Toba
Toba er en innsjø på Sumatra, som er en del av Indonesia. Den er 100 km lang og 30 km bred innsjø med en stor øy i. Innsjøen er opp til 529 m dyp.[1] Sammen med at den har et areal på 1 100 km2, og et volum på 1 258 km3. Hvis vi sammenligner med Mjøsa, som er Norges største innsjø, med sine 365 km2 og 56,2 km3 som areal og volum.[2] Så er Toba sitt areal 3,014 ganger større enn Mjøsas. Mens volumet til Toba blir 22,384 ganger større enn Mjøsas. I Toba ligger øyene Samosir og Paradapur, når en inkluderer arealet av øyene, blir det totale arealet 1780 km2.[1] Innsjøen Toba er en kaldera, som hadde det siste utbruddet for ca. 71 000–75 000 år siden.[3][4] Dette utbruddet var på 2 800 km3.[4] Et så stort utbrudd gjør at den klart kan karakteriseres som en supervulkan.
Dette utbruddet var så stort at det er regnet ut at asken falt ned over et areal på minst 20 millioner km2.[5] Til sammenligning er Norges areal på 0,385207 millioner km2. Noe som gjør arealet til askespredningen til Tobautbruddet minst 51,92 ganger større enn Norges areal. Det er bl.a. funnet aske fra utbruddet til Toba i Malawisjøen, som er ikke så langt unna østkysten til Afrika, relativt sett. Det er ca. 7 300 km avstand mellom Tobasjøen og Malawisjøen.[6] Sedimentprøver fra Malawisjøen viser at det er et lag på 2 cm, som har en veldig høy andel vulkansk aske fra Toba.[7] Mens det er bare litt aske i laget på 1 cm over dette 2 cm tykke hovedlaget.[7]
Det er også funnet noen eksepsjonelle mengder sulfat i iskjerneprøveer fra Nordgrønnland fra dette utbruddet, som var i atmosfæren i 6 år.[3] Men det er ikke funnet aske og annet fast materiale i isprøvene på Nordgrønland.[3] Når det gjelder klimaavtrykket fra Tobautbruddet, er det estimert et H2SO4-utslipp, som er 10–360 ganger større enn Pinatuboutbruddet,[3] som sist hadde utbrudd i juni 1991. Disse dataene er også bortimot de samme i iskjerneprøver fra Dronning Maud Land i Antarktis.[3]
Utslippet av aske og H2SO4 har senket temperaturen på jorden med ca. 4–5 °C. Det er også funnet ved beregninger en flaskehals i den genetiske variasjonen hos mennesket. Denne flaskehalsen er omtrent fra det samme tidsrommet, som da Toba hadde utbrudd. Noen vitenskapsfolk mener denne flaskehalsen er en indirekte konsekvens av Tobautbruddet.[8] Men andre kommer med argumenter imot denne sammenhengen.[5] Denne teorien kalles da for «the Denne teorien kalles da for «Toba catastophe theory». På grunn av denne flaskehalshendelsen ble arten menneske nesten utryddet fra jordens overflate. Denne beregningen kan antyde at kun 3 000–10 000 individer overlevde, og alle menneskene på jord er etterkommere fra disse.[9] Mens andre stiller seg skeptiske til påstanden, om at flaskehalsen kommer av Tobautbruddet direkte eller indirekte.[5]
Det er ikke noe, som tyder på at Toba fortsatt ikke er aktiv. Men neste utbrudd er mest sannsynlig ikke før om mange tusen år.
Referanser
rediger- ^ a b «Danau Toba (Lake Toba)». World lake database. Besøkt 3. januar 2022.
- ^ «Lake Mjosa». World lake database. Besøkt 3. januar 2022.
- ^ a b c d e Lane, Chorn og Johnson (2014) & Abstract.
- ^ a b «Mount Toba - ancient volcano, Sumatra, Indonesia». Britannica. Besøkt 3. januar 2022.
- ^ a b c Lane, Chorn og Johnson (2014) & Discussion.
- ^ «Wikimapia - Toba-sjøen til Malawi-sjøen». Wikimapia. Besøkt 3. januar 2022.
- ^ a b Lane, Chorn og Johnson (2014) & Results Fig.2.
- ^ Rampino og Ambrose (2000).
- ^ Rampino og Ambrose (2000) & s. 80.
Litteratur
rediger- Lane, Christine S.; Chorn, Ben T.; Johnson, Thomas C. (2013-05-14). «Ash from the Toba supereruption in Lake Malawi shows no volcanic winter in East Africa at 75 ka». 110 (20). doi:10.1073/pnas.1301474110.
- Rampino, Michael R.; Ambrose, Stanley H. (januar 2000). «Volcanic winter in the Garden of Eden: The Toba supereruption and the late Pleistocene human population crash»: 71–82. doi:10.1130/0-8137-2345-0.71.