv uke skrev alle låtene til dobbeltalbumet Out of the Blue (1977). 4 millioner eksemplarer av dette albumet ble forhåndsbestilt. Albumet nådde 3.-plass i Norge.

På sitt neste album Discovery fra 1979 satset de enda mer på pop/disco-orienterte låter. Albumet gikk til topps i England og Norge. I Norge lå albumet som nr. 1 i hele tolv uker. Discovery ble det mest solgte ELO-albumet. Samme året ble samlealbumet Greatest Hits utgitt.

Nå var ELO blitt en del av disco-bølgen, på linje med band som Bee Gees og Earth, Wind & Fire. ELO ble spurt om å lage filmmusikken til filmen Xanadu med Olivia Newton-John i hovedrollen, oppfølgeren til Grease. Tross i at filmen ble slaktet verden rundt, og senere oppnådde status som «kalkun», ble ELOs bidrag til filmen roset. Tittelsporet «Xanadu» ble en stor hit på 1980-tallet.

I 1981 kom konseptalbumet Time, som handler om en mann som reiser fram til år 2095, men oppdager at livet var langt bedre i 1981. Denne gangen vendte Jeff seg mot progressiv rock. Flere av låtene på albumet inneholdt tunge synthriff, slik som «Twilight» og «Here Is The News». Time er blant ELOs beste solgte album og havnet på 1.-plass i England, og klatret opp til en 2.-plass i Norge, mens i USA oppnådde den 16.-plass. «Hold On Tight» ble ELOs siste Topp-10 singel i både USA og Storbritannia.

I 1982 begynte ryktene å gå om at ELO skulle oppløses. Ryktene forstummet imidlertid i 1983 da ELO var tilbake med sitt 11 album kalt Secret Messages, albumet solgte til 4.-plass i England og 5.-plass i Norge. I USA ble ikke albumet godt mottatt, og de endte opp på 36.-plass på Billboard albumlisten. Secret Messages regnes for å være ELOs svakeste studioalbum.

Det skulle gå hele tre år før et nytt ELO-album kom på markedet. I 1986 ble Balance of Power utgitt, og det viste seg å bli det siste offisielle ELO-albumet på 16 år.

Noen av bandmedlemmene ville fortsette samarbeide med å bevare ELO, og i 1991 ga de ut sin første plate hvor de brukte bandnavnet som tittel, Electric Ligth Orchestra Part II. Bandet fortsatte å turnere i årene som fulgte. I 1994 ga de ut albumet Moment of Truth. I 2000 ble bandet oppløst.

I 2001 ga Jeff Lynne ut albumet Zoom under ELO-logoen. Albumet fikk jevnt over gode kritikker, og Jeff Lynne turnerte igjen i USA, men måtte avlyse etter få spilte konserter grunnet dårlig billettsalg. Men fansen kunne glede seg over at Jeff Lynne nok en gang skrev sanger som minte om A New World Record og Out of the Blue, som regnes for å være de beste albumene av ELO.

• The Electric Light Orchestra (UK) / No Answer (USA) (1971/1972)
• ELO 2 (UK) / Electric Light Orchestra II / ELO II (US) (1973)
• On the Third Day (1973)
• Eldorado, A Symphony (1974)
• Face the Music (1975)
• A New World Record (1976)
• Out of the Blue (1977)
• Discovery (1979)
• Xanadu (1980)
• Time (1981)
• Secret Messages (1983)
• Balance of Power (1986)
• Zoom (2001)
• From out of Nowhere (2019)

• Jeff Lynne – vokal, gitar, bassgitar, keyboard (1970–1983, 1985-1986, 2000–01)
• Roy Wood – gitar, bassgitar, cello, klarinett, bassoon, obo, trommer (1970–1972)
• Bev Bevan – trommer, perkusjon (1970–1983, 1985-1986)
• Richard Tandy – keyboard, synthesizer, bassgitar, gitar (1972–1983, 1985-1986, 2000–01)
• Kelly Groucutt – bassgitar (1974–1983)
• Mik Kaminski – fiolin(1973–1979, 1981-1983, 1986)
• Hugh McDowell – cello (1972, 1973–1979)
• Melvyn Gale – cello (1975–1979)
• Mike Edwards – cello (1972–1974)
• Mike de Albuquerque – bassgitar (1972–1974)
• Wilfred Gibson – fiolin (1972–1973)
• Colin Walker – cello (1972–1973)
• Bill Hunt – keyboard, fransk horn, jakthorn (1970–1972)
• Steve Woolam – fiolin (1970–1971)
• Marc Mann – gitar, keyboard (2000–01)

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Electric Light Orchestra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Electric Light Orchestra på Apple Music
• (en) Electric Light Orchestra på Discogs
• (en) Electric Light Orchestra på MusicBrainz
• (en) Electric Light Orchestra på SoundCloud
• (en) Electric Light Orchestra på Spotify
• (en) Electric Light Orchestra på Songkick
• (en) Electric Light Orchestra på Last.fm
• (en) Electric Light Orchestra på Genius — sangtekster
• (en) Electric Light Orchestra på AllMusic
• Electric Light Orchestra på Facebook
• Electric Light Orchestra på Instagram
• Electric Light Orchestra på Myspace
• Electric Light Orchestra på YouTube
• Electric Light Orchestra på X (tidligere Twitter)
• Electric Light Orchestra på X (tidligere Twitter)