Tilleggsnæring

Mange yrkesgrupper har sesongpregede yrker, eller ihvertfall yrker der de forskjellige sesongene har svært forskjellig arbeidsintensitet. Landbruk er blant næringer som har ujevn arbeidsbelastning. En sauebonde som kan slippe sauene på fjellbeite i opptil fem måneder, kan gjøre noe annet den tiden. En jordbærdyrker har en kort og hektisk sesong, men har lite arbeid med åkrene utover disse 3–4 månedene.^{[trenger referanse]} Dette åpner gjerne for kombinasjonsdrift på steder der de klimatiske forhold ligger godt til rette for slikt. Men på små bruk, eller steder med dårlige dyrkningsforhold, må slik ledig tid utnyttes til en tilleggsnæring. Kombinasjonen sauehold og fiske er alminnelig i Nord-Norge.

Selv om noen driver sin hovedgeskjeft i en næring, kan man utnytte fysiske ressurser man disponerer over. En skogteig som er for liten til rasjonell skogsdrift, kan med litt innsats gi en god inntekt i form av vedproduksjon når etterspørselen og markedsprisene er riktige. Et jordstykke med rimelig sentral plassering kan lett bli omgjort til en enkel campingplass. Myrlendt eller fjellrik utmark kan gi grunnlag for utleie av jaktrettigheter. Fiske, jakt eller bærplukking kan godt være en attåtnæring i seg selv.

Kunnskaper og evner utover det som anvendes i hovednæringen kan også skape muligheter, som for eksempel i kunst- og håndverkspregede aktiviteter. Fantasi og nevenyttighet kan fremskape mange salgbare produkter. Omsetning kan skje på mange måter, lokale souvenirbutikker kan selge varene.^{[trenger referanse]}

Det hender at næringer som innebærer produksjon av varer blir sittende med avfall og overskuddsmateriale som kan utnyttes i en annen sammenheng. Kreativ tenking kan her åpne for nye tilleggsnæringer.^{[trenger referanse]}