Vassfuglar

Vassfuglar er fuglar som i lengre eller kortare periodar er knytt til vatn eller våtmark.^[1] Såleis vil vassfuglar òg femne om fuglar som i somme tilfelle blir kalla våtmarksfuglar. Omgrepet vassfugl er mykje brukt i forvaltinga^[2], men det finst få, om nokon, meir spesifikk definisjon av omgrepet på norsk språk, og dei som finst om det motsvarande omgrepet på engelsk språk, 'waterbird', er ofte mykje ulike og vilkårlege. Ein definisjon frå U.S. Geologigal Survey inkluderer fire hovudgrupper i omgrepet 'waterbird'. Desse er pelagiske sjøfuglar, kystbundne sjøfuglar, fuglar som vadar slik som hegrar, og andre fuglar knytt til ferskvatn og våtmark slik som lommar og dykkarar.^[3] Wetlands International gjev eit meir spesifikt oversyn med eit globalt omfang, dei tar med kystbundne sjøfuglar, men utelet dei pelagiske sjøfuglane som pingvinar, joar, stormfuglar og alkefuglar.^{[4] [5]}

Innanfor miljøvernarbeid og naturforvalting har vassfuglar fått merksemd fordi fuglane er sårbare ovanfor endringar i miljøet. Somme vassfuglar som òg er trekkfuglar møter vanskar under trekk når miljøendringar har innskrenka våtmarksområde som kvile og beiteplassar i trekkruta.^[6] Vassfuglar med spesielle hekkehabitat som åkerrikse får redusert hekkeområde etter bruksomlegging i jordbruket.^[7] Eit mykje kjent miljøproblem er akutte overflateutslepp på vatn som skader fjørdrakta på sjøfugl og andre vassfuglar.^[8]