[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Nick Cave

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nick Cave & The Bad Seeds»)
Nick Cave
FødtNicholas Edward Cave
22. sep. 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Warracknabeal, Victoria, Australia
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, komponist, romanforfatter, skribent, librettist, manusforfatter, pianist, sanger og låtskriver, låtskriver, filmregissør, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedCaulfield Grammar School
Wangaratta High School
EktefelleSusie Bick (1999–)[5]
BarnEarl Cave
Arthur Cave
NasjonalitetAustralia[6]
Medlem avNick Cave and the Bad Seeds
Grinderman
The Birthday Party
The Boys Next Door
Utmerkelser
11 oppføringer
Offiser av Order of Australia (2017)[7]
Ivor Novello Awards (2014) (for verk: Push the Sky Away)[8]
APRA Music Awards (1996)[9]
ARIA Award for Single of the Year (1996)
ARIA Award for Best Original Soundtrack, Cast or Show Album (1997) (for verk: To Have & to Hold, sammen med: Blixa Bargeld, Mick Harvey)[10]
ARIA Award for Best Male Artist (2001) (for verk: No More Shall We Part)
ARIA Award for Best Pop Release (1996)
ARIA Award for Best Male Artist (2008)
ARIA Award for Best Independent Release (2013)
ARIA Award for Best Adult Contemporary Album (2013)
Libera Award for Best Live Act
Musikalsk karriere
SjangerRock, alternativ rock, gothrock, garage rock, countrymusikk, blues
InstrumentGitar, vokal,[11] piano[11]
StemmetypeBass
Aktive år1973
PlateselskapMute Records
Nettstedhttp://nickcave.com/, https://www.theredhandfiles.com/

Nicholas Edward «Nick» Cave (født 22. september 1957) er en australsk musiker, sanger, låtskriver, komponist, forfatter og tidvis også skuespiller. Han er best kjent for sin musikkproduksjon med gruppa Nick Cave & The Bad Seeds, etablert i 1983. Gruppa er kjent for sin eklektiske musikk og sin innflytelse. Før dette var han forgrunnsfigur i postpønk-gruppa The Birthday Party tidlig på 1980-tallet. Denne gruppa var mer påvirket av blues og frijazz. I 2005 dannet han garasjerockebandet Grinderman, som utga sitt første album det påfølgende året.

Caves musikk kan karakteriseres som emosjonelt intens og påvirket av mange ulike musikkstiler og artister. I sine tekster er Cave også lyrisk opptatt av religion, død, kjærlighet og vold.[12] Cave hadde en eksperimentell, nesten støyende musikkstil på de tidligste utgivelsene, men har etter hvert utviklet seg til å bli en melankolsk sanger med underfundige og til dels religiøse og filosofiske tekster.[trenger referanse] Hans mørke basstemme og morbide tristesse[trenger referanse] har gjort ham til en av Australias mest kjente musikere og kunstner. Tidlig på 2010-tallet ble han i musikkavisen betegnet NME som «grand lord of gothic lushness». («storherre av gotisk frodighet»).[13]

Cave ble i 2008 utnevnt til æresdoktor ved Monash University. Da han i 2007 ble innlemmet i australske ARIA Hall of Fame, uttalte komiteens formann at Nick Cave har hatt en av de mest eiendommelige karrierer innenfor populærmusikken, «hinsides sammenligning, hinsides sjanger, hinsides enhver diskusjon.»[14]

Han har også utgitt romaner.[15] Cave begynte å høre Leonard Cohen i tenårene og hadde Cohens «Avalanche» som første spor på debutplaten From Her to Eternity. Cave medvirket også på I'm Your Fan (Tribute to Leonard Cohen) (1991).[16][17]

Nick Cave, 2006

Cave sang i guttekoret i hjembyen og i koretkostskolen i Melbourne. I 1973 traff han Mick Harvey (gitar), Tracy Pew (bass) og Phill Calvert (trommer), som var medelever ved Caulfield Grammar School. Sammen med dem startet han sitt første band, med seg selv som sanger. Repertoaret besto av låter av Lou Reed, David Bowie, Alice Cooper, Roxy Music og Alex Harvey. Etter at de i 1977 var ferdige på skolen, tok de navnet The Boys Next Door og begynte å spille egne låter. Disse ble skrevet av Cave. Gitarist og låtskriver Rowland S. Howard sluttet seg til bandet i 1978.

Fra 1977 og fram til oppløsningen i 1984 utforsket bandet forskjellige typer pønkmusikk, ofte med rask utvikling: fra Ramones' riff, via Bowies New Wave, til post-punk-uttrykk (inspirert av Pere Ubu), og til en miks av The Stooges' publikumsprovokasjoner, depressiv kunstrock og ren støymusikk.

The Boys Next Door var en del av Melbournes alternative musikkmiljø sent på 1970-tallet og spilte hundrevis av konserter i Australia før de skiftet navn til The Birthday Party i 1980. De flyttet deretter utenlands, først til London, siden til Vest-Berlin. Caves australske venninne, Anita Lane, sluttet seg til dem i London. Gruppen ble kjent for sine provoserende sceneopptredener der Cave skrek, ropte og kastet seg ut fra scenen, oppbakket av gitarbasert rock. Etter at de hadde fått kultstatus i Europa og Australia, ble The Birthday Party oppløst i 1984. Howard og Cave syntes det var vanskelig å samarbeide med resten av bandet, samtidig som de begge var slitne etter stort forbruk av alkohol og andre rusmidler.[trenger referanse]

The Bad Seeds

[rediger | rediger kilde]

Cave og Harvey[klargjør] dannet etter hvert Nick Cave & The Bad Seeds. Navnet indikerer en overgang i Caves rolle fra bandmedlem til leder av bandet. Det sammenfalt også med et paradigmeskifte i Caves uttrykksform fra ekspresjonisme mot mer lyriske og omstendelige fortellinger. Nick Cave & The Bad Seeds ble etablert som en internasjonal gruppe med den tyske gitaristen Blixa Bargeld (fra gruppa Einstürzende Neubauten), den engelske bassisten Barry Adamson (tidligere Magazine) og den australske gitaristen Hugo Race. Anita Lane hadde også kreativ innflytelse og skrev en del tekster. Med denne besetningen spilte de inn debutalbumet, som ble utgitt i 1984, From Her to Eternity.

Cave og Lane skilte lag på midten av 1980-tallet, og han innledet et forhold til Elisabeth Recker. Mens Cave var i Berlin, utga han fire album med Bad Seeds: The Firstborn Is Dead; Kicking Against the Pricks; Your Funeral, My Trial og Tender Prey.

Under oppholdet i Berlin begynte Cave også å skrive på det som ble hans debutroman, Eselet så Herrens engel (And the Ass saw the Angel, 1989). Etter utgivelsen av boken, og like før Berlinmurens fall, flyttet Cave til São Paulo i Brasil, hvor han traff Viviane Carneiro. Sammen har de sønnen Luke (født 1991). På denne tiden var Cave særs produktiv og fikk samme år sønnen Jethro (oppkalt etter et av hans favorittband Jethro Tull), med Beau Lazenby i Australia. I 1993 flyttet Cave tilbake til London.[18]

Cave på scenen i 2008

I 1996 utga Nick Cave & The Bad Seeds Murder Ballads. En av sangene var «Henry Lee», en duett med den britiske rockesangeren PJ Harvey, som han også hadde en kort affære med,[19] og «Where the Wild Roses Grow», ytterligere en duett, men det australske popidolet Kylie Minogue.[20] Den siste ble en hit både i Storbritannia og Australia og vant tre ARIA-priser, blant annet som Årets låt.[21]

Det neste albumet, The Boatman's Call (1997), markerte en radikalt endring fra arketypiske og voldelige fortellinger til biografiske og utleverende sanger om hans forhold til Carneiro og Harvey. Det var også hans første hele album som var konsentrert rundt hans egen pianospilling.

Cave tok så en pause for å rehabiliteres fra en 20 år lang periode med misbruk av heroin og alkohol. I løpet av denne tiden traff han den britiske modellen Susie Bick, som er hans nåværende partner. De ble gift sommeren 1999 og har tvillingene Arthur og Earl. Kort tid etter kom Cave tilbake med No More Shall We Part sammen med The Bad Seeds i 2001.

Etter utgivelsen av Nocturama i 2003 annonserte Bargeld at han ville forlate gruppa for å bruke mer tid på Einstürzende Neubauten. Dette betydde at Mick Harvey og Cave var de eneste igjen av originalbesetning av Bad Seeds. Året etter gav Cave ut sitt første dobbelalbum, Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus. I 2005 utga Nick Cave & The Bad Seeds ut B-Sides & Rarities, som besto av 3 CD-er og inneholdt 56-spor med B-sider, sjeldenheter og filmmusikk. 3. mars 2008 ble Dig, Lazarus, Dig!!! utgitt.

I januar 2009 forlot Mick Harvey gruppa.[22] I februar 2009 ble Ed Kuepper introdusert som ny gitarist i Bad Seeds.[23]

Grinderman

[rediger | rediger kilde]

I 2006 etablerte Nick Cave en ny gruppe, Grinderman, sammen med tre musikere fra Bad Seeds: Warren Ellis, Jim Sclavunos og Martyn P. Casey. Det selvtitulerte debutalbumet ble utgitt i mars 2007, og hadde et råere og mørkere lydbilde enn Caves siste album med The Bad Seeds. Albumet fikk gode kritikker og omtale i norske aviser.[24] Cave kom også i en ny musikalsk framtoning ved at han på flere av sangene selv spilte gitar. I 2010 kom oppfølgeralbumet Grinderman 2.

Cave har skrevet filmmusikk, tre filmmanus og spilt i en rekke filmer, blant andre Wim Wenders' Himmelen over Berlin (1987). Han spiller også i 20 000 Days on Earth, som er en dramatisert dokumentar hvor vi følger Nick Cave i løpet av et fiktivt døgn. Filmen er skrevet og regissert av Iain Forsyth og Jane Pollard, og Nick Cave har også vært med på å skrive manus.

Nice Cave har i samarbeid med Warren Ellis skrevet filmmusikk til filmene The Road, The Proposition og Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford.[25][26][27] Nick Cave hadde også en mindre gjesterolle på slutten av filmen Mordet på Jesse James. Cave spiller en barmusiker som synger en vise om feigingen Robert Ford.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 2017 ble han utnevnt til offiser av Order of Australia.[28]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nick-Cave-Australian-singer-songwriter-actor-and-screenwriter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14763[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 7442[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TheGuardian.com, www.theguardian.com, besøkt 28. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 1154598[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ beta.musikwoche.de, besøkt 28. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ web.archive.org, besøkt 28. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0147022/awards[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 5426, Wikidata Q99181182 
  12. ^ Erlewine, Stephen Thomas & Huey, Steve: «Nick Cave > Biography», AllMusic
  13. ^ Stevens, Jenny (15. februar 2013): «Push The Sky Away», NME
  14. ^ «Galleries: Awesome ARIAs», The Australian
  15. ^ Lynskey, Dorian (21. januar 2015). «Songs for swinging authors: can novelists write good lyrics?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mars 2017. 
  16. ^ «Nick Cave pays tribute to Leonard Cohen: 'The greatest of them all' - NME». NME (på engelsk). 11. november 2016. Besøkt 25. mars 2017. 
  17. ^ Simmons, Sylvie (2013). I'm your man : Leonard Cohens liv. Oversatt av Håvard Rem. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202410476. 
  18. ^ Hattenstone, Simon (23. februar 2008): «Old Nick», intervju i The Guardian
  19. ^ «Nick Cave recalls shock at being dumped by PJ Harvey: 'I almost dropped my syringe'». The Independent (på engelsk). 29. august 2019. Besøkt 4. september 2021. 
  20. ^ Australia, National Film and Sound Archive of (5. september 2021). «Kylie and Nick Cave: ‘Where The Wild Roses Grow’». www.nfsa.gov.au (på engelsk). Besøkt 4. september 2021. 
  21. ^ «1996 ARIA Awards Winners». www.aria.com.au (på engelsk). Besøkt 4. september 2021. 
  22. ^ Breihan, Tom (22. januar 2009): «Mick Harvey Leaves Nick Cave and the Bad Seeds», Pitchfork
  23. ^ Tregoning, Jack (16. februar 2009): «Ed Kuepper becomes a Bad Seed» Arkivert 3. juni 2009 hos Wayback Machine., Fasterlouder
  24. ^ Øyre, Torgrim (6. mars 2007): «Grinderman. Jubilant går i ungdommen», Dagbladet
  25. ^ «The Road (2009/I)», IMDb
  26. ^ «Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford (2007)», IMDb
  27. ^ «The Proposition (2005)», IMDb
  28. ^ Officer (AO) in the General Division of the Order of Australia Arkivert 29. januar 2017 hos Wayback Machine., Australias generalguvernør.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]